Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalitetsfor = lite bajs, eller..


Hampus

Recommended Posts

Det blir ofte skrevet som en virkning av å bruke for av god kvalitet at hunden bajser lite.

Pr nå går alle mine hunder på RC, valpene på junior medium, og Hampus og Linus går på lightversjonen av foret deres.

Hjemme går de også på V&H, halv rasjon, men på reise er dette upraktisk.

Nå når vi har vært ei uke på reise, og hatt hundene i bånd under det meste av luftinga, tenker jeg bare at fysj så mye bajs altså.

Gåttfred og Hampus er storforbrukere av de små sorte posene på tur, gjerne 4-6 ganger daglig.

Linus litt skjeldnere.

Dette må da være mye og ofte eller?

Konsistensen er "fin" om man kan si det sånn... :icon_redface:

Rent bortsett fra denne "bivirkninga" fungerer foret bra, men kanskje andre for vil funke bedre!?

Har prøvd en del andre merker opp gjennom årene, og RC er vel det som har gitt best pels og slikt.

Nå er det jo ikke et stort problem at hundene bajser unormalt mye, men tar de da opp alle næringsstoffer underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt med meg frysebag med fryseelementer på tur med V&H, det funker. Og maten holder seg ganske godt tint også. Jeg har fått noen billige sekker med valpefôret til Science Plan jeg pleier å blande litt ut i om han er ekstremt hard i magen om jeg ikke har noe annet tilgjengelig. Har jeg ikke hatt mulighet til å tine opp V&H (ligger i boden til huseierene, og de reiser ofte), har han fått tørrfôret.

Men ÆSJ så mye drit det kommer ut (og lukt ...). Virker liksom litt sånn at de ikke vil ta inn like mye næring, for det forsvinner mer ut, enn det kommer inn ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opptil 56 ganger daglig? :o:lol:

Nansen bajser oftere når han får bare tørrfôr (1-2 ganger daglig på V&H, 3-4 på Orijen), og direkte ofte og veldig løst når tørrfôret ikke heter Orijen. Løs bajs = mye vann ut = færre vannløslige vitaminer tatt opp, sier logikken inni hodet mitt. Oftere bajsing = kortere tid i tarmen = kortere tid til å ta opp vitaminer & mineraler. Igjen hodet mitt sin logikk. Men noe bevis har jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fôra begge mine shibafrøkner med samme mat lenge, og så variert, og Imouto (yngst) bæsjer konsekvent mye mer enn Aiko uansett hva slags mat de får. Det er nok individuelle forskjeller i hvor fort de tar opp mat og kvitter seg med "avfallet" igjen. Jeg vil si at dersom noen av mine bæsjer mer enn 3-4 ganger daglig, ville jeg blitt skeptisk til hva de faktisk tar opp av næringsstoffer. Men dette er fullstendig ukvalifisert fra min side altså, hehe. Jeg ser jo på Imouto at dersom hun hadde hatt litt mindre ild i stumpen (no pun intended), så hadde hun hatt tid til å faktisk gjøre seg ferdig, i stedet for å spare det til neste tur.

Når de får råfôr er det jo mye mindre dritt, men mine blir ofte så harde i magen at jeg MÅ gi dem litt tørrfôr også for å få litt fortgang på sakene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt litt på dette.

Toya (10år) gjør fra seg 2 ganger om dagen uansett tørrfor eller VH. Større mengde med tørrfor enn VH.

Amigo (3år) bæsjer mer og flere ganger med tørrfor (VH ca 2 ganger om dagen, med tørrfor 3-4 ganger om dagen - gjerne 2 ganger på en og samme tur).

På et tørrfor merke luktet avføringen noe grusomt så jeg byttet. Er neste samme mengde som kommer ut nå men mer normal lukt om man kan si det slik.

Begge disse tørrfor merkene er kvalitetsfor.

Så jeg tror det kommer litt ann på hunden også.

