Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Sånn skal jeg også ha det i nye leiligheten Rak, for Cosmo takler ikke å være stengt inne med lukket dør, å ikke søren om mine to får være sammen alene.

Anbefales! Har problemer med å stenge mine med dører jeg og, spesielt snusern blir frustrert og ekstra redd, hun MÅ ha tilgang til ytterdøra for å i det heletatt kunne slappe av når hun er alene.

Bare regn med endel banning (spesielt fra finnmarikinger ) av folk som ikke kommer inn og ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart bur er mer praktisk for eieren enn det er kjekt for hunden, men så må man jo også være såpass ærlig med seg selv at vi har hunden for vår egen del, ikke for hundens del. At den må tilpasse seg oss er liksom helt grunnleggende i hundeholdet. Man kan ikke slutte i jobben for å holde hunden i labben hele dagen. Likevel må man jo tilpasse seg hunden også, og da har man ulike måter å gjøre det på. Jeg synes det blir litt for kategorisk å halshugge folk som bruker bur, for det har sine fordeler. Noen hunder ER faktisk tryggere i buret sitt. Jeg synes ikke min hund ser ut til å lide i bur, snarere tvert i mot. Planen er å bytte ut buret hans med reiseburet til min forrige hund (dalmis) og la han ha det inne slik at han har større plass. Deretter blir det en gradvis overgang til mulig burfri tilværelse. Det er selvsagt det jeg ønsker, men jeg har ikke planer om hverken omplassere eller avlive bikkja dersom det ikke skulle gå og da må jeg svelge den kamelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Vis meg en frisk hund med en eier som er instilt på å følge med på valpen, som bruker 1 år på å bli husrein?

Klart det virker, er da ingen som sier at bur ikke "virker" - det virker aldeles strålende det. En lettvindt løsning, for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Snakk om å overdrive a :lol:

Det tar ikke 1 år å bli stueren bare fordi du ikke bruker bur(neida, du har ikke sagt det ORDRETT), og det vet du også veldig godt. Heller ikke om man velger kompostbinge og aviser. Det tar ikke så fryktelig lang tid før en valp lærer seg å følge rutinene i huset, men at det ikke skjer med en gang, det får man bare tåle altså. Så utolmodig kan man ikke være når man får en 8 uker gammel tass i hus. Det tar nødvendigvis ikke 1 mnd å få den stueren, men om man ikke takler det at man faktisk har en valp i hus som bruker litt tid, så kanskje det er en idé å heller kjøpe seg en voksen hund. Så slipper man å irritere seg/være utolmodig over at hunden bruker litt tid på å bli stueren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke? Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil? Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Jeg kommer til å holde hardt på fordommene mine, selv etter dette innlegget.. Orker man ikke det ekstra arbeidet det er med valp og renslighetstrening får man heller la være synes jeg. Hvorfor være så forbaska utålmodige?

Klart bur er mer praktisk for eieren enn det er kjekt for hunden, men så må man jo også være såpass ærlig med seg selv at vi har hunden for vår egen del, ikke for hundens del. At den må tilpasse seg oss er liksom helt grunnleggende i hundeholdet. Man kan ikke slutte i jobben for å holde hunden i labben hele dagen. Likevel må man jo tilpasse seg hunden også, og da har man ulike måter å gjøre det på. Jeg synes det blir litt for kategorisk å halshugge folk som bruker bur, for det har sine fordeler. Noen hunder ER faktisk tryggere i buret sitt. Jeg synes ikke min hund ser ut til å lide i bur, snarere tvert i mot. Planen er å bytte ut buret hans med reiseburet til min forrige hund (dalmis) og la han ha det inne slik at han har større plass. Deretter blir det en gradvis overgang til mulig burfri tilværelse. Det er selvsagt det jeg ønsker, men jeg har ikke planer om hverken omplassere eller avlive bikkja dersom det ikke skulle gå og da må jeg svelge den kamelen.

