Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære seg sitt rasemiljø?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google er min venn, og så har jeg hentet info fra oppdrettere og deres hjemmesider. DogWeb blir flittig brukt og jeg liker å vite hva som ligger bakover på ulike linjer, innavlsgrad etc, sitter og leker meg med ulike kombinasjoner på DW og lærer en del av det. Biter meg merke i hunder jeg treffer av rasen eller hører om, hvem de er etter, hvilke linjer de er fra og hva som feiler dem, så driver jeg litt undersøkende arbeide ved å prate med de som har kullsøsken av den hunden jeg lurer på etc. Så google, oppdrettere og DogWeb har hjulpet meg langt på vei i å kjenne linjer, gode sider og dårlige sider. Desverre er det oppdrettere som holder tilbake info og "skjuler" en del ting på linjene sine ved ikke å snakke om det, men valpekjøpere snakker gjerne om man går frem på en ok måte ovenfor dem, og da lærer man en del. Man blir etter hvert en dreven dektdektiv, og det er ofte jeg får henvendleser fra venner av venner som lurer på ulike linjer, selv utenfor mine egne raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Trodde ut fra den andre tråden din at det var rett før du begynte med avl jeg. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg sitter selv å " spionerer" på de aller fleste hjemmesider i norge og sverige og prøver å holde meg oppdatert på alle kull som kommer osv. Kjenner det er litt vanskelig med et miljø som ikke er så stort. Jeg har nå begynt å legge til folk på facebook hvor jeg skriver til dem at jeg ønsker å utvide mitt greyhound nettverk, og har fått positive tilbakemeldinger på det. Da får man jo oftere oppdateringer.

Jeg syns det er vanskelig på den måten at ting går ofte internt, det er klikker som samarbeider, dogweb syns jeg er vanskelig å bruke på grey, ihvertfall med tanke på at det kun er utstillingsres. som kommer opp der. Noen hanner blir ofte brukt, uten at jeg hvorfor. Det hadde vært interessant å vite.

Når jeg snakker med oppdretter blir det fort et par timer, og jeg lærer mye, men igjen så er det jo kun sett fra den siden.

Jeg ønsker jo selv å bevege meg ut i oppdretter verdenen, men slik jeg føler nå, vet jeg for lite om miljøet. Hvordan skal jeg vite hvilke hunder som utfyller min hanne feks?

Madam mim: hehe nei det er nok mange år til.(desverre) Jeg liker å bruke tiden min godt på å forberede meg på alle mulige plan. Har kennelnavnet klart og valpenavn til både A,B, C,D kull i hodet *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på nøyaktig det samme som deg, Djervekvinnen. Men de som kan så mye som du beskriver, har som oftest holdt på i gamet noen år, har jeg etterhvert skjønt. Jeg er rykende fersk, som bare har hatt bikkja i seks uker og kjøpte fra en helt ukjent oppdretter...! Men jeg har gransket "markedet" ett år eller to i forkant da. Brukt nettet flittig blant annet.

Jeg har plundret rundt på Dogweb, uten at jeg egentlig føler meg så mye klokere av det, men jeg har merket meg visse "slektsnavn" og har hørt om legender som super-championen The Real McCoy (sheltie), og har også støtt på en del britiske kennelnavn både i bøker, på nettet og i stamtavler. En del av dem begynner jeg å kjenne igjen, og ser hvilke som har produsert mye champions nedover linjen osv. Lærte mye av boken The Complete Shetland Sheepdog av Margaret Norman, en kvinne som drev oppdrett av rasen i en menneskealder. Har støvsugd markedet etter bøker om rasen min, har kjøpt en pen bunke alt, og kjøper fler etterhvert som jeg leser ut og får råd til en ny bunke :) Jeg elsker å lese om ting jeg er opptatt av, kan sitte med nesen i boka fra perm til perm. Og ting man er opptatt av og liker, er det automatisk mye lettere å lære om og huske. Sånn er det bare :)

Jeg har hørt litt "sladder" også ang. rasemiljøet for min rase, men jeg vet ikke helt om jeg vil tro på det som er sagt. Det er egentlig ting man må erfare selv, mye av det.

