Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre tispe med mer enn en hanne


tm100021
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

jeg kjenner også til at det dette har skjedd i Norge også. Man tar da DNA test, som tidligere beskrevet, av valpene og registrer dem med riktig far. Mulig man må søke på forhånd, ikke vet jeg.

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

jeg kjenner hunder som er født i samme kull med to ulike fedre. De er registrert :) Stikkordet er tyvparring. Men jeg mener de måtte "søke" om å få dem registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... :icon_confused:

Da jeg hørte om dette første gang (selvsagt fra USA) skal jeg innrømme at jeg ble litt sjokkert over at noen faktisk gjorde dette bevisst, men etter å ha tenkt meg om litt, så kom jeg fram til at det kunne jo ikke være noe galt i det, egentlig? Mange fordeler, og eneste ulempen er vel at man må ta blodprøver av valpene og at man på en måte føler en "etisk sperre" for å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner hunder som er født i samme kull med to ulike fedre. De er registrert :) Stikkordet er tyvparring. Men jeg mener de måtte "søke" om å få dem registrert?

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... :icon_confused:

Nja, hvis man ønsker å være en seriøs oppdretter som følger NKKs regler mer enn bare tilsynelatende så gjør man det vel ikke vel, selv om man kan late som det var en ulykke? :-). Det hele handler om tillit da, NKK kan ikke ha en spion i buskene i hagen til alle oppdrettere for å kontrollere at de følger reglene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.

det var ikke planlagt så vidt jeg vet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser overhodet ikke noe etisk problematisk i dette.

Smitte kommer man ikke unna (alle hunder som parres har sin første gang på et tidspunkt, likevel er det jo masse smitte ute og går, man har jo ikke oversikt), og så lenge valpene DNA-testes så vet man jo mer om opphavet der enn ved en gjennomsnittlig norsk parring der man kan føre opp en helt annen far uten at noen har sjans til å vite om det.

Tvert imot vil det kunne føre til at tisper får større påvirkning på genmaterialet i forhold til hannhunder, tatt i betraktning at hanner får lov å være matadorer mens tisper begrenses kraftig.

Selvagt bør målet være at flere individer går i avl, men dette hjelper jo litt ihvertfall. Det vil også kunne gi rom for mindre matadoravl, siden folk kanskje tør å ta sjansen på noe som ikke er brukt opp, ned og i mente fra før av.

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

:lol: :lol:

Men hvorfor er det ikke lovlig egentlig? Noen som vet?

Har dette blitt tatt opp med NKK på noe tidspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

:lol: Det værste var at jeg tenkte det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste etiske problemet jeg klarer å se på dette, er at man overfører dette til mennesker og tenker på at man har seg med flere menn og så aner ikke hvem som er faren til barnet... :P Sånn teoretisk sett, så må det jo være mulig for en dame å få tvillinger med to forskjellige fedre også. Men hvordan forklare den, kan være et etisk problem ja. :lol:

Ser mest fordeler på dette, særlig på små raser antallmessig sett. På en rase som schäferhund trur jeg ikke at jeg hadde giddi å tatt meg råd til det selv, men på mudi hadde jeg gjerne gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett og slett utroskap! :aww:

Det kommer jo an på hva slags regler man har i forholdet sitt det. :aww: Vi fant jo ut i en tidligere tråd at sonens brukere ligger alt fra at det ikke er ok å tenke på en annen en, til å synes det er ok med festklining med heite jenter. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tillatt å planlegge en paring (kull) på en tispe med to fedre her i Norge.

Hæ? Det er vel ingen som kan legge ned lovforbud mot å planlegge det ? :-) Det som skjer i noens hode, er det ikke mulig for andre å vite eller bevise, ei heller har vi noen tankestyrt stat/regime her. Så det er fritt frem å planlegge det...

Valper kan registreres etter to forskjellige fedre men det er bare etter tjuvparing og etterfølgende blodprøver.

Planleggingen ovenfor, som ingen kan bevise, kan bortforklares og man kan si at den ene var en tjuvparing og den andre var planlagt. Man får registrert valpene uansett, iflg det du sier her.

Selv om det i virkeligheten var planlagt alt sammen, å ha to fedre på samme kull..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen etiske invendinger fra denne kanten - jeg syntes det er en flott mulighet, spesielt da om man har en tispe som begynner å bli lovlig gammel, eller om tispa er konkurrerende brukshund eller der en av hannene er gamle med så-som-så sædkvalitet. Valpene har kun én far uansett.

Tror det er fort gjort for folk å kjenne på at det som anses som moralsk tvilsomt hos mennesker blir moralsk tvilsomt i hundeavl også. Om man f.eks. skal ha innvendinger mot parringer med tett slektskap skal det ikke være fordi det er "ekkelt", liksom, det holder ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn teoretisk sett, så må det jo være mulig for en dame å få tvillinger med to forskjellige fedre også.

Og det har da også skjedd flere ganger. Husker spesielt ei dame fra USA som data to menn samtidig, og som blei befrukta av begge, og dermed fikk barn med begge samtidig. Det festlige her var at den ene var svart og den andre hvit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol:

Men hvorfor er det ikke lovlig egentlig? Noen som vet?

Har dette blitt tatt opp med NKK på noe tidspunkt?

Har visst vært tatt opp i NKK ja men ble nedstemt (av Hovedstyret?). Aner ikke hvor lenge siden dette er. Kanskje på tide å ta opp spørsmålet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det har da også skjedd flere ganger. Husker spesielt ei dame fra USA som data to menn samtidig, og som blei befrukta av begge, og dermed fikk barn med begge samtidig. Det festlige her var at den ene var svart og den andre hvit. :)

Ha ha. Det måtte ha skjedd ja. :lol: (Jeg leser litt for lite slike nyheter for å få med meg slikt må jeg innrømme. :P ) Synes jeg ser henne forklare det til barna sine. "Nei du skjønner, mamma hadde det litt moro den natta.". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...