Hvorfor må din være i bur da? JEG ser ingen fordeler med bur jeg og har store problemer med å skjønne hvordan dere kan se at en hund som ligger i bur trives? Er det bare fordi den ikke protesterer med lyd eller fordi den ikke prøver å bryte seg ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren

Da sørger man for at det er et vaskbart underlag under kompostbingene - det lar seg gjøre å kjøpe billige rester av gulvbelegg som skulle dekke de fleste behov for dem som har parkett eller heltregulv i hele boligen.

- versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke?

Kjære deg, så uvitende er heldigvis de fleste hundeeiere ikke - at de tror at konseptet "renslighet" kan framskyndes ved å tvinge en hund til å ligge i sin egen avføring eller piss? Valper, som mennesker må være BÅDE kroppslig og mentalt modne for å bli renslige, det handler om hvor stor blæra er, hvor mye de beveger seg, hva de har mulighet til og hvor godt de blir fulgt opp. Ingen valper blir fortere renslige av å ligge i bur, men eieren får selvsagt en langt enklere jobb med å følge med på hundens behov.

Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant?

Ja, hva om valpen "raver rundt"? Spiller det noen rolle for eieren, han sover jo eller er på jobb, ikke sant? For hunden spiller det derimot veldig stor rolle, da den har bevegelsesfrihet, med alle de fordelene det innebærer både fysisk og psykisk.

Eller er det taket dere bryr dere om?)

De fleste av oss vet selvsagt at veldig mange holder hund i bur som er så lave at det er umulig for hunden å stå oppreist der med hodet holdt på normalt vis, så ja - enkelte av oss bryr oss om taket.

og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil?

Tja, i utgangspunktet så synes jeg at alle burde regne med å bruke tid på å komme inn i en rytme med et nytt familiemedlem - om det tar en måned eller 4 spiller sånn sett ingen rolle.

Dog er "natte-problematikken" overdrevet, valper flest har levd i minst 8 uker før de flytter til sine nye hjem, og i den perioden har det også vært natt og dag, rutiner, soving, foring og stell. Begrepet "natt" er veldig sjeldent nytt for dem, med andre ord.

Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

Det er litt merkelig at dere ikke forstår at hunden ikke "lærer" noe av burbruken overhodet - den resignerer. Fra et menneske-ståsted synes jeg det må være trist å leve i en verden hvor man mener at enhver innsikt, tilpasning og kunnskap skal skje via quick-fix, og at det ikke lenger synes å være noe som heter "bryet verdt". Veldig, veldig merkelig, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er å bytte ut buret hans med reiseburet til min forrige hund (dalmis) og la han ha det inne slik at han har større plass.

Hvor stort er buret din mellompuddel ligger i nå? Og hvor mange timer om dagen ligger han i det?

Synes du ikke det er lite om det er mindre enn et reisebur til en dalmatiner? Hell, jeg tror jeg synes et Vari Giant bur er for lite til en mellompuddel om den skal være der i mer enn korte og sporadiske perioder.

**

Hvor mange timer om dagen mener burtilhengerene det er greit å la et hamster bo i et halvlitersglass før det går utover velferden?

Og hvor stor andel av livet til en hund kan tilbringes i et bur? En femtedel? Halvparten? Mer enn halvparten? Jeg tipper at dere også har en grense for hva som er akseptabel burbruk, det har iallfall jeg, og jeg kunne tenkt meg å vite hvor deres grense går.

Kangerlussuaq, enten må tidligere generasjoners hundeeiere ha hatt magiske fingre, eller så har det gått helt over styr med dagens hundeavl om vi nå er avhengige bur for å lære hunder de mest selvfølgelige av alle ting, som å tisse ute og å slappe av når det ikke skjer noe.

Helt ærlig, en hund som trenger bur for å fungere i hverdagen og ha god velferd, er en hund med atferdsvansker. Jeg sier ikke at de ikke eksisterer, men det er garantert få av de og langt imellom.

Bur kan selvsagt brukes som et nødvendig onde for en periode som en del av et treningsopplegg for en hund som har vanskeligheter. Dette er fortsatt ikke den type burbruk som folk reagerer på. Dagens burbruk er det som Apache beskriver, velfungerende hunder som blir anskaffet for så å puttes rett i bur i over halvparten av deres liv. De trenes faktisk med det mål for øye. Dette er blitt normen. Å bo dag og natt i bur. Dag ut og dag inn. Måned etter måned. Det ene året etter det andre.

