Hvorfor valgte du din rase?

[:)Kine]

Det er så utrolig mange raser som jeg er interessert i. Jeg tror jeg var innom utrolig mange raser før jeg landet på shibaen.

Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

[Krilo]

Vi valgte finsk lapphund. Og det var mange raser inni bildet før vi til slutt falt på denne, noe vi er veldig fornøyd med i dag

det startet med at jeg ville ha dachs, samboer ville vente med hund til vi hadde hus og til ting llå mer til rette, og når tiden var inne foreslo han en alaskan malamute eller en akita, jeg sa bare ja i glede over at han endelig var klar, men vi fan jo fort ut at vi ikke kunne ha en sånn hund som første hund. Så da begynte vi å titte ordentlig på raser, først var vi overfladiske og plukket ut de vi synes var vakre utsende messig. Da sto vi igjen med norsk elgehund, shiba, eurasier, finsk lapphund og noen til av typen pelsete.

Og da satte vi oss ordentlig inn i hva de forskjellige rasene krevde og hva vi var ute etter. Var på utstillinger og så de forskjellige rasene live og besøkte oppdrettere. Og til slutt falt valget på finsk lapphund. Dette var nok litt fordi vi fant en oppdretter vi likte og fikk god kontakt med rett i nærheten av oss og fordi vi følte at dette var rasen som faktisk passet oss alller aller best nå, av det vi er ute etter i en hund og hva vi kan tilby en hund. Og dette har vi ikke angret et sekund på, vi har verdens herligste lille krabat på litt over 5 mnd

Edit: vi snakker om at vi vil ha en hund til, og mest sannsynlig blir dette også en finsk lapphund når tiden er moden, samboer holder fortsatt en knapp på malamute da det nok er drømme drømme rasen, men jeg holder litt igjen der. Men er nok noen år til det blir aktuelt å snakke rase på nytt, herfall 1 år

[Sanne]

I det store og hele, så kom første lundisen i hus pga utseende Jeg syntes de var dritlekre, rett og slett. Selvfølgelig leste jeg meg opp på dem å sånt også, men jeg hadde ikke mye kunnskap om rasen gitt!

Så flaks at det viste seg å være drømmerasen da Og ja, det sto mellom en del raser, blant annet bichon frise og border terrier. Lundehund hadde jeg ikke hørt om før 2 uker før jeg bestilte valp Jeg fikk verdens fineste, beste hund, så selv om det var på impuls, jeg bestilte selv om jeg bodde hjemme hos mamma og pappa og ikke skulle få noen hund, jeg fikk ikke den i kullet jeg ville ha og jeg var syk, så gikk det veeeldig bra! Han var best. Er en grunn til at vi har lundis igjen for å si det sånn, kanke leve uten dem liksom

neste gang blir det høyst sannsynlig border collie, men det vil alltid være en lundis i hus!

[Kaja]

Grand danois fordi jeg forelsket meg i rasen og ville ha en selv Herlig rolige hunder, vakre er de også! Også så koselige da gitt

Det er nok "min" maskotrase og det kommer alltid til å være gd i hus hos meg.

Bruksrasen min har jeg ikke funnet enda!

dvergpinscheren fordi de er veldig søte, små, morsomme og brukanes!

[Benedicte]

Labrador: hun ble valgt for over 9 år siden, fordi vi ville ha en god familiehund som jeg også kunne utvikle hundeinteressen med. Og det må jeg si at hun har funket utrolig godt til Det blir nok ingen flere labradorer når hun går bort, men kanskje en jaktlabrador om maaange år. Men jeg liker gjeterhundrasene best når jeg uansett skal drive med lydighet og bruks.

Australian shepherd: jeg ville ha alt labradoren ikke har. Jeg ville ha en veldig aktiv og lettmotivert hund som jeg kunne konkurrere mye med. Og det fikk jeg også, men det blir nok heller ingen flere aussier i hus - tror jeg. Det er så utrolig langt mellom de gode brukshundene som både har arbeidskapaistet og konsentrasjonsevne og lek, god helse og god mentalitet. Min har alt bortsett fra konsentrasjonsevne Og altfor mye stress.

Australian kelpie: jeg letet etter det samme som hos aussien, men tror jeg har funnet mer hva jeg er ute etter.

Neste rase blir enten kelpie eller malinois, eller en basenji hvis det blir en maskothund

[simira]

Bruksrasen min har jeg ikke funnet enda!

Huh? Du har da dp!?

Første hunden min (dansk/svensk gårdshund) ble valgt ut fra aktivitetsnivå, i stor grad. Og at det var en type hund jeg likte, såklart. Skulle egentlig ha toller, og er glad for at jeg endte med en mindre krevende rase som første hund. Den var egentlig litt mindre enn jeg ønsket meg, og det en av grunnene til at jeg neppe kommer til å ha den igjen, med det første.

