Hvordan møttes dere?

[JailyTina]

Jeg har inntrykk av at mange av mine bekjente mener at om man skal møte potensielle fremtidige bedre(?) halvdeler så er det om å gjøre å gå ut så mye og ofte som mulig. Helst hver helg... For bare på byen kan man møte folk nemlig. (Ikke at jeg skjønner hvordan noen gidder eller har råd til det. De fleste av dem er tross alt fortsatt studenter.) Jeg er ikke av typen detta ville funka for så hvis de har rett ser det ut til at mine fremtidige halvdeler vil være firbent.

Men så lurer jeg da litt på hvor folk egentlig har møtt hverandre... Møtes alle på byen liksom? Jeg har vanskelig for å tro på det... Og hvor er det vel bedre å spørre enn her på sonen!

Hvor møttes du og din bedre halvdel/partner/kjæreste/samboer/hva-som-enn-måtte-passe? Jeg har møtt mine ekser utelukkende pga skolegang og ting relatert til det så jeg er litt grønn på detta kjenner jeg.

[Aya]

Her har jeg ingenting å bidra med - møtte nåværende og eks på vgs

Edit: Jeg tror ikke sjansen er så stor for å finne en å ha et varig forhold med på byen. Derimot tror jeg nok mange møtes i jobbsammenheng, og gjennom venners venner og bekjente.

[ElinT]

Jeg møtte mannen min gjennom hundeklubben. Første gang jeg traff han deltok han på agility nybegynner kurs som jeg var instruktør på Etter det begynte vi å snakke mye sammen på treninger og etterhvert gå turer og slikt og fant fort tonen, fiiine mannen min

Edit: Jeg driver ikke med by-flying og er avholds, så å møte noen på fest/byen er ikke noe jeg ser på som en nødvendighet. Da hadde jeg vært singel

[*Marianne*]

Vi møttes som studenter; han bodde i kollektiv med en venninne av meg som jeg studerte med. Så da ble vi venner, og så kan man vel si at det utviklet seg fra det...

[Hampus]

Min samboer var sammen med naboen min som også var venninna mi.

Sånn ble vi kjent.

En tid etter at det ble slutt mellom dem ble vi sammen.

Og vips, så har 23 år gått, og vi er fortsatt sammen...

[Cathrine og Killja]

Jeg og hun jeg er sammen med møttes på facebook av alle steder. Hadde mange felles venner, og kom i kontakt helt tilfeldig. Nå er vi forlovet, og det blir trolig brylupp i sommer/høst

[SandyEyeCandy]

Jeg møtte mannen min gjennom hundeklubben. Første gang jeg traff han deltok han på agility nybegynner kurs som jeg var instruktør på Etter det begynte vi å snakke mye sammen på treninger og etterhvert gå turer og slikt og fant fort tonen, fiiine mannen min

Åh, det er min drømmemåte å treffe noen på!

[Yodel]

Første gang vi møttes var vel på utstilling- senere i styret i basenjiklubben. Var venner i mange år før vi begge var single og det ble oss. Har vært sammen i snart 7 år nå, bodd sammen i 5 år, vært gift i 1 år og har verdens herligste barn sammen

[Djervekvinnen]

Å møtes på byen i er vel ikke akkurat det jeg ser på som en optimal måte å møte en partner på, men folk finner jo partnere overalt, så det funker vel for noen.

Jeg møtte min samboer via et vennepar av meg, typen til veninna mi jobbet sammen med min kommende type, og de viste at jeg var på utkikk og dermed ble det avtalt et besøk. Han kom hjem til venneparet av meg og vi fikk møttes og etterpå kjørte han meg hjem og vi avtaltes å dra på middag bare oss. Og siden da har vi vært sammen. Først som gode venner, og så utviklet deg seg. En perfekt måte syns jeg. Bli venner først, så kjærester. Har lite tro på kjærlighet med første blikk, siden det er så mye som skal klaffe for at det skal gå, og slik tar tid på å finne ut.

