Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting bikkja gjør som er irriterende!


pippin
 Share

Recommended Posts

Haha, morsomt video Vima2k! Tror det hadde rablet for meg. :P

Det som irriterer meg mest med min hund er vel at hun ikke klarer å gå rett frem. Hun bare må gå alle andre retninger, spesielt bakover og rundt meg. Blokkerer med beina eller stopper opp hver gang, men hun . Irriterer meg også når hun starter å stresse og hopper opp og ned i båndet av stress omtrent, og det er ingen der. :P Helt folketomt. Lurer på hva som foregår inni hodet hennes da. hehe.

Hun krøker seg også sammen som om hun har fått bank når jeg skal ta på henne klær eller halsbånd, hun kommer heller ikke når jeg roper at vi skal ut hvis det regner. Da må jeg fysisk gå og hente henne. Irriterende! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den der slikkelyden når det er heelt stilt....

Det irriterer meg at hun ligger og drar seg og nekter å stå opp når klokken er 06:00 og jeg har det travelt for å rekke bussen. Det irriterer meg at jeg hører henne sukke når vekkerklokken ringer, for

Åhh, det gjør Rina også med ene pipedyret sitt. Heldigvis sutrer hun ikke spesielt, hun bare legger seg langflat mens hun veksler mellom å kikke på pipedyret og på meg. "Redda Joppe, liksom."

Sleikinga når det er heilt stille. Spesielt på sofaen og golvet :|

Og når vi skal trene, for plutseleg finner ho ut at ho skal gjere alt mogleg anna, snusar og plutseleg kan ho hoppe opp og vil leike. Morosamt og sjå på, men gud så irriterande det er når ho berre fortsetter tullet sitt når vi eigentleg hadde planar om ei treningsøkt.

For ikkje å snakke om at når ho står opp gryandes tidleg i helgane og finner ut at ho skal vekke meg ved å springe turbo over meg og mildt sagt HOPPE oppå magen min når eg helst vil sove vidare! :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hr. Dimling elsker mennesker. Mennesker i alle fasonger, størrelser, innpakninger og leveranseformer. Da skal han ha kos, å jadda! Men å kose på sine mennesker? BORING! En ytterst sjelden gang kan hr. Dimling nedverdige seg til å troppe opp ved sofaen, legge hodet yndig og mistrøstig på et passende lår og seeeee på oss. Og vi blir lykkelig som få, plystrer fanfarer og dunker energisk på sofaen, her skal det bisk opp og få kos! Og opp kommer han, saaaakte, mens han passer på å få strekket ut ordentlig, dyttet ut en pitteliten fis i strekken, og langsommelig stablet hele den ruvende kroppedeisen sin ytterst ute på sofaen. Men så er det valuta for pengene, da, vet du, vi blir rundsleika i øre, nese hals og øyeeplene blir inspisert med tungen, før vi har fått nok av slikt som egentlig ikke er helt lov, selv om han har giddi å kommi opp i sofaen, så vi sier "Nai, nå er det nok", og inntar posisjoner for kos. Hr. Dimling fnyser, snur seg, tripper dekadent bort til TUPPEN!! av sofaen, rett ved det store stuevinduet som er fullt av hans egen snørrkunst, og setter seg sukkende, nytende ned. "KVA?!" tenker vi, men det tar ikke lang tid før minimann snur seg tilbake med en forbauset mine, "skulle ikke dere klappe på stumpen min mens jeg nøt utsikten, eller hva?"

Hrmpfh. Irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig video, Vima2k, men jeg skjønner at det kan bli irriterende hvis det skjer HVER gang man hører på musikk *ler*

Akkurat nå om dagen, så er det mitt fødende tispeskinn som irriterer meg. Hun har drevet og født i 4 dager nå, og hun klenger og er så sart at jeg får helt angst av henne - hvilket selvsagt gjør henne mer klengete og sart :getlost: Håper hun får denne skybert-valpen sin snart!