Toya kan f.eks spise nesten hva som helst og skjeldent dårlig i magen. Amigo derimot tåler lite før magen reagerer/mykere avføring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mine hunder gikk på Vom og Hundemat - bæsjet de faktisk like ofte som nå når de kun får tørrfôr. Willy måtte gjerne "avføre" 3-4 ganger per dag, men det var jo ikke store mengder som kom ut hver gang. Det samme skjer forøvrig også nå på kun tørrfôr: han må sånn ca 3-4 ganger om dagen, om det er en rolig dag kanskje bare en gang, er vi veldig aktive opptil 5 ganger.

Jeg ser jo at jo mer aktiv hundene er, jo oftere må de også bæsje... ting går litt fortere gjennom systemet når de er aktive, og om de er stressa i tillegg så må de enda oftere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga går bare på v&h og det kommer noen små tælper på 3-4 cm et par ganger om dagen. ergo nesten ingenting. Knapt jeg finner de i gresset også :P

Foxi derimot på eukanuba kommer store kuruker at jeg blir kvalm noen ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opptil 56 ganger daglig? :o:lol:

Uuups.

Ja dne ble litt vel drøy, har retta feilen nå.

Men faktisk kan det føles som om de bajser 56 gang daglig når man må dra med seg en stor rull poser hver gang man skal på tur.

Men da er det i grunnen flere som har samme erfaring som meg.

Gåttfred og Hampus er aktive små karer.

De løper vel omtrent 4 ganger så mye på tilsvarende tur som shibaslasken gjør... :D

Om jeg kun gir V&H blir de så harde i magen at det blir et problem.

Hampus ble skikkelig forstoppa da jeg gjorde det ei langhelg i forbindelse med utstillinga i Harstad.

Kom ingen bajs på over 1 døgn og når det endelig kom skreik han som en galning stakkars...

Så det gjør jeg ikke igjen.

Å dra med kjølebag og V&H når vi skal på nesten 4 ukers ferie til sommern, det skjer bare ikke.

For hundene kan fint fores på tørrfor.

Jeg pleier å ta med V&H for 2 dager på reise, og thats it.

Er vi lenge borte suplerer jeg med rått kjøtt i maten for variasjon.

En annen ting jeg lurer på er slanking av hund.

Hampus holder seg i fin form på lettforet til RC, da får han også spise seg mett.

Linus får en del mindre mengde, han har jo langt lavere aktivitetsnivå, men jeg får han ikke ned i vekt.

Øker stadig på med mengde mosjon, gåteurer, jogging og sykling.

Men uansett, vekta rikker seg ikke.

Med mennesker som slanker seg feil og spiser FOR LITE, kan maten gå "i lager" og man går ikke ned i vekt.

Kan dette være tilfelle for hunder og?

Får han i seg for lite næring, proteiner osv til at han kan gå ned i vekt, eller er det andre ting som skal til for å knekke koden?

For pr nå får han så lite mat at jeg synes det er på grensa, samtidig ser han sunn og fin ut, og han har masse overskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mine hunder gikk på Vom og Hundemat - bæsjet de faktisk like ofte som nå når de kun får tørrfôr. Willy måtte gjerne "avføre" 3-4 ganger per dag, men det var jo ikke store mengder som kom ut hver gang. Det samme skjer forøvrig også nå på kun tørrfôr: han må sånn ca 3-4 ganger om dagen, om det er en rolig dag kanskje bare en gang, er vi veldig aktive opptil 5 ganger.

Jeg ser jo at jo mer aktiv hundene er, jo oftere må de også bæsje... ting går litt fortere gjennom systemet når de er aktive, og om de er stressa i tillegg så må de enda oftere.

Casper går stort sett på vogh nå, men bæsjer like ofte som med proplan. Mye mindre hver gang, kulene triller ofte bort og gjemmer seg, men fortsatt 3-4 ganger om dagen. Godt å høre han ikke er den eneste, folk jeg går tur med kommenterer alltid "skal han drite nå igjen?"... Casper lever et relativt aktivt liv, så da kan jeg "skylde" på det, og ser jo en sammenheng, ofte har de som kommenterer det hunder som ikke har et særlig aktivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linus får en del mindre mengde, han har jo langt lavere aktivitetsnivå, men jeg får han ikke ned i vekt.

