Hvordan møttes dere?

[SiriEveline]

Første ordentlig kjæresten min var en gutt på vgs som jeg hadde siklet på lenge, men som jeg aldri turte å snakke til, han gikk jo i klassen over meg og var alltid så full av selvtillit. Men plutselig, på en konsert med skolen, var han ansvarlig for noe tekniske greier og introduksjon osv. så vi endte opp med å prate litt backstage, og så ble det bare mer og mer og mer, noen uker senere kom han med mariachi (trompetis og gitarister med sang) utenfor balkongen min med en rose i hånden.. dermed ble vi sammen og var det helt til jeg måtte flytte tilbake til Norge

Nummer to gikk jeg i korps med på barneskolen, men kunne ikke fordra guttungen, vi kranglet alltid (han og en kompis, og meg og venninnene mine). Jeg glemmer aldri hvor fælt jeg syntes det var å måtte kysse ham under nøtt/sannhet. Derimot forandret ting seg når jeg flyttet hjem til Norge. Han var bestekompis med fetteren min, og vi møttes et par ganger i den sammenheng, men det ble ikke noe ordentlig før på et vorspiel hos min fetter.

Jeg har derimot møtt en kar på byen, skikkelig one-night-stand, som faktisk ble til kjæreste etterhvert, men jeg syntes det er svært uvanlig. Min bestevenninne er sammen med karen hun dro med seg hjem den samme kvelden fremdeles, og de er samboere.

[laikamor]

Jeg møtte min kjæreste når jeg flyttet på hybel. Meg og tre gutter deler et hus, og en av disse guttene ble da min kjæreste... Men det tok sin tid, vi bodde sammen i omtrent 6-7 måneder. På slutten, før vi ble ordentlig sammen følte jeg nok at han flørtet en del, og jeg begynte å få ordentlig sansen for han, men jeg turte ikke si noe, eller ta noe skritt videre. Men så, en gang vi bestemte oss for å drikke( skal innrømme at jeg hadde et lite håp på forhånd), så ble det altså noe mer. Husker ikke noe av det som skjedde, hvem som tok første skritt osv.men vi ble hvertfall sammen da Vi har nå vært sammen i snart 6 uker Dette er den første kjæresten jeg noen gang har hatt.

[Pim]

Jeg møtte min på by'n. Skikkelig søplefull var jeg også. Dansa litt med en random fyr, dro ham med ut for å drikke litt øl og kjøle oss ned i bakgården. Da sa han hva han het, og jeg lo godt og lenge (litt..uvanlig navn på en ung fyr), og så ble jeg flau da jeg skjønte at han ikke kødda, og prøvde å glatte over det. Jeg er ei skikkelig flyfille på by'n, fordi jeg aldri er interessert i å bli kjent med noen i sånne settinger ( ) så vi gikk hvert til vårt. Møttes sånn av og til i forbifarten (forbidansetullinga) og da sa vi hei og smilte og kanskje dansa litt og sånn, men ikke noe intenst. Så ble jeg plutselig edru og ville gå hjem, og da var jaggu han på vei hjem også - and Lo and Behold han bodde rett ved meg så vi tok følge. Kom utafor hans dør først, og han inviterte meg inn på brødskive med kaviar (!) og te (!) og jeg hadde amøbehjerne (som man ofte har sånn i 3-tida på morgenen) og tenkte "Det hadde da vært fortreffelig" og sa jatakk. Sånn i 9-tida dro jeg hjem igjen Men tenk, vi bare snakka og drakk te og spiste brødskiver med kaviar hele den tida

...og resten er historie?

