Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sier hunden din i fra om at den må på toalettet?


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Vixen er vel den eneste det hender seg sier fra, for hun kan glemme å gå på do om jeg lufter hele bøtteballeten samtidig. Som regel minner jeg henne på det før vi går inn, og da er det greit. Og når hun sier fra så står hun og stirrer på meg. Ikke så ofte det skjer, men hun er litt travel når hun er ute (og å lufte i bånd er oppskrytt når man har skog bak huset :) ) og glemmer seg lett. De andre gjør fra seg det de skal når vi er ute, og har ikke noe behov for å si ifra så er litt usikker på hva de ev. ville gjort. Dårlige mager har vi så sjeldent her at jeg aner igrunn ikke hvordan de sier fra. Ser dog for meg intens masing på et eller annet vis. Kan ikke huske sist det var diare på noen av dem faktisk. *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

*ler*

---

Mine hunder må innimellom si fra at de må på do de (som regel må de ikke det, fordi jeg lufter de ofte nok, men innimellom, som sagt :P ), litt fordi jeg aktivt går inn for å ikke ha noen rutiner (jeg gidder ikke bikkjer som gnåler kl. åtte fordi at da skal de ha mat eller tur :P ), litt fordi at det er ikke alltid sånn at jeg husker at det er lenge siden sist vi var ute (for oss trygdesnylterene som ikke har et liv, er det ikke alltid greit å skille den ene dagen fra den andre :D ), litt fordi at det hender faktisk jeg driver med noe som gjør at jeg ikke tenker på bikkjas do-behov, og litt fordi at det hender at de må på do uten at det nødvendigvis er lenge siden sist de var på do. Diare er nevnt, men jeg antar at mine snart må ut og tisse selv om vi akkurat kom inn fra tur, fordi de spiste en del snø på turen begge to.

Nå er det ingen av de som har noen tydelig (dessverre) måte å varsle at de må ut på, Dina kan finne på å gå til grinda (jeg har barnegrind mellom stua og gangen) når jeg reiser meg, men hun ligger jo i ro så lenge jeg sitter rolig, liksom. Nora kan bli litt rastløs om hun må på do, men hun pleier å gå inn på kjøkkenet når hun må på do, så det er det ikke det ikke alltid jeg får med meg (dessverre :) ). Har de diare så ser de ofte fortvila ut om jeg ikke skjønner at de må ut, og da er det jo bare å gå ut.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nala sier heller ikke ifra. men om jeg går på do så er hun veldig ivrig ved døren så da går vi ut :) og om hun har diare så piper hun når hun bæsjer fordi hun gjør noe hun ikke skal men ikke klarer å la vær :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dimlingen sier ikke ifra om at han må på do, han, og det har han i grunnen ikke gjort siden han var 5-6 måneder gammel og godt & vel stueren :P For det første rekker han sjelden å bli nøden, og hvis han mot formodning skulle rekke å bli trengt før tur, så må han visst ikke egentlig så innmari, likevel. Sist vi tura med Valpisfrøken en kveld, rett før hun fikk løpetiden sin, syns dimlemann at frk. Fryd var såpass frydefull at han åpenbart glemte å tisse. Vi merket det ikke; det var ganske mørkt og de løp løs store deler av turen. Merket ingenting på ham før han satte i å tisse på morgenturen dagen etter og liksom aldri ble ferdig :D

Ellers har han hatt diaré en gang, og da hadde jeg "heldigvis" bihulebetennelse og var hjemme. Han var veldig masete og pipete og gikk rundt i ring i stadig høyere fart, men i febertåka ble jeg bare irritert og skjønte ingenting før det hadde gått et par timer og han prøvde å sette seg til rette under palmen i stua :) Jeg rakk å hive ham ut før planten hadde fått nytt jordsmonn :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om hun har diare så piper hun når hun bæsjer fordi hun gjør noe hun ikke skal men ikke klarer å la vær :)

Naww,stakkar :P Synd man ikke kan forklare dem at det går fint i slike tilfeller,siden hun ikke er god i magen sin :P

Hvis Zara må på do så stirrer hun på meg med et spesielt blikk,da forstår jeg med en gang om hva hun vil. Men av og til stiller hun seg forran døren å piper noe som dette " Pip piip piiiip piiiiiip" og hvis jeg ikke kommer fort nok så legger hun seg missfornøyd ned og brumler å grunter litt for segselv :D

