Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du vannskåla?


Recommended Posts

Skrevet

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert?

Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulper over - og jeg skjønner ikke hvor jeg skal sette den så den ikke står i veien.

Dagens lille irritasjonsmoment...

  • Like 1
  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulp

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanf

Skrevet

Den står der den blir satt ned sist den ble fylt på. Noe som er helt tilfeldig, gjerne midt på gulvet slik at man lett skal kunne tråkke i den en travel morgen.

Skrevet

Akkurat nå står den midt i gangen faktisk, så man må tråkke over den om man skal på do, soverom eller kjøkken... ellers står den gjerne rett innenfor utgangsdøren, på stuen, eller på kjøkkenet. Alt ettersom egentlig. Nå står den på gangen fordi kjøkkenet er så søplete så han fikk ikke tilgang mens jeg var borte i dag :P

Men som regel har den plassen sin inntil veggen på kjøkkenet ved siden av matskålen, der er den iallefall aldri i veien for meg.

Skrevet

Når du går inn på kjøkkenet vårt står fryseren vår der (liten skapfryser) som lager et perfekt hjørne til å ha en forsekk og vannskål ved siden av. Ikke vært i veien hittil :) på Nøtterøy hadde vi de under vasken på vaskerommet (altså da et sted du ikke tråkket selv)

Skrevet

I en liten krok på kjøkkenet, og så har vi ei på lofstua så de skal slippe å gå ned for å drikke, eller det blir tomt i den nede uten at vi får de med oss (det går litt vann med 9 hunder..). Begge er plassert sånn at de skal stå minst mulig i veien til en hver tid :whistle:

Skrevet

Vi har et innhukk i veggen der kjøpeskapet står,og ved siden av det er det en liten vekk på en måte. Det står vannskål og matskål oppå en sånn "matte" som beskytter parketten mot fukt. :)

Så har vi en på soverommet der Zara er de timene jeg er på jobb. Der sliter jeg mer,soverommet har en tildens til å bli fort rotete,man hiver klær rundt seg når man er stresset og skal på jobb osv. :whistle: Jeg setter den inntil veggen,men den er uansett alltid i veien :sleep:

Skrevet

Vannskåla står på kjøkkenet inntil veggen, mellom kjøkkeninnredningen og en typ kommode som står på samme vegg. Altså står den helt usjenert. Matskålene derimot! De står i veien, 3 stykker som står inntil kjøkkenbordet, og som jeg gjerne snubler i innimellom :P

Skrevet

Ved siden av fryseren på kjøkkenet, inni i et "hjørnet" på hunderommet står den ved siden av skapet så blir også litt inni i et hjørne og på vårt soverom har vi en som er skrudd fast på veggen i et hjørne også.

Skrevet

Jeg lurer på om jeg har et lite kjøkken, for uansett hvor jeg steller skåla der, står den i veien så en eller annen dør ikke kan åpnes. Jeg har ingen ledig flekk den kan stå fast, og må i så fall sku den bort alt ettersom om jeg skal inn i oppvaskmaskinen, komfyren, skapet, en skuff, et annet skap, eller bare vil stå ved vasken.

Kanskje gangen kan fungere. Jeg har vurdert å hive ut et skostativ jeg har, fordi jeg ikke genererer så mange skopar i gangen alene. Så kanskje det kan stå ei vannskål der i stedet.

Matskålene her i huset står ikke framme hele tiden - de står framme mens hundene inhalerer maten, også taes de bort etterpå fordi jeg for tiden har to valper som løper rundt med og gjemmer alt av skåler (bortsett fra vannskåla, som de ikke får tak i til å løfte opp). Jeg savner fremdeles to skåler jeg ikke aner hvor er...

Men poenget er at plassering av matskåler er ikke noe problem, det er bare vannskåla jeg lurer på hvor bør stå.

Skrevet

Vannet serveres ute - de har mye utegang hvor de kan gå inn og ut,og de har god tumleplass på tomta,og liker å være ute og leke og får være ute store deler av dagen,så det er ikke noe problem og ha vannet ute.

På kalde vinteren når de ikke er så mye ute og tumler/soler seg/leker /sløver har de vann i gangen i tillegg til ute(pga vannet gjerne fryser),men vår,sommer og høst er det mye utegang så da er det som sagt ute.

Skrevet

Jeg har de stående mellom kjøkken og stua. Har matstaiv med to skåler som jeg bruker som vannskåler.

Matskålene tar jeg enten bort etter maten eller setter oppå hverandre.

Står i grunn ikke i veien og det er deilig. Kjedelig å snuble over vannskåla hele tiden

Skrevet

Jeg har to trappetrinn fra sovealkoven til kjøkkenet. Der står vannskåla, på nederste trinnet, inn mot veggen. Perfekt plassering, da kjøleskapet står på trinnet over, så det er null sjans for at jeg går på det :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...