Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du din rase?


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg bare hatt Staff i 4 dager men jeg er solgt! Det første jeg gjorde var å ta rasevelgeren på canis;) Leste masse om rasen og tilslutt falt det på utseendet:) Det eneste negative jeg fant med rasen var at de ikke liker andre hunder. Men dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle og i hvertfall ikke vår 2- åring:) Hun er godt sosialisert, veldig fortrolig med mennesker, rolig og kosete:) Hun er kke konkuranselydig akkurat men hører på oss og tilogmed ungene våre på 2 og 4 år :P

Vet ikke hvis jeg skal ha samme rase igjen... hvis vi finner en voksen staff som er som henne så ja:)

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil si at belger er min rase selv om jeg ikke har en nå og neste hund ikke blir belger. Hadde verden vært anderledes hadde det alltid vært en belger i mitt hus, og forhåpentligvis kommer det en be

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange

Skrevet

Jeg gjorde egentlig ikke et valg, første hunden jeg fikk var en valp oppdretteren jeg jobbet for ikke ble kvitt, og var egentlig en av to valper i et kull på 5 jeg absolutt ikke ville ha :P En helg skulle det komme en fyr som skulle ha 2, kanskje 3 valper (sånn er det med AH'er, de selger gjerne flere i slengen der), og jeg håpet først at det ikke var Tommy (Gubbelille) som ble igjen om han "bare" skulle ha to, men den siste uka før den helgen så var det noe som forandra seg. Jeg han mer og mer, han var liksom alltid i synsfeltet mitt, og jeg tenkte mer og mer på han. Så når jeg dro hjem på fredag, så var jeg ikke helt sikker på hva jeg håpa på, om han som skulle ha 2 kanskje 3 tok tre, og hvem den som evt ble igjen var, men jeg ble veldig glad når jeg så det var Tommy som var igjen. Så da fikk han bli min hund da, Tommy som var så bøllete at han ble oppkalt etter Tommy&Tigern-Tommy, men som ble Måns og til slutt Gubbelille i løpet av nesten 13 år :ahappy:

Når jeg skulle ha min neste hund, ville jeg ha noe som var litt mer interessert i å være sammen med meg enn hva Tommy var. Vi hadde jo trent litt LP uten at det ble noen stor suksess, og når vi var på turer, så gikk vi liksom hver vår tur, tilfeldigvis i noenlunde samme retning.. Så min neste hund skulle være lettere å trene med, og den skulle være interessert i å være sammen med meg, enkelt og greit..

Jeg så egentlig på storpudler, hadde sendt noen mail til et par oppdrettere, men fikk ikke noe svar, så jeg lagde en tråd om det på canis, tror jeg. Altså en rasevelger-tråd (mulig jeg husker feil, det er noen år siden.. 8 år, for å være nøyaktig) hvor jeg skreiv litt om hva jeg ønsket meg i en hund (som man pleier i rasevelger-tråder). Belgerpia mente at jeg burde ha belger, jeg var ikke helt overbevist om det, den eneste erfaringa jeg hadde med de fra før av var ei som bodde i nabolaget når jeg var barn, og hun kløyp så fort noen bevegde seg fortere enn gangfart, så jeg var svært skeptisk :P Men jeg lovte å kikke på ei tervfrøken allikevel, så jeg møtte Belgerpia og oppdretteren til Nik på hundeutstilling på Nes (Brårud). Vixen var ei utrolig nydelig tispe, og jeg lånte henne litt nå og da den sommeren. Rett etter at jeg leverte henne siste gangen, ble hun syk, og dessverre døde hun av borrelia ikke så lenge etter det.

Jeg la fra meg tanken på ny hund en stund, men så fikk Belgerpia igjen et par hunder fra et kull, deriblant Herverket og Molly som Elin hadde. Jeg dro for å se på Molly, men det ble liksom ikke helt den store kontakten, så jeg var litt sånn "njaaaaaa". Så ble Hero sluppet inn i stua, og da visste jeg bare at det måtte bli han. Han var alt jeg ønska meg, pluss litt til. Pluss litt til-delen ble grunnen til at vår tid sammen ble altfor kort, jeg valgte å avlive han etter at han beit både Belgerpia og meg en dag. Etter det har jeg bare hatt belger, etter mer eller mindre bevisste valg.

