Gå til innhold
Hundesonen.no

Er folk for slappe mht båndtvangen?


MiO

Recommended Posts

Naturen er større enn oss, vi er en del av den, og det er hundene våre også. Hundene burde være en god påminnelse på nettopp dette, ikke enda en grunn til å trekke oss lenger tilbake.

Beklager, men hunder er en menneskapt sak (jada, de har aner tilbake til ulv, men dagens hunder hører ikke hjemme i naturen lenger). Vi BURDE vært en del av naturen, men den har mennesket distansert seg så langt i fra at vi ikke lenger kan regnes som en del av den. VI av alle burde skjønne at vi må ta hensyn til dyrene rundt oss selv uten å ha lover tredd nedover hodet - men norske nordmenn i Norge er så forb.... egoistiske at de ikke evner å forholde seg til regler som er laget nettopp fordi vi ikke evner å opptre hensynsfullt og humant uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 335
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor er det hensynsløst at man må ha hunden i bånd mellom 1. april og 20. august når den kan være løs resten av året?

Fordi hunder ikke skal gå i bånd hele tiden, spesielt ikke byhunder som ofte treffer fremmede hunder. Dette hindrer de i å bevege seg naturlig. Dette handler om mer enn båndtvangen, men det er dessverre slik at for mange hunder ikke er stabile. Det handler om avl, det handler om hundeeiernes kunnskaper, og det handler om båndtvangen. Veldig mange får valper i båndtvangperioden, og da er miljøtrening og sosialisering kjempeviktig - dette hadde vært enklere med hundeparker og friområder, slik at båndtvangen ikke hindrer hundens utvikling.

Beklager, men hunder er en menneskapt sak (jada, de har aner tilbake til ulv, men dagens hunder hører ikke hjemme i naturen lenger). Vi BURDE vært en del av naturen, men den har mennesket distansert seg så langt i fra at vi ikke lenger kan regnes som en del av den.

Og mennesker er en hundeskapt sak...

Natur er vi, og kommer vi alltid til og forbli. Selv den dagen 99% av kroppen og sammfunnet vårt er drevet av kybernetikk, forblir vi natur. Det finnes ingen utside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hindrer båndet hundene i å bevege seg naturlig?? Handler båndtvangen om avl blant hunder.?. Jeg har gått glipp av noe tror jeg..

En hunde kan FINT bevege seg så naturlig den bare vil når den er i bånd. Det er bare å sette på ett bånd som ikke begrenser hunden så mye det. Langline f.eks... I den får hunden løpe osv uten å bli særlig hindret av båndet..

Valper kan også fint sosialiseres med bånd/line.. Jeg ser ikke helt problemet.. Jeg får muligens valp i juli, jeg kommer ikke til å lavære å sosialisere bare fordi jeg må ha den i bånd. Hvis man absolutt mener båndet forhindrer sosialiseringen til envalp så burde man gjøre en innsats for å finne ett friområde valpen kan boltre på. Jeg for min del vil heller ha valpen i bånd enn å utsette den for eventuelle negative erfaringer ved å slippe den inn på ett område hvor andre hunder også kan komme byksende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå misforstår du, jeg sier at problemet med mange hunder - usikre og ustabile hunder - handler om mer enn båndtvangen, men at båndtvangen er en del av det. Jeg liker for eksempel ikke å hilse på fremmede hunder i bånd, særlig ikke om hundene har halsbånd. Det er helt unaturlig for hundene, og en hund som ikke får bevege hodet fritt er veldig begrenset språkmessig (hodebevegelser er et av hundenes sterkeste dempende signaler). Jeg var inne på disse tingene tidligere i tråden, da jeg som byboer primært er opptatt av båndtvang i forhold til hundens språkutvikling. Men som sagt, her er båndtvang kun en side av saken, viktigst er nok avl og eiernes kunnskaper. Beklageligvis er det fortsatt slik at vi konsentrerer oss om å hemme hunden - i hovedsak med bruk av bånd og bur, to ting som virker å være det viktigste for folk å få i hus før hunden er i hus - enn å la hunden utvikle en god relasjon til sine omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er vel bedre at folk har hunden i bånd hvis den er en "galing", enn at den kommer løpende uten bånd og man ikke helt vet hvordan den vil reagere i møtet med din egen hund? Det er jo en trygghetssak for hund OG eier.. Sett bort i fra de ville dyrene, som den EGENTLIG er til for.