Det er ikke avvikene og problemhundene som puttes i bur, det er den gjengse familiehund. Til og med hundene til oss nerder som er engasjerte nok til å sitte på forum.

At man blir stemples som "bleeding heart" fordi man reagerer på dette vitner om hvor forskøvet tersklene er blitt, og hvor lite villige vi er til å sette oss inn i de krav til velferd og frihet som hunder både fortjener og behøver. Vi skal ikke akseptere at hunder blir redusert til burdyr! Iallfall ikke når de generelt har en sjettedel av plassen til å røre på seg som det gjengse hamster. Tenk over det. Hvor stor plass burdyr faktisk har, kontra den gjennomsnittlige burhunden. Marsvin, rotter, mus og kaniner boltrer seg i plass, mens hundene er heldige om de kan gå en runde rundt seg selv før kroppen treffer vegger. Det er jo helt villt.

Det er vondt for meg å tenke på at jeg levde i den villfarelse på et tidspunkt at jeg ikke reagerte på dette selv, men stappet hunden min inn i buret for å gå fra henne en hel arbeidsdag med den beste samvittighet. Som om det var den naturligste ting i verden. Det er helt utrolig at jeg ikke tok det vesle steget tilbake for å ta et overblikk over situasjonen, slik at jeg innså hvor urettferdig og ufortjent det var. For det var det. Hun ble ikke skadet eller nervevrak, men det betyr jammen meg ikke at det ikke var et gedigent overtramp alikevel.

Raksha: :lol: @ døra di!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens burbruk er det som Apache beskriver, velfungerende hunder som blir anskaffet for så å puttes rett i bur i over halvparten av deres liv.

Menne... Er det det jeg foreskriver da? Siden Lotta har hengt seg på ryggen min? Eller er den prinsippjageri (fordi janei jeg har kanskje tirret fram responsen for å kunne spille på akkurat den strengen). Eg berre spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menne... Er det det jeg foreskriver da? Siden Lotta har hengt seg på ryggen min? Eller er den prinsippjageri (fordi janei jeg har kanskje tirret fram responsen for å kunne spille på akkurat den strengen). Eg berre spør.

Så, hvor stor andel hunder trenger bur for å fungere? Se det gjerne i forhold til hvor utstrakt burbruk slik jeg illustrerer faktisk er? Og hvor mange timer hver dag mener du det er greit å stappe en hund i bur? Hvor er din max-grense?

Det jeg har lest fra deg i flere innlegg er at hunder ikke lider i bur, og at slike som meg er tette i pappen og unyanserte som prøver å si noe om hvor uakseptabelt dagens tilstander faktisk er.

Jeg har ikke lest så mye om restriksjoner. Så be my guest, jeg hører gjerne om hvilken type burbruk du foreskriver og om du mener det bør høre til sjeldenhetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menne... Er det det jeg foreskriver da? Siden Lotta har hengt seg på ryggen min? Eller er den prinsippjageri (fordi janei jeg har kanskje tirret fram responsen for å kunne spille på akkurat den strengen). Eg berre spør.

Hva er det du egentlig sier her? Jeg prøver virkelig å forstå burtilhengernes argumentasjon, men jeg ser ingen velbegrunnete, saklige argumenter i det hele tatt. Det hadde jo vært fint om slike fantes og kunne bringes til torgs. Når det blir mer eller mindre kamuflerte personangrep, åpen framprovosering av irritasjon hos folk som virkelig prøver å forklare hvorfor de ser på burbruk i heimen som unødvendig og svært lite hundevennlig, så bekreftes bare mine anelser om hvor lite gjennomtenkt denne burbruken er. (Skikkelig lang setning :icon_redface: ).

Nå er jeg veldig glad for at jeg har hatt hund siden før noen brukte bur i det hele tatt, så det har aldri vært noe dilemma her.

