Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Sånn skal jeg også ha det i nye leiligheten Rak, for Cosmo takler ikke å være stengt inne med lukket dør, å ikke søren om mine to får være sammen alene.

Anbefales! Har problemer med å stenge mine med dører jeg og, spesielt snusern blir frustrert og ekstra redd, hun MÅ ha tilgang til ytterdøra for å i det heletatt kunne slappe av når hun er alene.

Bare regn med endel banning (spesielt fra finnmarikinger ) av folk som ikke kommer inn og ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart bur er mer praktisk for eieren enn det er kjekt for hunden, men så må man jo også være såpass ærlig med seg selv at vi har hunden for vår egen del, ikke for hundens del. At den må tilpasse seg oss er liksom helt grunnleggende i hundeholdet. Man kan ikke slutte i jobben for å holde hunden i labben hele dagen. Likevel må man jo tilpasse seg hunden også, og da har man ulike måter å gjøre det på. Jeg synes det blir litt for kategorisk å halshugge folk som bruker bur, for det har sine fordeler. Noen hunder ER faktisk tryggere i buret sitt. Jeg synes ikke min hund ser ut til å lide i bur, snarere tvert i mot. Planen er å bytte ut buret hans med reiseburet til min forrige hund (dalmis) og la han ha det inne slik at han har større plass. Deretter blir det en gradvis overgang til mulig burfri tilværelse. Det er selvsagt det jeg ønsker, men jeg har ikke planer om hverken omplassere eller avlive bikkja dersom det ikke skulle gå og da må jeg svelge den kamelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Vis meg en frisk hund med en eier som er instilt på å følge med på valpen, som bruker 1 år på å bli husrein?

Klart det virker, er da ingen som sier at bur ikke "virker" - det virker aldeles strålende det. En lettvindt løsning, for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Snakk om å overdrive a :lol:

Det tar ikke 1 år å bli stueren bare fordi du ikke bruker bur(neida, du har ikke sagt det ORDRETT), og det vet du også veldig godt. Heller ikke om man velger kompostbinge og aviser. Det tar ikke så fryktelig lang tid før en valp lærer seg å følge rutinene i huset, men at det ikke skjer med en gang, det får man bare tåle altså. Så utolmodig kan man ikke være når man får en 8 uker gammel tass i hus. Det tar nødvendigvis ikke 1 mnd å få den stueren, men om man ikke takler det at man faktisk har en valp i hus som bruker litt tid, så kanskje det er en idé å heller kjøpe seg en voksen hund. Så slipper man å irritere seg/være utolmodig over at hunden bruker litt tid på å bli stueren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Jeg kommer til å holde hardt på fordommene mine, selv etter dette innlegget.. Orker man ikke det ekstra arbeidet det er med valp og renslighetstrening får man heller la være synes jeg. Hvorfor være så forbaska utålmodige?

Klart bur er mer praktisk for eieren enn det er kjekt for hunden, men så må man jo også være såpass ærlig med seg selv at vi har hunden for vår egen del, ikke for hundens del. At den må tilpasse seg oss er liksom helt grunnleggende i hundeholdet. Man kan ikke slutte i jobben for å holde hunden i labben hele dagen. Likevel må man jo tilpasse seg hunden også, og da har man ulike måter å gjøre det på. Jeg synes det blir litt for kategorisk å halshugge folk som bruker bur, for det har sine fordeler. Noen hunder ER faktisk tryggere i buret sitt. Jeg synes ikke min hund ser ut til å lide i bur, snarere tvert i mot. Planen er å bytte ut buret hans med reiseburet til min forrige hund (dalmis) og la han ha det inne slik at han har større plass. Deretter blir det en gradvis overgang til mulig burfri tilværelse. Det er selvsagt det jeg ønsker, men jeg har ikke planer om hverken omplassere eller avlive bikkja dersom det ikke skulle gå og da må jeg svelge den kamelen.

Hvorfor må din være i bur da? JEG ser ingen fordeler med bur jeg og har store problemer med å skjønne hvordan dere kan se at en hund som ligger i bur trives? Er det bare fordi den ikke protesterer med lyd eller fordi den ikke prøver å bryte seg ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren

Da sørger man for at det er et vaskbart underlag under kompostbingene - det lar seg gjøre å kjøpe billige rester av gulvbelegg som skulle dekke de fleste behov for dem som har parkett eller heltregulv i hele boligen.

- versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke?