Sånn utenom det, så er det intimhygiene som er irriterende, særlig på gamle Dronningen, hun har MANGE lydeffekter når hun driver med sånt. Hun slafser og slurper og slikker og innimellom raper :o mens hun vasker seg. Norrisen tar igjen mangelen på lydeffekter (hun har noen, men ikke et like stort repertoar som Dinamor) på intensitet når hun vasker seg. Ærremulig, liksom. Bare BLI FERDIG! :angry:

En annen ting som innimellom er irriterende, og innimellom er søtt, alt ettersom hva slags humør jeg er i :P er hvordan Norrisen ber om oppmerksomhet hvis jeg ikke er nok oppmerksom på henne (dvs at vi har mye sånt nå om dagen). Hun GLOR hun. To brune øyne som bare brenner hull i sjela mi, "seeee pååååå meeeeeeg". Funker ikke bare gloinga, så legger hun gjerne hodet sitt på enten armen min eller armlenet på stolen, også står hun og logrer, halen går sånn "svisj svisj svisj" akkurat på kanten av synsfeltet. Hvis jeg smiler av henne, så hopper hun opp og begynner å slikke der hun finner hud. Ikke sånn rolig slikk slikk, men slikkslikkslikkslkikkslikk.. Gidder du eller? :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta klenger. Sånn skikkelig. Når hun er trøtt, har noe godt å spise på, eller er sutrete fordi hun mista noe under sofaen så ska man opp i sofaen og være så næææært menneskene som fysisk mulig. HELST oppå, med menneskearmer godt plassert rundt henne. Det er jo stort sett koselig, men når man prøver å jobbe på laptopen og man får en hunderompe plassert oppå halve armen for femte gang den kvelden så blir det litt mye, og når jeg da føyser henne bort bruker hun de neste tredve minuttene på å se vondbråten ut.

I tillegg har hun tatt på seg oppgaven å være vekkerklokke. Når hun mener jeg må opp så åler hun seg opp senga (og ender opp med å ligge så langstrakt som hun kan) fram til hun kan nå halsen/øret mitt med tunga. Så ligger hun der da, og strekker på heeeeele seg for å få gitt små, forsiktige "duuuu, skakke vi uuuuuuut"-slikk.

Dette kan fort finne på å skje klokka fire om natta, siden jeg bor med studenter som ikke har vett til å ha normal døgnrytme, og er NOEN våken så er det jo dag..sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var jeg våken og kan komme med resten :sweat:

Gledestissingen hennes irriterer meg :sleep: Hun har blitt veldig mye bedre en da hun var valp,men noen ganger så bare klarer hun ikke holde seg. Spesielt hvis hun treffer min far. Da griner hun når hun ser han,springer bort med buken langt ned i golvet,legger seg rett på rygg og lar en liten stråle slippe ut.... Kjempekjekt med tiss på parketten hver gang vi kommer på besøk.. Heldigvis er ikke mamma og de så nøye på det. Er verre for oss tror jeg :P

Hvis hun ser noen utvalgte naboer gå forbi her,så kan hun begynne å grine og skal absolutt ut til dem,koste hva det koste vil. Å hun gir seg ikke heller :pinch:

Hun er fæl til å stoppe opp og vurdere hva hun skal gjøre om vi er ute,hun er løs og jeg roper. "Hmm..hva får lønner seg for meg å gjøre?.. Bør jeg gå til mamma,eller springe mot det som lukter godt?? *tenketenke* *går langsomt mot god lukt* *jeg roper igjen* Hmmmm,mamma høres litt sint ut,jeg bør kanskje høre på henne..." *Springer som en raring mot mamma*

Kan hun ikke bare komme med en gang jeg roper liksom :whistle::P

Samme om vi er inne. Så kan hun finne på å fundere på om hun skal komme til meg når jeg roper. "Hva vil hun nå tro? Det kan jo vær at vi skal klippe klør .. Men tenk om mamma kanskje har noe godt eller skal gi meg masse kos,å så går jeg glipp av det. "

Ellers er hun en veldig behagelig liten frøken,og kunne aldri tenke meg å forandre noe ved henne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shira fotfølger, skal være med over alt, og få med seg alt jeg gjør. Også er hun nesten irriterende glad hele tiden, halen går HELE dagen og det er jo egentlig bra, men det blir nesten litt mye glede.. Også hopper hun opp i vinduskarmen med frembena for å se ut når jeg ikke er til stede og noe skjer ute.

Coda skal ta på alt, med labben. Ta på hodet mitt, ta på katta, ja alt og alle skal han undersøke med labben. Søtt, men ikke så søtt når man får labben i øyet, for 3. gang på en dag.

Fenris.... Åh som jeg skulle ønske jeg satte pris på hans vakthund-egenskaper! Han bjeffer hver gang det kommer noen til gards, hvilket er ganske ofte. wowowoowoowwww--boff-BOFFF-boff-woowowoww. Fy flate så irriterende! Så iriterende att jeg tror jeg aldri mer skal ha hund av vakt/vokt-type.

