Hvordan lære seg sitt rasemiljø?

[Djervekvinnen]

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

[Justisia]

Google er min venn, og så har jeg hentet info fra oppdrettere og deres hjemmesider. DogWeb blir flittig brukt og jeg liker å vite hva som ligger bakover på ulike linjer, innavlsgrad etc, sitter og leker meg med ulike kombinasjoner på DW og lærer en del av det. Biter meg merke i hunder jeg treffer av rasen eller hører om, hvem de er etter, hvilke linjer de er fra og hva som feiler dem, så driver jeg litt undersøkende arbeide ved å prate med de som har kullsøsken av den hunden jeg lurer på etc. Så google, oppdrettere og DogWeb har hjulpet meg langt på vei i å kjenne linjer, gode sider og dårlige sider. Desverre er det oppdrettere som holder tilbake info og "skjuler" en del ting på linjene sine ved ikke å snakke om det, men valpekjøpere snakker gjerne om man går frem på en ok måte ovenfor dem, og da lærer man en del. Man blir etter hvert en dreven dektdektiv, og det er ofte jeg får henvendleser fra venner av venner som lurer på ulike linjer, selv utenfor mine egne raser.

[Djervekvinnen]

Ja jeg sitter selv å " spionerer" på de aller fleste hjemmesider i norge og sverige og prøver å holde meg oppdatert på alle kull som kommer osv. Kjenner det er litt vanskelig med et miljø som ikke er så stort. Jeg har nå begynt å legge til folk på facebook hvor jeg skriver til dem at jeg ønsker å utvide mitt greyhound nettverk, og har fått positive tilbakemeldinger på det. Da får man jo oftere oppdateringer.

Jeg syns det er vanskelig på den måten at ting går ofte internt, det er klikker som samarbeider, dogweb syns jeg er vanskelig å bruke på grey, ihvertfall med tanke på at det kun er utstillingsres. som kommer opp der. Noen hanner blir ofte brukt, uten at jeg hvorfor. Det hadde vært interessant å vite.

Når jeg snakker med oppdretter blir det fort et par timer, og jeg lærer mye, men igjen så er det jo kun sett fra den siden.

Jeg ønsker jo selv å bevege meg ut i oppdretter verdenen, men slik jeg føler nå, vet jeg for lite om miljøet. Hvordan skal jeg vite hvilke hunder som utfyller min hanne feks?

Madam mim: hehe nei det er nok mange år til.(desverre) Jeg liker å bruke tiden min godt på å forberede meg på alle mulige plan. Har kennelnavnet klart og valpenavn til både A,B, C,D kull i hodet *flire*

[MiO]

Jeg har lurt på nøyaktig det samme som deg, Djervekvinnen. Men de som kan så mye som du beskriver, har som oftest holdt på i gamet noen år, har jeg etterhvert skjønt. Jeg er rykende fersk, som bare har hatt bikkja i seks uker og kjøpte fra en helt ukjent oppdretter...! Men jeg har gransket "markedet" ett år eller to i forkant da. Brukt nettet flittig blant annet.

Jeg har plundret rundt på Dogweb, uten at jeg egentlig føler meg så mye klokere av det, men jeg har merket meg visse "slektsnavn" og har hørt om legender som super-championen The Real McCoy (sheltie), og har også støtt på en del britiske kennelnavn både i bøker, på nettet og i stamtavler. En del av dem begynner jeg å kjenne igjen, og ser hvilke som har produsert mye champions nedover linjen osv. Lærte mye av boken The Complete Shetland Sheepdog av Margaret Norman, en kvinne som drev oppdrett av rasen i en menneskealder. Har støvsugd markedet etter bøker om rasen min, har kjøpt en pen bunke alt, og kjøper fler etterhvert som jeg leser ut og får råd til en ny bunke Jeg elsker å lese om ting jeg er opptatt av, kan sitte med nesen i boka fra perm til perm. Og ting man er opptatt av og liker, er det automatisk mye lettere å lære om og huske. Sånn er det bare

Jeg har hørt litt "sladder" også ang. rasemiljøet for min rase, men jeg vet ikke helt om jeg vil tro på det som er sagt. Det er egentlig ting man må erfare selv, mye av det.

