Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge hund etter utseende eller egenskaper?


KristinR

Recommended Posts

Vel, hadde aldri kjøpt aussie om jeg ikke visste på forhånd at jeg kom til å takle en. Hovedsakelig valgte jeg denne rasen på grunnlag av egeskapene, men også pga utseende. Så ja takk begge deler.

Men nå hadde jeg heller aldri giddet å bruke mange tusen kr på en hund jeg synes er stygg. Er faktisk snakk om mye penger, og man skal faktisk se bikkja hver eneste dag så lenge den lever, så at bikkja er fin å hvlie øya på er greit for meg. Men er jo også individuelt hva man synes er pent?

Helt greit for meg å velge hund på bakgrunn av utseendet, så lenge man vet til en viss grad at man kan takle den, og bruker den til noe.

(altså at man ikke har hunden bare for at den er pen)

--Litt rotete innlegg meen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Jeg mente ikke å si at temaet er svart/hvitt. Jeg syns som en her oppe at vizlaen er ufattelig vakker, samme med weimaraner. Men jeg ville ikke valgt en ihuga jakthund når jeg verken jakter eller driver med jaktprøver. Hadde heller aldri valgt border collie eller malle fordi det blir for mye motor for meg.

Men jeg står fast ved at jeg sikkert uten store problemer kunne hatt de fleste raser uten problemer og faktisk trivdes med det. Jeg har to veldig ulike raser vil de fleste, meg inkludert si. Men de er nå "bare" hunder da og jeg trenger ikke være rakettforsker for å takle de begge to selv så ulike de er. Og jeg tror og at jeg har klart å funnet et aktivitetsnivå som passer de begge selv om de krever litt ulikt i utgangspunktet.

Mye av årsaken er nok at jeg har lang erfaring med hund. Skulle jeg som 16-åring lett etter min første hund burde jeg kanskje tenkt mer på egenskaper enn jeg trenger å gjøre i dag. Likevel er det ikke til å komme bort fra at utseende betyr mye for de fleste av oss. Om TS i den andre tråden virkelig ikke liker utseende på f.eks shetland sheepdog så bør hun heller ikke skaffe seg en. Like lite som at jeg ikke kunne tenkt meg en golden fordi jeg syns de er for kjedelig utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå hadde jeg heller aldri giddet å bruke mange tusen kr på en hund jeg synes er stygg. Er faktisk snakk om mye penger, og man skal faktisk se bikkja hver eneste dag så lenge den lever, så at bikkja er fin å hvlie øya på er greit for meg. Men er jo også individuelt hva man synes er pent?

Det heter så fint at "Beauty is in the eyes of the beholder" og det er mer sant enn man tror. En hunderase som man i utgangspunktet synes er stygg kan ende opp som pen i egne øyne bare man blir kjent med noen eksemplarer. Da jeg skaffet meg min første korthårscollie synes jeg hun var stygg og rar i flere dager jeg før jeg vendte meg til utseendet hennes. Jeg skaffet meg kortis kun pga egenskapene og har ikke angret siden. En fordel med at man selv hadde som utgangspunkt at man synes rasen har et rart utseende er at man for alltid er fullstendig klar over dens spesielle utseende og ikke blir dødelig fornærmet om noen sier rett ut at hundens ens er mindre pen LOL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av mine venner mobber Amiga pga beina, men når de har møtt henne og ser hvor herlig hun er synes de det er bare kult. Jeg syntes aldri det var stygt eller rart når jeg så på rasen, jeg så de som ufattelige kule hunder, stor hund i liten pakke som tåler alt og kan være med på alt og gjøre alt. Det er vel få hunder jeg synes er direkte stygge, men hadde jeg ikke likt cardigan utseendemessig hadde jeg nok ikke kjøpt den. som de andre sa, begge deler ja takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes man skal sette utseende laaangt ned på lista når man skal velge seg rase. Jeg tror flere seg seg blind på utseende og ender opp med å velge feil pga fordommer og smak. Ikke vil man ha liten, vrengt plovott, eller så vil man ikke ha en femi hund som puddel, eller kjedelig som flat/labrador eller pinglete som mynder. Spesielt førstegangseiere tror jeg går lett i den fella. Eller så er det menn som ikke vil ha for femi hunder. Nei, de må være stor og se tøffe ut. Så får man mer (eller mindre) enn man ville ha i hunden og plages.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange har sagt før, så er det såpass mange raser å velge mellom, og såpass mange raser med så like egenskaper at man faktisk kan følge preferanser på utseende ganske mye. Jeg har riesen, jeg kunne antakeligvis trivdes likegodt med schäfer, hoffe, briard, bouvier osv. Men jeg foretrekker riesen av diverse grunner, pelse, størrelsen, utseende og at den for meg har "det lille ekstra" som jeg ikke kan sette fingern på.

