Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i arbeid


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Nå ble jeg nysgjerrig!

Går det forsatt hver mandag- torsdag 19.30? Eventuelt, når kan jeg se reprisen av det som gikk idag? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amira er med i det programmet etterhvert, der jobben hennes er å være skuespiller i en hollywood-innspilling (Essential Killing). Haha! Fikk ikke sett idag, men er spent på å se programmet!

Synes det er et fint program, jeg. Det gir Ola Nordmann et meget godt inntrykk av at hunder både kan, og gjør, mer enn å være farlig for ungene dine, liksom... DET er udelt positivt! Men det er irr

Må dere være greie med chi'en og blÅndi da, alle vet jo at de beste treffene får man når man sitter på et kne! Dessuten må jeg berømme produsenten. Enhver serie med respekt for seg selv skal inneho

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Godt det ikke bare er jeg som reagerte. Kjente jeg ble sint, greit nok at det er arbeidsdyr, men jeg vet ikke om noen med arbeidsdyr som tvinger dem til å løpe med skader :sint_01: Fysj, greit å vite hvilken hundekjører man ikke trenger å kjøpe tjenester fra i allefall :angry:

Binde dem så de sloss, og som du sier, blir de ikke magisk friske av seg selv så er det nattnatt. Greit nok at de kanskje har et annet syn på dyrehold på Grønland, men det må da være lov å bruke huet? :blink:

Ane, reprisen går lørdag 11.55 og 12.55.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg synes det var rart at han lot hundene stå så nærme hverandre, når han visste at de lett kunne begynne og sloss, og hvis en hund får en skade, så må den bare holde ut eller dø :P da burde han jo iallefall passe på at de ikke sloss og kommer bortil hverandre! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også kraftig på innslaget med sledehundene, og ble direkte sint her jeg satt.

Utifra det man kan se, hadde hunden tydelige smerter. Det er forskjell på å dille ekstra med hunden og det å gi den behandling for skaden. Dråpen for meg var da han tok den med seg på tur og mente den bare skulle løpe av seg skaden. :sint_01:

Men ellers liker jeg programmet veldig godt, og utrolig imponerende og se hunder som virkelig kan jobben sin og stortrives med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke idag, men igår tenkte jeg meg at det kom til å bli noen reaksjoner på hundekjøreren. Det er veldig synd, for det er ikke slik hundekjørere flest er nå lenger!

Men akkurat igår syntes jeg ikke det var så ille. Jeg forstår at han må brøle og veive litt med stokken for å holde en viss orden og respekt hos såpass selvstendige og sterke hunder. Men å oppfordre til slosskamp eller ikke ta ansvar for en skadet hund er helt forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet på Grønnland er det mye rusk i. På folkehøyskolen hvor jeg gikk hundekjøring på i Alta, fikk vi besøk av Marit Holm. Hun hadde tilbragt gode stunder på Grønnland og sjekket rundt på kenneler osv. Det er ikke unormalt at hunder som ikke er i arbeid ikke får mat. I følge henne så mente dem at "hunder som ikke var i arbeid, trengte ikke mat". De kunne gå uten mat i flere dager. Nå husker jeg ikke alt hun fortalte, men det var veldig mye fælt hun hadde opplevd. Skadet hunder seg på turer, løsnet dem bare hundene fra spannet og lot dem ligge igjen, og dro videre osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men i følge henne mange av dem som drev med grønlandshund der. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

En dansk veterinær skrev en bok om grlands oppholdet. Deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

Syns faktisk at det hadde vært mer humant å avlive hunden enn det der "opplegget" som var der :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Hva er "relativt godt"? Så vidt jeg veit, har utvelgelsen av arbeids- og avlsdyr vært rimelig hard hos siberian også. Det samme hos alaska huskyene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

Som jeg sa, jeg forsvarer ikke hundeholdet, men man kan neppe sammenligne hundehold på Grønland med hundehold i Norge i 2011. Det er ikke i nærheten av å være likt, hverken bruken eller behovet - og heller ikke lovene, følelsene eller etikken i bunn.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

My bad, leste litt for fort og med feil briller!

Ang de onde tungene, innimellom har jeg samme inntrykket selv, mens fornuften min sier at det ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det var trist å se en skadet hund som ikke får hjelp. Har også hørt endel kjipt om hundene på grønland, og etter episoden kan man bare tenke seg til det. Jeg ble sint rett og slett. Er jo bare å skyte den så hadde den sluppet og lide, istedet for å pintes lenge og tilslutt kanskje dø.

Jeg har overhodet ikke sans for slik mentalitet hvor folk ser på dyr som rene arbeidsmaskiner som de ikke bryr seg så mye om. Det er tross alt levende individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...