Øker stadig på med mengde mosjon, gåteurer, jogging og sykling.

Men uansett, vekta rikker seg ikke.

Med mennesker som slanker seg feil og spiser FOR LITE, kan maten gå "i lager" og man går ikke ned i vekt.

Kan dette være tilfelle for hunder og?

Får han i seg for lite næring, proteiner osv til at han kan gå ned i vekt, eller er det andre ting som skal til for å knekke koden?

For pr nå får han så lite mat at jeg synes det er på grensa, samtidig ser han sunn og fin ut, og han har masse overskudd.

Nå har jeg hatt shiba kortere tid enn deg, men har til gjengjeld opplevd til dels store vektendringer på dem. Min erfaring er at fordi rasen er så seig, så skal det ganske voldsom fysisk aktivitet til for at det skal skje noe med vekta. De finner liksom trivselsvekta, og forblir der tilsynelatende uten å rikke seg. Feks vil ikke joggeturer eller sykling nødvendigvis ha noen effekt på Linus, fordi han høyst sannsynlig ikke blir spesielt sliten av det, mens røffe kløvturer i ulendt terreng krever bruk av muskler og omsetning av energi på en helt annen måte. Har du prøvd det, og samtidig gi han normal mengde fôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine whippets spiser kun tørrfor i øyeblikket, og bæsjer henholdsvis 1 og 2 ganger pr dag når de er i normal aktivitet. Individuelle forskjeller, helt klart, men jeg ville bytta for tvert om det kom like mye ut som inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt shiba kortere tid enn deg, men har til gjengjeld opplevd til dels store vektendringer på dem. Min erfaring er at fordi rasen er så seig, så skal det ganske voldsom fysisk aktivitet til for at det skal skje noe med vekta. De finner liksom trivselsvekta, og forblir der tilsynelatende uten å rikke seg. Feks vil ikke joggeturer eller sykling nødvendigvis ha noen effekt på Linus, fordi han høyst sannsynlig ikke blir spesielt sliten av det, mens røffe kløvturer i ulendt terreng krever bruk av muskler og omsetning av energi på en helt annen måte. Har du prøvd det, og samtidig gi han normal mengde fôr?

Ja du har nok rett i et du sier.

Men det er jo litt kjipent når trivselsvekta hans, som sipper som støpt på han, ikke akkurat er den sunneste vekta han kunne hatt.

Skulle gjerne hatt han ned i ca 11,5 kg i stede for like over 13 som er en for høy vekt.

Han er jo stor også da, kanskje litt grovbygd, så han veier nok mer enn en del andre shibahanner.

Han har midje, men jeg synes nok jeg kjenner ribb-beina for dårlig, og enkelte dommere komenterer vekta hans i negativ retning.

Linus er en sunn hund med god helse, og lider kanskje ikke under overvekta si.

Men jeg har selv vært veldig stor, og det er slitsomt faktisk.

Selv om jeg levde veldig greit med det liksom.

Har ikke prøvd kløv.

Vurderer å kjøpe kløv til Hampus, da han er veldig aktiv og arbeidsvillig.

Men Linus er på en måte litt i andre enden av skalaen.

Jeg er opptatt av å behandle han likt de andre hundene mine, da det verste jeg hører er dette "urhundtullet" der folk unnskylder hundene sine alt av tull pga at de er urhunder.

Men det er et faktum at Linus ikke trives så godt med sele feks.

Har brukt masse tid på å gjøre selen ( har hatt flere merker, og de passer godt ) positiv med å bruke den på lette turer på linje med de med fart.

Også når vi trener LP, noe han virkelig elsker.

Men han går demonstrativt andre veien når den kommer fram.

Står i ro når jeg tar den på, men viser på en måte at han ikke synes den er dagens høydepunkt...hehe...

Så jeg har dessverre ingen tro på at han vil trives med kløv.