:lol::ahappy::wub:

Når det er flere raser som passer egenskapene så velger man jo naturlig nok den som tiltaler en mest estetisk - enkelt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hittil har jeg på ingen måte valgt hund etter utseendet. Generelt sett synes jeg ikke akkurat BC er en sånn "WOW! LEKKER!"-rase, selv om Knott er et nokså harmonisk bygget og tegnet eksemplar (og vanvittig nydelig og søt synes jeg, det har jeg syntes helt fra hun var valp- men jeg er nå tross alt ikke objektiv :wub: ), men henne hadde jeg ikke sett engang før jeg kjøpte henne. Sheltiene syntes jeg faktisk ikke var særlig fine :ahappy: Vel, bortsett fra Enya til Silje da, men jeg syntes Zima hadde en rar og lang nese, litt som en maursluker eller kanskje en fugl med et langt nebb. Så nei, der var det heller ikke utseendet som avgjorde det! Men den neste rasen blir valgt ut i fra en kombinasjon av utseende og egenskaper, så det blir første gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir vel en god blanding av de to. Vi valgte mest på grunn av egenskaper. Selv hadde jeg aldri møtt en whippet før vi fikk vår, og syns vel egentlig de så litt rare ut i utgangspunktet (dette har selvsagt endret seg helt, og i dag finnes det ikke en flottere hund enn whippet). Men ønskede "egenskaper" endrer seg jo med erfaringene man gjør. Jeg kunne gjerne tenkt meg enn noe mer førervennlig og lærevillig hund enkelte ganger, og dette ønsket vil kanskje påvirke valg av hund nr. 2; samtidig syns jeg saluki er utrolig flotte, og per i dag er det faktisk saluki og basenji, foruten enda en whippet, vi ønsker mest; men de er kanskje hakket "verre" på disse punktene enn whippeten, så velger vi en av disse så blir det jo mer på grunn av utseende enn egenskaper. Samtidg behøver jo ikke mangelen på enkelte egenskaper bety at andre egenskaper ikke veier veldig opp; som med whippeten, den er jo et fantastisk herlig vesen å ha rundt seg, ser man bort ifra de pinlige episodene på valpekurs og lignende, der han oppfører seg som bajas og tulling fra ende til annen. Den samme bajasegenskapen blir derimot noe veldig moro i andre settinger. Nei, vi velger først og fremst hund pga. hunden, og hverken på grunn av utseende eller egenskaper. Om det gir noe mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg valgt hunderase utifra utseende hadde jeg hatt border collie, sheltie, collie, pyreneisk gjeterhund (begge variantene, eller en spe aussie. Er vel et eller annet med disse gjeterhundene som tiltaler meg, kanskje derfor jeg skaffet meg bc? Hehe :wub: Også bare elsker jeg utseende på salukien - må nok være verdens vakreste rase, men den passer meg ikke overhode. Men jeg må ville ha både utseende på hunden OG det som bor inni :lol:

På papillonen synes jeg faktisk mange er litt mindre pene ( :ahappy: ), untatt noen som virkelig er dødvakre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Per i dag har jeg hunder som tiltaler meg både når det gjelder egenskaper og utseendet. Egenskapene er viktigst, men klart utseendet er en avgjørerende faktor dersom flere raser stemmer overens med egenskaper. Jeg trives med mine hunder på alle måter, og føler jeg har hunder som kan brukes til alt det jeg per i dag vil bruke dem til. Om jeg en eller annen gang vil være i toppen av eliten i LP/bruks/whatever velger jeg kanskje en annen rase, men med tanke på min livsstil, mine ambisjoner og mine drømmer tror jeg nok at jeg kan komme langt med den rasen jeg har nå :lol: Per i dag er det ikke hundene det står på, det er min motivasjon :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende har selfølgelig mye å si. Men jeg valgte ikke golden fordi de er så utrolig vakkre og spesielle, men for deres lynne og egenskaper. Når jeg kjøpte Elwira syns jeg golden igrunn var dritkjedelige å se på, men i dag er det noe annet. Jeg er blitt mye mer glad i golden ekstriørmessig, og det er ikke så lenge til det kommer en golden til i hus. Det finnes raser som jeg tror kunne ha passa meg flott, men av en eller anna grunn tiltaler ikke utseende meg nok til å vurdere rasen.