Jeg ville ihvertfall heller møtt en hund i bånd enn en hund uten bånd, fordi man aldri vet hva som er hensikten til en hund som kommer løpende. Man kan kanskje lese hundens språk, men det blir for utydelig for oss mennesker uansett. Og når en hund kommer løpende vil begge hundene automatisk ta øyekontakt og dermed kan det oppstå utfordringer, som kan før til slossing.

Må hundene hilse i bånd, så bør man hilse veldig kort og i flere omganger, ikke la de bruke tid på å bygge seg opp til eventuelle utskeielser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo er sint på andre hannhunder, og det gjelder mest når han er i bånd. Når han er løs kan han komme seg vekk, eller hundene kan løpe og leke sammen. Det er altså ikke aktuelt å slippe han sammen med fremmede hunder, noe som vil si at frislipp med masse andre hunder er uaktuelt. Det vi da utnytter båndtvangstiden til, er å trene på passeringer osv. Vi har vært på god vei utrolig mange ganger, men så har det kommer en løs hund løpende bort til oss mens vi trener, noe som har ødelagt absolutt alt. Eierne til disse løse hundene sier som regel at hundene må jo få hilse, de må jo få løpe løse sammen osv. Jeg d***** i grunnen til at eieren har hunden sin løs, det er båndtvang og det ødelegger for så utrolig mange. Både når det gjelder trening av hunder i bånd, mennesker som er redde for hunder, og ikke minst; det forstyrrer vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hunder ikke skal gå i bånd hele tiden, spesielt ikke byhunder som ofte treffer fremmede hunder. Dette hindrer de i å bevege seg naturlig. Dette handler om mer enn båndtvangen, men det er dessverre slik at for mange hunder ikke er stabile. Det handler om avl, det handler om hundeeiernes kunnskaper, og det handler om båndtvangen. Veldig mange får valper i båndtvangperioden, og da er miljøtrening og sosialisering kjempeviktig - dette hadde vært enklere med hundeparker og friområder, slik at båndtvangen ikke hindrer hundens utvikling.

virker det som om disse to har noen problemer med å bevege seg naturlig? de er i langline begge to

IMG_0679.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

virker det som om disse to har noen problemer med å bevege seg naturlig? de er i langline begge to

IMG_0679.jpg

Jeg regner med at det var et menneske i andre enden av begge de langlinene..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også en tredje fotograf da, regner jeg med?

Men det er da ikke bare gallopp som er naturlig for hunden?

nope, hundene løp rundt meg

skjønner vitterlig ikke hvorfor det er så vanskelig å holde bikkja i langlina mens den løper rundt? jeg får til å sette meg ned i gresset for å ta bilder også..

har ikke sagt det, men jeg kan godt legge ut et bilde av hver gangart om det er ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror folk automatisk at folk ikke holder i linene? Det blir så dømmende før man i det hele tatt vet om personen holder i eller ikke.. Akkurat som om man ønsker å kunne "ta" personen hvis de ikke holder i lina..

Det går også an å holde i linene OG ta bilder samtidig :) Har man veldig lange liner så er jo ikke det noe problem, og det virker som om Carro92 har det siden hundene langer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nope, hundene løp rundt meg

skjønner vitterlig ikke hvorfor det er så vanskelig å holde bikkja i langlina mens den løper rundt? jeg får til å sette meg ned i gresset for å ta bilder også..

Det bare så ikke sånn ut i forhold til bildet, og det er lett å sitte og si på et forum at hundene ble holdt i bånd, selvom de ikke ble det. Og jeg anklager deg ikke for det, jeg bare spørr.

Men om jeg lar min hund løpe sånn som det ser ut til på bildet i langline, så vil den få kraftige rykk i det linen strammer seg.

