Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære seg sitt rasemiljø?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google er min venn, og så har jeg hentet info fra oppdrettere og deres hjemmesider. DogWeb blir flittig brukt og jeg liker å vite hva som ligger bakover på ulike linjer, innavlsgrad etc, sitter og leker meg med ulike kombinasjoner på DW og lærer en del av det. Biter meg merke i hunder jeg treffer av rasen eller hører om, hvem de er etter, hvilke linjer de er fra og hva som feiler dem, så driver jeg litt undersøkende arbeide ved å prate med de som har kullsøsken av den hunden jeg lurer på etc. Så google, oppdrettere og DogWeb har hjulpet meg langt på vei i å kjenne linjer, gode sider og dårlige sider. Desverre er det oppdrettere som holder tilbake info og "skjuler" en del ting på linjene sine ved ikke å snakke om det, men valpekjøpere snakker gjerne om man går frem på en ok måte ovenfor dem, og da lærer man en del. Man blir etter hvert en dreven dektdektiv, og det er ofte jeg får henvendleser fra venner av venner som lurer på ulike linjer, selv utenfor mine egne raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Trodde ut fra den andre tråden din at det var rett før du begynte med avl jeg. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg sitter selv å " spionerer" på de aller fleste hjemmesider i norge og sverige og prøver å holde meg oppdatert på alle kull som kommer osv. Kjenner det er litt vanskelig med et miljø som ikke er så stort. Jeg har nå begynt å legge til folk på facebook hvor jeg skriver til dem at jeg ønsker å utvide mitt greyhound nettverk, og har fått positive tilbakemeldinger på det. Da får man jo oftere oppdateringer.

Jeg syns det er vanskelig på den måten at ting går ofte internt, det er klikker som samarbeider, dogweb syns jeg er vanskelig å bruke på grey, ihvertfall med tanke på at det kun er utstillingsres. som kommer opp der. Noen hanner blir ofte brukt, uten at jeg hvorfor. Det hadde vært interessant å vite.

Når jeg snakker med oppdretter blir det fort et par timer, og jeg lærer mye, men igjen så er det jo kun sett fra den siden.

Jeg ønsker jo selv å bevege meg ut i oppdretter verdenen, men slik jeg føler nå, vet jeg for lite om miljøet. Hvordan skal jeg vite hvilke hunder som utfyller min hanne feks?

Madam mim: hehe nei det er nok mange år til.(desverre) Jeg liker å bruke tiden min godt på å forberede meg på alle mulige plan. Har kennelnavnet klart og valpenavn til både A,B, C,D kull i hodet *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på nøyaktig det samme som deg, Djervekvinnen. Men de som kan så mye som du beskriver, har som oftest holdt på i gamet noen år, har jeg etterhvert skjønt. Jeg er rykende fersk, som bare har hatt bikkja i seks uker og kjøpte fra en helt ukjent oppdretter...! Men jeg har gransket "markedet" ett år eller to i forkant da. Brukt nettet flittig blant annet.

Jeg har plundret rundt på Dogweb, uten at jeg egentlig føler meg så mye klokere av det, men jeg har merket meg visse "slektsnavn" og har hørt om legender som super-championen The Real McCoy (sheltie), og har også støtt på en del britiske kennelnavn både i bøker, på nettet og i stamtavler. En del av dem begynner jeg å kjenne igjen, og ser hvilke som har produsert mye champions nedover linjen osv. Lærte mye av boken The Complete Shetland Sheepdog av Margaret Norman, en kvinne som drev oppdrett av rasen i en menneskealder. Har støvsugd markedet etter bøker om rasen min, har kjøpt en pen bunke alt, og kjøper fler etterhvert som jeg leser ut og får råd til en ny bunke :) Jeg elsker å lese om ting jeg er opptatt av, kan sitte med nesen i boka fra perm til perm. Og ting man er opptatt av og liker, er det automatisk mye lettere å lære om og huske. Sånn er det bare :)

Jeg har hørt litt "sladder" også ang. rasemiljøet for min rase, men jeg vet ikke helt om jeg vil tro på det som er sagt. Det er egentlig ting man må erfare selv, mye av det.