Av og til vil hun bare ut,å må egentlig ikke på do. Spesielt om hun hun hører nabobikkjene er ute eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder heller ikke ha faste rutiner - selv om jeg står opp tidlig for å dra på jobb, vil jeg ikke stå opp like tidlig på søndag, selv om de pleier å få kveldstur før jeg legger meg, kan det være at jeg den kvelden hadde tenkt til å se ferdig en film først, også videre. Jeg bestemmer, uten at jeg tror jeg mishandler eller vanskjøtter hunden av den grunn.

For jeg har også en hund som i normalt gjenge ikke har behov for å gå ut utenom de turene ut jeg tilbyr henne. For tiden er jeg sykemeldt og i særdeles varierende form - noen netter sover jeg inntil 15-16 timer, og da ligger hun til jeg står opp og kommer meg ut med henne. Og nei, jeg går ikke inn for at hun skal holde seg lenge, og dette er unntaksnettene.

De få gangene hun likevel må ut på grunn av diaré, eller når hun har hatt UVI, har hun en boffing med en helt egen desperat klang som gjør at jeg skjønner hun må ut, og ikke bare varsler at noen tok i porten eller maser etter oppmerksomhet. Det er en bjeffing jeg har lært meg å kjenne igjen gjennom prøving og feiling - hunden prøvde å få min oppmerksomhet, jeg feilet i å skjønne hva hun vil, hunden tisset eller bæsjet inne.

Jeg synes ikke det er arrogant å konstatere at ens friske hund ikke må be om å bli luftet; for det første er hundehold forskjellige, for det andre er hunder forskjellige.

Jeg synes heller ikke det er relevant å ta med valpers behov og særstilling - jeg antar vi snakker om voksne, stuerene, friske hunder i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har aldri sagt i fra når det gjelder nr 1. Må han på nr 2 kan han pipe litt. Er han dårlig i magen, går det ikke lang tid fra første pip til første kabel på gulvet.

Men jeg skulle ønske jeg visste tidligere at ikke alle under sa i fra. På den andre siden lærte jeg en del om kroppsspråket til hunden fordi jeg så på ham konstant i håp om å skjønne når han måtte ut. Vi er uansett for mye ute til at han rekker å bli trengt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vi er mye ute vi også uten at jeg mener å sette meg på noen høy hest..

Meen, bajasen er da smart og har funnet ut at å "fake" trang gir han en tur ut.

Her i huset har vi sluttet å falle for den. Svigermor derimot har kommet småtrøtt mer enn en gang etter endt overnattingsbesøk da en viss ramp har gitt inntrykk av at han MÅ ut om natten :P

Han kan nemlig være svært overbevisende; "sutring", runder rundt seg selv og sprintøkter til og fra døren. Mirakuløst nok en nøden borte når svigermor kommer seg ut (pysj, støvler og boblejakke) bikkja tar noen energiske seiersrunder i parken og svigermor har latt seg lure enda en gang :)

Ellers kan han mase hvis tidsklemma har hindret oss i langtur en dag. Da snakker vi intens stirring og fotfølging :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden her blir intenst slitsom når han må ut og drite. Blir småstressa og maser, stirrer og river i stykker ting. Jeg pleier som regel ta hintet altså. Hvis det er helt krise, for eksempel når han har diare, pleier han å skrape på døra inn til badet! Aner ikke hvorfor han begynte med det, men han har gjort det alle steder vi har bodd. Synes det er litt morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen her tusler mot døra når han må på do, det synes jeg selvsagt er veldig greit siden han må det ganske ofte (han er vel 11 uker nå).

Cane sier i fra en sjelden gang, og da ligger han og piiiiper og synes veldig synd på seg selv. :wub:

Ida kommer og klenger og grynter og klager, og ser ut som hun synes jeg er urteit som ikke har skjønt for lenge siden at hun burde vært ute. Søte prinsessa det.