[Anette]

Nåværende var bestevenn med eksen min

(alle er fortsatt venner da )

[Maria]

Jeg og samboeren møttes da vi begynte å studere. Han bodde med noen jenter i klassen min i kollektiv, etasjen under meg. Jeg var dritforelska i en av de andre guttene som bodde der, så jeg benyttet enhver anledning til å være der nede sammen med de i stua. Men jammen så ble jeg mye fortere kjent med han jeg er sammen med nå. Mye lettere å snakke med ham. Så vi ble gode venner, var på et par kleine dater og vips var vi sammen etter ca. 3 måneder som gode venner Nå har vi vært sammen i to år.

Ås bure seriøst hatt kjærestegaranti! Kjenner nesten ingen som er single lenger. De aller, aller fleste som ikke allerede har kjæreste når de begynner får det mens de går på UMB.

Kan forøvrig også skyte inn at det å møte hverandre på byen nok aldri hadde fungert for meg. Det er sjelden man er helt seg selv ute og det er ofte folk ikke har de rette intensjonene når de sjekker en opp på en nattklubb liksom. Så selv om noen får det til tror jeg ikke akkurat at det er størst sjanse for å skyte gullfuglen der gitt. Begge mine foreldre er single om dagen, men det ser jammen meg ut til at nettdating funker veldig bra. Tror nok kanskje det er fremtiden innen dating. Uansett hvor "feil" det ville føles for meg i dag å date over internett...

[Huldra]

Møttes på vgs.

[simira]

Kjærester og potensielle ektefeller kan man jo møte uansett hvor man treffer folk. Min første ordentlige kjæreste traff jeg på en spillkongress (rollespill/brettspillgreie). Om man ikke er interessert i et menneske som liker fyll og fest, så er jo helgefylla kanskje dårligste stedet?

Mannen min "traff" jeg på Internet, nærmere bestemt IRC (chattekanal). Vi hadde mange felles bekjente i studentmiljøet og hang på samme kanalen på IRC, og en dag jeg var i dårlig humør så tok han kontakt privat og spurte om noe var galt. Det var det, jeg skulle til å legges inn for depresjon og angstproblemer (det hører med til historien at jeg ikke fikk den innleggelsen), så vi endte med å snakke en hel masse. Etter en uke møttes vi på dataforeningen på NTNU, og jeg ble med ham hjem til middag. Jeg var overhodet ikke klar for eller på jakt etter noen kjæreste da, men etter nok et par uker var faktum uungåelig. Vi har fem års bryllupsdag i sommer.

Herlig å treffe folk gjennom hund da!

[*Marianne*]

Ås bure seriøst hatt kjærestegaranti! Kjenner nesten ingen som er single lenger. De aller, aller fleste som ikke allerede har kjæreste når de begynner får det mens de går på UMB.

Jepp, sånn er det; Der jeg traff min. Og vi er sammen enda:)

[Rottisembla]

har vel enda til gode å treffe noen som er verdt å samle på på byen.

Jeg har truffet kjærester litt overalt.

En traff jeg på vgs, en på sommerleir for barn som ledere, og siste i forsvaret.

For tiden er jeg singel men helgefyll slår meg ikke som stedet å treffe en ny herremann på.

[pippin]

Traff både exen OG min nåværesnde kjæreste på nett jeg.. Møtte Håvard, kjæresten jeg har nå, for første gang hos en kompis. Ble bedt over for å se film, og jeg husker vi satt i hver vår sofa. Jeg kikket mer på han enn på filmen egentlig.. Kjempetrivelig fyr! Og etter å ha kommet ut av mitt andre forhold, som ikke var særlig bra for meg..., så ble vi sammen!

[SandyEyeCandy]

Begge mine foreldre er single om dagen, men det ser jammen meg ut til at nettdating funker veldig bra. Tror nok kanskje det er fremtiden innen dating. Uansett hvor "feil" det ville føles for meg i dag å date over internett...