[Enits]

alle mine forhold har startet med kontakt på internett

[Margrete]

Jeg møtte min på by'n. Skikkelig søplefull var jeg også. Dansa litt med en random fyr, dro ham med ut for å drikke litt øl og kjøle oss ned i bakgården. Da sa han hva han het, og jeg lo godt og lenge (litt..uvanlig navn på en ung fyr), og så ble jeg flau da jeg skjønte at han ikke kødda, og prøvde å glatte over det. Jeg er ei skikkelig flyfille på by'n, fordi jeg aldri er interessert i å bli kjent med noen i sånne settinger ( )

Kopierer Vims sin, for det var veldig likt slik gubben og jeg møttes å. Jeg lo godt av navnet hans, men siden jeg hadde vært å tequila race, var jeg innmari full, og dermed ble arme nordlendingen brått skånsk, og det kunne jo jeg prate (ikke så veldig ). Han ble tydeligvis sjarmert for han skulle nå på død og liv følge meg hjem, men det skulle jo ikke jeg, man går da ikke hjem når det er en bar som har åpent helt til kl06?? Så løpe over gata og kjøpe mer drikke og hamstre litt, med han hengende etter. Når så jeg endelig var sliten nok til å gå hjem, skulle bare sjekke om noen skulle ha nachspiel først... Så fulgte han meg hjem, undeveis fikk han høre om at jeg i hvert fall IKKE skulle gifte meg, jeg skulle IKKE har barn og jeg skulle ikke det ene og det andre jeg, og det var i det hele tatt ett under at han ikke kastet meg i nærmeste søplekasse og lot meg ligge der. Neida, han fulgte meg vakkert hjem han. Når jeg våknet i sengen min dagen etter var jeg smekkfull av fylleangst og holdt på dø når telefonen ringer og jaggu hadde han ikke funnet tlf nr mitt, enda jeg hadde gjort stort nr ut av at han IKKE skulle få det. Da ble Prinsesse Ikke sjarmert og siden har vi vært sammen, det er nå 17 år siden. Gift og barn har jeg å med denne fyren

[Poter]

Vi møttes først på en leir deretter på vgs hvor han var sivilarbeider og jeg elev. Jeg skulle ikke ha noe kjæreste på det tidspunktet. Jeg hadde ikke tid (allmenn påbygning) og det fantes ikke noen interessante gutter i hele Nord-Norge. Så det så Og når alle andre begynte å påpeke at vi passet sammen og spurte om vi var sammen, brånektet vi begge og jeg la veldig ut om at han ikke passet meg. Til sommeren har vi vært gift i 11 år!

[Stine]

Møtte min på jobb Husker jeg tenkte endelig en kjekke kar i firmaet Han kjørte semitrailer og jeg er veldig svak for kjekke gutter som gjør det

Siden han ikke hadde plass til all lasten på bilen sin så skulle jeg kjøre ned endel samtidig som han(til Kristiansand) etter det begynte vi å prate, men vi blei ikke et par før etter 4 mnd etter mye frem og tilbake. nå har vi snart vært sammen i 3 år, bodd sammen i snart 3 år (flytta inn til han etter 2 mnd ) og eid hus sammen i 2.5 år

Nå har han nedgradert til liten lastebil, men han er like fordømrade kjekk i arbeidsantrekket sitt

[JailyTina]

Vel, hvertfall tydelig at byen ikke er det eneste stedet å møte noen! Morsomt å lese hvordan folk møtte hverandre.

Skjønner jeg må ha øynene åpne siden potensielle partnere kan dukke opp hvor som helst!

[Synnikken]

Kopierer Vims sin, for det var veldig likt slik gubben og jeg møttes å. Jeg lo godt av navnet hans, men siden jeg hadde vært å tequila race, var jeg innmari full, og dermed ble arme nordlendingen brått skånsk, og det kunne jo jeg prate (ikke så veldig ). Han ble tydeligvis sjarmert for han skulle nå på død og liv følge meg hjem, men det skulle jo ikke jeg, man går da ikke hjem når det er en bar som har åpent helt til kl06?? Så løpe over gata og kjøpe mer drikke og hamstre litt, med han hengende etter. Når så jeg endelig var sliten nok til å gå hjem, skulle bare sjekke om noen skulle ha nachspiel først... Så fulgte han meg hjem, undeveis fikk han høre om at jeg i hvert fall IKKE skulle gifte meg, jeg skulle IKKE har barn og jeg skulle ikke det ene og det andre jeg, og det var i det hele tatt ett under at han ikke kastet meg i nærmeste søplekasse og lot meg ligge der. Neida, han fulgte meg vakkert hjem han. Når jeg våknet i sengen min dagen etter var jeg smekkfull av fylleangst og holdt på dø når telefonen ringer og jaggu hadde han ikke funnet tlf nr mitt, enda jeg hadde gjort stort nr ut av at han IKKE skulle få det. Da ble Prinsesse Ikke sjarmert og siden har vi vært sammen, det er nå 17 år siden. Gift og barn har jeg å med denne fyren

Takk for DAGENS fniseanfall!