Stort sett behøver de ikke å si i fra, men det hender nå en gang i blant at de må oftere på do enn vanlig, så da er jeg glad de får formidlet beskjeden. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir de luftet "i ny og ne", men om de virkelig må på do så sier de i fra. Aussien traver fram og tilbake til gangdøra og stirrer på meg med et intenst blikk, det er så irriterende at jeg ikke klarer å overse det engang. Huskyen blir urolig, veksler mellom "hands up" og "spille død", gurgler og småuler. Ikke så lett å overse det heller :wub: Ridgebacken,vel, hun kan tasse litt om hun er superdupernøden.

"Gamlehunden" kunne bli litt pesete, så han lå bare på gulvet og måpeste litt om han måtte på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tarik blir rastløs, og stiller seg opp mellom gangen og stua og nistirrer på meg de gangene han må ut mellom luftinger. "Problemet" er at han bruker denne taktikken om det er noe annet han vil også, f.eks om vannskålen er tom og jeg ikke har sett det (I know - shame on me), så det hender jeg løper ut med han bare for å finne ut at det egentlig ikke var ut han ville :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle egentlig til å skrive at mine ikke sier fra de heller. Bor i 4 etage så prøver å lufte dem så ofte at det ikke er nødvendig. Mener ikke å si noe galt om andre fordet. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden mine maser om å komme ut, de blir luftet ofte nok. De gangene de maser skyldes det diare, at de har spist mye snø eller drukket uvanlig mye vann.

Orry sier i fra ved å slå på døren til gangen og pipe. Om jeg ikke tar hintet kommer han bort til meg og stirrer, før han igjen slår på døren og piper.

Norma sier i fra på forskjellige måter... Noen ganger tasser hun bare rundt, noen ganger stirrer hun og bjeffer (og bjeffer og bjeffer og bjeffer...), noen ganger slenger hun alle lekene i lekekurven utover, eller hun turner rundt i hundesengen og prater med seg selv :wub: Hun er, med andre ord, litt mer tvetydig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si fra? Ingen av mine hunder har hatt behov for å si fra at de må ut. De luftes ofte nok til at de ikke trenger det.

Til trådstarter, senk skuldrene og ikke ta opp ting i verste mening. :wub: Jeg mener dette var en helt greit, impulsivt svar rett fra levra uten noen stygg, nedlatende mening. Jeg hadde ikke tenkt tanken på ordet nedlatende dersom ikke trådstarter hadde lagd et he** haraball utav det. :lol:

Mine har heller ikke behov for å si fra, men når det én gang annenhvert jubelår er diare, da bare ser jeg det på dem at det er bråttom og hører bjeffing ved utgangsdøra. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de 4 hundene vi har nå har brukt kattedøra som små valper.

Lillefrøkna gjør fortsatt det.

De voksne og Gåttfred på 10 mnd bruker kattedøra til å gi beskjed om at de skal ut / inn.

Da slamrer de bare med den, så kommer mor som oftest.

Dette har de selv funnet ut av, ikke noe vi har lært de.

Funker fint.

Men det er egentlig skjelden at de sier fra fordi de må på do, mer fordi de vil ut.

Vi har romslig inngjerda hage som hundene er mye ute i på egenhånd og sammen.

Og der er det lov å løpe samt bruke utestemmen... :wub:

Noe vi prøver å unngå inne.

Så for vår del er ikke mas om å slippes ut / inn synonymt med at de må på do...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

Kanskje fordi ikke alle har en likedan hverdag og at hunden faktisk må holde seg litt lenger en dag. Trenger da ikke være en dårlig hundeeier av den grunn :wub:

Og ja, dersom Ullrik vil ut, enten på do eller bare for å lufte seg, så går han å setter seg ved døren slik at vi ser han vil ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene her har blitt sluppet ut i hagen helt siden de var små når de må tisse, og sånn er det enda :wub:

Bali er jo voksen og må jo som regel ikke ut på do utenom turene vi går, men her er det heller ingen faste rutiner, så innimellom må hun jo på do utenom! Da går hun til verandadøra og sitter der. Oppfatter jeg henne ikke med engang, kommer hun og sleiker eller graver meg på hånda, også går hun tilbake til verandadøra.

Valpen på 6 mnd har "akkurat" blitt husrein (utrolig treig! ) så hun går mye oftere til verandadøra og må ut. Hun har begynt å komme bort til meg å glo på meg før hun går tilbake til verandadøra :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...