Gå til innhold
Hundesonen.no

Mir Simba


bergan01
 Share

Recommended Posts

Mir Simba er en Boerboel som nå er blitt litt over 8 uker, han er en livlig krabat som for tiden liker å sove, grave, leke og spise.

Vi(Jeg og Missy) har hatt lyst på hund i lang tid, men vi ville bli sikker på hvilken rase vi skulle gå for først. Vi var enige om at vi ville ha en stor hund, de rasene vi var innom: American Akita, Newfoundland, Kaukasisk Ovcharka, Rottweiler, og tilslutt Boerboel. Valget var enkelt etter vi var innom Finn Gjetanger på sokna, store kraftige hunder og samtidig så snille og gode.

Vi bestilte oss en Valp i kullet etter Norboerboel Samson og Norboerboel Oda(Maja)

I mellomtiden har vi gledet oss hinsides, og handlet leker og hundeseng da vi var i Usa :)

Valget av valp var enkelt, det var en guttevalp som skilte seg ut som var ekstra kontaktsøkende og sovnet i fanget til Missy da vi hilste på valpene første gang.

Navnet ble diskutert, og ettersom Missy har en forkjærlighet for Russisk og det er et språk med mange fine navn, sto det mellom Vayna og Mir, henholdsvis Krig og Fred. Det ble heldigvis Mir, ettersom det kanskje ikke hadde blitt så populært å gått rundt i Trondheims gater med Krig i bånd ;)

Vi slang på Simba, ettersom matmors datter hadde kalt han dette, og løvenes konge er jo, vel konge..

Vi hentet gutten vår forrige lørdag, her er et bilde fra turen hjem

post-10338-0-51806600-1316991810_thumb.j

Etter litt snusing og hilsing på familiens hund(Shetland Sheepdog) var det tid for litt søvn

post-10338-0-64898400-1316991894_thumb.j

Mir har hilst på flere hunder de siste dagene, og vi gleder oss til å ha han med i hundeparken i Trondheim. Her er noen flere bilder

post-10338-0-31877400-1316992086_thumb.j

post-10338-0-06154100-1316992118_thumb.j

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg måå bare legge ut disse også.. (sorry for dobbelpost, men når jeg legger til bilder får jeg ikke til å redigere). Litt bedre bilder tatt med "litt" bedre kamera Her ser jo dyret mitt veldig pr

Takk! Lenge siden jeg har vært aktiv her inne nå. Mir er nå 47kg og ulydig som aldri før Men like glad i kos!

Mir Simba er en Boerboel som nå er blitt litt over 8 uker, han er en livlig krabat som for tiden liker å sove, grave, leke og spise. Vi(Jeg og Missy) har hatt lyst på hund i lang tid, men vi ville

Posted Images

Tusen takk dere :wub: I dag har vi vært hos vetrinæren og blitt vaksinert mot parvo. Han var mest opptatt med å få tak i godbiten forran nesa si enn å bry seg om at noen stakk ei sprøyte i nakken på han. Matvrak :D

Nydelig! :) Husk å ikke oversosialiser med frilek og tren mye på passering og ikke hilsing også da :) Lett å glemme!

Det er nok lett å glemme, så det er bra du sier :) Vi har bestemt oss for å ikke dra i hundeparken før vi mener han er klar for det, og heller sosialisere han med èn og èn hund. Da er ting lettere å kontrollere. Også skal vi huske å lære han, som du sier, at uansett om han ser en hund, så betyr det ikke leking og texas hver gang :)

post-10095-0-75197400-1317126015_thumb.j

post-10095-0-40714400-1317126020_thumb.j

post-10095-0-09736200-1317126057_thumb.j

post-10095-0-60436200-1317126059_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig! :wub: Syns borboel er en veldig herlig rase! Har ikke møtt så mange, men gikk kurs med en engang, og møtt noen på utstillinger. Virkelig nydelig!

Enig med deg ;) Jeg hadde aldri sett en boerboel før jeg dro til oppdretteren for å se på de voksne, ble frelst med engang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så søøøøt :wub: Men litt sånn OT, er det en akita jeg ser der i bakgrunnen?

Godt observert! Er min onkels Akita, fra vi var hos mine foreldre i Ski før vi kjørte oppover. akitaen som heter Takai har hatt litt problemer, spesielt med andre hannhunder og er litt uberegnelig, men ettersom disse hundene kommer til å møtes mye i fremtiden måtte vi sørge for at begge hadde gode opplevelser fra Mir var valp. Vi brukte en time med snusing her og der, og så var de gode venner :)

Jeg synes akitaen er en av de vakreste rasene som er, spesielt American Akita noe vi også sterkt vurderte til oss selv, men rasen passet oss ikke helt, og jeg tror vi gjorde et veldig godt valg med Boerboel :)

Takk for alle fine kommentarene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Godt observert! Er min onkels Akita, fra vi var hos mine foreldre i Ski før vi kjørte oppover. akitaen som heter Takai har hatt litt problemer, spesielt med andre hannhunder og er litt uberegnelig, men ettersom disse hundene kommer til å møtes mye i fremtiden måtte vi sørge for at begge hadde gode opplevelser fra Mir var valp. Vi brukte en time med snusing her og der, og så var de gode venner :)

Jeg synes akitaen er en av de vakreste rasene som er, spesielt American Akita noe vi også sterkt vurderte til oss selv, men rasen passet oss ikke helt, og jeg tror vi gjorde et veldig godt valg med Boerboel :)

Takk for alle fine kommentarene

Åja skjønner! Ja da er det greit at han får et godt bilde av Mir som liten så går det nok bra når han vokser opp :)

Altså, akita er en av mine favorittraser så det var ikke akkurat vanskelig å overse den! Håper en dag å kunne eie en, den japanske versjonen i rød eller brindle. Vakker var han hvert fall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bor på østlandet i Re kommune :) Hvis det er noe kjent?

Ja, jeg vet hvor det er :) Er det mange som heter Bergan der?

Åja skjønner! Ja da er det greit at han får et godt bilde av Mir som liten så går det nok bra når han vokser opp :)

Altså, akita er en av mine favorittraser så det var ikke akkurat vanskelig å overse den! Håper en dag å kunne eie en, den japanske versjonen i rød eller brindle. Vakker var han hvert fall :D

Ja, det var slik vi tenkte også. Akitaen er utrolig flott, på mange måter, men den har kanskje også noen sider som ikke er like bra, men slik er det vel med de fleste raser :)

Mir veide 11,5kg i igår, og han er 9 uker idag

Her er Mir i trav på jakt etter blomster :D

post-10338-0-03449200-1317248396_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...