Nå kommer jeg sannsynligvis ikke til å ferdes mye i utstillingskretser med denne hunden, og det er jo der man som oftest treffer folk fra samme rasemiljø. Grunnen er ganske enkelt at jeg ser at hunden min ikke er "utstillingsmodell" pga fargemønster-feil. Hun har rett og slett for store svarte flekker på kroppen, og i tillegg har hun en skifergrå flekk. Begge deler er ikke ønsket, iflg.det jeg har lest meg til i rasestandarden. Så skal jeg stille ut og bevege meg rundt i det miljøet der, må jeg nok kjøpe hund nr to først :-) Så sannsynligvis forblir jeg "grønnskolling" når det kommer til sheltie-miljøet en god stund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig på rasen og miljøet.

På mine rase er det få som har hjemmesider.

Men vi er en aktiv raseklubb og jeg har vært med i mange år (10år). Så da kommer det stadig informasjon som man tar med seg videre. Jeg er veldig aktiv i klubben (med i distriksgruppa), er på en del kurs/samlinger/konkurranser og sånn bygges nettverket. Etterhvert lærer man seg hvem kan stole på og hva man skal ta med en klype salt. For meg har det tatt litt tid, men nå føler jeg meg ganske trygg på linjer osv

Men kjenner f.eks ikke linjene i nord så godt som de er her "hjemme" (østlandet).

Raseklubben er veldig aktiv og når det gjelder avl så går de meste gjennom her. Hos oss teller resultater så vi baserer oss veldig på det. Iforhold til en del andre miljøer som "bare" har utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte min første hund for 13 år siden så var det ikke så mye internett. Ikke var dalmatinermiljøet så stort her i trøndelag heller. Så det var litt så som så. Men så med internett og større rekkevidde har infoen kommet.

Nå er jeg sikkert over gjennomsnittet nerd på enkelte ting, men når jeg synes det er intressant så fester det seg raskere også.

Nå blir det mest sannsynlig en annen rase på meg neste gang ( om noen år ), men allerede er jeg godt inne i rasemiljøet. Jeg begynner og få oversikt over de fleste oppdrettere i landet, hvilke hunder de har og hvilke hunder de ønsker og avle videre.

Jeg har blitt tatt godt i mot i rasemiljøet, og i morgen skal jeg få være med som observatør på en jaktanleggsprøve-trening.

Så jeg tror man må oppsøke miljøet, bli kjent med mest mulig folk og få litt 'innpass'. Ellers så må man stole på at det man ser på nettet faktsik stemmer. Jeg ser jo problemet med å bo langt unna områdene med større populasjon av rasen, slik jeg skjønner du gjør i forhold til greyhound-miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i små miljø er det vanskelig. Jeg vet ikke om noen andre greys her nord for polarsirkelen, så føler meg litt ensom :P Ser jeg en greyhound på utstilling blir jeg som en liten unge og løper nesten rett bort til dem og roper åååhhh en greyyyhooound, og de bare ser rart på meg: hvem er den innpåslitne rare dama der? :P

Skjønner jo at jeg bor på helt feil planet iforhold til rasemiljøet, men. Så nerdete er jeg ikke at jeg vil flytte pga det. (selv om det fristet til tider)

Men jeg prøver å reklamere meg både ved å være aktiv med å sende inn stoff til raseblad og raseklubb på nett, nå også facebook, samt legge igjen beskjeder på hjemmesider. Ja publiserer meg der jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "studerte" miljøet, rasen og skaffet kontakter i løpet av 2 år før jeg anskaffet meg rasen selv. Jeg har lært masse via kontakter, og masse ved å generelt bare følge med selv hva som skjer hos oppdretterne. Ikke bare i Norge og Sverige, men også i England (som er min rases opprinnelseland), Tsjekkia og Nederland. Grunnen til at jeg følger med i Tsjekkia og Nederland er fordi det importeres en del herfra til Norge. Min er selv fra Tsjekkia.

Ellers er google en fin venn når det gjelder rasespesifikke ting, viktig å være kritisk også. Og ved å selv ha rasen lærer man utrolig mye på veien syntes jeg... Det oppstår alltid noe man lurer på ved sin valp, og dermed søker man informasjon fra miljøet og forskjellige oppdrettere igjen. Noe er riktig, annet er "feil".