Igrunnen tror jeg TS sin opprinnelige plan er den beste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg hadde ikke kaninen min i lukket i bur heller jeg. Selv om folk flest har gnagere i bur. Jeg kjøpte det største buret jeg hadde plass til og råd til som student, og lot luken alltid stå oppe. Uansett om jeg var hjemme eller ikke, så fikk kanien gå over alt. Det kuleste er at jeg faktisk fikk lært den til å kun gjøre fra seg i buret og ikke andre steder i huset. Jeg "kaninsikret" leiligheten så jeg var redd for ikke ble fristende for den, eller at den kunne skade seg på noe. Jeg klarte bare ikke tanken på å stenge den inne i et bur mens jeg gikk ut på vift.

Og når jeg nå har hund, så har jeg de ikke i bur for å skjerme ting/huset for eventuelle pøbelstreker, for at de ikke skal stresse i huset, ligge i ro osv. Da trener jeg hunden slik at ting får være i fred, og at den synes det er greit å være alene hjemme og rolig om natten også. Med den ene hunden min måtte jeg jobbe mye med dette faktisk, men jeg klarte det til slutt :) Den andre hunden digger buret sitt over alt i verden nest etter mat og fart, men jeg lukker ikke døren og går på jobb fordet eller når det er natten.

Her er det lysestaker på gulvet, ledninger, planter og blader. Alt får være i fred. I pubertetstiden fjernet jeg alt av fristelser når jeg ikke var der, og jeg skiftet heller gulv, lister og satt opp nytt klesskap på hunderommet da han klødde som mest i bissene, enn å ha hunden min i bur. (Litt ekstremt at han faktisk fant ut at det funket å bruke hjørnetennene til å grave hull i det fine tregulvet mitt, men etter at han først fant det ut var han ikke til å stoppe. Jeg måtte legge nytt gulv. Og da tok jeg listene i samme slengen. Skapet måtte byttes ut uansett, men jeg valgte ihverfall et som han ikke kunne spise opp, framfor et fint et).

Ha for all del bur hjemme i stua om du vil det, hvis Fido synes det er en god soveplass med døren oppe, men å stenge den inne eks 8 timer mens du er på jobb synes jeg ikke noe om :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

Jeg tror jeg elsker deg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

Helt enig!

Jeg hadde også planer om å la den første valpen min sove i bur for det hadde jeg blitt fortalt av både oppdretter og andre at var både lurt og nødvendig, men etter å ha lest en burdiskusjon snudde jeg helt om. Den hunden sov i senga, var hjemme alene i stort hus, mindre hus, kunne slappe av de fleste steder og hadde null behov for å tilbringe timesvis i bur. Å jeg hadde ikke engang tenkt å gi han en sjanse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burdiskusjonen :(

Dette forsvaret av å ha hunder i bur i mange timer hver dag/natt, minner meg om den plassen jeg tilbrakte halve oppveksten; "alle" drev med elgjakt, så derfor måtte "alle" ha en Norsk Elghund Grå, som kunne være med på jakt to uker hver høst.

Omtrent alle disse hundeeierene var enige om at denne rasen ikke kunne bo inne i hus, kunne ikke omgåes verken andre hunder eller andre mennesker enn "far", og aller helst skulle den stå ute alene i hundegård, eller i løpestreng med eget hundehus, de resterende 50 ukene av året. Tisper valpet i vedskjulet eller fjøsen, og disse måtte ikke forstyrres av menneskebarn, for da kunne jo jaktlysten forsvinne må vites, ja mange sa at bikkjene ville bli "ødelagt" om de fikk leve med folk, i hus...

Og jeg syntes det var til å grine av DA.

(Jeg frykter at det fortsatt er likedan mange steder :icon_cry: )

Og nå, når verden burde ha gått så mye mer framover, iaf med tanke på hvor høyt vi (teoretisk) setter dyrevelferd, forsvarer noen å gi hunden(e) sin enda dårligere kår? Jeg får vondt i magen av å tenke på det jeg, og jeg skulle ønske vi var like raske til å adoptere lover som omhandlet hunder fra Sverige, som vi er fra Danmark.