Kjære deg, så uvitende er heldigvis de fleste hundeeiere ikke - at de tror at konseptet "renslighet" kan framskyndes ved å tvinge en hund til å ligge i sin egen avføring eller piss? Valper, som mennesker må være BÅDE kroppslig og mentalt modne for å bli renslige, det handler om hvor stor blæra er, hvor mye de beveger seg, hva de har mulighet til og hvor godt de blir fulgt opp. Ingen valper blir fortere renslige av å ligge i bur, men eieren får selvsagt en langt enklere jobb med å følge med på hundens behov.

Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant?

Ja, hva om valpen "raver rundt"? Spiller det noen rolle for eieren, han sover jo eller er på jobb, ikke sant? For hunden spiller det derimot veldig stor rolle, da den har bevegelsesfrihet, med alle de fordelene det innebærer både fysisk og psykisk.

Eller er det taket dere bryr dere om?)

De fleste av oss vet selvsagt at veldig mange holder hund i bur som er så lave at det er umulig for hunden å stå oppreist der med hodet holdt på normalt vis, så ja - enkelte av oss bryr oss om taket.

og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil?

Tja, i utgangspunktet så synes jeg at alle burde regne med å bruke tid på å komme inn i en rytme med et nytt familiemedlem - om det tar en måned eller 4 spiller sånn sett ingen rolle.

Dog er "natte-problematikken" overdrevet, valper flest har levd i minst 8 uker før de flytter til sine nye hjem, og i den perioden har det også vært natt og dag, rutiner, soving, foring og stell. Begrepet "natt" er veldig sjeldent nytt for dem, med andre ord.

Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Det er litt merkelig at dere ikke forstår at hunden ikke "lærer" noe av burbruken overhodet - den resignerer. Fra et menneske-ståsted synes jeg det må være trist å leve i en verden hvor man mener at enhver innsikt, tilpasning og kunnskap skal skje via quick-fix, og at det ikke lenger synes å være noe som heter "bryet verdt". Veldig, veldig merkelig, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er å bytte ut buret hans med reiseburet til min forrige hund (dalmis) og la han ha det inne slik at han har større plass.

Hvor stort er buret din mellompuddel ligger i nå? Og hvor mange timer om dagen ligger han i det?

Synes du ikke det er lite om det er mindre enn et reisebur til en dalmatiner? Hell, jeg tror jeg synes et Vari Giant bur er for lite til en mellompuddel om den skal være der i mer enn korte og sporadiske perioder.

**

Hvor mange timer om dagen mener burtilhengerene det er greit å la et hamster bo i et halvlitersglass før det går utover velferden?

Og hvor stor andel av livet til en hund kan tilbringes i et bur? En femtedel? Halvparten? Mer enn halvparten? Jeg tipper at dere også har en grense for hva som er akseptabel burbruk, det har iallfall jeg, og jeg kunne tenkt meg å vite hvor deres grense går.

Kangerlussuaq, enten må tidligere generasjoners hundeeiere ha hatt magiske fingre, eller så har det gått helt over styr med dagens hundeavl om vi nå er avhengige bur for å lære hunder de mest selvfølgelige av alle ting, som å tisse ute og å slappe av når det ikke skjer noe.

Helt ærlig, en hund som trenger bur for å fungere i hverdagen og ha god velferd, er en hund med atferdsvansker. Jeg sier ikke at de ikke eksisterer, men det er garantert få av de og langt imellom.

Bur kan selvsagt brukes som et nødvendig onde for en periode som en del av et treningsopplegg for en hund som har vanskeligheter. Dette er fortsatt ikke den type burbruk som folk reagerer på. Dagens burbruk er det som Apache beskriver, velfungerende hunder som blir anskaffet for så å puttes rett i bur i over halvparten av deres liv. De trenes faktisk med det mål for øye. Dette er blitt normen. Å bo dag og natt i bur. Dag ut og dag inn. Måned etter måned. Det ene året etter det andre.

Det er ikke avvikene og problemhundene som puttes i bur, det er den gjengse familiehund. Til og med hundene til oss nerder som er engasjerte nok til å sitte på forum.

At man blir stemples som "bleeding heart" fordi man reagerer på dette vitner om hvor forskøvet tersklene er blitt, og hvor lite villige vi er til å sette oss inn i de krav til velferd og frihet som hunder både fortjener og behøver. Vi skal ikke akseptere at hunder blir redusert til burdyr! Iallfall ikke når de generelt har en sjettedel av plassen til å røre på seg som det gjengse hamster. Tenk over det. Hvor stor plass burdyr faktisk har, kontra den gjennomsnittlige burhunden. Marsvin, rotter, mus og kaniner boltrer seg i plass, mens hundene er heldige om de kan gå en runde rundt seg selv før kroppen treffer vegger. Det er jo helt villt.

