Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

Med hensyn til god orden(som jurister pleier å si ): Jeg er blitt oppmerksom på at PM-aktiviteten i denne . tråden kom i stand på andre premisser enn tråden selv, og handlet ikke om å "skjule" råd - bare så det er sagt.

Bortsett fra det: "Sukket" over det generelle, at det virker som det er blitt mer av at folk bruker PM til "oppskrifter" ?, og OGSÅ en tendens til å skrive første posten full av garderinger, for ikke å bli "skutt" senere?, tenker jeg meg, - det bekymrer jeg meg for fremdeles.

Hundesonen er et fint forum, og jeg bryr meg om at det forblir slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Trådstarter: Har du kontaktet Charlottes omplassering i Trondheim og hørt om hun kan hjelpe deg med omplasseringen? Så vidt jeg vet tar hun inn fra hele landet og det er også mulighet for å ha ham i krisehjem frem til de finner et egnet hjem til ham. Lykke til! Et godt hjem dukker opp til slutt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å starte på toppen igjen...

Jeg satte pris på å få en pm, men klart, det kunne vært lagt ut her også.

Vet ikke om det er her som på andre fora, at man ikke har lov å linke direkte til andre nettsteder, så dermed MÅTTE det bli på pm.

Better safe than sorry.

Syns ikke det skal legges ut en rasebeskrivelse i en annonse.

Er du interessert i en hund, setter du deg inn i hva slags hunderaser du kunne tenke deg og ser du en hund som frister så søker du opp og leser litt om rasen før du ringer på den.

Dermed kan man enklere spørre "de rette" spørsmplene ang hunden og for selger blir det enklere å sile ut de som trolig ikke burde ha denne hunden, eller evt hunderasen.

Har ikke kontaktet omplasseringen, rett og slett fordi vi gjerne vil avgjøre selv hvem hunden går til.

og det blir skrekkelig langt å dra helt opp til Trondheim.

Er ca 120 mil det er snakk om.

Tanken på å finne en som omplasserer har vært til stede, men foreløpig prøver vi oss på egenhånd.

JA, jeg reagerte ganske kraftig når kritikken begynte å komme, men føler det kommer litt for fort, uten helt å tenke over hva en sier.

Som noen sa til meg; Ingen kan forvente og bli tatt hensyn til på den måten som er bra for alle . Distanser dere og få et bedre nettliv!

Vet ikke hvor enig jeg er, annet enn at jeg garantert må distansere meg mer.

Hvilket igjen da viser en grunn til at hunden får det bedre et annet sted. Jeg tar det jo personlig dersom han ikke lystrer. Han ville sikkert lystret "alle andre" mye bedre.

Egentlig er jeg redd hunder og jeg innser at jeg pga det har begrenset hans mulighet for nærvær med andre hunder, rett og slett fordi jeg er redd for at HAN skal fly på andres hunder...

Men han har jo aldri gjort det, det er bare jeg som er føre var på en veldig dum måte.

Ny annonse er ute på finn, med anbefalt tekst som jeg har satt sammen fra to forslag, samt noe av mitt eget.

Lagt til bilder der det iallfall ser ut som vi er på tur...

Tilføyde også at det var en krevende hunderase, så da har jeg iallfall gitt potensielle kjøpere et hint om at de bør sette seg inn i hva rasen krever før de ringer på den, uten å skremme dem helt vekk.

Regner med det er greiest å legge resten av tråden død, ettersom jeg nå har tatt til meg og gjort noe med både råd og kritikk.

Så får vi se om noen tar kontakt på den annonsen.

Takk for hjelpen til dere alle som har kommet med både råd, forslag og kritikk. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vi fikk en kjøper.

Eldre mann som virket veldig seriøs og med masse erfaring.

La ikke skjul på at JEG ikke kan gå tur med ham, men at med MANNEN går han veldig fint.

De fikk ham i går i kveldingen og idag ringte personen og kjeftet meg huden full fordi jeg hadde løyet for ham og solgt en hund som er klin gæærn.

Han anklaget meg tilogmed for å ha solgt ham en uren bc!

Påsto at beina hans sto feil og han bærer halen for høyt.

Jeg sa ifra om den halen igår, for han har ekstrem selvtillit og bærer halen mer som en gris enn en hund.

Og vi sa veldig tydelig ifra at hunden trenger mye sosialisering og trening i å gå tur.

Det husket de tydeligvis ikke idag...

Mannen min har hentet ham nå og hunden kunne ikke komme fort nok inn i bilen.

Sitter bare og griner og hikster og vet ikke hva som er verst akkurat nå.

Å bli anklaget for å juge om noe jeg har vært planke ærlig om, eller at hunden er så ille at han ble sendt tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et forslag: Hva med å bli litt kjent med de som skal få han først? Og la de bli litt kjent med hunden før de henter han? Den mannen virker det jo som tok kontakt med dere og hentet hunden samme dag, sånn rent tidsmessig.

Sånn ellers kan hunden ha vært veldig redd og urolig for å ha blitt sendt sammen med ukjente folk til et helt nytt sted. Det er ikke sikkert han er så ille som han kanskje fremsto for dem det første døgnet. Hunden var antagelig redd, og helt ærlig høres ikke mannen helt god ut når han ringer å kjefter på deg heller, kan jo henne han har kjefta på bikkja fra den kom i hus også og gjort han enda reddere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig her, bruk tiden! Gå gjerne en tur sammen med hunden og potensiell eier (helst med mannen din, kanskje), så de får blitt litt kjent. Og ha en avtale om prøvetid! Selv om dere ikke vil ha hunden tilbake, så kan det være greit for begge parter å ha litt tid til å bli komfortable med alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa klart ifra at de bare måtte si ifra dersom de følte det ikke fungerte.