Nå kommer jeg sannsynligvis ikke til å ferdes mye i utstillingskretser med denne hunden, og det er jo der man som oftest treffer folk fra samme rasemiljø. Grunnen er ganske enkelt at jeg ser at hunden min ikke er "utstillingsmodell" pga fargemønster-feil. Hun har rett og slett for store svarte flekker på kroppen, og i tillegg har hun en skifergrå flekk. Begge deler er ikke ønsket, iflg.det jeg har lest meg til i rasestandarden. Så skal jeg stille ut og bevege meg rundt i det miljøet der, må jeg nok kjøpe hund nr to først :-) Så sannsynligvis forblir jeg "grønnskolling" når det kommer til sheltie-miljøet en god stund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig på rasen og miljøet.

På mine rase er det få som har hjemmesider.

Men vi er en aktiv raseklubb og jeg har vært med i mange år (10år). Så da kommer det stadig informasjon som man tar med seg videre. Jeg er veldig aktiv i klubben (med i distriksgruppa), er på en del kurs/samlinger/konkurranser og sånn bygges nettverket. Etterhvert lærer man seg hvem kan stole på og hva man skal ta med en klype salt. For meg har det tatt litt tid, men nå føler jeg meg ganske trygg på linjer osv

Men kjenner f.eks ikke linjene i nord så godt som de er her "hjemme" (østlandet).

Raseklubben er veldig aktiv og når det gjelder avl så går de meste gjennom her. Hos oss teller resultater så vi baserer oss veldig på det. Iforhold til en del andre miljøer som "bare" har utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte min første hund for 13 år siden så var det ikke så mye internett. Ikke var dalmatinermiljøet så stort her i trøndelag heller. Så det var litt så som så. Men så med internett og større rekkevidde har infoen kommet.

Nå er jeg sikkert over gjennomsnittet nerd på enkelte ting, men når jeg synes det er intressant så fester det seg raskere også.

Nå blir det mest sannsynlig en annen rase på meg neste gang ( om noen år ), men allerede er jeg godt inne i rasemiljøet. Jeg begynner og få oversikt over de fleste oppdrettere i landet, hvilke hunder de har og hvilke hunder de ønsker og avle videre.

Jeg har blitt tatt godt i mot i rasemiljøet, og i morgen skal jeg få være med som observatør på en jaktanleggsprøve-trening.

Så jeg tror man må oppsøke miljøet, bli kjent med mest mulig folk og få litt 'innpass'. Ellers så må man stole på at det man ser på nettet faktsik stemmer. Jeg ser jo problemet med å bo langt unna områdene med større populasjon av rasen, slik jeg skjønner du gjør i forhold til greyhound-miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i små miljø er det vanskelig. Jeg vet ikke om noen andre greys her nord for polarsirkelen, så føler meg litt ensom :P Ser jeg en greyhound på utstilling blir jeg som en liten unge og løper nesten rett bort til dem og roper åååhhh en greyyyhooound, og de bare ser rart på meg: hvem er den innpåslitne rare dama der? :P

Skjønner jo at jeg bor på helt feil planet iforhold til rasemiljøet, men. Så nerdete er jeg ikke at jeg vil flytte pga det. (selv om det fristet til tider)

Men jeg prøver å reklamere meg både ved å være aktiv med å sende inn stoff til raseblad og raseklubb på nett, nå også facebook, samt legge igjen beskjeder på hjemmesider. Ja publiserer meg der jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "studerte" miljøet, rasen og skaffet kontakter i løpet av 2 år før jeg anskaffet meg rasen selv. Jeg har lært masse via kontakter, og masse ved å generelt bare følge med selv hva som skjer hos oppdretterne. Ikke bare i Norge og Sverige, men også i England (som er min rases opprinnelseland), Tsjekkia og Nederland. Grunnen til at jeg følger med i Tsjekkia og Nederland er fordi det importeres en del herfra til Norge. Min er selv fra Tsjekkia.