Det er vondt for meg å tenke på at jeg levde i den villfarelse på et tidspunkt at jeg ikke reagerte på dette selv, men stappet hunden min inn i buret for å gå fra henne en hel arbeidsdag med den beste samvittighet. Som om det var den naturligste ting i verden. Det er helt utrolig at jeg ikke tok det vesle steget tilbake for å ta et overblikk over situasjonen, slik at jeg innså hvor urettferdig og ufortjent det var. For det var det. Hun ble ikke skadet eller nervevrak, men det betyr jammen meg ikke at det ikke var et gedigent overtramp alikevel.

Raksha: :lol: @ døra di!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens burbruk er det som Apache beskriver, velfungerende hunder som blir anskaffet for så å puttes rett i bur i over halvparten av deres liv.

Menne... Er det det jeg foreskriver da? Siden Lotta har hengt seg på ryggen min? Eller er den prinsippjageri (fordi janei jeg har kanskje tirret fram responsen for å kunne spille på akkurat den strengen). Eg berre spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menne... Er det det jeg foreskriver da? Siden Lotta har hengt seg på ryggen min? Eller er den prinsippjageri (fordi janei jeg har kanskje tirret fram responsen for å kunne spille på akkurat den strengen). Eg berre spør.

Så, hvor stor andel hunder trenger bur for å fungere? Se det gjerne i forhold til hvor utstrakt burbruk slik jeg illustrerer faktisk er? Og hvor mange timer hver dag mener du det er greit å stappe en hund i bur? Hvor er din max-grense?

Det jeg har lest fra deg i flere innlegg er at hunder ikke lider i bur, og at slike som meg er tette i pappen og unyanserte som prøver å si noe om hvor uakseptabelt dagens tilstander faktisk er.

Jeg har ikke lest så mye om restriksjoner. Så be my guest, jeg hører gjerne om hvilken type burbruk du foreskriver og om du mener det bør høre til sjeldenhetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menne... Er det det jeg foreskriver da? Siden Lotta har hengt seg på ryggen min? Eller er den prinsippjageri (fordi janei jeg har kanskje tirret fram responsen for å kunne spille på akkurat den strengen). Eg berre spør.

Hva er det du egentlig sier her? Jeg prøver virkelig å forstå burtilhengernes argumentasjon, men jeg ser ingen velbegrunnete, saklige argumenter i det hele tatt. Det hadde jo vært fint om slike fantes og kunne bringes til torgs. Når det blir mer eller mindre kamuflerte personangrep, åpen framprovosering av irritasjon hos folk som virkelig prøver å forklare hvorfor de ser på burbruk i heimen som unødvendig og svært lite hundevennlig, så bekreftes bare mine anelser om hvor lite gjennomtenkt denne burbruken er. (Skikkelig lang setning :icon_redface: ).

Nå er jeg veldig glad for at jeg har hatt hund siden før noen brukte bur i det hele tatt, så det har aldri vært noe dilemma her.

Igrunnen tror jeg TS sin opprinnelige plan er den beste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg hadde ikke kaninen min i lukket i bur heller jeg. Selv om folk flest har gnagere i bur. Jeg kjøpte det største buret jeg hadde plass til og råd til som student, og lot luken alltid stå oppe. Uansett om jeg var hjemme eller ikke, så fikk kanien gå over alt. Det kuleste er at jeg faktisk fikk lært den til å kun gjøre fra seg i buret og ikke andre steder i huset. Jeg "kaninsikret" leiligheten så jeg var redd for ikke ble fristende for den, eller at den kunne skade seg på noe. Jeg klarte bare ikke tanken på å stenge den inne i et bur mens jeg gikk ut på vift.

Og når jeg nå har hund, så har jeg de ikke i bur for å skjerme ting/huset for eventuelle pøbelstreker, for at de ikke skal stresse i huset, ligge i ro osv. Da trener jeg hunden slik at ting får være i fred, og at den synes det er greit å være alene hjemme og rolig om natten også. Med den ene hunden min måtte jeg jobbe mye med dette faktisk, men jeg klarte det til slutt :) Den andre hunden digger buret sitt over alt i verden nest etter mat og fart, men jeg lukker ikke døren og går på jobb fordet eller når det er natten.