Du dater ikke over internett da, man innleder kontakten der, men datinga er i aller høyeste grad taktil!

[adi85]

Jeg og samboeren møttes igjennom nette, oppdaget etterpå at vi bodde likeved hverandre! Jeg synes at det å møtes gjennom nette kan være en fin ting, hvis man er ute etter en partner og man ikke har noen potensielle som dukker opp:p Møtes på byen er vel neppe det beste... Men man må selvfølgelig ta sine forholdsregler når man møtes på nette da, jeg sa i fra til to venninner at jeg skulle på kino med han, og hvis de ikke hørte i fra meg på 3 timer så var jeg nok blitt angrepet og voldtatt hehe. Men gjennom nette får man muligheten til å finne ut om man kan passe sammen, om man liker samme ting og har samme prioriteringer i livet, før man tar steget videre til et forhold.

[Prinsessa]

Jeg møtte min prins på nettby, av alle steder!

Han kom innom på jobben min (Jobbet i hentebua på Komplett.no), og det var da jeg så han for første gang! Etter jeg så han, turte jeg ta kontakt på nettby også!

Og vi snakket i kanskje 2 uker på nett før han inviterte seg selv hjem til meg på film en kveld

Det er 2 år og 3 mnd siden!

Kan ikke tenkte meg å møte noen på byen. Ihvertfall ikke det stedet jeg ville sett etter!

Min eldste søster traff sin nye kjæreste på møteplassen

[Maria]

Du dater ikke over internett da, man innleder kontakten der, men datinga er i aller høyeste grad taktil!

Rettelse: komme i kontakt med hverandre over nett. Men det skal sies at det er mange som faktisk ikke treffer hverandre før de har snakket lenge sammen på nett. At det er en form for date f.eks. å sitte med webcam vil jeg så absolutt si.

[Ane]

Jeg ble kjent med kjæresten min gjennom felles venner

[Bjørg Eva]

Hehe det var min x, altså faren til eldste sønnen min, som introduserte oss Da ble det oss og siden har vi vært sammen og snart gift i 1 år

[MegaMarie]

Jeg møtte kjæresten gjennom bestekompisen hans som jeg holdt på med Nå har vi snart 1 års dag og blir mest sannsynlig samboere om ikke så lenge

Det hele begynte vel med at jeg sa jeg mislikte plassen jeg bor på (bor på en øy utenfor Bergen som blir sett på som bondeland). De fleste andre pleier å forsvare øyen i slike samtaler, mens jeg sa jeg var en "ækte Bæærrrrgensar". Da måtte vi nemlig henge i byn i lag, vi to som begge var Bergensere. Men vi endte faktisk opp på den dumme øyen min faktisk. Gikk tur i skogen her ved meg, spiste pizza, sjokolade og drakk brus og pratet Jeg ble litt sjarmert av den utrolige fantasien han hadde da han fortalte meg hva som skjer når man dør. Han var også den første gutten som noen gang fikk spandere noe på meg, uten at jeg skulle komme med min vanlige klaging på at jeg ikke ville det (tidligere kjærester har til og med ikke fått lov ) Etter dette ble det lange netter med prating på msn og det måtte jo bli et møte til. Da var vi begge veldig flørtete i tonen. Vi rotet en del, og det ble flere slike dager, før vi så endte opp som et parr

[Maretingen]

Jeg møtte faktisk min samboer på byen. Riktignok ikke helt tilfeldig. Min mor hadde planlagt det en stund, fant jeg ut etterpå.

Det er 10 år siden. Jeg har slått meg til ro med at mor vet best

[MarteM]

Jeg og min samboer møttes en helt vanlig dag hjemme hos bestevenninna mi og hennes samboer. Da min kjæreste var en veldig god venn av hennes kjæreste. Så møttes vi flere ganger der og igjennom sosiale sammenkomster.t øye til hverandre fra første dag. Etter to uker så ringte han å spurte om jeg ville bli med han på en "date". Etter det utvikla det seg bare mer og mer. Nå har vi vært samboere i ett år