Og selv om jeg som sagt ikke mener han skal slippe unna ting pga at han er shiba og urhund, så skal jo treninga være lystbetont på en måte.

Han liker seg best med halsbånd.

Sett på han sokker, dekken og lignende og han bomstår.

Han fikk en byll på ene bakfoten på dene tia i fjor, og måtte gå med sokk i nesten 2 uker.

Og selv om han var smertefri dag 2, så gikk han ikke en cm på foten!

Han hompa konsekvent rundt på 3 bein, men rørte aldri sokken for å få den av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tassen fikk V&H så hadde han avføring like ofte som nå som han får ProPlan, men avføringen var i en annen konsistens bare :)

Valpen jeg har fikk Royal Canin fra oppdretter og jeg valgte da selvfølgelig å fortsette på dette da han kom hjem. Da jeg skulle handle sekk nr 2 til han og fant ut at jeg faktisk måtte i to forskjellige butikker for å kunne handle mat til alle hundene fikk valpen også ProPlan... lenge leve latskapen :aww: Jeg ble i grunn fornøyd med fôrskifte på han altså, han fikk litt færre avføringer og mengdene ble ikke sånn at jeg nesten kunne forveskle han med flat'en :lol: Så nå går alle kun på ProPlan og jeg er veldig fornøyd med det. Disse hundene er jo rimelig aktive hunder og har i grunn avføring omtrent etter klokka :ahappy: Alikevell så ser jeg jo at om de får lengre skogs-/fjellturer så kommer det litt mer ut av dem også så aktivitet har mye å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko kan gå to dager uten å bæsje han, om han ikke finner riktig plass å doe på. Plassen er nemlig viktig! Uansett for, ikke uansett mengde :lol: når han har vært på tyveritok så må han oftere på do - logisk nok.

Lupin doer 1-2 ganger daglig, med mindre han er på løpeturer, da hender det at han må skvise ut litt mer.

Snusern bæsjer morgen og kveld, og gjerne en til to ganger til, litt avhengig av for.

Er mengde og konsistens jeg ser mest forskjell på fra billigfor til kvalitetsfor, være seg V&H eller tørrfor gav god kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippe unnskyldninger for Linus*

Hehe, Aiko får katterygg og står pal i 15 minutter om hun får lov dersom hun får på kløv. I vinter hadde hun på potesokker på en tur, og løp i 2 timer i strekk for å slippe unna dem, klarte rett og slett ikke å gå normalt, så grusomme var disse sokkene åpenbart. :rolleyes2: Men jeg gidder ikke noe diller, så de får gjerne monge seg så mye de bare vil, for det gjør jo ikke vondt å ha på sele (ingen av mine hopper av glede akkurat idet jeg tar den fram) og oppføre seg om jeg har piska dem med piggtråd, for idet vi kommer ut på tur, er kløven glemt, og hun klatrer, hopper og vasser i vann like lykkelig som ellers.

Du må ikke tenke på det som et slit, denne treninga, men at han kan gjøre nytte for seg, OG trene kroppen sin, OG få en kjempefin tur. Hvor høy er Linus? Med mindre han er godt over 42 i mangehøyde er nok 13 kg noe tungt, ja.

Se så stolt hun er: 0_1-2.jpg

bild_812.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første akitatispe la på seg bare hun SÅ en forsekk. Prøvde å slanke henne med mindre mengde og mer trim, men da ble hun bare så sulten at hun spiste alt som kunne ligne på spiselig.... Stjal som en ravn og tok gladelig kjeft for et par smuler fra bordet...

Løsningen ble Eukanuba light.... Da kom hun ned på en mer akseptabel vekt, og virket fornøyd og mett. Etter at hun var kommet ned, gikk hun over på seniorfor av ulike merker, og det gikk helt fint.

Ga tipset om Eukanuba til et par andre som heller ikke hadde klart å slanke hundene sine, og den ene gikk fra stort sett 2. premier til cert på spesialen da vekten forsvant...

