Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ok, jeg skal oppdatere lista bittelitt! Ikke fordi jeg få gjort disse tingene før jeg dør, men fordi det er ting som vil gi meg enorm glede i livet. Om jeg ikke får til disse tingene så vil livet fremdeles være fullt av små og større gleder, som vil sørge for at livet mitt uansett blir perfekt! Jeg liker å leve, så positivitet finner jeg hver time i døgnet om jeg vil :wub: Men ja, her er mine virkelig store drømmer her i livet, som i tillegg er realistisk! Jeg har ingen urealistiske drømmer, tror jeg ikke...

-flytte mer landlig! Dette vil jeg utelukkende pga dyrene. For i det store og hele er det mer praktisk for meg å bo nært byen. men dyrene skal ha det bra, så da skal man flytte!

-ta planlagte tatoveringer. Jeg har 2 nå og foreløpig 3 som jeg drømmer om å få tatt + fikse på den ene jeg har! Det blir, bare man får litt penger.

-få en jobb der jeg tjener greit samtidig som kroppen tåler den fysiske belastningen. Men vandt til å leve med lite penger, så det gjøkke så mye om jeg tjener dårlig heller!

-få bukt med markangsten :lol: altså det er ikke en fobi, men jeg har skikkelig skikkelig noia for mark... Så det skal jeg få bukt med. Kjedelig å være redd hver gang det regner :icon_redface:

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Begynne å drømme igjen..

Jeg hadde en sånn ting jeg måtte se å få gjort. Det var å tappe Cane og fryse ned sæden hans så jeg kunne få en sønn etter han etterhvert. Er det ting dere vil gjøre, og dere kan få det til - gjør

Vi MÅ se å få teke den bryllaupsreisa vår. Planen var å reise til Botswana vinteren etter bryllaupet (i fjor), men vart det tingja noko tur? Neeeeida. Så då skulle vi ta det denne vinteren i staden. M

Skrevet

Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre, og som til syvende og sist kun er avhengig av meg selv og mine egne prioriteringer - som å reise ordentlig rundt i Italia (kjøre bil rundt omkring, besøke masse småbyer, bli tryggere i italiensk, lære meg hemmeligheter fra det italienske kjøkkenet osv), dra til New York, kjøpe hus, kjøpe bil, jobbe godt med studiene og bli trygg i de fagene jeg skal gjennom, også videre. Men alt dette er ting som jeg på en måte regner med at vil få naturlige sjanser etterhvert som tiden går. Det er ikke meningen at jeg skal få til alt som student i begynnelsen av tjue-årene - jeg får da inderlig håpe at det ikke er nå jeg har flest muligheter og at de seksti siste årene av mitt liv blir dørgende kjedelige!

Men i lommeboken min går jeg rundt med en spå jeg lagde for ganske nøyaktig to år siden, hvor jeg har skrevet noen punkter som jeg syns jeg burde få til å gjennomføre i løpet av livet mitt, og som i grunnen er helt opp til meg selv:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

- Bo en stund i Skottland (dette har jeg fryktelig lyst til! Men det tror jeg vil være lettest å gjennomføre hvis jeg drar på utveksling, og det har jeg i grunnen ingen store planer om, i alle fall ikke ennå)

- Reise til Buenos Aires med søsteren min (det regner jeg med vi får til en eller annen gang i løpet av de neste tyve-tretti årene!)

- Lære meg italiensk (jeg er på god vei! Men har et lite stykke igjen før jeg kan si at jeg snakker flytende...)

- Ta mastergrad (det håper jeg da inderlig at jeg får gjort, med tanke på at jeg har begynt på en femårig master nå. Fagene er interessante, studiemiljøet er bra og jeg er veldig motivert, så alt ligger til rette for at jeg skal få til dette!)

- Få en hund opp i høyeste klasse av lydighet eller bruks (kanskje med den lille krabaten som forhåpentligvis flytter hit til våren?)

- Melde meg inn i et treningssenter og være mer enn et støttemedlem (aiai... Jeg har vært medlem av treningssenteret til studentsamskipnaden i to uker og har vært på en spinningtime hver uke. Det er da en brukbar start, i det minste - så får vi se hvor lenge det varer. :lol: )

Men det aller, aller viktigste for meg er i grunnen å aldri miste interessen for å lære og bruke hodet mitt. Jeg blir så utrolig tilfreds av å få mentale utfordringer og likeledes av å mestre disse utfordringene, og det er helt opp til meg å fortsette å bryne meg på nye oppgaver.