Nå kommer jeg sannsynligvis ikke til å ferdes mye i utstillingskretser med denne hunden, og det er jo der man som oftest treffer folk fra samme rasemiljø. Grunnen er ganske enkelt at jeg ser at hunden min ikke er "utstillingsmodell" pga fargemønster-feil. Hun har rett og slett for store svarte flekker på kroppen, og i tillegg har hun en skifergrå flekk. Begge deler er ikke ønsket, iflg.det jeg har lest meg til i rasestandarden. Så skal jeg stille ut og bevege meg rundt i det miljøet der, må jeg nok kjøpe hund nr to først :-) Så sannsynligvis forblir jeg "grønnskolling" når det kommer til sheltie-miljøet en god stund til.

[MonicaT]

Det spørs veldig på rasen og miljøet.

På mine rase er det få som har hjemmesider.

Men vi er en aktiv raseklubb og jeg har vært med i mange år (10år). Så da kommer det stadig informasjon som man tar med seg videre. Jeg er veldig aktiv i klubben (med i distriksgruppa), er på en del kurs/samlinger/konkurranser og sånn bygges nettverket. Etterhvert lærer man seg hvem kan stole på og hva man skal ta med en klype salt. For meg har det tatt litt tid, men nå føler jeg meg ganske trygg på linjer osv

Men kjenner f.eks ikke linjene i nord så godt som de er her "hjemme" (østlandet).

Raseklubben er veldig aktiv og når det gjelder avl så går de meste gjennom her. Hos oss teller resultater så vi baserer oss veldig på det. Iforhold til en del andre miljøer som "bare" har utstilling.

[Anita F]

Når jeg kjøpte min første hund for 13 år siden så var det ikke så mye internett. Ikke var dalmatinermiljøet så stort her i trøndelag heller. Så det var litt så som så. Men så med internett og større rekkevidde har infoen kommet.

Nå er jeg sikkert over gjennomsnittet nerd på enkelte ting, men når jeg synes det er intressant så fester det seg raskere også.

Nå blir det mest sannsynlig en annen rase på meg neste gang ( om noen år ), men allerede er jeg godt inne i rasemiljøet. Jeg begynner og få oversikt over de fleste oppdrettere i landet, hvilke hunder de har og hvilke hunder de ønsker og avle videre.

Jeg har blitt tatt godt i mot i rasemiljøet, og i morgen skal jeg få være med som observatør på en jaktanleggsprøve-trening.

Så jeg tror man må oppsøke miljøet, bli kjent med mest mulig folk og få litt 'innpass'. Ellers så må man stole på at det man ser på nettet faktsik stemmer. Jeg ser jo problemet med å bo langt unna områdene med større populasjon av rasen, slik jeg skjønner du gjør i forhold til greyhound-miljøet.

[Djervekvinnen]

Ja i små miljø er det vanskelig. Jeg vet ikke om noen andre greys her nord for polarsirkelen, så føler meg litt ensom Ser jeg en greyhound på utstilling blir jeg som en liten unge og løper nesten rett bort til dem og roper åååhhh en greyyyhooound, og de bare ser rart på meg: hvem er den innpåslitne rare dama der?

Skjønner jo at jeg bor på helt feil planet iforhold til rasemiljøet, men. Så nerdete er jeg ikke at jeg vil flytte pga det. (selv om det fristet til tider)

Men jeg prøver å reklamere meg både ved å være aktiv med å sende inn stoff til raseblad og raseklubb på nett, nå også facebook, samt legge igjen beskjeder på hjemmesider. Ja publiserer meg der jeg kan.

[Quintinus]

Jeg "studerte" miljøet, rasen og skaffet kontakter i løpet av 2 år før jeg anskaffet meg rasen selv. Jeg har lært masse via kontakter, og masse ved å generelt bare følge med selv hva som skjer hos oppdretterne. Ikke bare i Norge og Sverige, men også i England (som er min rases opprinnelseland), Tsjekkia og Nederland. Grunnen til at jeg følger med i Tsjekkia og Nederland er fordi det importeres en del herfra til Norge. Min er selv fra Tsjekkia.

Ellers er google en fin venn når det gjelder rasespesifikke ting, viktig å være kritisk også. Og ved å selv ha rasen lærer man utrolig mye på veien syntes jeg... Det oppstår alltid noe man lurer på ved sin valp, og dermed søker man informasjon fra miljøet og forskjellige oppdrettere igjen. Noe er riktig, annet er "feil".

Jeg har også hatt noen kvelder/netter hvor jeg har studert enkelte stamtavler - og dermed sett på forskjellige linjer. Noen hunder kan man faktisk se bare utifra et bilde, hvilke linjer den kommer fra. Etter litt stamtavle kunnskap.