Skulle jeg ha valgt bare på utseende hadde det blitt mye forskjellig, men mange av de rasene jeg liker best utseende på passer ikke inn for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde stikk motsatt, jeg. Jeg så et par individer av rasen og syntes de så dritkule ut - sjekket ut oppdretter som hadde valper - og vips var man eier av en briard :blink:. Hva som bodde i rasen, nei det ante jeg ikke egentlig, men jeg tilpasset mitt hundehold til rasen jeg fikk i hus, og det har da gått strålende det. Det er liksom ikke verre enn det.

Sånn var det for meg også. Det var på mange måter en tilfeldighet at jeg endte opp med portis. Jeg dumpet over en oppdretter med valper, synes de og mammaen var dødsfine og valgte i det øyeblikket jeg så disse små både oppdretter og rase. Og jammen har det gått bra. Siden har jeg jo totalt falt for rasen "min".

Nå skal det sies at vannhunden fylte et vesentlig kriterie for oss - at den ikke røyter. Og i kombinasjon med noen veldig søte valper hos min oppdretter var dette avgjørende for mitt valg av rase for snart sju år siden. Førstegangshund til en jente på 14. Skrekk og gru! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg velger etter begge. Egenskaper kommer først, men etter det, er det utseendet som regjerer. Samboeren min velger også sånn, men han er da mye mer "strengere" på utseendet.

Jeg hadde sikkert blitt glad i hunden om jeg ikke liker utseendet, jeg ble jo glad i venninna mi sin weimaraner selv om utseendet ikke tiltalte meg, men hadde ikke valgt rasen selv pga utseendet, men også egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig lite kresen på utseende, de fleste raser sjarmerer når man først blir kjent med dem (om de har sjarmerende personlighet, vel å merke).

Det jeg er mest kresen på når det kommer til utseende er at jeg ikke vil ha en usunt bygget hund, men det handler ikke egentlig om at jeg synes hunden er stygg, det handler om at jeg vil ha en hund som jeg ikke får vondt inni meg av å se på, uansett hvor sjarmerende den måtte være. Det handler liksom ikke om utseendet, egentlig.

I og med at jeg er såpass lite kresen, så er det et helt hav av hunder jeg gjerne skulle hatt basert på kun utseende, men som jeg velger bort pga. egenskaper. Om det hadde blitt en karst, pyreneer, sharplaninac, tornjak eller estrela istedet for KO kan det godt hende jeg hadde forelsket meg der i stedet (det er jo en svær gruppe med "raser" som er nesten like), men det ble en KO, og jeg er forelsket i hele pakka inkludert utseendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og er ganske kresen på utseende, og så meg vel ut hva slags type utseende/hund jeg kunne tenkt meg først, da jeg lette etter rase. Så fant jeg raser jeg synes var fine, og satte meg godt inn i om egenskapene og gemyttet kunne passe meg. så blir jo begge deler da egentlig... det var også viktig for meg at rasen var ganske stor, ganske rolig, og trengte lite pelsstell.

Jeg var usikker på om jeg skulle velge en rase som jeg synes var flott utseendemessig, men som kanskje kom til å bli en stor utfordring, eller om jeg skulle velge etter gemytt, og velge en hund med et utseende jeg egentlig ikke likte. Så jeg valgte utfrodringa, og har ikke angra et sekund. har jo skaffa meg tre til etterpå så, haha... er kjempefornøyd med rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er valgt mest pga egenskaper, dog slik de ble fremstilt av oppdretter. Utseende var noe som ikke tiltalte meg i det hele tatt, og heller ikke størrelsen på hunden.

Nå liker jeg jo forsåvidt utseende på hunden min, og størrelsen er jo gått over all forventning, ihvertfall ifølge rasestandard.

Min neste rase er også valgt pga egenskaper, da jeg egentlig ikke syntes de var så fine disse kortisene, nå derimot, liker jeg dem veldig godt. Og mye bedre enn phalene.

En annen rase jeg ønsker senere i livet mitt, er vorsteh, der er det først og fremst utseende som tiltaler meg, men i kombinasjon med egenskaper. Samme blir det med kleiner münsterländer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte rase etter mine behov og hva jeg har å tilby en hund.. Jeg er alene med to barn, og barna mine kommer først.. uansett. og jeg måtte ha en rase som tåler å komme litt i "andre rekke"

Jeg ville ha en hund som var liten av størrelse, som var barnevennelig, snill, en normalt proposjonert hund med god helse. En sporty hund som kunne være med på lengre turer, men som heller ikke ville kreve lange skogsturer hver dag, og som også er fornøyd med en rusletur rundt kvartalet her uten å bli stresset.. En hund som er trene villig og som jeg kunne trene litt lydighet på et lett nivå med. Jeg ville også ha en hund som ikke røytet.