[Guest Michellus]

Jeg møtte min bedre halvdel på kampsport trening (kali sikaran). Da hadde han allerede en kjæreste, så vi snakket ikke så mye sammen. Ca et år senere tok han kontakt med meg via facebook fordi han lurte på åssen det gikk og hvorfor jeg ikke hadde vært på trening på en stund.

Uvitende var jeg da over at dette var starten på noe bra noe, og snart to år senere sitter vi her som et gammalt ektepar og skal ha oss hund sammen

[Aussieglis]

Møtte samboeren min (5år) på nett. Han var en kompis av en fyr jeg hadde blitt kjent med på en fest, og jeg begynte vel sånn halvveis å stalke han på blink.no syntes profilen hans var så snål og morsom, og han så så søt og kjekk ut på bildene. *ler* jeg var 15/16 da, haha. Så ble jeg med han kompisen min bort til min nåværende samboer da han skulle levere tilbake bilnøklene og bilen han hadde lånt hos faren til min nåværende samboer... Der satt ihvertfall alle og var dritings når vi kom for å levere bilnøklene, og sambo sa da sine første ord til meg: "når skal du komme å sitte på fanget mitt?" *leeer*

Merkelig nok ble jeg enda mer sjarmert og betatt, og vi begynte å skrive mer på blink, festet sammen noen ganger og plutselig bodde han hos meg

[Mirai]

Pleide å spille WoW (World of Warcraft) og var i samme guild. Vi snakket ikke så mye sammen da vi spilte, men etterhvert fikk jeg flere og flere fra spillet på Facebook. Sluttet å spille i oktober/november 2009 og kom tilfeldigvis i snakk med ham på Facebook (jeg tror jeg gjorde narr av at han var dårlig i skytespill eller noe sånt!). Begynte å snakke på Skype og sånt, og etter en liten stund bestemte vi at jeg skulle komme på besøk til England.

Og nå bor jeg i England gitt

[Artemis]

Jeg må si at det er interessant hvor mange her som ble kjent med kjæresten/samboeren/ektefellen sin ved hjelp av internett. Kanskje jeg bør gi sukker.no en sjanse likevel?

Ellers så må jeg si at kun en av mine venner møtte kjæresten på byen, de fleste har møtt hverandre gjennom skole, studier, idrettslag o.l.

[Whoopsis]

Jeg må si at det er interessant hvor mange her som ble kjent med kjæresten/samboeren/ektefellen sin ved hjelp av internett. Kanskje jeg bør gi sukker.no en sjanse likevel?

Det tenkte jeg også

[simira]

Jeg må si at det er interessant hvor mange her som ble kjent med kjæresten/samboeren/ektefellen sin ved hjelp av internett. Kanskje jeg bør gi sukker.no en sjanse likevel?

Ellers så må jeg si at kun en av mine venner møtte kjæresten på byen, de fleste har møtt hverandre gjennom skole, studier, idrettslag o.l.

Jeg tror ikke datingsider er greia sånn i utgangspunktet. Det er vel få eller ingen her som har det som utgangspunkt. Men om du vil begynne å henge på IRC, så er jeg på en kanal med en håndfull single gutter i 30-årene, de fleste har ok jobb og egen leilighet. (et par er dog allergiske)

[borderen]

Jeg og samboeren møttes da vi begynte å studere. Han bodde med noen jenter i klassen min i kollektiv, etasjen under meg. Jeg var dritforelska i en av de andre guttene som bodde der, så jeg benyttet enhver anledning til å være der nede sammen med de i stua. Men jammen så ble jeg mye fortere kjent med han jeg er sammen med nå. Mye lettere å snakke med ham. Så vi ble gode venner, var på et par kleine dater og vips var vi sammen etter ca. 3 måneder som gode venner Nå har vi vært sammen i to år.

Ås bure seriøst hatt kjærestegaranti! Kjenner nesten ingen som er single lenger. De aller, aller fleste som ikke allerede har kjæreste når de begynner får det mens de går på UMB.