[Iner]

Når det gjelder Shih tzu så er det norske miljøtet fullt av sære mennesker. Men de har hjemmesider med stamtavler. Det svenske miljøet er noe helt annet, hyggelige og hjelpsomme. Av min norske oppdretter har vi blitt lurt for betaling for hvalper og til parring av en svert ung hund. På rasespesialen nå sist helg opplevde jeg at sidemann bøyer seg over hunden min og strør kjeks i toppen, rett før jeg skal inn i ringen. Det er klart det finnes hyggelige mennesker her også men de sære er bare så utpregede at man blir ganske målløs.

[Hermes]

Jeg er ingen spesialist på mitt området, men ny kunnskap dukker opp hele tiden. Ser jeg en whippet jeg liker, går jeg gjerne inn på The Whippet Archives (et utrolig godt verktøy, kanskje unikt for whippetene - jeg vet ikke) og ser litt på stamtavlen, hvor den kommer fra, osv.

Ellers er jeg glad i å lese. Siden vi fikk Hermes har jeg lest alt fra korte bøker om whippets til tjukke historiebøker om jakt med mynde i middelalderen. Jeg sluker det rått, alt er like interessant.

I tillegg lærer man mye ved å møte andre med samme rase. Vi forsøker å være aktive i myndeklubben, men det har ikke blitt like mye denne våren siden Hermes ikke har kunne gå tur. Det blir det nok mer av fremover, og vi var på noen turer høsten som var. Rundt utstillingsringen er det jo også veldig lett å komme i samtale med folk, og det finnes mange med både erfaring og kunnskap som villig forteller om sine hunder.

[Hermes]

Jeg har hørt litt "sladder" også ang. rasemiljøet for min rase, men jeg vet ikke helt om jeg vil tro på det som er sagt. Det er egentlig ting man må erfare selv, mye av det.

Slik kan det være i whippetmiljøet også, og jeg syns det er utrolig dumt. Det er kanskje en følge av konkurransen som også er en del av dette gamet, men det burde ikke være slik. Heldigvis har alle whippetfolk jeg personlig har møtt vært veldig hyggelige, og jeg har aldri hørt noe sladder direkte fra folk - det jeg har vært borti, har stort sett vært indirekte gjennom blogger og facebook (dumme internettet).

[Aussieglis]

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

For min del er dogweb veldig lite brukt, fordi jeg er nesten helt sikker på at den neste hunden min blir utenlandsk. Det jeg da har gjort, er å snakke med oppdrettere og sinnsykt mange valpekjøpere via nett (mail og facebook f.eks). Jeg har brukt google også for å sjekke opp hunder i stamtavler, samt en database for bare aussier. Slik kan jeg holde på i timesvis å drive "detektivarbeid" ... Jeg har lært myyyye, faktisk også om min egen hunds linjer. På godt og vondt.

[Guest Belgerpia]

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Genuin interesse er punkt 1 - det å ville vite og ha evne til å sortere og lagre info er viktig. Så er det alltid lurt å skaffe seg en mentor, dvs. noen som kjenner rasen bedre enn godt og som gjerne har holdt på en stund

[Pan]

Det lureste er vel egentlig å la vær.

[Synnikken]

Jeg har nå eid mops i snart 4 år, men vært interessert i rasen i 7 år (i aug)

Jeg begynte allerede på den tiden å forhøre meg om rasen, er ikke så sjenert av meg for å si det slik så det ramler gjerne ut endel spørsmål i en og samme "fei"

Men det var ikke før jeg kjøpte min egen hannhund, Boris jeg fant min "mentor" innenfor mops, Det meste av det jeg kan har jeg lært av fru Tangetoppen. Hun har jo holdt på lenge, å jeg spør og graver om alt, snille henne svarer på alt med den største tålmodighet. Jeg spør og graver om det meste og det sendes gjerne 2-3-4 mail i uken med spørsmål om ditt og datt, jeg har med tiden lært meg å sortere ting, men det er stadig nytt som skal igjennom "systemet" og plasseres. Jeg suger til meg det jeg får som svar og plasserer det på minnet. Er det noe jeg ikke skjønner/er uenig med spør jeg og jeg får alltid svar. Så jeg har virkelig vært heldig med "min" mentor.

[Linny]

Jeg har lest overalt på Border Collier. Det er stort sett den eneste kilden jeg har hatt. Har jo også hørt litt her og der om Border Collier

[SiriEveline]

Jeg er rett og slett aktiv, spesielt i klubben.. nå er det helt ferskt for meg, men jeg kjenner jo godt til rasen fra før av. Samt at jeg bl.a. trener av og til med en oppdretter, eller andre eiere av rasen.