På samme måte som jeg har oppdaget utfordringene med å ha stor hund (ridgeback), og neppe kommer til å ha flere så store hunder, selv om jeg liker rasen godt.

Den perfekte rasen for meg har jeg enda ikke funnet, men den ligger et sted mellom gårdshund og ridgeback.

[Nikitaf]

Jeg har Border collie

Jeg valgt det siden jeg skulle ha en hund jeg kunne drive med litt avhvert: Gjeting,Agility, lydighet & Spor.

Og da syntes jeg den rasen passet perfekt for meg Å Er utrolig fornøyd med valget

[Kaja]

Huh? Du har da dp!?

Joda, men vil nok ha en større brukshund med tiden

[Guest Michellus]

Jeg valgte belgisk fårehund da jeg ville ha en lettmotivert og treningsglad hund til lydighet og bruks. Valget falt på groenendael da akkurat den kombinasjonen Angus kommer fra var veldig bra

[Whoopsis]

Trekkhundblandingen: Tja, hun bare kom hun. Fikk egentlig ikke hund, men begynte å trene henne for en hundekjører - og vips så bodde hun her. Jeg skaffer meg nok aldri blandingshund igjen, og mest sannsynlig ikke en "ren" trekkhund heller. Men en bedre førstegangshund kunne jeg ikke fått..

Kelpie: Ville ha en hund som egnet seg til å konkurrere i lp/bruks med, og jeg er veldig fornøyd med rasevalget!

Videre kommer jeg nok til å holde meg til gr. 1, og neste gang blir det enten kelpie eller malle. Kelpien har egentlig alt jeg ser etter bortsett fra størrelsen, men det spørs om det ikke kommer en malle i hus en gang i tiden også..

[:)Kine]

Interessant å lese! Det virker som de fleste velger rase etter utseendet. Til en viss grad ihvertfall.

På samme måte som jeg har oppdaget utfordringene med å ha stor hund (ridgeback), og neppe kommer til å ha flere så store hunder, selv om jeg liker rasen godt.

Hvorfor valgte du ridgeback?

Jeg stod i mellom ridgeback og shiba helt til slutt. Og tilfeldighet, størrelsen og pelsen (hater når hunder fryser) gjorde at valget falt på shibaen.

Det viktigste for meg var at det ikke var noe stressa hund! Jeg blir ganske fort stressa selv, og da orker jeg ikke at hunden også blir oppjaga. Jeg bare elsker at Kuma er så utrolig avventende! Det er en utrolig bra match med boxer-personligheten til eldstemann. I tillegg ville ha en hund som ble med på mye aktivitet.

Jeg er også veldig glad i det ærlige kroppspråket shibaen og ridgebacken har. Og fascinert av "urhund"-atferd. Jeg liker en utfordring. Jeg tenkte også litt sånn: "Nå har jeg ingen unger, ingen av vennene mine har barn, jeg er ung og aktiv. Hvis jeg noen gang skal teste ut hvordan det er å ha en litt spesiell rase, så må det bli nå."

[Raksha]

Salukien valgte meg, eventuelt oppdrettern til salukien valgte meg.

Riesen har vært min drøm siden jeg møtte en riesen på en rasteplass på vei til grimstad da jeg var 9 år.

Basenji fanget interessen min sakte men sikkert pga alle historiene TonjeM kom med om lille Amy. Så fikk jeg lov til å bli kjent med ei herlig lita tispe. Tanken på basenji som maskotthund slapp ikke helt taket og brått fikk jeg sjansen.

[Ane]

Border collie, pga. egenskapene. Jeg fikk dem, men også en haug med "drittegenskaper". Dessverre!

[:)Kine]

Basenji fanget interessen min sakte men sikkert pga alle historiene TonjeM kom med om lille Amy. Så fikk jeg lov til å bli kjent med ei herlig lita tispe. Tanken på basenji som maskotthund slapp ikke helt taket og brått fikk jeg sjansen.

Ja, det var der min "urhund"-forelskelse begynte.

Border collie, pga. egenskapene. Jeg fikk dem, men også en haug med "drittegenskaper". Dessverre!

Ja, det er dessverre sånn det kan være. Jeg synes det var ganske skummelt å få en helt ny hund. Uansett hvor mye man leser og hilser på foreldre, så vet man aldri. Alle kan ha uflaks. Det bare viktig å huske på at det ikke er din skyld! Jeg håper virkelig ting ordner seg for deg. Enten med Nora eller med en ny hund.