Jeg veit ikke hva slags rase min neste hund blir. Pr i dag tror jeg ikke at det blir belger igjen, jeg er fortsatt litt stuck på pudlene, men nå ønsker jeg meg mellompuddel. Eneste aberet med de er pelsstellet, syns jeg. Jeg er ikke så glad i pelsstell, og siden jeg ikke veit hvor lenge formen er god, veit jeg ikke helt om jeg har helse til pelsstellet en puddel trenger. Jada, jeg veit de kan barberes ned, men jeg har lyst til å stille ut en gang i blant også. Hvis det blir belger igjen, så har jeg antageligvis laget den selv. :)

Skrevet

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange små, røde hunder som tuslet rundt. Husker en gammel mann med sin minst like gamle hund. Han satt på benken og kastet godteri, mens hunden tuslet fram og tilbake for å plukke de opp. Det var så koselig. Når vi passerte hus når vi var på tur i skogen kom det som oftest ut en liten, rød hund og passet på at vi ikke kom for nærme. Det var ingen gjerder, men ingen av disse hundene forlot området til huset.

I 2010 fikk "alle" vennene mine seg hund, de fleste er gatehunder fra Budapest. Når jeg kom fram til at jeg egentlig kunne klare å ta meg av en hund var valget enkelt: shiba! Det blir helt klart ikke den siste.

  • Like 1
Skrevet

Jeg valgte egentlig aldri den rasen jeg har endt opp med. Historien rundt hvorfor jeg har rasen jeg har er egentlig ganske morsom.

Jeg startet på videregående skole, å hadde lenge ønsket meg en ny hund da Teddy begynte å dra på årene. Da jeg startet på videregående skole traff jeg oppdretteren min, da hun var klassekontakten min i ca ett halvt år. Første hunden jeg traff av rasen var Svava:

18166_273659100585_632600585_4997850_2254395_n.jpg

Svava smeltet seg rett inn i hjertet på meg, å ble ofte brukt i forskjellige fotooppgaver i skoleforbindelse.

Jeg hadde spart penger til ny hund, å hadde 15 000,- på konto jeg i teorien skulle kjøpe Australian Shepherd for, jeg sto på liste hos flere oppdrettere, da mine foreldre plutselig fant ut at to "store" hunder var for mye å ha i hus. Jeg var helt knust, selvsagt, å oppdretteren min hadde akkurat fått ett kull (Betty's kull) - men hadde ingen planer om å hverken beholde, og alle var i teorien solgt.

Jeg spurte mine foreldre angående fôrvertavtale, å de syntes det hørtes fint ut, å sa at dersom jeg kunne få dsg på fôr var det ok med ny hund. Jeg fikk snakket med oppdretteren min, å vi avtalte at jeg skulle ha Betty på fôr. Med andre ord var det bare tilfeldigheter at jeg endte opp med dsg. Idag har jeg 3 gårdshunder, å kan ikke love at det ikke blir flere med tiden ;)

312853_10150354420655586_632600585_10277819_2551081_n.jpg

Bella Vita

304335_10150371716135586_632600585_10413216_724797208_n.jpg

Betty og hennes datter Polkadott.

:wub:

Skrevet

Har nok alltid vært raser av gjeterhundtype som har ligget mitt hjerte nærmest, kan egentlig ikke tenke meg noe annet (bortsett fra kanskje en norsk buhund som maskot). Den ultimate hunden med stor H er selvfølgelig en god schæfer men da det blir i overkant mye hund for meg som bare driver med hundetrening/konkurranse på hobbybasis så derfor endte jeg opp med korthårscollie i stedet; der får jeg alt det jeg vil ha i en "gjeterhundrase" men i overkommelig format mht til aktivitetsnivå og "drifter". Jeg har også mine forgylte barndomsminner om store staselige langhårscollies som streifet rundt i nabolaget på egen hånd og kom og tagg om en og annen brødskive med brunost. Oppførte seg eksemplarisk gjorde de også, akkurat som lassie. Men da jeg som voksen ikke er noen fan av pelsstell så var jo kortisen det logiske valget.

Når sant skal sies så er ikke alle korthårscollies født letthåndterlige, det fikk jeg erfare da jeg fikk livsglade Nelson i hus, en veeeldig livlig kar med snev av AD/HD og en aldri så liten overproduksjon av testosteron. Så etter å ha hatt flere collies i hus og blitt kjent med mange andre eksemplarer så har jeg funnet ut at den collie-mentaliteten/personligheten jeg digger aller mest er den coole, stødige typen som kanskje ikke er av de aller kjappeste eller livligste men som har et hjerte av gull og en sjarm som ikke ligner grisen; har nok forelsket meg litt i det klassiske "amerikanske gemyttet"; "the goofy giant"; et stort hjerte i en litt keitete kropp :-).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...