Jeg har også hatt noen kvelder/netter hvor jeg har studert enkelte stamtavler - og dermed sett på forskjellige linjer. Noen hunder kan man faktisk se bare utifra et bilde, hvilke linjer den kommer fra. Etter litt stamtavle kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Shih tzu så er det norske miljøtet fullt av sære mennesker. Men de har hjemmesider med stamtavler. Det svenske miljøet er noe helt annet, hyggelige og hjelpsomme. Av min norske oppdretter har vi blitt lurt for betaling for hvalper og til parring av en svert ung hund. På rasespesialen nå sist helg opplevde jeg at sidemann bøyer seg over hunden min og strør kjeks i toppen, rett før jeg skal inn i ringen. Det er klart det finnes hyggelige mennesker her også men de sære er bare så utpregede at man blir ganske målløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen spesialist på mitt området, men ny kunnskap dukker opp hele tiden. Ser jeg en whippet jeg liker, går jeg gjerne inn på The Whippet Archives (et utrolig godt verktøy, kanskje unikt for whippetene - jeg vet ikke) og ser litt på stamtavlen, hvor den kommer fra, osv.

Ellers er jeg glad i å lese. Siden vi fikk Hermes har jeg lest alt fra korte bøker om whippets til tjukke historiebøker om jakt med mynde i middelalderen. Jeg sluker det rått, alt er like interessant.

I tillegg lærer man mye ved å møte andre med samme rase. Vi forsøker å være aktive i myndeklubben, men det har ikke blitt like mye denne våren siden Hermes ikke har kunne gå tur. Det blir det nok mer av fremover, og vi var på noen turer høsten som var. Rundt utstillingsringen er det jo også veldig lett å komme i samtale med folk, og det finnes mange med både erfaring og kunnskap som villig forteller om sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt litt "sladder" også ang. rasemiljøet for min rase, men jeg vet ikke helt om jeg vil tro på det som er sagt. Det er egentlig ting man må erfare selv, mye av det.

Slik kan det være i whippetmiljøet også, og jeg syns det er utrolig dumt. Det er kanskje en følge av konkurransen som også er en del av dette gamet, men det burde ikke være slik. Heldigvis har alle whippetfolk jeg personlig har møtt vært veldig hyggelige, og jeg har aldri hørt noe sladder direkte fra folk - det jeg har vært borti, har stort sett vært indirekte gjennom blogger og facebook (dumme internettet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

For min del er dogweb veldig lite brukt, fordi jeg er nesten helt sikker på at den neste hunden min blir utenlandsk. Det jeg da har gjort, er å snakke med oppdrettere og sinnsykt mange valpekjøpere via nett (mail og facebook f.eks). Jeg har brukt google også for å sjekke opp hunder i stamtavler, samt en database for bare aussier. Slik kan jeg holde på i timesvis å drive "detektivarbeid" ... Jeg har lært myyyye, faktisk også om min egen hunds linjer. På godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan har du fått lærdommen ifra når det kommer til din rase? Jeg ser at noen er veldig inne på rasen og vet om hele miljøet nesten og hvordan oppdretterne er. De kjenner slekta bak x antall ledd og kombinasjoner og sykdommer både på den ene og den andre osv osv.

Hvordan har du fått denne erfaringen? Omgås du mange i miljøet og diskuterer? Reiser til rasespesialer for å møte flest mulig? Studerer du nettsteder og prøver å finne mest mulig info, studerer stamtavler og søker bak i historien, ja slike ting?

Jeg vil jo selv lære mer, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få denne infoen. Spesiellt når det kommer til linjer og stamtavler, null peil. Hvordan kan jeg lære meg mer?

