Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 630
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Første valp er født! En alledeles nydelig flott tegnet sort/hvit hannhund på 240 g

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Skrevet

Gratulerer så mye Yodel! Nydelige tegninger på han :) En virkelig flott kar!

Tisper kommer seg utrolig fort etter keisersnitt - de er groggy til man kommer hjem, og så fit for fight. Det er skjelden problemer med at tispen ikke vil ha valpene eller ta seg av de, og i alle fall med en tispe som har hatt valper før så er det uproblematisk - hun har tross alt også født en valp.

Jeg har tatt imot 6-7 kull på jobben, hvorav to har kommet ved keisersnitt. Begge tispene med keisersnitt har hatt 1-2 kull tidligere, og begge to brukte lang tid på å godta valpene sine. Den ene lengre enn den andre. Den ene tispen ble aldri riktig "knyttet" og glad i valpene sine som hun var ved tidligere kull, men hun godtok dem etterhvert.

Skrevet

Gratulerer så mye Yodel! Nydelige tegninger på han :) En virkelig flott kar!

Jeg har tatt imot 6-7 kull på jobben, hvorav to har kommet ved keisersnitt. Begge tispene med keisersnitt har hatt 1-2 kull tidligere, og begge to brukte lang tid på å godta valpene sine. Den ene lengre enn den andre. Den ene tispen ble aldri riktig "knyttet" og glad i valpene sine som hun var ved tidligere kull, men hun godtok dem etterhvert.

Min søster har en tispe som har hatt to kull, hun har ved begge kullene født først 4, så ble 1 tatt med keisersnitt og kull to så fødte hun 2 så 1 ble tatt med keisersnitt. Hun har aldri hatt problemer med å godta valpene sine :)

*tenkte å komme med gladhistorie*

  • Like 1
Skrevet

Min søster har en tispe som har hatt to kull, hun har ved begge kullene født først 4, så ble 1 tatt med keisersnitt og kull to så fødte hun 2 så 1 ble tatt med keisersnitt. Hun har aldri hatt problemer med å godta valpene sine :)

*tenkte å komme med gladhistorie*

En gladhistorie til:

Ene tispen vår måtte ta keisersnitt og hadde overhodet ingen problemer med å godta sine valper heller :)

Skrevet

Min søster har en tispe som har hatt to kull, hun har ved begge kullene født først 4, så ble 1 tatt med keisersnitt og kull to så fødte hun 2 så 1 ble tatt med keisersnitt. Hun har aldri hatt problemer med å godta valpene sine :)

*tenkte å komme med gladhistorie*

Jeg liker gladhistorier altså, bare reagerte på at det er nødvendigvis er uproblematisk sålenge tispen har hatt valper før.

  • Like 1
Skrevet

Enig med BP jeg, hadde heller ikke hatt "nerver" til å vente. Men vi får da håpe vetten vet hva h*n driver med :)

Bess måtte ta keisersnitt på de tre siste valpene sine og selvom hun ikke var i fysisk stand til å ta seg av dem (12 valper, 14 timers fødsel og nærmere død enn levende) gråt hun sårt da jeg forsøkte ta dem vekk slik at hun fikk hvilt seg. Så hun måtte ha noen liggende hos seg hele tiden hun selv om hun ikke klarte passe dem opp. Men i felleskap klarte vi det, Bess & jeg :)

  • Like 6
Skrevet

Vel Benedicte, vi har hatt tre keisersnitt her på den tiden jeg har bodd her, første tispen som tok keisersnitt hadde hatt 3 kull i forkant, alle født naturlig, men valpene var rett å slett for store til at fødselen startet. Keisersnitt ble tatt, ut kom 6 nydelige babies, å moren tok seg av valpene fra før hun var skikkelig våken. 2.tispen var DP tispen vår, hun hadde vannvalp - den var nesten 3 kg, så hun hadde aldri klart å født den, hun var førstegangs mor - tok seg fint av valpene i ettertid, ingen problem. 3. kull så hadde tispen 9(!) valper - 8 overlevende, hun hadde ingen problemer med å ta til seg valpene sine, hun er den beste valpemoren vi har hatt noengang, på tross av størrelsen på kullet.

Jeg er enig med BP jeg. Så tenker jeg litt på infeksjoner, jeg.

Lykke til! :) Og grattis med den ene guttebassen :)

Skrevet

Jeg liker gladhistorier altså, bare reagerte på at det er nødvendigvis er uproblematisk sålenge tispen har hatt valper før.

