Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg kjenner også til at det dette har skjedd i Norge også. Man tar da DNA test, som tidligere beskrevet, av valpene og registrer dem med riktig far. Mulig man må søke på forhånd, ikke vet jeg.

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

jeg kjenner også til at det dette har skjedd i Norge også. Man tar da DNA test, som tidligere beskrevet, av valpene og registrer dem med riktig far. Mulig man må søke på forhånd, ikke vet jeg.

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Skrevet

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

jeg kjenner hunder som er født i samme kull med to ulike fedre. De er registrert :) Stikkordet er tyvparring. Men jeg mener de måtte "søke" om å få dem registrert?

Skrevet
Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... :icon_confused:

Da jeg hørte om dette første gang (selvsagt fra USA) skal jeg innrømme at jeg ble litt sjokkert over at noen faktisk gjorde dette bevisst, men etter å ha tenkt meg om litt, så kom jeg fram til at det kunne jo ikke være noe galt i det, egentlig? Mange fordeler, og eneste ulempen er vel at man må ta blodprøver av valpene og at man på en måte føler en "etisk sperre" for å gjøre dette.

Skrevet

jeg kjenner hunder som er født i samme kull med to ulike fedre. De er registrert :) Stikkordet er tyvparring. Men jeg mener de måtte "søke" om å få dem registrert?

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.

Skrevet

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... :icon_confused:

Nja, hvis man ønsker å være en seriøs oppdretter som følger NKKs regler mer enn bare tilsynelatende så gjør man det vel ikke vel, selv om man kan late som det var en ulykke? :-). Det hele handler om tillit da, NKK kan ikke ha en spion i buskene i hagen til alle oppdrettere for å kontrollere at de følger reglene...

Skrevet

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.

det var ikke planlagt så vidt jeg vet

Skrevet

Jeg ser overhodet ikke noe etisk problematisk i dette.

Smitte kommer man ikke unna (alle hunder som parres har sin første gang på et tidspunkt, likevel er det jo masse smitte ute og går, man har jo ikke oversikt), og så lenge valpene DNA-testes så vet man jo mer om opphavet der enn ved en gjennomsnittlig norsk parring der man kan føre opp en helt annen far uten at noen har sjans til å vite om det.

Tvert imot vil det kunne føre til at tisper får større påvirkning på genmaterialet i forhold til hannhunder, tatt i betraktning at hanner får lov å være matadorer mens tisper begrenses kraftig.

Selvagt bør målet være at flere individer går i avl, men dette hjelper jo litt ihvertfall. Det vil også kunne gi rom for mindre matadoravl, siden folk kanskje tør å ta sjansen på noe som ikke er brukt opp, ned og i mente fra før av.

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Skrevet

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

Skrevet

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

:lol: :lol:

Men hvorfor er det ikke lovlig egentlig? Noen som vet?

Har dette blitt tatt opp med NKK på noe tidspunkt?

Skrevet

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

:lol: Det værste var at jeg tenkte det samme.

Skrevet

Eneste etiske problemet jeg klarer å se på dette, er at man overfører dette til mennesker og tenker på at man har seg med flere menn og så aner ikke hvem som er faren til barnet... :P Sånn teoretisk sett, så må det jo være mulig for en dame å få tvillinger med to forskjellige fedre også. Men hvordan forklare den, kan være et etisk problem ja. :lol:

Ser mest fordeler på dette, særlig på små raser antallmessig sett. På en rase som schäferhund trur jeg ikke at jeg hadde giddi å tatt meg råd til det selv, men på mudi hadde jeg gjerne gjort det.

Skrevet

Det er rett og slett utroskap! :aww:

Det kommer jo an på hva slags regler man har i forholdet sitt det. :aww: Vi fant jo ut i en tidligere tråd at sonens brukere ligger alt fra at det ikke er ok å tenke på en annen en, til å synes det er ok med festklining med heite jenter. :aww:

Skrevet

Det er ikke tillatt å planlegge en paring (kull) på en tispe med to fedre her i Norge.

Hæ? Det er vel ingen som kan legge ned lovforbud mot å planlegge det ? :-) Det som skjer i noens hode, er det ikke mulig for andre å vite eller bevise, ei heller har vi noen tankestyrt stat/regime her. Så det er fritt frem å planlegge det...

Valper kan registreres etter to forskjellige fedre men det er bare etter tjuvparing og etterfølgende blodprøver.

Planleggingen ovenfor, som ingen kan bevise, kan bortforklares og man kan si at den ene var en tjuvparing og den andre var planlagt. Man får registrert valpene uansett, iflg det du sier her.

Selv om det i virkeligheten var planlagt alt sammen, å ha to fedre på samme kull..

Skrevet

Ingen etiske invendinger fra denne kanten - jeg syntes det er en flott mulighet, spesielt da om man har en tispe som begynner å bli lovlig gammel, eller om tispa er konkurrerende brukshund eller der en av hannene er gamle med så-som-så sædkvalitet. Valpene har kun én far uansett.

Tror det er fort gjort for folk å kjenne på at det som anses som moralsk tvilsomt hos mennesker blir moralsk tvilsomt i hundeavl også. Om man f.eks. skal ha innvendinger mot parringer med tett slektskap skal det ikke være fordi det er "ekkelt", liksom, det holder ikke.

Skrevet

Sånn teoretisk sett, så må det jo være mulig for en dame å få tvillinger med to forskjellige fedre også.

Og det har da også skjedd flere ganger. Husker spesielt ei dame fra USA som data to menn samtidig, og som blei befrukta av begge, og dermed fikk barn med begge samtidig. Det festlige her var at den ene var svart og den andre hvit. :)

Skrevet

:lol: :lol:

Men hvorfor er det ikke lovlig egentlig? Noen som vet?

Har dette blitt tatt opp med NKK på noe tidspunkt?

Har visst vært tatt opp i NKK ja men ble nedstemt (av Hovedstyret?). Aner ikke hvor lenge siden dette er. Kanskje på tide å ta opp spørsmålet igjen.

Skrevet

Og det har da også skjedd flere ganger. Husker spesielt ei dame fra USA som data to menn samtidig, og som blei befrukta av begge, og dermed fikk barn med begge samtidig. Det festlige her var at den ene var svart og den andre hvit. :)

Ha ha. Det måtte ha skjedd ja. :lol: (Jeg leser litt for lite slike nyheter for å få med meg slikt må jeg innrømme. :P ) Synes jeg ser henne forklare det til barna sine. "Nei du skjønner, mamma hadde det litt moro den natta.". :P

Skrevet

Sånn som jeg har forstått det, og jeg er blond. Så er det at en kan parre med to hannhunder, og så dna testet kullet etterpå, for kun en av hundene kan være faren. Men da har jeg misforstått da.

Og for oss som driver med slektsforskning blir dette jæsli vansklig :whistle:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...