Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte ser du orm (poll)?


breton
 Share

Hvor ofte møter du orm?  

58 stemmer

  1. 1.

    • 0-1 gang
      46
    • 2-4 ganger
      6
    • 5-10 ganger
      5
    • Flere enn 10 ganger
      1
  2. 2.

    • Ikke i det hele tatt
      35
    • Bare de giftige
      7
    • Jeg er ganske redd, men går ut i skogen uansett
      14
    • Jeg er veldig redd og gjør spesielle ting (som å ikke å gå på tur i sol e.l.) for å unngå å møte orm
      2


Recommended Posts

Jeg er vettskremt for orm, og synes at jeg møter ganske mange i løpet av en sesong. I år har det vært spesielt ille. Enkelte mener at jeg ser mer etter orm fordi jeg er så redd, og derfor møter flere. Jeg tenkte å teste denne hypotesen litt på dere :)

Edit: Jeg skiller ikke på type orm her, jeg lurer på alle slags møter med orm.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har masse orm på hytten - hvor vi tilbringer store deler av sommeren. Og er igrunn redd dem så lenge de lever i det fri og jeg ikke har kontroll. Men så lenge dem er døde går det helt fint he he...

Er mest redd for at hunden skal finne de interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to dyregrupper jeg ser veeldig ofte på våre skogsvandinger, det ene er ormer, det andre er hjortedyr. Ja, jeg stemte 5-10 ganger, for jeg veit at det ikke er en underdrivelse. I de delene av Drammensmarka jeg går ofteste ser jeg mye orm. I år har jeg observert hoggorm, buorm og stålorm flere ganger. Oftest hoggorm! Har opplevd at de har vært hissige bare en gang, og da fikk Elwira seg ett bitt også.. (tørrbitt heldigvis!).

I Ås har jeg møtt hoggorm flere ganger også - både svarte og brun/grå med siksakken.

Jeg er heldigvis ikke redd, men veldig fascinert! Derimot passer jeg godt på bikkjene i områder jeg veit det er mye orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel orm av ett eller annet slag sånn ca 5-10 ganger i løpet av en sesong ja. Jeg er ikke redd dem for min egen del, men jeg er selvsagt litt engstelig for at hundene skal bli bitt, men enn så lenge har jeg unngått det :). Jeg er litt fascinert av disse ormene, jeg, så om jeg ser en må jeg alltid stoppe opp og kikke litt mer på den, evt pirke litt på den med en pinne *ler*. Litt morsomt når hoggormen freser sint og drar sin vei :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser orm/slange hver dag. :D

Når det gjelder nordiske slanger i naturen, har jeg kun møtt på hoggorm 1 gang, og sett buorm 3 ganger (samtidig) som levde fritt i Kolmården dyrepark.

Er overhode ikke redd hoggormen, men har sunn respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett orm to ganger - hoggorm når jeg var på skogstur på barneskolen og en eller annen slags orm en gang jeg var i Sverige.

Jeg er ikke redd for orm for min egen del, men er redd for at hundene skal bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården der jeg bodde før så jeg kanskje orm 3-4ganger i uka...det var ikke kult, vi flyttet etter ca 8mnd der ;)

Var det nesten hovedgrunnen til at du flyttet? Da tør jeg ikke gå der mer! Vet du om de holder til opp mot Kolsåstoppen også?

Jeg ser det 2 - 4 ganger hver sesong og er ganske så redd, men må ut i skogen hver dag uansett vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år har vi hatt en dårlig sommer, og jeg har bare sett 1 orm (den var overkjørt). Vanligvis ser jeg flere huggorm hvert år, her er det ganske mye orm, og jeg ferdes en god del i utmark hvor den finnes. De verste hoggormstedene går jeg ikke med hund, og jeg passer veldig nøye på hvor hun snuser, ellers tar jeg ikke store forhåndsregler.

Da jeg bodde i USA turde jeg ikke å gå tur i utmark med Rina, der ble det bare turer i parker og langs veier. Hørte jo en god del historier om hunder (og folk) som hadde blitt bitt av klapperslanger (og edderkopper). Vurderte å gi henne vaksine, slik at vi kunne gå i utmark, men den hadde en del bivirkninger, så det ble aldri til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...