Genuin interesse er punkt 1 - det å ville vite og ha evne til å sortere og lagre info er viktig. Så er det alltid lurt å skaffe seg en mentor, dvs. noen som kjenner rasen bedre enn godt og som gjerne har holdt på en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå eid mops i snart 4 år, men vært interessert i rasen i 7 år (i aug)

Jeg begynte allerede på den tiden å forhøre meg om rasen, er ikke så sjenert av meg for å si det slik så det ramler gjerne ut endel spørsmål i en og samme "fei" ;)

Men det var ikke før jeg kjøpte min egen hannhund, Boris jeg fant min "mentor" innenfor mops, Det meste av det jeg kan har jeg lært av fru Tangetoppen. Hun har jo holdt på lenge, å jeg spør og graver om alt, snille henne svarer på alt med den største tålmodighet. Jeg spør og graver om det meste og det sendes gjerne 2-3-4 mail i uken med spørsmål om ditt og datt, jeg har med tiden lært meg å sortere ting, men det er stadig nytt som skal igjennom "systemet" og plasseres. Jeg suger til meg det jeg får som svar og plasserer det på minnet. Er det noe jeg ikke skjønner/er uenig med spør jeg og jeg får alltid svar. Så jeg har virkelig vært heldig med "min" mentor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett og slett aktiv, spesielt i klubben.. nå er det helt ferskt for meg, men jeg kjenner jo godt til rasen fra før av. Samt at jeg bl.a. trener av og til med en oppdretter, eller andre eiere av rasen.

Løper også bort til folk om jeg ser at de har rasen min, og spørr alltid etter hundens navn og evt. oppdretter. Der bedømmer jeg også hva jeg syntes om hunden, men spørr om ting jeg ikke kan se med mine egne øyne, og som Dogweb ikke kan gi meg.

En annen ting er Dogweb og Hunddata, både jakt og utstillingsresultater, samt HD dukker jo opp der. I tillegg har raseklubben laget avlsindekser på alle godkjente avlshunder, disse ser jeg nøye på, sjekker oppover og bortover, samt nedover der det er mulig. Jeg har laget en perm med en profil for hver hund jeg interesserer meg for, med profil for foreldre og søsken av denne.

I tillegg er jeg nå endel på utstilling, treninger nesten hver uke, samlinger, kurs, prøver osv. Også er jeg jo skravlete, og slår gjerne av en prat!

Jeg har såvidt touchet overflaten av rasen, men tørr igjen påstå at jeg vet mye mer enn en helt gjennomnsittlig familiemünster eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser på nettsider. På rasen er vi så heldige å ha en database hvor bilder og MH-testvideoer legges ut, veldig nyttig...

Bruker Dogweb, avelsdtata/hunddata(Sverige) oh Koiranet(Finland). I Finland kan de legge inn dødsårsak på hundene, noe man kan lære en del om slekter og sånt av, mer enn bare det det er screeningprogram på.

Ellers reiser jeg rundt på rasesamlinger, foredrag, rasespessialer og andre utstillinger i inn og utland. I tillegg har jeg kontakt med, og besøkt flere erfarne oppdrettere på rasen. Diskuterer gjerne de samme hundene, avlsspørsmål osv med flere erfarne oppdrettere, for å få flere synspunkter på samme sak, og gjør meg opp en mening etter det.

Har også vært nyttig med litt basiskunnskap om avl på forhånd, gjennom Hundefag på høyskolen i Nord-Trøndelag, NKKs Kynologikurs, og ellers lese bøker om avl og oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Og man går glipp av mye info om man holder seg for seg selv, i hvert fall om man er interessert i rasen :)

Fordi man ved å holde seg unna slipper å høre på og eventuelt ta del i all dritten som foregår i rasemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange år og mange hunder innenfor samme rase har jo lært meg en del. To gode mentorer har jeg hatt og har. Før internett leste jeg alt jeg kom over av rasebøker. Reiser ikke så langt på utstillinger, men er på seminarer, kurser etc. Besøker venninne og tidligere oppdretter innimellom. Sitter timesvis på telefonen med hundeeiere og oppdrettere.

Bruker altfor mye tid på nettet. Leser om parringer, dogweb, chatter,ser på bilder etc.

Er redaktør i bladet som raseklubben gir ut.

I det hele tatt så forsøker jeg å følge med på alt :icon_redface:

Man får høre en del dritt ja. Noe sant, noe usant. Men slik er det nok innenfor alle raser.

Til deg Djervekvinnen så forstår jeg at det er vanskelig som eneste greyeeier i nord omtrent. Hadde jeg vært deg ville jeg reist litt. Dra på utstillinger lengre sør, besøk oppdretter. Spør om de trenger deg i styre og stell i klubben osv.OG forsøk å finne en god mentor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...