Gå til innhold
Hundesonen.no

Min bursdagspresang til meg selv


Recommended Posts

Skrevet

Må bare få fortelle, fordi jeg gleder meg sånn! :banana:

For 9 år siden bestilte jeg meg rideferie i Toscana, som jeg måtte avlyse på grunn av sykdom. Siden da har jeg spart og drømt, men det har ikke passet med enten tid eller penger før nå. Jeg ønsket meg penger til 30-årsdagen, men hadde bestemt meg for å dra uansett. Og nå er det på plass! I oktober skal jeg på en ukes rideferie like utenfor Firenze, der jeg (endelig) skal lære å ri western! Det er ridetimer på formiddagen og tur ut på den italienske landsbygda om ettermiddagen. Maten på stedet har fått mye skryt, og jeg gleder meg til å bare kose meg og ri i en hel uke!

Reiser med svenske Häst & Ridresor, samme som jeg bestilte hos den gang da, og gården kan man lese om her: http://www.vallebona.it/

Nå må jeg bare finne igjen det italienske språkkurset på dvd som jeg vet jeg har, men som ikke står i bokhylla... har en vag anelse om at jeg har lånt det bort, men til hvem i all verden da? :huh:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det hørtes helt fantastisk ut, jeg håper vi får full rapport etterpå med masse bilder! :D Bare bittelitt misunnelig..

Edit:

Nå sitter jeg og blar på linken din, gjett om det ikke klør i fingrene!?

Endret av EllaogMaria
Skrevet

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

  • Like 1
Skrevet

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

Må innrømme at det ikke er bare fra meg selv altså. Det var 30-års spleisepresang med foreldre og besteforeldre.

Jeg lover å kose meg og ta masse bilder! Som Maria sier, den katalogen til reiseselskapet kan få det til å klø i tøylene på hvem som helst, jeg håper bare at jeg har valgt den "riktige" ferien. Hvis ikke må jeg kanskje reise flere steder. Men det må jeg kanskje uansett. :D

Skrevet

Så heldig du er, det virket jo helt fantastisk! Jeg vil også, kan bare ikke skjønne hvordan jeg skal klare å velge en destinasjon! Buon viaggio :)

Skrevet

Ååå, har bladd gjennom de katalogene ved flere anledninger, det er en sånn "må-gjøre-i-løpet-av-livet-greie". Kos deg masse og ta gjerne masse bilder som vi kan få se. :D

  • 2 months later...
Skrevet

Da er det vel på tide å fortelle litt! Jeg har skrevet en lang blogg på engelsk her, for de som er spesielt interesserte: http://simira.blogspot.com/2011/10/one-week-in-vallebona.html

Det var en herlig uke med mye riding og mye pasta! Gården ligger langt ute på den toscanske landsbygda, 6 km unna nærmeste sivilisasjon (med unntak av et hotell og et par restauranter i nærmeste veikryss!). Det var varm lunsj og middag såklart, og to typer pasta til forrett foran hvert måltid! Gjorde ikke meg noe, jeg er (fortsatt) glad i pasta, og det var mye god mat.

Jeg var jo litt spent på hvordan jeg skulle tåle ridinga siden jeg ikke har ridd regelmessig på 10 år, men hadde særdeles lite såre og ømme muskler i løpet av hele uka. Sengene var ikke de beste, og det var (valgfritt) tidlig opp om morningen, så jeg merket det mest på at jeg ble sliten i kroppen av for dårlig hvile i forhold til mye fysisk ute-aktivitet.

Man kunne ri opp til fire timer daglig, to timer morgen og to timer om ettermiddagen. Da enten en ridetime + kort tur, eller en lengre tur på to timer (man kunne ri enten bare en ridetime eller en times tur også, men det ble sjelden til). Jeg startet med to timer første dagen, tre timer den neste, og så fire. Det ble vel 15 timer i løpet av uka totalt, siden jeg hadde en fridag i Firenze og bare red én time en dag vi hadde regn og tordenvær.

Jeg ble tildelt en maremma-hest (Italiensk rase, veldig "normalt utseende") kalt Molly, blant de eksotiske navnene Ursala, Malvasia, Fulminae, Carambola m.fl. Første dagen lærte vi start, stopp og sving, før jeg ble sendt ut på tur med en guide, bare vi to, siden det var en barnefamilie som skulle ha litt mer basic rideinstruksjon. Siden vi var bare to fikk jeg litt guiding og et par gode galopper allerede på første turen. Jeg tenkte å ta det pent, så red bare to timer den dagen.

De neste fire dagene hadde jeg først en ridetime på morgenen (pluss tur et par av dagene) og langtur på ettermiddagene. Timene var kjempemorsomme, og vi jobbet mye med forskjellige typer vendinger i forskjellig tempo. Det var mye som å lære å ri på nytt, selv om mange av de samme prinsippene er like i klassisk og western (jeg har alltid slitt med å se opp og frem...). Turene gikk gjennom skoger, olivenlunder og vingårder, forbi en herregård eller to, og ingen tur uten en god galopp eller tre. Alle hestene var utrolig veltrente, lydhøre for uerfarne ryttere, veldig trygge, uten å ha den typisk sløve skolehest-holdninga. De bruker mye tid på å trene opp og vedlikeholde hestene der. Molly var veldig passe til meg, hun lyttet når jeg gjorde ting riktig, og gjorde det helt klart når jeg gjorde ting feil. :P

Noen bilder:

Meg og Molly in action

P1020400.JPG

Oliventre. Vi kunne plukke oliven fra hesteryggen på de fleste turene våre.

P1020430.JPG

P1020448.JPG

Denne fine vindmølla stod ikke langt unna gården:

P1020453.JPG

Tok en halv dag i Firenze også såklart, og hilste blant annet på denne karen, David:

P1020483.JPG

Og denne karen, som jeg ikke vet navnet på. Men han så ut som blanding av dachs og dp eller noe sånt:

P1020489.JPG

Ponte Vecchio, en gammel bro som er bebygget av smykkebutikker. Kjøpte ingenting, jeg fikk litt overload...

P1020487.JPG

Denne duden var å se flere stedet:

P1020499.JPG

Stallen var halvparten spiltau og halvparten bokser. Alle hestene med unntak av én var greie inne. Typisk dag var morgenstell og påsaling (samtidig med morgenfôringen! Jeg reagerte litt på det første dagen, men hestene var tydelig vant til det, og hadde ikke noe problem med å bli stelt mens de spiste. Så stod de med slakk sal mens vi spiste frokost før morgenøkta. Så stod de inne igjen fortsatt påsalet, mens vi spiste lunsj før ettermiddagsøkta.). Alle hestene gikk ute i store paddocker etter siste økta og til neste morgen, i grupper på 2-5 hester.

P1020532.JPG

Store fine bokser, som alle hadde vinduer ut, men de var lukket nå på høsten og vinteren:

P1020413.JPG

Moly klar for tur. Mye hjemmelagede grimer og martingaler her:

P1020557.JPG

Meg og Molly på et utkikkspunkt ved en gammel kirke:

P1020566.JPG

Den dagen jeg skulle dra var jeg nede ved stallen og så på at de andre red ut. Jeg var en av to eller tre som brukte hjelm (med unntak av barna, da var det påbudt). For min del føles det like rart å ri eller sykle uten hjelm som å kjøre uten sele. Man gjør det liksom bare ikke.

P1020575.JPG

Litt flere hester, Biagio og PrimaVera gikk sammen ute:

P1020542.JPG

Mere bilder for de som vil se her: http://www.simira.net/gallery/Reise/2011-10-22-Vallebona/index.html

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...