Valget falt derfor på dvergschnauzer. At det ble hvit var litt tilfelidig, men jeg har bestandig likt hvite hunder og liker raser som ikke "alle andre" har :P Så ja.. Blondie var en nøye planlagt hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gått for utseendet først. Når jeg hadde funnet den rasen jeg ville hatt, så hadde jeg søkt om den på nettet og snakka litt med oppdrettere om hvordan rasen er for å se om det er en rase som hadde passet for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger alt å være så svart / hvitt som det forespeiles her?

Min uttalelse gikk til en 16 år gammel jente som hadde tydelige preferanser når det kom til utseendet på sine hundeønsker. Hun var kanskje ikke klar over det selv, tanken var god, men vilja var ikke helt der, og så videre. Poenget mitt med en slik uttalelse er å sikre framtiden til eier og hund på best mulig måte.

selvfølgelig hadde jeg ikke lyst på en hund jeg synes er stygg, men hvis du hadde giddi å lest den andre tråden så sa jeg ifra hva jeg ville bruke hunden til osv. jeg ville aldri valgt en siberian husky (selv om den er den peneste rasen i mine øyne) fordi jeg vet jeg ikke kan gi den nok aktivitet, det samme gjelder BC, terv osv.

men uanseett.

jeg synes man burde like utseende til hunden man skal bo sammen med, den må ikke være den rasen jeg synes er penest i verden men den bør være pen å se på.

og selvfølgelig burde man se på egenskapene slik at man ikke ender opp med husky hvis du vil ha hunden løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er egoistisk å velge hund etter utseende, så lenge man har bruksegenskapene den hunden har i bakhodet. Som andre sier så skal man leve med denne hunden i mange år og da er det vel greit at man liker utseende på hunden.

Selv ser jeg først på utseende for så å se på egenskapene hunden har. Passer ikke egenskapene så velger jeg en annen hund, og ser nærmere på denne. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvfølgelig hadde jeg ikke lyst på en hund jeg synes er stygg, men hvis du hadde giddi å lest den andre tråden så sa jeg ifra hva jeg ville bruke hunden til osv. jeg ville aldri valgt en siberian husky (selv om den er den peneste rasen i mine øyne) fordi jeg vet jeg ikke kan gi den nok aktivitet, det samme gjelder BC, terv osv.

men uanseett.

jeg synes man burde like utseende til hunden man skal bo sammen med, den må ikke være den rasen jeg synes er penest i verden men den bør være pen å se på.

og selvfølgelig burde man se på egenskapene slik at man ikke ender opp med husky hvis du vil ha hunden løs.

Vel, hadde du "giddi" å lest hva mange vettige mennesker har skrevet i denne tråden, så skal det ganske mye til for at du kommer til å synes DIN hund er stygg. Når du bor med hunden din, lever, ånder, drikker, spiser og bruker nesten hvert et øyeblikk av dagen med et individ, så blir du glad i det individet. For mange av oss handler det ikke om hvordan hunden ser ut utenpå - men hva som ligger i hunden.

For å snu det om: jeg synes man burde like hunden sin for HVEM DEN ER (inni seg) - når du skal bo sammes med den. Jeg kan f.eks velge å gifte meg med noen jeg synes er vanvittig vakker og attraktiv, men hvis dette individet krasjer med meg på et relasjonsmessig plan, så har det jo lite å si hvor pent og vakkert dette mennesket er på utsiden? Da kommer vi til å ha et dårlig samliv og ekteskapet vil nok etterhvert sluntre mot skilsmisse og separate veier.

Det er ikke noen som tvinger deg til å velge den styggeste hunden du vet om, men vi / jeg oppfordrer deg til å gi "de litt kjedelige / ukurante" hundene en sjanse. Det er alt jeg ber om. Du skal leve med hva som er inni hunden, ikke hva som er utenpå.

Det er hva som er inni hunden som elsker deg tilbake, det er ikke hva som er utenpå hunden. Og å potensielt velge bort en perfekt match med deg og ditt hundehold, bare fordi den var for stygg for deg .... ja det "grunnstøter" på sin egen sandbanke av overfladiskhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt kun etter bruksegenskaper begge gangene. Ella overtok jeg fordi jeg drev med hundekjøring og ville ha en trekkhund, og Opsis fordi jeg ville ha en brukshund med mer potensiale for lydighet/bruks. Jeg liker utseendet på begge to, men det finnes en haug med raser jeg synes er penere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...