Ellers er google en fin venn når det gjelder rasespesifikke ting, viktig å være kritisk også. Og ved å selv ha rasen lærer man utrolig mye på veien syntes jeg... Det oppstår alltid noe man lurer på ved sin valp, og dermed søker man informasjon fra miljøet og forskjellige oppdrettere igjen. Noe er riktig, annet er "feil".

Jeg har også hatt noen kvelder/netter hvor jeg har studert enkelte stamtavler - og dermed sett på forskjellige linjer. Noen hunder kan man faktisk se bare utifra et bilde, hvilke linjer den kommer fra. Etter litt stamtavle kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Shih tzu så er det norske miljøtet fullt av sære mennesker. Men de har hjemmesider med stamtavler. Det svenske miljøet er noe helt annet, hyggelige og hjelpsomme. Av min norske oppdretter har vi blitt lurt for betaling for hvalper og til parring av en svert ung hund. På rasespesialen nå sist helg opplevde jeg at sidemann bøyer seg over hunden min og strør kjeks i toppen, rett før jeg skal inn i ringen. Det er klart det finnes hyggelige mennesker her også men de sære er bare så utpregede at man blir ganske målløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen spesialist på mitt området, men ny kunnskap dukker opp hele tiden. Ser jeg en whippet jeg liker, går jeg gjerne inn på The Whippet Archives (et utrolig godt verktøy, kanskje unikt for whippetene - jeg vet ikke) og ser litt på stamtavlen, hvor den kommer fra, osv.

Ellers er jeg glad i å lese. Siden vi fikk Hermes har jeg lest alt fra korte bøker om whippets til tjukke historiebøker om jakt med mynde i middelalderen. Jeg sluker det rått, alt er like interessant.

I tillegg lærer man mye ved å møte andre med samme rase. Vi forsøker å være aktive i myndeklubben, men det har ikke blitt like mye denne våren siden Hermes ikke har kunne gå tur. Det blir det nok mer av fremover, og vi var på noen turer høsten som var. Rundt utstillingsringen er det jo også veldig lett å komme i samtale med folk, og det finnes mange med både erfaring og kunnskap som villig forteller om sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt litt "sladder" også ang. rasemiljøet for min rase, men jeg vet ikke helt om jeg vil tro på det som er sagt. Det er egentlig ting man må erfare selv, mye av det.

Slik kan det være i whippetmiljøet også, og jeg syns det er utrolig dumt. Det er kanskje en følge av konkurransen som også er en del av dette gamet, men det burde ikke være slik. Heldigvis har alle whippetfolk jeg personlig har møtt vært veldig hyggelige, og jeg har aldri hørt noe sladder direkte fra folk - det jeg har vært borti, har stort sett vært indirekte gjennom blogger og facebook (dumme internettet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

For min del er dogweb veldig lite brukt, fordi jeg er nesten helt sikker på at den neste hunden min blir utenlandsk. Det jeg da har gjort, er å snakke med oppdrettere og sinnsykt mange valpekjøpere via nett (mail og facebook f.eks). Jeg har brukt google også for å sjekke opp hunder i stamtavler, samt en database for bare aussier. Slik kan jeg holde på i timesvis å drive "detektivarbeid" ... Jeg har lært myyyye, faktisk også om min egen hunds linjer. På godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Genuin interesse er punkt 1 - det å ville vite og ha evne til å sortere og lagre info er viktig. Så er det alltid lurt å skaffe seg en mentor, dvs. noen som kjenner rasen bedre enn godt og som gjerne har holdt på en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå eid mops i snart 4 år, men vært interessert i rasen i 7 år (i aug)

Jeg begynte allerede på den tiden å forhøre meg om rasen, er ikke så sjenert av meg for å si det slik så det ramler gjerne ut endel spørsmål i en og samme "fei" ;)