Løper også bort til folk om jeg ser at de har rasen min, og spørr alltid etter hundens navn og evt. oppdretter. Der bedømmer jeg også hva jeg syntes om hunden, men spørr om ting jeg ikke kan se med mine egne øyne, og som Dogweb ikke kan gi meg.

En annen ting er Dogweb og Hunddata, både jakt og utstillingsresultater, samt HD dukker jo opp der. I tillegg har raseklubben laget avlsindekser på alle godkjente avlshunder, disse ser jeg nøye på, sjekker oppover og bortover, samt nedover der det er mulig. Jeg har laget en perm med en profil for hver hund jeg interesserer meg for, med profil for foreldre og søsken av denne.

I tillegg er jeg nå endel på utstilling, treninger nesten hver uke, samlinger, kurs, prøver osv. Også er jeg jo skravlete, og slår gjerne av en prat!

Jeg har såvidt touchet overflaten av rasen, men tørr igjen påstå at jeg vet mye mer enn en helt gjennomnsittlig familiemünster eier.

[Toivo]

Leser på nettsider. På rasen er vi så heldige å ha en database hvor bilder og MH-testvideoer legges ut, veldig nyttig...

Bruker Dogweb, avelsdtata/hunddata(Sverige) oh Koiranet(Finland). I Finland kan de legge inn dødsårsak på hundene, noe man kan lære en del om slekter og sånt av, mer enn bare det det er screeningprogram på.

Ellers reiser jeg rundt på rasesamlinger, foredrag, rasespessialer og andre utstillinger i inn og utland. I tillegg har jeg kontakt med, og besøkt flere erfarne oppdrettere på rasen. Diskuterer gjerne de samme hundene, avlsspørsmål osv med flere erfarne oppdrettere, for å få flere synspunkter på samme sak, og gjør meg opp en mening etter det.

Har også vært nyttig med litt basiskunnskap om avl på forhånd, gjennom Hundefag på høyskolen i Nord-Trøndelag, NKKs Kynologikurs, og ellers lese bøker om avl og oppdrett.

[Ingvild]

Det lureste er vel egentlig å la vær.

Hvorfor det?

[Djervekvinnen]

Det beste er vel å leve i sin egen lykkelige boble, så slipper man å høre/se alt det negative i rasemiljøet

[Pan]

Det beste er vel å leve i sin egen lykkelige boble, så slipper man å høre/se alt det negative i rasemiljøet

Helt riktig!

[Margrete]

Det lureste er vel egentlig å la vær.

Hvorfor? Og man går glipp av mye info om man holder seg for seg selv, i hvert fall om man er interessert i rasen

[Pan]

Hvorfor? Og man går glipp av mye info om man holder seg for seg selv, i hvert fall om man er interessert i rasen

Fordi man ved å holde seg unna slipper å høre på og eventuelt ta del i all dritten som foregår i rasemiljøet.

[KristinR]

Mange år og mange hunder innenfor samme rase har jo lært meg en del. To gode mentorer har jeg hatt og har. Før internett leste jeg alt jeg kom over av rasebøker. Reiser ikke så langt på utstillinger, men er på seminarer, kurser etc. Besøker venninne og tidligere oppdretter innimellom. Sitter timesvis på telefonen med hundeeiere og oppdrettere.

Bruker altfor mye tid på nettet. Leser om parringer, dogweb, chatter,ser på bilder etc.

Er redaktør i bladet som raseklubben gir ut.

I det hele tatt så forsøker jeg å følge med på alt

Man får høre en del dritt ja. Noe sant, noe usant. Men slik er det nok innenfor alle raser.

Til deg Djervekvinnen så forstår jeg at det er vanskelig som eneste greyeeier i nord omtrent. Hadde jeg vært deg ville jeg reist litt. Dra på utstillinger lengre sør, besøk oppdretter. Spør om de trenger deg i styre og stell i klubben osv.OG forsøk å finne en god mentor.

[xxx12345]

Jeg bruker mye nett for å holde meg oppdatert, men har vel lært mer av å snakke med folk. Diskutere med de man er uenige med, engasjere seg i styre og stell, se på og ta på. Noen enkeltmentor har jeg vel ikke, men jeg har mange jeg snakker jevnlig med som jeg spør om råd. Og nettopp det er nok viktig: folk liker å bli spurt om rasen sin! Spør alle - men ikke ta alt for god fisk

Jeg har nå hatt DS i litt over 5 år, har sittet som leder av lokalgruppa i to år, og sitter nå i hovedstyret.