Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Foenix From the Ashes


Recommended Posts

Skrevet

Herregud, det burde ikke vært mulig...

Putter du henne inn i bamseavdelingen i leketøysbutikken er det ingen som ser forskjell før hun beveger seg. Vakreste søteste levende kosebamsen :wub:

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden kulltråden ikke lar seg oppdatere, legger jeg inn en siste nytt-sak her. I dag ble Hudson - Foenix' bror down under - australsk champion! Ganske så stolt av min første oppdrettede champion; det

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min. Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret? Ja, jeg tør påstå det. Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en

Skrevet

Nice!

Oj, en svipptur en lørdag ettermiddag liksom... Shit, er jeg like gal som deg da?

Du har ikke stilt (egen)hund på nesten ett år - klart du er!

Men det blir sent da, for jeg rekner med du har planer om å stille i BIS'en på lørdag.. :whistle:

Skrevet

Herregud, det burde ikke vært mulig...

Putter du henne inn i bamseavdelingen i leketøysbutikken er det ingen som ser forskjell før hun beveger seg. Vakreste søteste levende kosebamsen :wub:

Takk - og broren har nesten enda mer plysjfaktor, for han er for det første roligere, og har for det andre mye mer pels og litt mer bein. Å se de sitte tett ved siden av hverandre som tente lys mens jeg gjør i stand maten er helt surreal...

Du har ikke stilt (egen)hund på nesten ett år - klart du er!

Men det blir sent da, for jeg rekner med du har planer om å stille i BIS'en på lørdag.. :whistle:

Jaja, med både mor og datter, selvfølgelig.

Og du vet å trykke på abstinensene mine...

Skrevet

Takk - og broren har nesten enda mer plysjfaktor, for han er for det første roligere, og har for det andre mye mer pels og litt mer bein. Å se de sitte tett ved siden av hverandre som tente lys mens jeg gjør i stand maten er helt surreal...

Det er ikke rart alle ungene i gata henger på døra di :lol:

Skrevet

Jeg vet - hun veier sikkert 12 kilo nå, og det betyr at hun har doblet sin fødselsvekt cirka 25 ganger - på 11 uker! Jeg kan ikke fatte hvor stor hun har blitt, hvor liten hun har vært og hvor stor hun skal bli. Hun vokser foran øynene mine, men jeg får det ikke helt med meg. Shit, hvor blir hun av, lille valpen min???

Jeg syns, igjen, at det er helt sykt at en valp på 11 uker veier mer enn hva 9 mnd gamle IKKE veide :P

Hun er super søt :wub: Hun ser skikkelig frekk ut på det siste bildet!

Skrevet

Vakre, morsomme og kule pøbelungen som i personlighet er som snytt ut av nesa på sin mor - jeg GLEDER meg til følge henne og se hva dere får til sammen! :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Emma, jeg satt og så gjennom kunst- og plakat-trykk på en stor nettside, og kom over dette og dette bildet. Det må være de perfekte bilder for deg! :- )

Oj, tusen takk for lenker, de var jo tøffe! Jeg er en sucker for sånt, jeg kjenner at dette må på ønskelista til jul :yes:

Bilder, damen, bilder! :wub:

Uff, jeg har vært ekkelt sløv med kamera i det siste, det sitter en i Australia og drømmer om nye bilder av Ringgi også... Jeg må få gjort noe med det.

  • 5 months later...
Skrevet

Liten valp har blitt stor slyngel, og valpetiden er over i den forstand at Foenix har avsluttet sin valpeshowkarriere.

Det ble 11 valpeshow på frøkna, pluss to hvor hun var påmeldt - men vi ble hjemme fordi jeg hadde kennelhoste i flokken på det tidspunktet.

Av de 11 valpeshowene har det blitt tre BIR, en BIM, to 2 BTK og flere gode plasseringer - for eksempel fikk hun hederspremie på MyDog i Göteborg.

Hun er en kommende junior som vil trenge mye tid på å bli ferdig - men det ligger til linjene og er ingen stor overraskelse. Hun har dog vokst veldig jevnt og fint hittil, uten noen utpreget Holmenkollenfase. Jeg håper det fortsetter slik nå som vi snart skal entre de seriøse, offisielle utstillingsringene. Jeg er veldig godt fornøyd med henne - hun er godt vinklet fram og bak, har flotte bevegelser for alderen, hun har et tørt og stramt hode (noe hennes mor ikke har, og som jeg ønsket å få bedre), hun er ultrafeminin, sassy og snerten - samtidig som hun har substans og den grove massen jeg liker på berner. Hun veide 35 kilo for noen uker siden, så jada, hun skal bli stor jente, tydeligvis.

Men hun har også et særdeles elskelig vesen - hun er snill som dagen er lang, hun er nysgjerrig og trygg, oversosial, tillitsfull, intenst kosete, kvikk og våken, lærenem og leken, og helt uimotståelig - jeg er så betatt av den valpen!

Jeg har ikke hatt et fnugg av lyst til å trene lydighet med henne (eller mora) siden sist oppdatering, så hun kan ingenting du vil finne i et regelverk - men hun lærer kjapt enhver ting jeg trenger for hverdagen og dagliglivet, og jeg vet at hun vil bli morsom å jobbe med når jeg får tilbake treningsiveren.

Her er noen bilder fra hun var 7.5 måned gammel, tatt av Siri her inne:

7mnd01.jpg

7mnd02.jpg

  • Like 3
  • 7 months later...
Skrevet

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret?

Ja, jeg tør påstå det.

Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da...

Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der).

I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre.

Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina.

Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen.

Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang.

I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten.

foenix14mnd01.JPG

14 måneder gammel.

mikofoenix.jpg

Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten...

Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn.

Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

  • Like 10
Skrevet

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret?

Ja, jeg tør påstå det.

Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da...

Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der).

I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre.

Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina.

Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen.

Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang.

I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten.

foenix14mnd01.JPG

14 måneder gammel.

mikofoenix.jpg

Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten...

Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn.

Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

Fineste Foenix! Håper jeg får hilse på henne i morgen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...