Men det var ikke før jeg kjøpte min egen hannhund, Boris jeg fant min "mentor" innenfor mops, Det meste av det jeg kan har jeg lært av fru Tangetoppen. Hun har jo holdt på lenge, å jeg spør og graver om alt, snille henne svarer på alt med den største tålmodighet. Jeg spør og graver om det meste og det sendes gjerne 2-3-4 mail i uken med spørsmål om ditt og datt, jeg har med tiden lært meg å sortere ting, men det er stadig nytt som skal igjennom "systemet" og plasseres. Jeg suger til meg det jeg får som svar og plasserer det på minnet. Er det noe jeg ikke skjønner/er uenig med spør jeg og jeg får alltid svar. Så jeg har virkelig vært heldig med "min" mentor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett og slett aktiv, spesielt i klubben.. nå er det helt ferskt for meg, men jeg kjenner jo godt til rasen fra før av. Samt at jeg bl.a. trener av og til med en oppdretter, eller andre eiere av rasen.

Løper også bort til folk om jeg ser at de har rasen min, og spørr alltid etter hundens navn og evt. oppdretter. Der bedømmer jeg også hva jeg syntes om hunden, men spørr om ting jeg ikke kan se med mine egne øyne, og som Dogweb ikke kan gi meg.

En annen ting er Dogweb og Hunddata, både jakt og utstillingsresultater, samt HD dukker jo opp der. I tillegg har raseklubben laget avlsindekser på alle godkjente avlshunder, disse ser jeg nøye på, sjekker oppover og bortover, samt nedover der det er mulig. Jeg har laget en perm med en profil for hver hund jeg interesserer meg for, med profil for foreldre og søsken av denne.

I tillegg er jeg nå endel på utstilling, treninger nesten hver uke, samlinger, kurs, prøver osv. Også er jeg jo skravlete, og slår gjerne av en prat!

Jeg har såvidt touchet overflaten av rasen, men tørr igjen påstå at jeg vet mye mer enn en helt gjennomnsittlig familiemünster eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser på nettsider. På rasen er vi så heldige å ha en database hvor bilder og MH-testvideoer legges ut, veldig nyttig...

Bruker Dogweb, avelsdtata/hunddata(Sverige) oh Koiranet(Finland). I Finland kan de legge inn dødsårsak på hundene, noe man kan lære en del om slekter og sånt av, mer enn bare det det er screeningprogram på.

Ellers reiser jeg rundt på rasesamlinger, foredrag, rasespessialer og andre utstillinger i inn og utland. I tillegg har jeg kontakt med, og besøkt flere erfarne oppdrettere på rasen. Diskuterer gjerne de samme hundene, avlsspørsmål osv med flere erfarne oppdrettere, for å få flere synspunkter på samme sak, og gjør meg opp en mening etter det.

Har også vært nyttig med litt basiskunnskap om avl på forhånd, gjennom Hundefag på høyskolen i Nord-Trøndelag, NKKs Kynologikurs, og ellers lese bøker om avl og oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Og man går glipp av mye info om man holder seg for seg selv, i hvert fall om man er interessert i rasen :)

Fordi man ved å holde seg unna slipper å høre på og eventuelt ta del i all dritten som foregår i rasemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange år og mange hunder innenfor samme rase har jo lært meg en del. To gode mentorer har jeg hatt og har. Før internett leste jeg alt jeg kom over av rasebøker. Reiser ikke så langt på utstillinger, men er på seminarer, kurser etc. Besøker venninne og tidligere oppdretter innimellom. Sitter timesvis på telefonen med hundeeiere og oppdrettere.

Bruker altfor mye tid på nettet. Leser om parringer, dogweb, chatter,ser på bilder etc.

Er redaktør i bladet som raseklubben gir ut.

I det hele tatt så forsøker jeg å følge med på alt :icon_redface:

Man får høre en del dritt ja. Noe sant, noe usant. Men slik er det nok innenfor alle raser.

Til deg Djervekvinnen så forstår jeg at det er vanskelig som eneste greyeeier i nord omtrent. Hadde jeg vært deg ville jeg reist litt. Dra på utstillinger lengre sør, besøk oppdretter. Spør om de trenger deg i styre og stell i klubben osv.OG forsøk å finne en god mentor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...