Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare komplimenter du har fått?


Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min venninnes lille datter hadde følgende kompliment til sin mor, som satt bak huset og solte seg toppløs: "Når jeg blir så stor som deg, skal jeg ha like lange fine pupper som du har"

:lol: Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på k

"Hadde du sett litt annerledes ut hadde jeg vært skikkelig forelska i deg" .... Jo takk

Skrevet

"Det ser ut som du trivs i ditt eige skinn!" ehm okai?

" Du har ikkje evnen ikkje evnen til å halde kjeft, men alle kan jo ikkje vera rolige heller altså" og det var faktisk meint som eit kompliment, korleis er eg litt usikker på gitt

Skrevet

"Det ser ut som du trivs i ditt eige skinn!" ehm okai?

Dette er et engelsk uttrykk, som betyr at man fremstår som komfortabel med deg selv som person - selvsikker og avslappet, trives med seg selv.

Skrevet

"Du er ett lite stykke Norge... " :huh:

Like søt, god, brun, myk *sett inn det som passer* som Freia melkesjokolade ;) Ikke det dummeste komplimentet jeg har hørt :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Morsom tråd!

" Du er nesten like fin som bikkja di!" - Narkis på Grønland når jeg gikk med Loke.

" sjekk hun har raseben" - sagt av en bekjent på en fest.

" du er så smoooth" (???) - bekjent på en fest..

" du er fortsatt ganske pen, men du er litt skada av å jobbe med bare mannlige håndtverkere, du står sånn bredbent når du er sur" - en kollega..

" det vel like før nå?" - sykepleier på riksen dagen etter jeg hadde født Ask og hadde gått meg vill og lette etter barsel...

Ellers så jobber jeg som sagt med mannlige håndtverkere så " sexpress" er del av jobben...De vet jeg ikke bryr meg om det, og de vet hvor grensen går. De hengte opp en plakat av en halvnaken dame på kontoret når jeg gikk ut i permisjon fordi de savnet meg påstod de. De har tatt den ned igjen nå, det tar jeg som et kompliment, ev en slags kjærlighetserklæring *ler*

Skrevet

En narkoman en dag jeg var ute å jogget i regnet med en venninne:

"Næmmen, så fine og våte dokkar to var då!" så tok han meg i hånden min for å si hade, og slapp ikke taket!

På en fest da jeg var 17 år gammel: "Hvor gammel er du du da? 14 år?"

I går fikk jeg noe lignende: "Hadde aldri trodd du snart var 19 år gammel, trodde du var 12 jeg!" :lol:

Fra en fyr på en fest jeg var på, da jeg fortalte han at jeg var servitør "Ja, det var vel ikkje noe problem for deg å få den jobben, de ansetter vel bare alle som ser pene ut." Jo, takk. Så min eneste gode kvalitet er at jeg er pen da? :P

Skrevet

Legen min:

"Jeg skal huske navnet ditt, og komme og se deg på Nationaltheatret om noen år. Det blir litt gøy, da, å kunne si til alle i salen at hun DER, hun har vært pasienten min! Vet du hva, jeg skal sitte på første rad med astmamedisinen klar når du ikke klarer å snakke mer fordi du er tett."

Joda! Koselig at han tror på meg, men det hadde kanskje vært hakket hyggeligere uten siste setning :lol:

  • Like 2
Skrevet

Sommeren før Ia fyllte to sa hun til Pim her inne (Venninne med min Ane) at hun skulle få være Karius! I Ias verden var Karius og Baktus de store heltene og det var ingen andre enn hun selv som fikk være Karius når de lekte. Det å bli titulert Karius var altså en hedersbetegnelse og Pim heter enda Karius for oss :)

  • Like 2
Skrevet

Sommeren før Ia fyllte to sa hun til Pim her inne (Venninne med min Ane) at hun skulle få være Karius! I Ias verden var Karius og Baktus de store heltene og det var ingen andre enn hun selv som fikk være Karius når de lekte. Det å bli titulert Karius var altså en hedersbetegnelse og Pim heter enda Karius for oss :)

:heart:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Fikk et fint et i går, jeg.

Jente: Du er så levende, du, Ia!

Ia: Å... Takk. :ahappy:

Jente: Ja, jeg mener det! Det ser liksom alltid ut som om du tenker på noe.

Godt å få bekreftet at man er levende og tenkende :D

Skrevet

Haha, mange morsomme her!

Satt og ventet på bussen en gang, da en gutt kommer bort til meg og prater et utenlandsk språk.

Sier at jeg dessverre ikke forstår hva han sier.

Så sier han: "Er du ikke albaner?"

- "Nei, er nok ikke det."

Så ser han rart på meg og spør "Hvor er du fra da?"

- "Ehm, Norge?" :P

Vgs 1.året eller noe og bestekompisen sier til meg: "Forstår ikke hvordan noen i det hele tatt tør å sjekke deg opp, jeg, de må vel vite at de ikke har sjangs uansett."

Var på butikken en dag og en liten jente på rundt 5 år kom bort til meg og stirret veldig på meg, før hun fikk øynene opp på at jeg hadde blomster på tightsen, så sa hun: "Når jeg blir stor vil jeg også ha "sånn" og være like pen som deg." :wub:

Venninna mi når vi stelte håret i speilet: "Du har så langt hår, du."

- "Mhm."

"Hvorfor klipper du deg ikke slik som meg? (Bob-frisyre) Nei, vent, du hadde nok sett litt tjukk ut i ansiktet..." Ikke akkurat et kompliment, men. Haha, ærlig er hun!

  • 6 months later...
Skrevet

haha, nå har jeg hatt meg en lang kosestund her inne. Så mange fantastiske komplimenter.

Får bidra med mitt beste jeg også. Jeg hadde nettopp mistet mange kilo, og datteren min stod og målte meg opp og ned (ca 7 år gammel). Plutselig sa hun "Mamma, før var du litt tjukk altså, men NÅ - nå er du tynn som en fisk!" Hahaha, jeg lo så jeg nesten falt om, og glemte å spørre hvilken fisk...

  • Like 1
Skrevet

Fått høre at jeg ser ut som Lindsay Lohan, ikke kult mtp at jenta har vært på rehab x) Har også fått høre at nesa mi er så utrolig søt, skulle virkelig ønske det var noe annet (halooo, søtt snyteskaft liksom? :huh:) Fikk også høre av en venn av besteforeldrene mine når jeg var liten "Et ansikt uten fregner er som en himmel uten stjerner", utrolig rart, men tok det vel som et kompliment (var 6 år eller noe :P )

Fått massemasse kommentarer på hoftene mine (let's face it, jeg er jente med former.. ), som oftest komplimenter, men ikke alltid like kult å høre at jeg har massive hofter liksom :P Puppekommentarer har jeg også fått, f.eks. "titsa dine detter ut!", kompliment eller hæ? x) Har også blitt fortalt ved mange anledninger at jeg er "helt vilt pervers" og "super griis!" :P Tar det som et kompliment jeg :innocent:

Skrevet

Hehe.. Jeg har også fått høre at jeg har en søt nese. Og da jeg var liten så sa besteforeldrene mine at det bare var sunne jenter som hadde fregner. Nå har jeg mista nesten alle fregnene mine. :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...