[Nirm]

Min rase er og blir schäferhund, selv om jeg har vært innom flere andre raser, både i eie og i tankene. Denne gangen hadde jeg virkelig tenkt å velge en annen rase, men jeg trur faktisk at jeg ikke kan bli 110% fornøyd med en annen rase, nettopp fordi det ikke er en schäferhund. Nå er det bruksschäfer jeg holder meg til da, utstillingsvarianten vil aldri bli aktuell igjen, da bytter jeg heller rase. Enda schäferhunden har vært min rase siden jeg var 14 år. Så jeg kommer nok ikke til å ha noe annet så lenge jeg driver aktivt.

Grunnen til schäferen er først og fremst arbeidsegenskapene. Særlig i skogen, der jeg liker rasen aller best. I tillegg til den mentale delen av rasen, og også utseende. Så det er "full pakke" for meg. Nå er utseende det som kommer lengst bak i rekken for meg. Det er ingen utstillingshund jeg kjøper, og siden schäferen er min rase, så er det en evig konflikt og diskusjon om hvilken variant som er den riktige. Eneste med utseende er at det skal være funksjonelt, belastbart og friskt.

[JeanieVålerhaugen]

Her valgte vi boxer fordi jeg satt "barnevakt" for en boxer når jeg var yngre + at vi ville ha en familiehund som var like koko som oss. Jeg trumfet igjennom at vi skulle ha en hvit en nettopp pga at de pleide å bli avlivd, og ved å velge hvit fant jeg og et snowboxer-vennlig oppdrett.

Italieneren jeg hadde og beardisen vi har nå har valgt oss Jeg skulle aldri i verden ha verken miniatyr,gjeterhund eller hund som krevde pelsstell haha.. først kom det en italiener og nå har jeg en beardis

Jeg tror ikke man nødvendigvis får den hunden man vil ha,men den hunden man trenger.

Om jeg velger boxer igjen vet jeg ikke,men jeg har veeeldig lyst på en whippet etterhvert

[bikkjene]

Jeg tok en rasevelger test på nettet og da dukket schapendoes og tre hunderaser til opp. Leste også i noen hunderaserbøker og på nettet. Jeg ønsket meg en mellomstor gjeterhund fordi de er minst jakthund og fordi jeg har to kaniner og syv marsvin her også Og kunne feks. ikke hatt jakthund da og gjeterhunder gjeter jo andre dyr. Man kan jo ikke ha en hund som spiser opp de dyra de gjeter når de skal gjete. Derfor ble det en schapendoes også fordi jeg digger bustete lang pels og digger "labbetuss" hundene som likner de Bare denne er mindre da. Og jeg vil sikkert ha en schapendoes neste gang også selv om hun er liten valp nå og er mange år til neste gang da. Men jeg får se det ann da om femten år kanskje

[Heidihj]

Golden retriever: Rasen ble valgt for 8 år siden. Jeg skulle ha min første hund, og så etter en lærevillig, relativt stor og familievennelig hund. Skulle bruke henne til konkurranse, men slik endte det ikke. Rasen er imidlertid kommet for å bli i mitt hjerte. Fantastiske hunder med masse gode egenskaper som gir en perfekt hund i mine øyne.

Alaskan malamute: Drømmerasen min siden jeg møtte noen eksemplarer i 1998. Valgte rasen for deres unike polare egenskaper, deres lynne og størrelse. De er utrolig menneskekjære, lærevillige og noen arbeidsmarskiner. Perfekte turkompissen for aktive mennesker. Min malamute er bare 9 uker, så jeg er veldig spendt på hvordan hun blir, og hvordan jeg vil trives med denne rasen!

[Ia]

Hehee.. Velge rase? Vi har ikke valgt rase i denne familien siden moren min fikk Bedlintongutten i 1991. Da skulle hun egentlig ha en Papillon, men det var så langt å reise for å hente dem at hun spontant fikk med seg en liten krøllefant hjem istedenfor.

Siden har de kommet rekandes på hver sin fjøl hele gjengen.

Men hadde jeg skullet velge, hadde jeg valgt Phaléne, evt. Papillon. Lynne, utseende, gemytt, alt har passet meg perfekt ved hver av dem jeg har møtt. Spesielt den siste jeg fikk bli kjent med. Og hun ligger på fanget mitt nå! Heldige meg!

