Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg mener å ha lest noe lignende her før, men fant ikke igjen tråden.

Noen som har noen gode tips når man kjenner at konkurranse nervene melder seg?

Jeg har tidligere ikke vært så mye plaget med det, men nå kjenner jeg at det kommer. Og det smitter veldig negativt over til hunden, som blir veldig stresset (og dermed egenrådig når han slippes på jaktprøver).

Fått tips om å ha musikk på ørene, overse hunden (om han stresser) før man skal ut, sette seg andre mål og fokus (eks ikke premie, men at man skal ha 60 fine minutter osv).

Andre gode tips?

Skrevet

Her må eg følje med skjønar eg! Sliter med det samme :rolleyes2:

Det som forøvrig har funka sånn innimellom på utstillingar og sånt, er når eg ikkje står og følger med og passar på, og dermed kavar meg opp. Funkar betre om eg tuslar rundt på området, sånn at eg ikkje får sått ved ringen og stressa meg opp sjølv. Litt sånn "KABOM, ut i ringen før du får tenkt deg om" opplegg.

Men det er vel litt vanskeleg på jaktprøve kan eg tenkje meg. Men prøve å tenke på det som ei heilt normal trening kanskje? :)

Skrevet

Det som funker på meg er først og fremst:

1) Vær ute i GOD tid. Stramt tidsskjema skal ikke være det som gjør meg ekstra stresset hvertfall.

2) Jeg får kjeft av mange for denne: jeg senker forventningene til de rundt ved å fortelle alt som kommer til å gå galt, og gir meg selv også null forventning til noe premie. For hva er det værste som da kan skje? Da får jeg automatisk et mer avslappet forhold til det hele, og jeg unngår å få prestasjonsangst. Når jeg ville vinne LP1 på Lillestrøm så snakket jeg mye om at dette skulle vi klare, og på stevnedagen rant det inn med "lykke til!"-meldinger (ikke bra :P ) og aldri har jeg vært så nervøs før.

3) Tenker for meg selv at dersom det ikke går bra denne gangen, så finnes det allikevel mange, mange andre stevner å delta på.

4) Prater med folk og er sosial, IKKE henger meg opp i hvordan de andre ekvipasjene gjør det og hvor flink de virker utenfor ringen, og hvertfall ikke henger meg opp i at jeg MÅ ha det og det båndet, at jeg MÅ ha hundens kontakt før jeg går i ringen, at jeg MÅ få tak i vafler som godbiter og andre ting man egentlig gir helt blaffen i på trening :P

5) Kvelden i forveien sover hunden i armene mine mens jeg tenker på at jeg kommer til å ha akkurat den samme hunden om 24-timer, uansett hvordan morgendagens resultat blir ;)

Og ja, musikk er bra! Skikkelig gladmusikk for min del :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Ser du har fått veldig mange gode råd allerede i tråden, men mitt tips er å huske å puste! Kjenner du at du blir stressa, så prøv å ro ned kroppen ved å puste jevnt og rolig, smiiil og tenk at om det ikke går bra denne gangen så kommer det flere sjangser! :)

Lykke til! :)

Skrevet

Nå skal ikke jeg skryte på meg lang konkurranseerfaring men.. :P

Nesten det viktigste for meg er punkt nr 2 til Benedicte. Jeg må få alle andre til å tro at vi er helt udugelige, sånn at når vi går inn i ringen har folk null forventninger. Hvis jeg ser at andre klarer å legge bort forventningene og heller forvente katastrofe blir jeg mye roligere, og klarer i mye større grad å kose meg.

Jeg så også samme greia når jeg hadde fremføringer el på skolen tidligere, om jeg var skikkelig forkjøla og ikke hadde noe stemme ble jeg veldig rolig - for da sank også forventningene.

I tillegg liker jeg å ha gode oppvarmingsrutiner - at jeg faktisk vet hvordan jeg best mulig skal varme henne opp avhengig av hvilke humør hun er i.

  • Like 1
Skrevet

For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier.

Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc.

Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.

Skrevet

Takk for gode tips alle sammen.

Jeg har frem til nå ikke vært så mye plaget med nerver, men nå er lysten til å lykkes så stor at jeg blir stressa og forje helg var en real fiasko, så da blir ikke nervene mindre nå. *tenk om han gjør det samme nå*

Men jeg skal prøve å ikke stresse og være rolig. Kryss fingrene for oss i helga

Skrevet

Jeg har det siste året alltid kommet for seint og ikke planlagt noen ting, men før VM og andre store konkurransen er det dette jeg er nøye med:

  • Jeg fokuserer på hva JEG skal gjøre og lar hunden gjøre det hun er lært opp til. Altså "hjelper"/påvirker jeg ikke hunden i konkurransen til å f.eks få en bedre posisjon på fvf o.l. Går hunden for langt frem, så skal i hvertfall JEG gå perfekt (isteden for å gå skjevt eller noe for å få hunden lenger bak)
  • Jeg finner ut når jeg skal inn i ringen og planlegger når jeg skal begynne med oppvarmingen og hvordan (f.eks at jeg skal begynne å varme opp når hunden før meg starter på apporteringen). Jeg er nøye med å ikke varme opp for lenge.
  • Jeg kikker på LP-banen, ser hvor alt foregår og tenker litt gjennom hvordan jeg skal kommandere, gå o.l.
  • Ofte nynner jeg litt på en sang jeg liker godt og har den på hjernen når jeg går inn i ringen.
  • Jeg konsentrerer meg MAXIMALT om å gjøre alt riktig - bruke god kraft i kommandoene uten å sprekke stemmen, gi kommandoene i riktig tidspunkt og gå korrekt. Så er det opp til hunden å gjøre det beste han/hun kan!
  • Jeg blir litt sint på meg selv (og de rundt meg) om jeg er ustyrlig nervøs. Altså gjør jeg nervøsiteten om til litt temperament og konsentrasjon.
  • Jeg sier alltid til meg selv at vi SKAL vinne. Uansett går jeg for å vinne. Til de rundt meg sier jeg ikke så mye om hva jeg skal tenker. Jeg konsentrerer meg KUN om meg og min hund.
  • Før konkurransen liker jeg å se på en film eller bilder fra en gang der vi har gjort mye riktig og hadde en god følelse. Da kan jeg dra med meg den gode følelsen til dagen etter :)

Når jeg har vært så konsentrert som i de store mesterskapene, har jeg faktisk ikke vært nervøs i det hele tatt. Jeg kan være sjelven og kaste opp FØR konkurransen, men jeg tar ikke frem hunden før jeg er noe samlet og klar til å konsentrere meg (noen få minutter før jeg skal inn i ringen). Etter konkurransen er jeg HELT ferdig ut utslitt. Ikke sjeldent at jeg begynner å grine etter en konkurranse, bare fordi jeg er så sinnsykt sliten av all konsentrasjonen!

Skrevet

Nå er ikke jeg med i konkurranser (enda), men jeg har hatt en god del muntlig eksamener. Jeg fikk en gang et tips av en av foreleserne mine om at hvis du har mye nerver, så burde du banne skikkelig høyt før du går inn til muntlig eksamen. Da får du ut mye av nervene og energien. Nå passer ikke det alltid så godt, så jeg pleier å heller komme med et høyt host. Det høres litt mer naturlig ut. :P Jeg synes det funker.

Ellers så bare bygger jeg meg selv ned, både ovenfor andre og meg selv. Slik at jeg er forberedt på at jeg gjør litt feil. Det betyr jo egentlig ingenting.

  • Like 1
Skrevet

Det som funker for meg er;

- Å være godt forberedt; Jeg vil vite at vi kan, jeg vil ha litt oversikt over ringen, hva som skjer hvor osv slik at jeg kan tenke over hvor kommanderer jeg, hvor må jeg tenke på det og hvor må jeg tenke på det (fordel at man ikke er helt først da, men jeg begynner å få litt erfaring med konkurranser, både lydighet og utstilling, at jeg leser litt ut fra situasjonen) osv. Og jeg skal vite at JEG vet hva vi skal gjøre. Jeg leser bl.a lydighetsreglene ganske nøye, slik at jeg er fullt klar over hva som gjelder for hver øvelse, hva dommeren gjør for å markere hvor jeg skal kommandere osv, man får ivertfall en viss kontroll over det ut fra reglene... Min forvirring ift gjennomføring av øvelsen skal ivertfall ikke være det som gjør hunden forvirret.

- Jeg har en fast rutine på alle konkurranser; være framme i god tid, lufte hunden, legge hunden i bilen/buret, og så; lufte meg selv. Jeg har som regel med meg noen, som kan sitte ved buret, og så tar jeg meg en tur, puster og roer meg ned. Jeg trenger ofte litt tid på å få meg ned på bakken, for å ikke påvirke hunden, og hunden slapper fint av i buret, så da får vi slappet av begge to.

- Jeg trener minimalt uka før. Helst ingenting, kanskje bare litt supermorsomt dagen før. For man kan garantere, at begynner man å stresstrene, så gjør hunden noe som kan tilsi at noe kanskje ikke er helt på plass, og så blir man kjempenervøs. Det skjer nesten alltid. Da jeg stilte i kl.1 med Linux i sommer, kunne han plutselig ikke sitt to uker før konkurransen. Og jeg holdt selvsagt på å få sammenbrudd. Men jeg har vært borti det før med andre hunder, og vet at det er en fast greie. Det SKAL liksom være noe som plutselig ikke funker rett før. Og så funker det allikevel.

Red; og når det gjelder forventninger, så har jeg nok ganske "åpne" forventninger; jeg vet alltid at vi kan, for jeg stiller aldri i konkurranse hvis vi ikke kan, men jeg vet også at det er hunder og mennesker (meg) jeg jobber med. Og vi kan ha dårlige dager:)

Skrevet

For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier.

Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc.

Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.

dette gjør jeg også.. planlegger hele greia ned i minste detalj.. For jeg sliter me nerver, så jeg mååå følge planen for at ting skal gå bra :P

Men det beste er faktisk å stille på flest mulige prøver.. Jo flere prøver, jo flere dårlige og gode opplevelser får man.. Det er hunder det vi driver med og det blir ikke perfekt hver gang.. Viktigste er jo at man synes det er artig ;) Og litt nerver skal man ha, for det bare viser at man bryr seg om det man gjør ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...