Altså om det tilnærmet løsløping jeg vil gjøre med Tinka, så er ikke langline tingen. Den fungerer bare på tur, og da syntes jeg det er likegreit å bare ha et vanlig langt kobbel festet i et magebelte. Men dette vil jeg så på som individuelt.

Nå klarer jeg allikevel å la hunden min få den mosjonen den trenger, som innebærer kløv, finne lovlige områder å slippe på, gjerne med få andre mennesker. Selvfølgelig ønsker jeg flere friområder, f.eks. i min egen kommune, men de dukker ikke opp av seg selv.

har ikke sagt det, men jeg kan godt legge ut et bilde av hver gangart om det er ønskelig.

Jeg siktet ikke til deg altså, men folk som tydeligvis ikke skjønner at hunden beveger seg ganske så naturlig når den er i bånd også.

Om du ikke har fått det med deg, så er jeg på "din" side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, jeg holdt min og vennina mi sin :)

Og det floker seg ikke? Jeg har opplevd hyling og spetakkel fordi hunder har satt seg fast i langline. Jeg ville foretrukket å slippe langlinen, og langlinen er heller ikke særlig behjelpelig for småviltet når det er snakk om tur i skogen.

Det blir nok ikke enkelt å la whippeten din løpe i langline, skal du se :P To sekunder, så brenner det godt mellom fingrene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det floker seg ikke? Jeg har opplevd hyling og spetakkel fordi hunder har satt seg fast i langline. Jeg ville foretrukket å slippe langlinen, og langlinen er heller ikke særlig behjelpelig for småviltet når det er snakk om tur i skogen.

Det blir nok ikke enkelt å la whippeten din løpe i langline, skal du se :P To sekunder, så brenner det godt mellom fingrene dine.

klart det floker seg litt etterhvert, men er ikke verre enn å kalle inn hundene og få orden på det ;)

har pointerblanding nå, de er minst like viltre som whippetene, dessuten har jeg lagd en knute på enden, så jeg har et håndtak, så slipper den brannen mellom fingrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og konklusjonen etter 12 sider må vel være at de som vil overholde båndtvangen, klarer dette helt utmerket uten at hundene deres lider og har fæle liv. Mens de som ikke ønsker å overholde båndtvangen, har brukt 12 sider på å finne ut hvem som kommer med den beste unnskyldningen for å gi beng...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og konklusjonen etter 12 sider må vel være at de som vil overholde båndtvangen, klarer dette helt utmerket uten at hundene deres lider og har fæle liv. Mens de som ikke ønsker å overholde båndtvangen, har brukt 12 sider på å finne ut hvem som kommer med den beste unnskyldningen for å gi beng...

Bra sagt! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og konklusjonen etter 12 sider må vel være at de som vil overholde båndtvangen, klarer dette helt utmerket uten at hundene deres lider og har fæle liv. Mens de som ikke ønsker å overholde båndtvangen, har brukt 12 sider på å finne ut hvem som kommer med den beste unnskyldningen for å gi beng...

++

:thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og min konklusjon/mitt inntrykk etter 12 sider er at noen her på forumet tror de er så ***** mye bedre enn stort sett alle andre her i landet, virker det som... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og konklusjonen etter 12 sider må vel være at de som vil overholde båndtvangen, klarer dette helt utmerket uten at hundene deres lider og har fæle liv. Mens de som ikke ønsker å overholde båndtvangen, har brukt 12 sider på å finne ut hvem som kommer med den beste unnskyldningen for å gi beng...

:lol: :lol:

Fin oppsummering det der! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal katter få lov til å gå løs ute og drepe småvilt (som forøvrig gjør en LANGT større faunakriminalitet enn hva hunder gjør), så kan da pokker meg jeg også slippe hundene mine de FÅ gangene det skjer iløpet av sommerhalvåret uten at det skal være noe feil i det.

Hundene mine jager ikke, og er fra før av trent til å la smådyr de møter på være i fred pga dyr jeg har her hjemme som ville vært katastrofalt hvis hundene fant ut at de skulle leke med (tarantellaene mine, f.eks). Jeg har en god innkalling på begge.