Her er det lysestaker på gulvet, ledninger, planter og blader. Alt får være i fred. I pubertetstiden fjernet jeg alt av fristelser når jeg ikke var der, og jeg skiftet heller gulv, lister og satt opp nytt klesskap på hunderommet da han klødde som mest i bissene, enn å ha hunden min i bur. (Litt ekstremt at han faktisk fant ut at det funket å bruke hjørnetennene til å grave hull i det fine tregulvet mitt, men etter at han først fant det ut var han ikke til å stoppe. Jeg måtte legge nytt gulv. Og da tok jeg listene i samme slengen. Skapet måtte byttes ut uansett, men jeg valgte ihverfall et som han ikke kunne spise opp, framfor et fint et).

Ha for all del bur hjemme i stua om du vil det, hvis Fido synes det er en god soveplass med døren oppe, men å stenge den inne eks 8 timer mens du er på jobb synes jeg ikke noe om :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

Jeg tror jeg elsker deg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

Helt enig!

Jeg hadde også planer om å la den første valpen min sove i bur for det hadde jeg blitt fortalt av både oppdretter og andre at var både lurt og nødvendig, men etter å ha lest en burdiskusjon snudde jeg helt om. Den hunden sov i senga, var hjemme alene i stort hus, mindre hus, kunne slappe av de fleste steder og hadde null behov for å tilbringe timesvis i bur. Å jeg hadde ikke engang tenkt å gi han en sjanse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burdiskusjonen :(

Dette forsvaret av å ha hunder i bur i mange timer hver dag/natt, minner meg om den plassen jeg tilbrakte halve oppveksten; "alle" drev med elgjakt, så derfor måtte "alle" ha en Norsk Elghund Grå, som kunne være med på jakt to uker hver høst.

Omtrent alle disse hundeeierene var enige om at denne rasen ikke kunne bo inne i hus, kunne ikke omgåes verken andre hunder eller andre mennesker enn "far", og aller helst skulle den stå ute alene i hundegård, eller i løpestreng med eget hundehus, de resterende 50 ukene av året. Tisper valpet i vedskjulet eller fjøsen, og disse måtte ikke forstyrres av menneskebarn, for da kunne jo jaktlysten forsvinne må vites, ja mange sa at bikkjene ville bli "ødelagt" om de fikk leve med folk, i hus...

Og jeg syntes det var til å grine av DA.

(Jeg frykter at det fortsatt er likedan mange steder :icon_cry: )

Og nå, når verden burde ha gått så mye mer framover, iaf med tanke på hvor høyt vi (teoretisk) setter dyrevelferd, forsvarer noen å gi hunden(e) sin enda dårligere kår? Jeg får vondt i magen av å tenke på det jeg, og jeg skulle ønske vi var like raske til å adoptere lover som omhandlet hunder fra Sverige, som vi er fra Danmark.

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

:wub: Du er fin du!

(Og joa, jeg ser greia, og skal ikke være lei meg for denne tråden lenger)

Men jeg ER trist over hele greia likevel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må din være i bur da? JEG ser ingen fordeler med bur jeg og har store problemer med å skjønne hvordan dere kan se at en hund som ligger i bur trives? Er det bare fordi den ikke protesterer med lyd eller fordi den ikke prøver å bryte seg ut?

Forklarer litt mer om min situasjon under Mari her. Hvordan kan du forresten se at hunden din trives i ditt selskap overhodet? Det er vel ikke noe vanskeligere å bedømme en hunds mentale tilstand om den ligger i et bur vel?

Hvor stort er buret din mellompuddel ligger i nå? Og hvor mange timer om dagen ligger han i det?

Synes du ikke det er lite om det er mindre enn et reisebur til en dalmatiner? Hell, jeg tror jeg synes et Vari Giant bur er for lite til en mellompuddel om den skal være der i mer enn korte og sporadiske perioder.

Frem til for to dager siden var det ikke sikkert at jeg skulle ha hunden. Han var her bare på prøve. Da begynner jeg ikke å lære han nye ting eller tillater ting som han ikke er vant med, i tilfelle hunden skulle tilbake til eierne sine. Han ligger i et bur jeg anser som for lite til annet enn transport, men jeg er heldig nå, og er i en periode der jeg er svæææært lite borte så burtiden blir liten. For en liten gutt som er på ny plass hos nye mennesker synes jeg det er viktig å holde på en del av de faste tingene. Nå har han bodd over et år i bur, så da tror jeg faktisk ikke en uke fra eller til har særlig stor betydning. Jeg er mer redd for å slippe han løs for tidlig, før jeg har "kontroll" på han. Vanskeligere å reversere ting enn å unngå de (en kortere periode). Reiseburet til dalmisen var av relativ ok størrelse da det var en stor gutt på 30 kg. Jeg vil legge inn hans vante teppe i det fra i morgen tenkte jeg. Han er ikke fri for nerver den her hunden, og jeg akter å gå rolig fram.