Vi er veldig glade i Tolleren hele familien, så det hende at vi hadde endt opp med en av dem uansett Fibi eller ei. Men på grunn av planer om et liv i byen, passer ikke Tollerens behov for daglig fysisk aktivitet inn i mine bilder av fremtiden

[HeleneFS]

Jeg lette etter en røytefri hund av liten størrelse (men ikke miniatyr) som kunne ha en dag eller tre i sofaen, men også være med på fjellturer de dagene jeg ville det. Pelsstell var selvfølge da jeg elsker å dulle med slikt. Så på en del forskjellige terriere, men endte opp med Cairn da den tiltalte meg mest i kroppstype og ikke minst hode , det er ingenting jeg liker bedre enn det runde hodet med oppstående ører.

[Papillon]

Border collie, pga. egenskapene. Jeg fikk dem, men også en haug med "drittegenskaper". Dessverre!

Sånn går det når man utelukkende avler for én ting..

[MegaMarie]

Jeg valgte Papillon fordi jeg ville ha en liten hund som jeg syntes så pen ut og som jeg kunne drive agility med. Jeg hadde lest om en papillon som var på landslaget i agility og dermed ble det den rasen

Denne gangen ønsker jeg noe mer og falt for Kelpien. Avlen på rasen virker såpass bra at man uansett vil få et godt individ uansett hvor man får den fra. De er sosiale, de har bra kamp og lekelyst, de har utholdenheten jeg savner hos min nåværende hund, de har mindre pels.

[Anette]

Border collie har vi alltid hatt pga vi likte de, ikke egenskapene, men det var hunden for vår familie.

Welsh Corgi Cardigan er min og Thorstein sin svake hjertesten, vi falt pladask for de, sjarmøren, humoristen, øra og alt. Vi kommer nok alltid til å ha en i hus! Og nei de er ingen maskot her i hus

Australsk Kelpie ønsket jeg meg for å ha en annen retning en border collien, fortsatt ha en flott bruks,lydighets hund uten de store problemene jeg har hatt med border med ekstrem gjeteinstinkt ol. De er noen ganske store klovner de også og passer perfekt sammen corgien.

Blir nok border igjen en dag, men ganske nøye fra hvor.

[:)Kine]

Dere som valgte kelpie: Hvorfor ble det akkurat denne rasen? Hvordan er den sammenlignet med belgerne eller aussiene? Jeg synes det virker som det er mye stress hos gjeterhundene. Hvordan er dette på kelpiene?

[Djervekvinnen]

Arti å lese folks begrunnelser

Selv ble jeg forelsket i dobermann siden jeg så en første gang. (utseendet) For meg var ingen andre raser aktuell engang, og da ble det dobber. Snakker om å hoppe rett i det, som helt uerfaren, fersk hundeperson. Men som jeg lærte da gitt. Fikk prøvd ut nesten hele spekteret av hundesporter og aktiviteter, vi utforsket alt sammen.

Dobermann kommer alltid til å stå meg nært, og da Hera døde, følte jeg meg ikke helt ferdig med dobber. Jeg følte at selv med mye jobb og utfordringer med min forrige, så ville jeg ikke slutte nå for så å lure på om jeg egentlig gjorde et rett valg med å bytte rase. Jeg følte ikke at jeg kunne legge all min erfaring med rasen på ett individ, så derfor valgte jeg en ny dobber. Et helt annet indvid, og jeg føler nå at jeg har fått prøvd ut skikkelig det å ha dobber. Og dobermann kapittelet ender her. Det er for mye hund til det jeg egentlig trenger. Jeg vil ha en hund som passer MEG, og ikke at jeg må tilpasse meg hunden. Jeg kommer helt sikkert til å savne en dobber en gang i fremtiden, men nå vet jeg at dette er ikke hunden for meg. Egentlig litt godt å vite.

Greyhound er jo en ukjent, litt mystisk rase. Aldri sett en før, lite man har hørt om dem. Men alikevel følte man en tiltrekning mot dem. Merkelig.. Da jeg innså at greyhound var en rase jeg faktisk kunne ha tenkt meg, begynte jeg å undersøke litt mer. Jo mer jeg undersøkte, jo bedre likte jeg ideen.Da jeg møtte rasen for første gang, ble jeg så fasinert, og valget ble enkelt- Ja, jeg må prøve meg på en greyhound! Og for en opplevelse! Jeg har virkelig funnet match, og for første gang i livet har jeg fått en slags "forelskelses" følelse mot en hund Ja dere skjønner sikkert.. Jeg syns det er så skjønne, og gemyttet er så fint! De er store, energiske, men samtidig er de ikke stresset på samme måte som en dobber blir. Og det er godt! De er ikke dorske og treige, men aktive uten å kreve for mye. Man slipper å krangle med dem slik som med dobber. Jeg liker gemytter mye bedre på grey enn dobber.

Så ja som folk sikkert skjønner, så er greyhoundkapittelet mitt såvidt begynt.