Vi slipper dog ikke hundene overalt, de går i langline frem til vi kommer til stedet vi skal kose oss, og så lenge det ikke er noen andre mennesker eller dyr å se, så slipper vi dem. De få områdene vi slipper er uansett steder hvor vi har veldig god oversikt over hva som kommer, og våre hunder har hittil aldri spurtet etter andre hunder de har sett i horisonten. Andre fremmede hunder blir ikke interessant før de kommer ca 15-20 meter innenfor radiusen deres, og da har vi allerede fått på dem bånd for leeenge siden. Hundene våres holder seg som regel nærme inntil oss, og jeg syns de fortjener det å kunne nyte en sommer med lek og moro og stuping i vannet uten at jeg skal stå der og nappe i båndet når de løper for langt eller at båndet hekter eller surrer seg fast i noe.

Hundene våres blir forøvrig mosjonert med både joggeturer og sykkelturer, så det er ikke pga av latskap vi lar de løpe løs. Grunnen til at vi ikke lenger har på langline når hundene bader i innsjøer er fordi vi hadde i fjor en veldig skummel episode hvor båndet hektet seg fast i røtter i vannet som vi ikke så før etter det hadde skjedd.

Vi har dog langline på stort sett ellers når vi går på skogsstier, det er mest pga at jeg føler jeg har mer kontroll i tilfelle det plutselig skulle komme noen rundt neste sving. Hundene våres kan skvette litt, men ellers bryr de seg fint lite om andre mennesker, uansett om de jogger, går eller sykler. Var forøvrig veldig stolt av vofsene i går da vi var på vei hjem, og kunne la langlina bare ligge langs bakken mens vi passerte folk uten at hundene så mye som SÅ på de idet vi passerte. :wub:

Det er forøvrig få til ingen fuglearter som hekker på bakken her hvor vi bor og ferdes, og selv om rådyr eksisterer i området så holder vi oss på åpne plasser hvor de ikke gjemmer ungene sine.

Syns folk virker helt hysteriske i forhold til dette med å forstyrre viltlivet. Hvordan klarer dere å leve med dere selv når dere går tur i skogen?? Kanskje vi egentlig bare burde utrydde alle rovdyr også, slik at Bambi og Trampe skal kunne vokse opp i trygge omgivelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Det er forøvrig få til ingen fuglearter som hekker på bakken her hvor vi bor og ferdes, og selv om rådyr eksisterer i området så holder vi oss på åpne plasser hvor de ikke gjemmer ungene sine.

Syns folk virker helt hysteriske i forhold til dette med å forstyrre viltlivet. Hvordan klarer dere å leve med dere selv når dere går tur i skogen?? Kanskje vi egentlig bare burde utrydde alle rovdyr også, slik at Bambi og Trampe skal kunne vokse opp i trygge omgivelser?

I fare for å bli halshogd her pga følgende uttallelser, så overholder jeg båndtvangen;

Men akkurat det du sier der er jeg litt enig i. (Ut i fra hvordan det diskuteres i denne tråden). Sånn sett burde orientering være forbudt i Norge? Vi flyr langt utenfor stier og langt inni marka (når jeg er med på det ihvertfall). På kryss og tvers, fram og tilbake. Det kan ligge mange dyreunger rundt om kring da, eller hekking på gang, som vi ikke ser, og som vi forstyrrer. Bare sånn når vi er inne på det... Men det går sikkert bra det da, fordi mennesker ikke jager opp vilt eller unger? Selv om vi ikke holder oss til stiene der hvor alle andre også går tur.

Hva med terrengsykling? Det sykles masse i skogen, og de har fart! Det må da forrstyrre en del hekking og unger på bakken ved siden av stiene.