Han er pr. d.d. ikke alene i mer enn noen timer 3 ganger i uka. Da jeg lider av alvorlige søvnforstyrrelser har jeg på godværsdager endt opp med å binde han i bånd i hagen på morgenkvisten en gang. Han har da tilgang til mat, vann, sol, skygge, terrasse, plen.... Alt han måtte trenge. Jeg går så å legger meg litt igjen, men har terrassedøren åpen og hører (og våkner av) ethvert lite klynk. Han soler seg, men kan selvsagt bli angrepet av en stor, stygg hund eller kvele seg selv eller hva det måtte være. Alternativt føle seg ensom fordi jeg ikke tilbringer all min tid med han. Er det synd på han fordi han bare har 2,5 meters bånd og kanskje? Eller skal man gjøre det beste ut av den situasjonen man er i? Er hund bare forbeholdt de som jobber 3 timer 5 dager i uken og deretter springer på to timers skogsturer? Svelger dere aldri kameler? Er mine kameler bedre eller verre enn andres kameler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke?

Hvis samme valpen skulle bruke en uke i bur og et år uten, så har den en sannsynligvis en inkompetent eier som aldri skulle hatt hund. Hvis valpen tisser på gulvet, så vasker man opp, forresten.

Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil?

Det var dette med å oppdra valpen da - men igjen, det krever jo faktisk innsats...

Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Den valpen du beskriver bruker slett ikke en måned på å forstå at natt er natt uten bur. ;)

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

At det virker er jeg ikke i tvil om. Det er sikkert supereffektivt på å slippe å gjøre noe arbeid, ellers hadde det ikke vært så populært.

Hunden har det dog mye bedre uten og en hvilken som helst grønnskolling klarer å få en valp (som ikke er fullstendig feil skrudd sammen) både husrein og husvant med litt faktisk innsats, uten bur. Just saying. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare å nevne at hundeholdet vårt nå er slik: Noen ganger har vi tre hunder (tredje hunden er mora til tispa mi som bor med eldstebarnet mitt og noen ganger er de her begge to og noen ganger bare hunden) for det meste to. Vi har flyttet, vi har med ujevne mellomrom reist på besøk til Lillehammer, vi har vært på hytta på Larkollen. Uansett to eller flere hunder, hvor vi enn har vært, så kan hundene gå hvor de vil, når de vil, fra de kommer inn døra. Hva er egentlig denne tilvenningen for noe? Verken jeg eller de hundene jeg har nå, eller har hatt før, har visst at vi må trene på å bo verken her eller der, eller gradvis tilvenne oss å ha èn eller flere hunder i flokken. Vi har det som vi har det og bor der vi er og det eneste stedet de ikke får ligge i sofaen, er hos søstra mi og jammen vet de det også. Det er da voldsomt til dilling, da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det blir for svart/hvit - man er enten helt for eller imot liksom. Selv syns jeg bur er greit i gitte situasjoner - jeg bruker bur og kompost når jeg føler det er hensiktsmessig for egen skyld og for hunden. Som forøvrig de aller fleste gjør - noen syns f.eks bur er greit ved utstilling osv, men andre syns dette ikke bør gjøres og man kan få noen til å passe på ... kanskje disse selv bruker bur på natt igjen. For bur er egentlig kun nødvendig ved transport. (så kan man diskutere behovet for transporten igjen da) Som sagt, det er ikke så svart og hvit som enkelte vil ha det til.

Men syns det er merksnodig at enkelte er så imot til en liten valp og da spesielt hvis eierne syns han trives der. (snakker ikke om de som bruker bur hele tiden) Er man da like imot bur for fugler, marsvin, kaniner (osv) - for ikke å nevne hestenes trange stall - de får vel ikke rørt seg mer enn en liten valp i et stort bur. Alle disse med flere er det vel ingen problem med å la være å være innestengte heller.

Personlig tror jeg litt bruk av bur er bedre for hunden enn at eierne er borte fra den i større deler av døgnet. Kun bur på natta og mye kontakt med hunden er bedre enn uten bur og nesten ingen kontakt. (selvfølgelig aller best uten bur og mye kontakt) - bare et forsøk på å vise at burbruk er ofte et hett tema, mens hvor mye tid man er sammen med den ikke er det - altså mange ting som påvirker dens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...