Ellers synes jeg avføringen påvirkes av fortype. Den "beste" avføringen får hundene av ProPlan Laks. Da er det lite, den er fast og lukten gir ikke brekninger. Har prøvd forskjellig, men alt som gir mye /bløt / illeluktende avføring går raskt ut av huset igjen. Men dette er vel like mye individuelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min får RC mini, og har fast og fin avføring. Han gjør fra seg 1-2 ganger dadglig og da kommer det veldig små mengder. Så vi er fornøyde! Avføringen endrer seg heller ikke noe særlig om han har fått godbiter, rått kjøtt, bein osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norma får VH - hun bæsjer 1-3 ganger om dagen avhengig av aktivitet og eventuelle godbiter ved siden av. Veldig lite som kommer ut, og i en konstinens som nesten blir til grus om man klemmer på det. Hun blir ikke ukomfortabelt hard i magen av VH, heldigvis :)

Orry fôres på Eukanuba - han bæsjer også 1-3 ganger om dagen, men større mengder enn Norma og bløtere konsistens. Han er forøvrig bedre i magen nå enn han har vært på en del andre fôr.

Dog må begge mer om de stresser/girer seg opp.

Dette med fôr og opptak/utslipp er jo veldig individuelt fra hund til hund (samme som hos mennesker det...), jeg tror aldri man får noe svar på hva som er best for alle.

Enda en delikat tråd på sonen, forøvrig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt for = lite bæsj er ikke sant.

La oss ta et lite um "tankeekperiment".

Tunfisk = ca 20% protein som har en biologisk tilgjengelighet på over 90%. Så 1 kg tunfisk skal isåfall bli ca 800gram bæsj. MEN så kommer det slike faktorer inn i bilde som vanninnhold, det går ut av kroppen som tiss=) haha, lo litt når jeg skrev "tiss"=)

Så har vi formen på fibrene(myofibrene) som tunfisk-kjøttet er bygd opp av, de blir brutt ned og siden det ikke er en spesifikt struktur på det lengre så tar det mindre plass.

Så kan man regne med at kroppen opptar en del nitrogen og slikt fra maten, altså micro og macro-næringer. Uff. Det ser hværtfall ikke ut som tunfisk når det kommer ut igjen:S

Det jeg vil fram til er at det ikke er opptaket av næringstoffer som alene utgjør tapet av masse/vekt på det som går gjennom tarmsystemet.

Ps Sandy, digger hårfargen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt for = lite bæsj er ikke sant.

La oss ta et lite um "tankeekperiment".

Tunfisk = ca 20% protein som har en biologisk tilgjengelighet på over 90%. Så 1 kg tunfisk skal isåfall bli ca 800gram bæsj. MEN så kommer det slike faktorer inn i bilde som vanninnhold, det går ut av kroppen som tiss=) haha, lo litt når jeg skrev "tiss"=)

Så har vi formen på fibrene(myofibrene) som tunfisk-kjøttet er bygd opp av, de blir brutt ned og siden det ikke er en spesifikt struktur på det lengre så tar det mindre plass.

Så kan man regne med at kroppen opptar en del nitrogen og slikt fra maten, altså micro og macro-næringer. Uff. Det ser hværtfall ikke ut som tunfisk når det kommer ut igjen:S

Det jeg vil fram til er at det ikke er opptaket av næringstoffer som alene utgjør tapet av masse/vekt på det som går gjennom tarmsystemet.

Ps Sandy, digger hårfargen=)

Jeg skjønner ikke hva du vil fram til her?? 1kg tunfisk vil def gi mye mindre avføring enn 1 kg tørrfôr! Både pga vanninnholdet og fordi det er mer fordøyelig. 1 kg Orijen vil også si mindre avføring enn 1 kg Labb/Eukanuba/RC også, selv med likt vanninnhold, pga høyere fordøyelighet og ingen korn.

Så jo, et godt fôr gir mindre bæsj! Hvor ofte hunden bæsjer er eg urelevant, det er mengde og konsistens som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...