Fenris tar av når jeg skal ut med de andre hundene, hyler/brøler som en hel husky-farm og synes fryktelig synd på seg selv... Skjønner at det ikke er gøy å må være igjen, men det er da hver sin tur...

Der samojedene (og border colliene) er stabilt lykkelige og glade, har Fenris et helt spekter av følelser gjennom dagen. er han sur så er han sur, da får vi bare vente med hva det var vi skulle gjøre til bikkja er blid igjen. Irriterende.

Fenris er impulsstyrt, ser han noe han vil, så gjør han det, tenke kan vi gjøre en annen gang (kanskje..). Løpe etter fugl med mammaen min i andre enden av bådet? ikke noe problem for fenris. værre for mamman min som fløy 2 meter gjennom lufta...

For ikke å snakke om Fenris som lederhund i spannet. Det er det omtrent slutt på, jeg gidder ikke ha han med. Han har ett tempo; middels trav. Han markerer, basjer og gjør det han må akkurat der det faller han inn, gjerne i nedoverbakke så hele spannet kræsjer inn i han. Irriterende, og farlig. Og plutselig skal han snu, og da snur han.

Foruten noe med Fenris er det veldig lite å irritere seg over i hunde-hverdagen her, de er stort sett bare glade, lykkelige og veldig greie hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Oi wow. Perfekt tråd :lol:

Jo det som virkelig irriterer meg, er når vi er ute. Altså la meg presisere at Angus kan "slipp" kommandoen, det er ingen tvil om at han ikke kan den liksom for han slipper på første kommando og det er liksom ingen tvil i hans sjel om hva han skal gjøre. Men så er det de noen.. få.. gangene hvor han finner et eller annet som han tygger på som tydeligvis er verdt å tygge på. "Slipp" sier jeg, og han tygger mer intensivt. "SLIPP" sier jeg, og han tygger eeeenda mer intensivt. "SCHELIPP" roper jeg nesten, og han svelger det han har tygd på og kommer bort for å få kos.

:gaah:

Ellers er det ikke noe særlig som irriterer meg med han. Altså han klarer ikke gjøre noen ting om det er andre hunder rundt, men det ser jeg på som noe vi kan trene på. Jeg bare håper han synes at godis blir bedre enn andre hunder snart :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det irriterer meg at Peggy ligge på sofaryggputene. Da jeg fikk henne hadde jeg en sofa med en halvmeter brede sofaryggputer, og da gikk det helt fint, men den jeg har nå har 10 cm, og da er det litt vanskeligere. Da ender det med at hun går fram og tilbake, og til slutt stopper RETT bak ryggen min (spesielt hvis jeg har sittet litt bøyd over pc'en), og legger seg til rette der. Det er sykt irriterende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg såååånn over at jeg aldri får sitte i fred og se på TV om kveldene hvis jeg er så dum å sette meg i stolen Chessea liker best å ligge i. Hun maser og maser og maser helt til jeg flytter meg, så hopper hun opp i stolen, grynter og er såååå avslappet.

Jada, jeg vet det er min skyld, men dessverre synes jeg det er litt morsomt også. Ser ikke på det som et problem, men litt irriterende er det dog.

Og labben, da.. Den labben altså! Kan godt være godt klint inn i gjørne om drit, da er det ekstra kos. Chessea klasker meg med labben når hun vil ha oppmerksomhet. Sitter jeg på gulvet og tøyer f.eks. kan jeg få et klask midt i trynet hvis hun er i masehumør. Hvis vi leker kan hun klaske skikkelig. Jeg kjenner henne jo så godt, så jeg vet hun gjør det. Som regel kan jeg spotte at det skjer før hun gjør det, men selvsagt ikke alltid. Men får jeg en labb i øyet eller en møkkete en på en hvit kjole er det ikke så stilig :P Andre hunder må og tåle klasking ved lek - sånn er det! Søteste, teite klasker'n min.

Og! En ting til!

