Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del så synes jeg at det er lov til å ha hundene bli gamle. De må ikke være med på de lengste turene, være like spreke og lekne som før. Det er greit at den gamle hunden sover mye, og ikke har

Skrevet

Dette var tråden jeg ikke ville lese.

Kjære Camilla det er bare du som kan ta den vonde avgjørelsen,men når moren din var enig etter å ha hatt ham disse dagene så nærmer nok tiden seg.

Viktigst av alt er at Baghera ikke har smerter på noen måte.

Stor klem til dere.

Skrevet

Nå klarer jeg ikke å slutte å grine, for nå har jeg og mamma bestemt oss for at hun (og kanskje søsteren min) kommer hit på mandag, for da har hun fri. Dette skal bli den beste uka i Bagheras liv. :heart:

Nå begynte jeg også å grine! :icon_cry: Kjempe stor klem til deg, som må gjennom en slik tøff avgjørelse! :console:

Skrevet

Jeg er så egoistisk at jeg avliver hundene mine før jeg MÅ...fordi jeg ønsker å tro at jeg lot dem dra med verdighet, og fordi jeg kan tenke på dem uten å huske et "skinn" av den hunden de engang var...

Men som andre har sagt; når man begynner å tenke at tiden nærmer seg, så er det antagelig helt riktig å tenke tanken...

Sender deg en stor trøsteklem...det er helt forjævlig, og en evig forbannelse at de ikke lever like lenge som oss! :(

Skrevet

Når man vet at det er rett, da er tiden inne :console:

Vanskelig å forklare, men etter 3 avskjeder med 2 unge og 1 gammel firbeint, så kan jeg ikke gi noe bedre svar enn at man kjenner det på seg. Klem fra Harly og meg!

Skrevet

Jeg har lite trøstende å si enn at det virker ut som du har samme følelsen for Baghera og situasjonen som jeg har med Foxi. Jeg har sett det samme i Foxi, hun er ikke så glad lengre og det er ingen gnist. Og det er vondt å se de få det sånn, og jeg synes du er tøff og smart og klok som ser på hvordan han har det før våre egne følelser. Det blir tøft men han slipper å evt gå å lide.

Det er ingen fasit, samme om hunden er 5,8,10,12,14, man ser når de er gamle og slitne.

Så enig med JeanetteH her.

:hug::heart: Husk at du har hele sonen å støtte deg på og kos masse med Baghera :wub:

:icon_cry::hug:

Skrevet

Dette er vondt for deg, Camilla, men det er bra for Baghera. Tenk om alle hunder hadde vært så heldige å ha en så oppegående eier som ser at det er nok. All ære til deg for at du gir hunden din en verdig avslutning på et langt og flott liv :console:

Skrevet

Åh, så trist å lese :( Jeg har vært gjennom det samme som deg, bare med unge hunder, men avgjørelsen er fryktelig uansett. Min personlige erfaring er at det er tiden før avgjørelsen som er verst. Det har føltes veldig riktig, og jeg har ikke angret noe i ettertid. Dette er den riktige avgjørelsen, og Baghera er virkelig heldig som har en eier som klarer å la han slippe mens han har verdigheten i behold og før han begynner å lide.

Håper dere får en fin siste uke sammen, det fortjener dere begge. Varm klem fra meg og jentene.

Skrevet

Huff, dette var triste nyheter. Men jeg tror du vet hva den beste avgjørelsen er - du kjenner både deg selv og Baghera best. Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon og hvordan du har det nå, men sender deg trøstende tanker :console:

Skrevet

Gi Baghera en suss fra Dimlingen! Dette var tidenes vondestegodeste tråd; gode Baghera, vonde avgjørelsen, flinke, omtenksomme og omsorgsfulle Soppen som gjør det beste for gutten sin :console:

Kos deg med fineste Baghera. Jeg føler så innmari med deg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...