Kan forøvrig også skyte inn at det å møte hverandre på byen nok aldri hadde fungert for meg. Det er sjelden man er helt seg selv ute og det er ofte folk ikke har de rette intensjonene når de sjekker en opp på en nattklubb liksom. Så selv om noen får det til tror jeg ikke akkurat at det er størst sjanse for å skyte gullfuglen der gitt. Begge mine foreldre er single om dagen, men det ser jammen meg ut til at nettdating funker veldig bra. Tror nok kanskje det er fremtiden innen dating. Uansett hvor "feil" det ville føles for meg i dag å date over internett...

'

*gjeipe* Jeg har IKKE kjæreste og har ikke hatt NOEN i sikte etter jeg startet på UMB... Får bare ta tiden til hjelp da eller?

[Maria]

Hallo liksom! Du har jo minst ett år igjen! Nytt kjøtt kommer til høsten. haha

[Karina&Chica]

Artig lesning!

Jeg kom i snakk med kjæresten min gjennom nettet. Vi var begge på det norske Michael Jackson forumet, og det var en gang en post der medlemmene som ønsket det kunne legge ut mailadressen sin. Dermed la vi til hverandre på msn og kom i prat. Det ble mye prat på msn i en del uker, med litt webcam og.. Deretter bestemte vi oss for at jeg skulle komme på besøk til han(1 time unna). Etter ett par måneder med besøk hos hverandre, ble vi kjærester, ett halvt år senere ble vi samboere i byen han bor og hvor jeg også nå studerer. Vi har nå vært samboere i snart 2 år

Jeg har inntrykk av at nettet har blitt mye brukt i jakten på en ny kjæreste de siste 2-3 årene, og at det faktisk funker. Drar man ut på byen, er det vel større sjanse for å få seg en one night stand

[Guest Gråtass]

På hundetrening vel! Vi ble kjent for 12 år siden og har vært sammen i 11 år.

[Raksha]

Jeg tror ikke datingsider er greia sånn i utgangspunktet. Det er vel få eller ingen her som har det som utgangspunkt. Men om du vil begynne å henge på IRC, så er jeg på en kanal med en håndfull single gutter i 30-årene, de fleste har ok jobb og egen leilighet. (et par er dog allergiske)

Jeg vil ha tips! Men er vel bare oslofolk?

Edit: kan jo legge til et par historier jeg og da.

En møtte jeg på Irc for ørten årsiden, jeg kom inn som ung drittunge på en kanal og tenkte ganske kjapt at han ene likte jeg! Bare så synd at han hadde dame. Vel, tiden gikk og han ble singel og brått måtte vi møtes og greier og vips var vi sammen.

En annen møtte jeg indirekte på irc - vi hang på samme kanal og ei venninne av meg dro meg med på et treff der, og der var han. Jeg la ikke merke til han da, var nettopp blitt singel, men så begynte vi å prate på irc og maile - og vips.

[Benedicte]

Kopierer Vims sin, for det var veldig likt slik gubben og jeg møttes å. Jeg lo godt av navnet hans, men siden jeg hadde vært å tequila race, var jeg innmari full, og dermed ble arme nordlendingen brått skånsk, og det kunne jo jeg prate (ikke så veldig ). Han ble tydeligvis sjarmert for han skulle nå på død og liv følge meg hjem, men det skulle jo ikke jeg, man går da ikke hjem når det er en bar som har åpent helt til kl06?? Så løpe over gata og kjøpe mer drikke og hamstre litt, med han hengende etter. Når så jeg endelig var sliten nok til å gå hjem, skulle bare sjekke om noen skulle ha nachspiel først... Så fulgte han meg hjem, undeveis fikk han høre om at jeg i hvert fall IKKE skulle gifte meg, jeg skulle IKKE har barn og jeg skulle ikke det ene og det andre jeg, og det var i det hele tatt ett under at han ikke kastet meg i nærmeste søplekasse og lot meg ligge der. Neida, han fulgte meg vakkert hjem han. Når jeg våknet i sengen min dagen etter var jeg smekkfull av fylleangst og holdt på dø når telefonen ringer og jaggu hadde han ikke funnet tlf nr mitt, enda jeg hadde gjort stort nr ut av at han IKKE skulle få det. Da ble Prinsesse Ikke sjarmert og siden har vi vært sammen, det er nå 17 år siden. Gift og barn har jeg å med denne fyren

Herlig!