Virka som veldig flotte folk og om ikke annet så var det jo verdt et forsøk.

Syns i underkant av et døgn er litt lite tid å bedømme en hund på...

Som mannen min sa, hunden er vant med å bli snakka normalt til og få kremting etc hvis han gjør noe han ikke skal.

Men der har han tydeligvis blitt dilla med og snakka babyspråk til, noe han ikke er vant med og sikkert syns var skremmende.

Det var jeg som leverte hunden og jeg var der rundt en times tid så hunden fikk gjøre seg kjent med stedet, folka og katten deres.

Og de sa jo det at han var snill inne og rolig om natta.

Der fikk de leke med ham og bli litt kjent.

Hadde jeg ikke følt meg trygg på dem hadde han ikke blitt der.

Er min feil alt sammen, dette også.

"Går bedre neste gang" funker ikke for meg, for det gjør jo ikke det.

Når ikke jeg vil ha ham, hvorfor skal andre ville?

Jeg har fått så nok og er så sliten og lei.

Videre fremover får mannen ta alt, nå har jeg gjort mitt og nå får han ta litt ansvar.

Går jo til ******* når jeg prøver uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal ta alt ansvaret på deg selv. Når man skaffer seg hund, enten det er omplassering eller valp, så må man være klar over hvilke utfordringer man tar på seg. Når man ta velger en omplasseringshund med kjente problemer, så må man være forberedt på det.

Det finnes helt sikkert folk som har andre forutsetninger enn dere, og har muligheten til å ha den hunden på bedre premisser. Håper bare dere finner hverandre!

Lykke til! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått råd om IKKE å sende ham til FOD...

Trenger ikke si noe mer enn det egentlig, men jeg velger å tro det jeg får servert av denne personen.

har ringt ett sted, men de ville helst ikke ta inn noen før jul og evt. ville det kostet 1749,- for å ha ham i 4 uker.

Dersom ingen ville ha ham innen den tiden måtte det tas derfra. Dvs mer penger, mer usikkerhet og kanskje en enda mer stressa hund.

Har ringt enda et sted og lagt igjen beskjed.

Venter på svar.

Vil jo ikke mase heller...

En dyreklinikk anbefalte halsbånd med feromoner (?) lik de moren skiller ut når de er valper, men jeg er 99,99% sikker på at det ikke vil hjelpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var de som var det ene stedet jeg kontaktet.

De som ikke ville ta inn flere hunder før jul...

Var iallfall det hun sa og prisen og det med 4 uker var det jeg oppfattet mens jeg hulket og hikstet.

Hun jeg snakket med anbefalte Trudes omplassering som er like bortenfor, så det er henne jeg venter på telefon fra nå.

Men takk for tips!

Hadde ikke visst om noen av delene om jeg ikke hadde ringt dyreklinikken først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var de som var det ene stedet jeg kontaktet.

De som ikke ville ta inn flere hunder før jul...

Var iallfall det hun sa og prisen og det med 4 uker var det jeg oppfattet mens jeg hulket og hikstet.

Hun jeg snakket med anbefalte Trudes omplassering som er like bortenfor, så det er henne jeg venter på telefon fra nå.

Men takk for tips!

Hadde ikke visst om noen av delene om jeg ikke hadde ringt dyreklinikken først.

Aha.. Håper Trudes omplassering kan ta han imot da :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det var jeg som leverte hunden og jeg var der rundt en times tid så hunden fikk gjøre seg kjent med stedet, folka og katten deres.

Og de sa jo det at han var snill inne og rolig om natta.

Der fikk de leke med ham og bli litt kjent.

Hadde jeg ikke følt meg trygg på dem hadde han ikke blitt der.

Jeg tror ikke dilling og dalling var problemet hos disse menneskene og at det var det som gjorde hunden redd - jeg tror feilen ligger i at du faktisk kjørte å leverte han ett sted og dro fra han hos villt fremmede.

La folk komme hjem til dere å hilse på hunden, gå tur med den, bruk litt tid, server kaffe, snakk sammen - observer folkene med hunden. Så sender du de hjem for å tenke seg om. Bestemmer de seg for at de vil ha han så skal de hente han hos dere. Det er langt mindre opprivende enn at det han har kjent å kjært forlater han på en ny plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Bestemmer de seg for at de vil ha han så skal de hente han hos dere. Det er langt mindre opprivende enn at det han har kjent å kjært forlater han på en ny plass.

Dette er min erfaring også, at hunder takler bedre om de får reise i fra eieren, en at eieren reiser i fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kloookt, "belgerpia" og enig er jeg til Dovre faller...

... det er jo dette vi lærer i forb med kennelopphold også...at det er hunden som skal (være motivert for) å "forlate" eieren og ikke omvendt,.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er helt enig, det var utrolig dumt gjort av meg.

Gjorde det mest av hensyn til mannen istedenfor å prioritere hunden.

At vi nå i ettertid har funnet flere småsår på hunden gjør ikke saken bedre og jeg har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg utsatte ham for.

Tror nok ikke det er verre enn at han kan ha kranglet litt med en annen hund, for det er ikke noe han har fått hverken før eller etter her hjemme.

Glad vi fikk han tilbake, så vi kan lete bedre.

Øvelse gjør mester, men fader, at det er mulig å feile så grundig fra starten av!

Men å påstå at man kjenner en hund etter under et døgn, det syns jeg ikke stemmer.

Man bør jo ha noen dager sammen før hunden slår seg helt til ro.

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare for å spørre...

Hvilke erfaringer har dere med FOD?

Er det et trygt sted å plassere hunden til omplassering?

Trudes hadde ikke plass og ikke Re hundehotell heller.

Da er det ikke så mange steder igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...