Ok, jeg bare tenker høyt, fordi hadde det ikke vært for at jeg var på Sonen, så hadde jeg ALDRI tenkt på dette. Helt seriøst. Jeg er omtrent født i skogen, og har vært med på så utrolig mye der hvor man omtrent ikke møter mennesker. Og jeg har aldri tenkt på at vi forstyrrer viltet. (av ren uvitenhent vel og merke, ingen har opplyst meg om det da jeg var yngre). Har hatt med mye hunder, men jeg har hatt de i bånd fordi de ikke kommer på innkalling. (Giddder ikke å ha hunder løse som stikker, har lite kontroll da) Jeg har ikke tenkt tanken på vilt. Det MÅ da være en del vilt som vi og andre som oss, har forstyrret oppigjennom? Og pappa som går rett på en elg, og står der og føler seg helt mongis fordi han ikke vet hva han skal gjøre. At den ikke hadde unger, var jo bare flaks. (mest for han sin del)

Når vi går fjellturer. Så flyr det tiurer, og andre pippiper opp her og der (spørs hvor vi går), og de blir vel da veldig forstyrret av oss? Vi ser dem jo ikke. Hva vet vi om de har unger der, om de holdt på å hekke?

Ja jeg trekker det langt nå, men seriøst, vi må jo gjøre litt skade vi også, men vi kan jo ikke la være å bruke naturen fordi vilt får unger? (ingen har sagt det her).

Sånn sett er det nesten litt rart at de ikke forbyr orientering o.l også snart, siden det har gått så langt at det kan beordres avliving av hunden din om den observeres for mange ganger uten bånd.

Eller at det blir regler om at alle som ferdes i skogen må følge sti, ellers blir det bot på 7000kr -ish i tilfelle man forstyrrer vilt. Menneske som hund.

Skjønner jo det at det er mer begrenset den skaden vi ev. gjør, kontra hunder. Som i tillegg til å kunne komme til å jage opp og forstyrre, også veldig ofte jakter og noen ganger dreper. Så det er ikke det, men når jeg leser hele denne tråden, så er det nesten som om man kan drite i å gå i skogen selv også. Så man er HELT sikker på at ingen forstyrrer viltet i Norge.

Poenget er at jeg synes ut i fra denne tråden, at det blir litt hysterisk diskutert.

Og jeg synes man er vanskelig og kranglete når man glatt konkluderer med at alle de som ikke har hunden i bånd, er bare fordi de er late.

Det er fordi de velger å ikke følge loven, ikke nødvendigvis fordi hundene ikke får annet enn frislipp fordi eiern ikke gidder annet, fordi det er så enkelt. (generelt, finnes selvsagt unntak)

Som med alle andre lover, de fleste følger de, men det er alltid noen som bryter de. Sånn er det, dessverre. Jeg irriterer meg ikke over andre som har sine hunder løse i båndtvangen, fordi jeg ikke får hatt mine løse. Jeg kan også ha mine løse, hvis jeg velger å drite i båndtvangen, så det irriterer jeg meg ikke over som enkelte ser ut til å gjøre her. At man bryr seg om viltet, og derfor irriterer seg over at mange har de løse, er greit nok. Men her tror jeg man rett og slett ikke blir helt enige, og klarer og se det på samme måte.

Jeg synes mye er svart på hvitt; får følesen av at slipper du kobbelet på bikkja 26.mars, så får viltet bare være OM en hund skulle finne på å stikke av, selv om det selvsagt ikke er ønskelig fra noens side (jada, de har nok ikke rukket å få bebiser ennå da, men voksent vilt er også vilt?), mens slipper du den 1. august er det bot og fyttirakkern så dårlig menneske du er som gjør such a crime mot viltet! Shame on you! Og nåde deg om jeg ser bikkja di flere ganger uten bånd, da får den bøte med livet. Tilfelle den har rukket å gjøre viltet noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fare for å bli halshogd her pga følgende uttallelser, så overholder jeg båndtvangen;

Men akkurat det du sier der er jeg litt enig i. (Ut i fra hvordan det diskuteres i denne tråden). Sånn sett burde orientering være forbudt i Norge? Vi flyr langt utenfor stier og langt inni marka (når jeg er med på det ihvertfall). På kryss og tvers, fram og tilbake. Det kan ligge mange dyreunger rundt om kring da, eller hekking på gang, som vi ikke ser, og som vi forstyrrer. Bare sånn når vi er inne på det... Men det går sikkert bra det da, fordi mennesker ikke jager opp vilt eller unger? Selv om vi ikke holder oss til stiene der hvor alle andre også går tur.