Menneskebajs... Fy flate. Det finnes ikke no mer irriterende enn å finne menneskebajs. Noen er så elskverdige at de ikke klarer å holde seg og da legger igjen en ruke dekorert med en pen papirhaug oppå. Og plustelig går det opp for meg at jeg er for sent ute - bikkja så den først. Snakk om rabiat, da. Rulle seg, tygg, slafs i menneskebajs for så å få total løperaptus av glede, i minst noen minutter. Jada.. Det er så deilig å ta med dyret hjem ettepå altså. Hvis jeg i det hele tatt får tak i henne :P

En annen ting som innimellom er irriterende, og innimellom er søtt, alt ettersom hva slags humør jeg er i :P er hvordan Norrisen ber om oppmerksomhet hvis jeg ikke er nok oppmerksom på henne (dvs at vi har mye sånt nå om dagen). Hun GLOR hun. To brune øyne som bare brenner hull i sjela mi, "seeee pååååå meeeeeeg". Funker ikke bare gloinga, så legger hun gjerne hodet sitt på enten armen min eller armlenet på stolen, også står hun og logrer, halen går sånn "svisj svisj svisj" akkurat på kanten av synsfeltet. Hvis jeg smiler av henne, så hopper hun opp og begynner å slikke der hun finner hud. Ikke sånn rolig slikk slikk, men slikkslikkslikkslkikkslikk.. Gidder du eller? :twitch:

Høres ut som noe jeg er vant til... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg over Chanti når hun stresser ute. Når hun trekker i båndet. Når hun maser. Når hun ikke sier ifra til Nitro når han er hardhendt med henne. Når hun gjør utfall mot andre hunder vi møter. Bjeffer når hun er alene hjemme. Bjeffer i bilen. Klikker på katter. Er så vanskelig å gi mat/godbiter fra hånda, siden hun glefser og biter over dem. Kan være litt tunghørt til tider.

Jeg irriterer meg over Nitro når han følger etter meg overalt. Når han sutrer når han står ute alene. Når han promper jevnt hele kvelden. At han har lært av Chanti og bjeffer når han er alene hjemme og i bilen. At han ruller seg i stinketing. Over at den halen hans gjør så sinnsykt j*vlig vondt når han logrer og treffer låret mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og! En ting til!

Menneskebajs... Fy flate. Det finnes ikke no mer irriterende enn å finne menneskebajs. Noen er så elskverdige at de ikke klarer å holde seg og da legger igjen en ruke dekorert med en pen papirhaug oppå. Og plustelig går det opp for meg at jeg er for sent ute - bikkja så den først. Snakk om rabiat, da. Rulle seg, tygg, slafs i menneskebajs for så å få total løperaptus av glede, i minst noen minutter. Jada.. Det er så deilig å ta med dyret hjem ettepå altså. Hvis jeg i det hele tatt får tak i henne :P

a014.gifa014.gifa014.gif

Jeg skal aldri klage på at Zara spiser katte/hunde-dritt ,eller ruller seg i døde dyr igjen når jeg ser hva du må igjennom!!

e030.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvor skal man starte?! :lol:

Java er nok den med mest irriterende tendenser. Er så mye personlighet på den bikkja der altså, på godt og vondt. Som mange har nevnt så er slafsinga sykt irrirterende. Spesielt nå som hun har hatt løpetid. Da tar det helt av, og gjerne når hun ligger ved siden av meg *grøss* :x

Det irriterer meg at hun alltid skal finne måter å lure Günther på når han roer seg i armkroken min. Hun mener at det er hennes plass og hun har lært seg hvordan hun skal få plassen tilbake. Jeg syns det er så koselig å få Günther krypende opp i fanget (er jo som regels Java som ligger der), og da går Java med en gang å finner et bein, eller en leike som hun vanligvis ikke bryr seg om, og har det fryktelig moro på gulvet. Da klarer selvfølgelig ikke unghunden å ligge i ro i armkroken, så han hopper ned for å stjele leika. Java slipper den i det Günther tar tak i den andre enden, så løper hun bort for å legge seg i armkroken min :rolleyes2:

Det er irriterende at hun stirrer når hun vil ha meg til å gjøre noe. Hvis jeg sitter i sofaen setter hun seg klistra inntil meg og stirrer på meg. Prøver å overse henne, men det er ikke så lett når hun sitter som en stokk så tett oppå meg at vi ser ut som siamesiske tvillinger...! Hvis jeg ber henne gå ned stiller hun seg bare foran meg og legger snuta på låret mitt mens hun stirrer opp på meg. Hvis jeg ser på henne begynner hun å logre! Er jo litt søt å da, stakkar :P

Günther kan være rimelig irriterende han også, men det er mest sånne typiske unghund-greier. Som f.eks. at han lukker øra, får plutselige raptuser når de er løse på tur der det er om å gjøre å denge først Java og så meg når jeg prøver å stoppe han (han tar rennafart, hopper opp og biter tak i armen min mens han spurter videre. Skikkelig erting, men jeg får rimelig bra blåmerker av det! ).