Skrevet

Gidder ikke å utdype hovedoppgaven noe særlig, utover det at jeg må slutte å være stuck. Enkelt og greit :P

Sånn ellers, så må jeg begynne å kjøpe julegaver snart. Sier alltid at "i år SKAL jeg begynne tidlig", men nå er det midten av november, og det kvalifiserer vel ikke som tidlig lenger?

Alt før 23. desember er tidlig. Jeg handler aldri tidlig.

  • 2 months later...
Skrevet

Tenkte bare å si at jeg nå har fått gjort unna disse to punktene:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

Gudfaren-trilogien var helt fantastisk, virkelig et mesterverk. Likte den veldig godt, og alle som ikke har sett den ennå bør gjøre det pronto!

Og å bruke frosne agurkbiter som isbiter var helt genialt. Vannet ble kaldt og fikk en frisk agurksmak. Dessuten er det sikkert mulig å fryse ned agurkbitene på nytt om man vil det.

Kanskje det neste jeg må gjøre er å begynne å terpe italienskferdighetene mine? Da blir jeg sikkert nødt til å ta en liten studietur for å friske opp litt, uff så synd.

Skrevet

Det å hoppe i fallskjerm er noe jeg har tenkt ganske lenge på. Ellers har jeg tenkt til å forbedre karakterene mine.

Edit: Også har jeg lyst til å gå til Preikestolen og Kjerag.

Og ellers reise til steder i Norge jeg ikke har vert før.

  • 1 year later...
Skrevet

Inspirert av min egen uttalelse "jeg har ingen ting på bucket lista mi" - hva har DU? :) Kanskje noen kan inspirere meg til å få noe :P

Jeg har ting jeg "har lyst til"; feks fly helikopter og besøke Grønland. Men det er ikke ting jeg MÅ gjøre før jeg dør liksom. Og det blir vel ikke helt det samme som ei bucket-liste?

Skrevet

Jeg vil også gjerne dykke med hvithai. Jeg har dykket med (ville) haier flere ganger, og også klappet en del, men aldri hvithai. Var VELDIG nære en gang da, når vi var på "walkabout" i Australia og lurte på om vi ikke skulle bli med Rodney Fox ut på hvithaidykking i en ukes tid, men fant ut at to unge jenter sammen med ørten ølglade mannfolk i ei uke kanskje var litt i overkant, så vi avslo i siste liten, men mulig jeg angrer litt.

Andre ting... hmm.... vil tilbake til Tahiti! Og Australia. Ellers har jeg lyst til å reise mye og ofte sånn generelt, og ikke kun charter.

Skrevet

nei, det gjelder alt fra å bestige fjelltopper, via å holde taler, til å gifte seg, få 5 barn eller bare lære seg kinesisk :P

Skrevet

Glemte litt:

-Lære latin (kom så langt at jeg tok et semester)

-Lære fransk utover det å kunne lese utst.kritikker og belgerbøker (har fått beskjed av noen venner i Belgia at tilbringer jeg tre uker hos dem skal det sitte, det spørs, men kanskje?)

-Ha hest igjen (savner veldig)

-Skrive og illustrere en barnebok (av alle ting)

Guest Gråtass
Skrevet

svømme med delfiner

reise til Montana på ranch ferie

skrive en bacheloroppgave som er ultrafantastisk

Skrevet

Vintersafari i Alaska med hund og telt og og og (aner ikke om det finnes, men høres fint ut)

Safari i Afrika

Tur til Island for å ri på islendinger og bade i varme kilder

Tur til Grønnland for å hilse på Isbjørn om jeg ikke får hilst på den i Alaska.

Dykke med hvithai kan jeg styre meg for, men jeg vil gjerne dykke med ville delfiner.

En mann som vil være med på alt dette uten å dø pga mangel på solsenger

Skrevet

Eg MÅ attende til nordlege Botswana og køyre firhjulstrekkjar i bushen. Eg og LK var jo der no i januar, men på grunn av mykje regn, dårleg rygg og det at vi var åleine utan mobildekning trivdes ikkje LK der, dermed vart det berre å køyre rett gjennom. Her har eg lyst til å bruke minst ei veke og snirkle rundt i området. Satsar på å arrangere ein tur for venner og familie, og dermed vere fleire bilar (=tryggare om det skulle skje noko).

Elles har eg VELDIG lyst til å prøve å køyre Road Train i Australia. Spørs om det kan la seg gjennomføre, men vi kan jo draume...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...