Hva med terrengsykling? Det sykles masse i skogen, og de har fart! Det må da forrstyrre en del hekking og unger på bakken ved siden av stiene.

Ok, jeg bare tenker høyt, fordi hadde det ikke vært for at jeg var på Sonen, så hadde jeg ALDRI tenkt på dette. Helt seriøst. Jeg er omtrent født i skogen, og har vært med på så utrolig mye der hvor man omtrent ikke møter mennesker. Og jeg har aldri tenkt på at vi forstyrrer viltet. (av ren uvitenhent vel og merke, ingen har opplyst meg om det da jeg var yngre). Har hatt med mye hunder, men jeg har hatt de i bånd fordi de ikke kommer på innkalling. (Giddder ikke å ha hunder løse som stikker, har lite kontroll da) Jeg har ikke tenkt tanken på vilt. Det MÅ da være en del vilt som vi og andre som oss, har forstyrret oppigjennom? Og pappa som går rett på en elg, og står der og føler seg helt mongis fordi han ikke vet hva han skal gjøre. At den ikke hadde unger, var jo bare flaks. (mest for han sin del)

Når vi går fjellturer. Så flyr det tiurer, og andre pippiper opp her og der (spørs hvor vi går), og de blir vel da veldig forstyrret av oss? Vi ser dem jo ikke. Hva vet vi om de har unger der, om de holdt på å hekke?

Ja jeg trekker det langt nå, men seriøst, vi må jo gjøre litt skade vi også, men vi kan jo ikke la være å bruke naturen fordi vilt får unger? (ingen har sagt det her).

Sånn sett er det nesten litt rart at de ikke forbyr orientering o.l også snart, siden det har gått så langt at det kan beordres avliving av hunden din om den observeres for mange ganger uten bånd.

Eller at det blir regler om at alle som ferdes i skogen må følge sti, ellers blir det bot på 7000kr -ish i tilfelle man forstyrrer vilt. Menneske som hund.

Skjønner jo det at det er mer begrenset den skaden vi ev. gjør, kontra hunder. Som i tillegg til å kunne komme til å jage opp og forstyrre, også veldig ofte jakter og noen ganger dreper. Så det er ikke det, men når jeg leser hele denne tråden, så er det nesten som om man kan drite i å gå i skogen selv også. Så man er HELT sikker på at ingen forstyrrer viltet i Norge.

Poenget er at jeg synes ut i fra denne tråden, at det blir litt hysterisk diskutert.

Og jeg synes man er vanskelig og kranglete når man glatt konkluderer med at alle de som ikke har hunden i bånd, er bare fordi de er late.

Det er fordi de velger å ikke følge loven, ikke nødvendigvis fordi hundene ikke får annet enn frislipp fordi eiern ikke gidder annet, fordi det er så enkelt. (generelt, finnes selvsagt unntak)

Som med alle andre lover, de fleste følger de, men det er alltid noen som bryter de. Sånn er det, dessverre. Jeg irriterer meg ikke over andre som har sine hunder løse i båndtvangen, fordi jeg ikke får hatt mine løse. Jeg kan også ha mine løse, hvis jeg velger å drite i båndtvangen, så det irriterer jeg meg ikke over som enkelte ser ut til å gjøre her. At man bryr seg om viltet, og derfor irriterer seg over at mange har de løse, er greit nok. Men her tror jeg man rett og slett ikke blir helt enige, og klarer og se det på samme måte.

Jeg synes mye er svart på hvitt; får følesen av at slipper du kobbelet på bikkja 26.mars, så får viltet bare være OM en hund skulle finne på å stikke av, selv om det selvsagt ikke er ønskelig fra noens side (jada, de har nok ikke rukket å få bebiser ennå da, men voksent vilt er også vilt?), mens slipper du den 1. august er det bot og fyttirakkern så dårlig menneske du er som gjør such a crime mot viltet! Shame on you! Og nåde deg om jeg ser bikkja di flere ganger uten bånd, da får den bøte med livet. Tilfelle den har rukket å gjøre viltet noe!

Helt 100% enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...