Det irriterer meg grenseløst når han ikke klarer å vente til Java er ferdig med å tisse for å tisse oppå, men heller tisser på Java :sint_01: Er ikke alltid jeg rekker å stoppe han, så da blir Java gul!

Bjeffing på andre hunder og på div. ting (gjelder begge to) utenfor huset er også irriterende, men det er en greie vi skal bli kvitt!

Okay, nå virker det jo som om jeg ikke gjør annet enn å irritere meg da, men på tross av dustesidene dems så har jeg verdens beste hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira er grusomt irriterende når hu springer løs, ser en spennende bæsj etter ku/sau/hest, stirrer logrende på meg og slenger seg neddi med hodet først, for så løpe logrende og bjeffende rundt meg utenfor rekkeviddet..

Ellers er det veldig irriterende at hun er så kresen på hvor hu skal gå på do. Vi kan gå og gå for at hu skal bæsje, men nei, ingenting er bra nok.. Når hu skal på do om kvelden når jeg vil sove kan det godt ta en halv time før hu finner plassen. Om jeg ikke gidder surre så lenge piper hun helt til vi går ut igjenn og hu får surre rundt igjen..

Mayah er teit når hun skal opp klokka halv sju om morran uansett når hu var ute sist. Om jeg ikke er med ut da hyler hun og hopper i ansiktet mitt til jeg stå opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden kom som bestilt akkurat nå! De siste dagene har nemlig Zima vært til salgs for ca femti øre og en bug. Hun er så sinnsykt MYE for tiden! Løper rundt i ring, henger i Knott sin krage heeele tiden mens hun knurrer og bråker, ypper, HIVER seg på døra hvis hun så mye som tenker at vi kanskje skal ut en tur. Baaah!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send Zima til oss du Aya så skal hun og Blaze få være "mye" sammen :P

Blaze er i grunn ikke såå irriterende enda. Kun når han setter seg ned og glaner på meg og slipper ut et kjempehøyt bjeff.

Felix er egentlig en stille kar, men når han vil gå å legge seg forsvinner han inn på soverrommet, setter seg i senga og kommer med noen svært høye og lyse boff samtidig som han småpistrer litt. Da må jeg gå å løfte opp dyna så han får krølle seg sammen under den, først da blir det stille ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tilstå at jeg blir en smule irritert noen ganger når hunden som tilsynelatende lå i drømmeland og sov søtt et tiendedels sekund før, spretter opp og er parat til å følge meg hakk i hæl bare hun hører hjulene på skrivebordsstolen min knirke... Og vi snakker HAKK I HÆL! Noen ganger mellom og foran føttene mine også. Hun følger alltid etter, alltid! Hele dagen, dagen lang, hver dag. Det er ikke få nesten-på-trynet episoder her siden hun kom i hus... det begynner å bli irriterende, for det er nesten farlig innimellom.

Jeg håper hun vokser det av seg. Jeg har ikke lyst å snuble i hund i 15 år fremover :P

Jeg syns hun burde bare bli liggende og soooove jeg!

Timmi gjør akkurat det samme. :P Bare noen ganger hvis jeg surrer i kjøkkenet-stua-kjøkkenet, så kan han ligge litt i ro. Eller hvis han er stuptrøtt, da ORKER han ikke å følge etter, selv om han egentlig vil :D Er til tider irriterende, men er jo litt koselig også. Noen som faktisk bryr seg om hva du holder på med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikke, slafse, smatte og slurpe lyder, uæh jeg blir gal... Og promping. Ludo ligger og slapper av, så hører man bare 'faaart'---og så :x ..Også har han blitt litt for glad i damene :whistle: .. Også når han prøver å syte seg til ting, gud det er plagsomt det. Men det værste er basse-vasken, høres og luktes... Næsty.

Jatzy, er irriterende med det at hun har lett for å bjeffe på lyder osv, vi terner jo selvsagt på dette, men er det mulig hvor lang tid det skal ta å begripe at lyder er det over alt :rolleyes2: .. Også er det fantastisk irriterende at hun skal markere over alt, går ikke ann å gå tur med hu, for hu skal markere, jeg må rett og slett nekte hu det. Og ikke nok med et, det er liksom viktig å markere på sin egen pels også :x . Grise jente.

Men man blir nå glad i disse smålig til tider vanvittig irriterende fribeintingene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...