Tror BP sikter til at Mille allerede har født en valp i dag (som hun tydeligvis er knyttet til og tar seg av), ikke tidligere kull. :)

  • Like 2
Skrevet

Tror BP sikter til at Mille allerede har født en valp i dag (som hun tydeligvis er knyttet til og tar seg av), ikke tidligere kull. :)

Okei, ja, det er jo et godt argument og øker nok sannsynligheten mye! :)

Men krysser fingrene for at den kommer i løpet av kvelden så dere slipper å ta stilling til det!

Skrevet

Dette er jo en typisk "you're damned if you do, you're damned if you don't" situasjon. Nå håper jeg den lille dukker opp helt av seg selv ganske snart, så slipper alle å bekymre seg!

Men gratulerer med lille guttebass (som ser ut ut som et perfekt tegnet lite marsvin!). Og så venter vi... jeg tror jeg vet hvilken sonis som eventuelt skal ha nr 2, så jeg krysser veldig fingre for det altså for er det sonisen jeg tror det er, snakker vi perfekt basenjihjem..

Skrevet

Nå er jeg litt fortvilet her. Veterinæren jeg vanligvis bruker på denne klinikken var ikke tilstede i dag, da hun var i begravelse til sin mormor i Bergen. Det var vet. "vikaren" (som forsovet også er en dyktig vikar) som anbefalte meg å vente.

Ringte min "vanlige " vet nå, og hun hadde heller ikke hatt nærver til å vente.

Så da lurer jeg på om jeg skal dra ned og ta keisersnitt nå allikevel? Men det koster selvsagt minst 50 % tillegg nå, mot istad. Ikke det at man skal tenke på penger i en slik stund, men 15000-20000 er jo mye penger liksom, jeg går jo allerede med dundrende underskudd.

Hun er jo forsikret, men hadde et opphold på 6-12 mnd i fjor. Ny forsikring ble tegnet enten i romjula eller første uka i jan. i år.

For at keisersnitt skal dekkes må hunden ha vært forsikret i minst ett år, og hun er jo kun forsikret i 11 mnd og noen uker... ergo tror jeg ikke at forsikringen dekker det :( Noen som vet?

ÅÅååh. Nå er jeg over meg av bekyring.

Mille steller og stuller med valpen sin og har visst ikke så mange andre planer :/

Skrevet

Nå er jeg litt fortvilet her. Veterinæren jeg vanligvis bruker på denne klinikken var ikke tilstede i dag, da hun var i begravelse til sin mormor i Bergen. Det var vet. "vikaren" (som forsovet også er en dyktig vikar) som anbefalte meg å vente.

Ringte min "vanlige " vet nå, og hun hadde heller ikke hatt nærver til å vente.

Så da lurer jeg på om jeg skal dra ned og ta keisersnitt nå allikevel? Men det koster selvsagt minst 50 % tillegg nå, mot istad. Ikke det at man skal tenke på penger i en slik stund, men 15000-20000 er jo mye penger liksom, jeg går jo allerede med dundrende underskudd.

Hun er jo forsikret, men hadde et opphold på 6-12 mnd i fjor. Ny forsikring ble tegnet enten i romjula eller første uka i jan. i år.

For at keisersnitt skal dekkes må hunden ha vært forsikret i minst ett år, og hun er jo kun forsikret i 11 mnd og noen uker... ergo tror jeg ikke at forsikringen dekker det :( Noen som vet?

ÅÅååh. Nå er jeg over meg av bekyring.

Mille steller og stuller med valpen sin og har visst ikke så mange andre planer :/

Det er ikke mulig å prøve å smiske seg til vanlig pris, ettersom din vanlige veterinær hadde tatt keisersnitt med en gang? :whistle: Det er jo lov å håpe! Men jeg har dessverre ingen råd til dere... Det høres ut som litt av et dilemma.

Skrevet

Er det Agria du bruker? I tilfelle vil du mest sannsynlig IKKE få dekket keisersnitt, nei. Vi fikk ikke det, selv om vi kun manglet 2 eller 3 dager på 1 år... Det kostet skjorta, uten tvil, 19 800,- på natt.

Skrevet

Lykke til! Krysser fingrene!

Blir bra når du kommer hjem igjen med to friske nydelige valper og en frisk og fin, men gjerne litt sliten mams :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...