Og så må jeg bare tilføye, og jeg tillater meg å rope litt:

Takk gud for burdiskusjoner!

Uten diskusjoner som dette hadde mine hunder kanskje fortsatt bodd i bur. Ingen hadde utfordret meg nok til å ta en titt på eget hundehold og gjøre de forandringene som var nødvendig. Jeg hadde fortsatt ikke visst bedre. 5 flotte og velfungerende hunder har jeg hatt, med forskjellige aktivitetsbehov og to med vanskelig historie. Som slappet av inne og tisset ute, helt uten et eneste oppslått bur i hjemmet.

I all sin sterke tale og mange skyttergraver har disse diskusjonene en funksjon, i ny og ne er det en og annen som tør å åpne burdøra og oppdager at det går helt fint. Så, fra hjerterota mi, og helt sikkert fra hundene; et rungende takk!

:wub: Du er fin du!

(Og joa, jeg ser greia, og skal ikke være lei meg for denne tråden lenger)

Men jeg ER trist over hele greia likevel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må din være i bur da? JEG ser ingen fordeler med bur jeg og har store problemer med å skjønne hvordan dere kan se at en hund som ligger i bur trives? Er det bare fordi den ikke protesterer med lyd eller fordi den ikke prøver å bryte seg ut?

Forklarer litt mer om min situasjon under Mari her. Hvordan kan du forresten se at hunden din trives i ditt selskap overhodet? Det er vel ikke noe vanskeligere å bedømme en hunds mentale tilstand om den ligger i et bur vel?

Hvor stort er buret din mellompuddel ligger i nå? Og hvor mange timer om dagen ligger han i det?

Synes du ikke det er lite om det er mindre enn et reisebur til en dalmatiner? Hell, jeg tror jeg synes et Vari Giant bur er for lite til en mellompuddel om den skal være der i mer enn korte og sporadiske perioder.

Frem til for to dager siden var det ikke sikkert at jeg skulle ha hunden. Han var her bare på prøve. Da begynner jeg ikke å lære han nye ting eller tillater ting som han ikke er vant med, i tilfelle hunden skulle tilbake til eierne sine. Han ligger i et bur jeg anser som for lite til annet enn transport, men jeg er heldig nå, og er i en periode der jeg er svæææært lite borte så burtiden blir liten. For en liten gutt som er på ny plass hos nye mennesker synes jeg det er viktig å holde på en del av de faste tingene. Nå har han bodd over et år i bur, så da tror jeg faktisk ikke en uke fra eller til har særlig stor betydning. Jeg er mer redd for å slippe han løs for tidlig, før jeg har "kontroll" på han. Vanskeligere å reversere ting enn å unngå de (en kortere periode). Reiseburet til dalmisen var av relativ ok størrelse da det var en stor gutt på 30 kg. Jeg vil legge inn hans vante teppe i det fra i morgen tenkte jeg. Han er ikke fri for nerver den her hunden, og jeg akter å gå rolig fram.

Han er pr. d.d. ikke alene i mer enn noen timer 3 ganger i uka. Da jeg lider av alvorlige søvnforstyrrelser har jeg på godværsdager endt opp med å binde han i bånd i hagen på morgenkvisten en gang. Han har da tilgang til mat, vann, sol, skygge, terrasse, plen.... Alt han måtte trenge. Jeg går så å legger meg litt igjen, men har terrassedøren åpen og hører (og våkner av) ethvert lite klynk. Han soler seg, men kan selvsagt bli angrepet av en stor, stygg hund eller kvele seg selv eller hva det måtte være. Alternativt føle seg ensom fordi jeg ikke tilbringer all min tid med han. Er det synd på han fordi han bare har 2,5 meters bånd og kanskje? Eller skal man gjøre det beste ut av den situasjonen man er i? Er hund bare forbeholdt de som jobber 3 timer 5 dager i uken og deretter springer på to timers skogsturer? Svelger dere aldri kameler? Er mine kameler bedre eller verre enn andres kameler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva om valpen pisser på gulvet om den er i kompostbinger, og bruker 1 år på å bli husren - versus at den holder seg og piper når den vil på do om burdøra er igjen, og dermed lærer seg å bli husren på 1 uke?