... Jeg ble sammen med eksen gjennom felles venner, men litt over internett også kanskje? Vi hadde felles venner, og på en eller annen måte fikk han msn-adressen min og telefonnummer. Han pratet masse med meg, og jeg pratet ikke så mye med han. Helt til jeg en dag plutselig fikk se bilde av han gjennom en kompis Kynisk som jeg er, så ble han plutselig mye mer interessant. Vi møttes gjennom vennegjengen maange ganger, men det var noe som stoppet oss. Vi var så utrolig gode venner at det var veldig vanskelig å gå et sted videre, selv om jeg egentlig visste at han følte det samme som meg. Etter å ha vært forelsket i hverandre i 2 år var jeg endelig på en av mange besøk i byen hans, og klina til bokstavelig talt Deretter kom jeg neste uke, og neste uke, og neste uke... Og ja. Han er en ekskjæreste, men vi er gode venner enda

... Og nå holder jeg på med en fyr fra sukker....

[Guest 2ne]

Jeg møtte faren til avkommene på byen jeg. Var ute og feiret 18 års dagen min (for 3.dje gang den uka - var litt sliten kan du si), og ble sittende ved siden av han og prate. Syns han var interessant fordi han snakka med hodet mitt og ikke puppene, og på slutten av kvelden sa jeg at jeg hadde prøvd å sjekke han opp hele kvelden, og at det var dårlig av han at han ikke la merke til det. Han svarte at da burde jeg prøve hardere neste helg, så det gjorde jeg

Det morsomme er at vi har gått i parallell-klassen til hverandre hele barne- og ungdomsskolen, vi bodde ca 300 meter fra hverandre (vel, når jeg var hjemme da, jeg bodde jo egentlig på internatskole), og tanta og onkelen hans er venner av mamma og pappa. Men vi måtte ut på fest for å se hverandre, tydeligvis. Det varte i 8 år, det.

Av&på-saken prata jeg så vidt med på en chattekanal først, men så møtte jeg han ute på byen, og da ble det fart på den private kontakten, kan man si Det varte i 5 eller 10 år, alt ettersom hvordan man regner

[Ganzie]

Møtte gubben ute på byen, faktisk. Var "truet" ut på byen av mine bofelleskapvenner og satt og mugget i en krok og prøvde å unngå de dustete mannfolka som prøvde seg med teite replikker. Så kom det dumpende ned en kar som ikke hadde vett til å ta et hint, og da han plutselig kom inn på temaet LotR så var jeg jo brått mer interessert Satt og skravla om Narnia, LotR og dataspill før jeg kjørte ham hjem (jepp, edru og sjåfør som vanlig )

Dagen etter ringte han og spurte om han kunne komme på besøk med et dataspill som vi hadde snakket om. Joda greit det, så lenge han ikke var redd pitbullsheltier

Enden på visa var at Ganzie syntes han var råkul (og da var han godkjent for min del også ) Nå har vi vært sammen i 5,5 år, og bodd sammen i 5 av dem

At vi skulle treffes på byen var ganske utrolig, da jeg aldri pleide å gå ut. Men ganske glad jeg gikk ut den kvelden

[Zitka]

Jeg møtte min kjære ved en tilfeldighet egentlig.. Han jobbet på anlegg i hjembygda, sov på hotellet som mine foreldre kjøpte. Så vi møttes første gang ved at jeg jobbet og han var i baren og drakk seg full. Jeg var da opptatt, men da jeg ble singel et par mnd senere, hadde vi fortsatt litt kontakt og dro på fest sammen.. 3 uker senere ble vi i lag og vi flyttet vel nærmest sammen da også

[JailyTina]

Jeg må bare spørre... Brukes virkelig Irc fortsatt? Husker det var kjempe pop når jeg gikk på ungdomsskolen, men har vel ikke rørt det siden den gang.

Takk for alle historiene! Noen av dem var bare helt priceless.