Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i arbeid


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Nå ble jeg nysgjerrig!

Går det forsatt hver mandag- torsdag 19.30? Eventuelt, når kan jeg se reprisen av det som gikk idag? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amira er med i det programmet etterhvert, der jobben hennes er å være skuespiller i en hollywood-innspilling (Essential Killing). Haha! Fikk ikke sett idag, men er spent på å se programmet!

Synes det er et fint program, jeg. Det gir Ola Nordmann et meget godt inntrykk av at hunder både kan, og gjør, mer enn å være farlig for ungene dine, liksom... DET er udelt positivt! Men det er irr

Må dere være greie med chi'en og blÅndi da, alle vet jo at de beste treffene får man når man sitter på et kne! Dessuten må jeg berømme produsenten. Enhver serie med respekt for seg selv skal inneho

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Godt det ikke bare er jeg som reagerte. Kjente jeg ble sint, greit nok at det er arbeidsdyr, men jeg vet ikke om noen med arbeidsdyr som tvinger dem til å løpe med skader :sint_01: Fysj, greit å vite hvilken hundekjører man ikke trenger å kjøpe tjenester fra i allefall :angry:

Binde dem så de sloss, og som du sier, blir de ikke magisk friske av seg selv så er det nattnatt. Greit nok at de kanskje har et annet syn på dyrehold på Grønland, men det må da være lov å bruke huet? :blink:

Ane, reprisen går lørdag 11.55 og 12.55.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg synes det var rart at han lot hundene stå så nærme hverandre, når han visste at de lett kunne begynne og sloss, og hvis en hund får en skade, så må den bare holde ut eller dø :P da burde han jo iallefall passe på at de ikke sloss og kommer bortil hverandre! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også kraftig på innslaget med sledehundene, og ble direkte sint her jeg satt.

Utifra det man kan se, hadde hunden tydelige smerter. Det er forskjell på å dille ekstra med hunden og det å gi den behandling for skaden. Dråpen for meg var da han tok den med seg på tur og mente den bare skulle løpe av seg skaden. :sint_01:

Men ellers liker jeg programmet veldig godt, og utrolig imponerende og se hunder som virkelig kan jobben sin og stortrives med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke idag, men igår tenkte jeg meg at det kom til å bli noen reaksjoner på hundekjøreren. Det er veldig synd, for det er ikke slik hundekjørere flest er nå lenger!

Men akkurat igår syntes jeg ikke det var så ille. Jeg forstår at han må brøle og veive litt med stokken for å holde en viss orden og respekt hos såpass selvstendige og sterke hunder. Men å oppfordre til slosskamp eller ikke ta ansvar for en skadet hund er helt forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet på Grønnland er det mye rusk i. På folkehøyskolen hvor jeg gikk hundekjøring på i Alta, fikk vi besøk av Marit Holm. Hun hadde tilbragt gode stunder på Grønnland og sjekket rundt på kenneler osv. Det er ikke unormalt at hunder som ikke er i arbeid ikke får mat. I følge henne så mente dem at "hunder som ikke var i arbeid, trengte ikke mat". De kunne gå uten mat i flere dager. Nå husker jeg ikke alt hun fortalte, men det var veldig mye fælt hun hadde opplevd. Skadet hunder seg på turer, løsnet dem bare hundene fra spannet og lot dem ligge igjen, og dro videre osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men i følge henne mange av dem som drev med grønlandshund der. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

En dansk veterinær skrev en bok om grlands oppholdet. Deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

Syns faktisk at det hadde vært mer humant å avlive hunden enn det der "opplegget" som var der :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Hva er "relativt godt"? Så vidt jeg veit, har utvelgelsen av arbeids- og avlsdyr vært rimelig hard hos siberian også. Det samme hos alaska huskyene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

Som jeg sa, jeg forsvarer ikke hundeholdet, men man kan neppe sammenligne hundehold på Grønland med hundehold i Norge i 2011. Det er ikke i nærheten av å være likt, hverken bruken eller behovet - og heller ikke lovene, følelsene eller etikken i bunn.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

My bad, leste litt for fort og med feil briller!

Ang de onde tungene, innimellom har jeg samme inntrykket selv, mens fornuften min sier at det ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det var trist å se en skadet hund som ikke får hjelp. Har også hørt endel kjipt om hundene på grønland, og etter episoden kan man bare tenke seg til det. Jeg ble sint rett og slett. Er jo bare å skyte den så hadde den sluppet og lide, istedet for å pintes lenge og tilslutt kanskje dø.

Jeg har overhodet ikke sans for slik mentalitet hvor folk ser på dyr som rene arbeidsmaskiner som de ikke bryr seg så mye om. Det er tross alt levende individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...