Hvis samme valpen skulle bruke en uke i bur og et år uten, så har den en sannsynligvis en inkompetent eier som aldri skulle hatt hund. Hvis valpen tisser på gulvet, så vasker man opp, forresten.

Hva om valpen raver rundt i kompostbingehimmelen (for den må jo være rimelig stor, siden den er så forskjellig fra bur, sant? Eller er det taket dere bryr dere om?) og ikke lærer seg forskjell på natt og dag, men bruker 1 måned på å forstå at natt = natt og etter denne måneden er fri til å sove hvor den vil?

Det var dette med å oppdra valpen da - men igjen, det krever jo faktisk innsats...

Gitt at valpen har fullstendig ro i buret fra dag én. Det er ikke snakk om å "gi opp", det er ikke snakk om hylende tortur, det er snakk om raskt tilpasningsdyktige valper som effektivt responderer.

Den valpen du beskriver bruker slett ikke en måned på å forstå at natt er natt uten bur. ;)

Men det øret høres det nok ikke på. Just sayin' - it works ;) Så synd at folk går rundt med fordommer :)

At det virker er jeg ikke i tvil om. Det er sikkert supereffektivt på å slippe å gjøre noe arbeid, ellers hadde det ikke vært så populært.

Hunden har det dog mye bedre uten og en hvilken som helst grønnskolling klarer å få en valp (som ikke er fullstendig feil skrudd sammen) både husrein og husvant med litt faktisk innsats, uten bur. Just saying. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare å nevne at hundeholdet vårt nå er slik: Noen ganger har vi tre hunder (tredje hunden er mora til tispa mi som bor med eldstebarnet mitt og noen ganger er de her begge to og noen ganger bare hunden) for det meste to. Vi har flyttet, vi har med ujevne mellomrom reist på besøk til Lillehammer, vi har vært på hytta på Larkollen. Uansett to eller flere hunder, hvor vi enn har vært, så kan hundene gå hvor de vil, når de vil, fra de kommer inn døra. Hva er egentlig denne tilvenningen for noe? Verken jeg eller de hundene jeg har nå, eller har hatt før, har visst at vi må trene på å bo verken her eller der, eller gradvis tilvenne oss å ha èn eller flere hunder i flokken. Vi har det som vi har det og bor der vi er og det eneste stedet de ikke får ligge i sofaen, er hos søstra mi og jammen vet de det også. Det er da voldsomt til dilling, da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det blir for svart/hvit - man er enten helt for eller imot liksom. Selv syns jeg bur er greit i gitte situasjoner - jeg bruker bur og kompost når jeg føler det er hensiktsmessig for egen skyld og for hunden. Som forøvrig de aller fleste gjør - noen syns f.eks bur er greit ved utstilling osv, men andre syns dette ikke bør gjøres og man kan få noen til å passe på ... kanskje disse selv bruker bur på natt igjen. For bur er egentlig kun nødvendig ved transport. (så kan man diskutere behovet for transporten igjen da) Som sagt, det er ikke så svart og hvit som enkelte vil ha det til.

Men syns det er merksnodig at enkelte er så imot til en liten valp og da spesielt hvis eierne syns han trives der. (snakker ikke om de som bruker bur hele tiden) Er man da like imot bur for fugler, marsvin, kaniner (osv) - for ikke å nevne hestenes trange stall - de får vel ikke rørt seg mer enn en liten valp i et stort bur. Alle disse med flere er det vel ingen problem med å la være å være innestengte heller.

Personlig tror jeg litt bruk av bur er bedre for hunden enn at eierne er borte fra den i større deler av døgnet. Kun bur på natta og mye kontakt med hunden er bedre enn uten bur og nesten ingen kontakt. (selvfølgelig aller best uten bur og mye kontakt) - bare et forsøk på å vise at burbruk er ofte et hett tema, mens hvor mye tid man er sammen med den ikke er det - altså mange ting som påvirker dens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...