Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

Skrevet

Med hensyn til god orden(som jurister pleier å si ): Jeg er blitt oppmerksom på at PM-aktiviteten i denne . tråden kom i stand på andre premisser enn tråden selv, og handlet ikke om å "skjule" råd - bare så det er sagt.

Bortsett fra det: "Sukket" over det generelle, at det virker som det er blitt mer av at folk bruker PM til "oppskrifter" ?, og OGSÅ en tendens til å skrive første posten full av garderinger, for ikke å bli "skutt" senere?, tenker jeg meg, - det bekymrer jeg meg for fremdeles.

Hundesonen er et fint forum, og jeg bryr meg om at det forblir slik.

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Trådstarter: Har du kontaktet Charlottes omplassering i Trondheim og hørt om hun kan hjelpe deg med omplasseringen? Så vidt jeg vet tar hun inn fra hele landet og det er også mulighet for å ha ham i krisehjem frem til de finner et egnet hjem til ham. Lykke til! Et godt hjem dukker opp til slutt :blink:

Skrevet

For å starte på toppen igjen...

Jeg satte pris på å få en pm, men klart, det kunne vært lagt ut her også.

Vet ikke om det er her som på andre fora, at man ikke har lov å linke direkte til andre nettsteder, så dermed MÅTTE det bli på pm.

Better safe than sorry.

Syns ikke det skal legges ut en rasebeskrivelse i en annonse.

Er du interessert i en hund, setter du deg inn i hva slags hunderaser du kunne tenke deg og ser du en hund som frister så søker du opp og leser litt om rasen før du ringer på den.

Dermed kan man enklere spørre "de rette" spørsmplene ang hunden og for selger blir det enklere å sile ut de som trolig ikke burde ha denne hunden, eller evt hunderasen.

Har ikke kontaktet omplasseringen, rett og slett fordi vi gjerne vil avgjøre selv hvem hunden går til.

og det blir skrekkelig langt å dra helt opp til Trondheim.

Er ca 120 mil det er snakk om.

Tanken på å finne en som omplasserer har vært til stede, men foreløpig prøver vi oss på egenhånd.

JA, jeg reagerte ganske kraftig når kritikken begynte å komme, men føler det kommer litt for fort, uten helt å tenke over hva en sier.

Som noen sa til meg; Ingen kan forvente og bli tatt hensyn til på den måten som er bra for alle . Distanser dere og få et bedre nettliv!

Vet ikke hvor enig jeg er, annet enn at jeg garantert må distansere meg mer.

Hvilket igjen da viser en grunn til at hunden får det bedre et annet sted. Jeg tar det jo personlig dersom han ikke lystrer. Han ville sikkert lystret "alle andre" mye bedre.

Egentlig er jeg redd hunder og jeg innser at jeg pga det har begrenset hans mulighet for nærvær med andre hunder, rett og slett fordi jeg er redd for at HAN skal fly på andres hunder...

Men han har jo aldri gjort det, det er bare jeg som er føre var på en veldig dum måte.

Ny annonse er ute på finn, med anbefalt tekst som jeg har satt sammen fra to forslag, samt noe av mitt eget.

Lagt til bilder der det iallfall ser ut som vi er på tur...

Tilføyde også at det var en krevende hunderase, så da har jeg iallfall gitt potensielle kjøpere et hint om at de bør sette seg inn i hva rasen krever før de ringer på den, uten å skremme dem helt vekk.

Regner med det er greiest å legge resten av tråden død, ettersom jeg nå har tatt til meg og gjort noe med både råd og kritikk.

Så får vi se om noen tar kontakt på den annonsen.

Takk for hjelpen til dere alle som har kommet med både råd, forslag og kritikk. :ahappy:

Skrevet

Tråden er død, men jeg må bare skrive en liten kommentar. :ahappy::lol:

Det ble jo en helt annen annonse, fine bilder også. :D

Enig, jeg synes annonsen var fin nå :D

Skrevet

Og vi fikk en kjøper.

Eldre mann som virket veldig seriøs og med masse erfaring.

La ikke skjul på at JEG ikke kan gå tur med ham, men at med MANNEN går han veldig fint.

De fikk ham i går i kveldingen og idag ringte personen og kjeftet meg huden full fordi jeg hadde løyet for ham og solgt en hund som er klin gæærn.

Han anklaget meg tilogmed for å ha solgt ham en uren bc!

Påsto at beina hans sto feil og han bærer halen for høyt.

Jeg sa ifra om den halen igår, for han har ekstrem selvtillit og bærer halen mer som en gris enn en hund.

Og vi sa veldig tydelig ifra at hunden trenger mye sosialisering og trening i å gå tur.

Det husket de tydeligvis ikke idag...

Mannen min har hentet ham nå og hunden kunne ikke komme fort nok inn i bilen.

Sitter bare og griner og hikster og vet ikke hva som er verst akkurat nå.

Å bli anklaget for å juge om noe jeg har vært planke ærlig om, eller at hunden er så ille at han ble sendt tilbake.

Skrevet

Bare et forslag: Hva med å bli litt kjent med de som skal få han først? Og la de bli litt kjent med hunden før de henter han? Den mannen virker det jo som tok kontakt med dere og hentet hunden samme dag, sånn rent tidsmessig.

Sånn ellers kan hunden ha vært veldig redd og urolig for å ha blitt sendt sammen med ukjente folk til et helt nytt sted. Det er ikke sikkert han er så ille som han kanskje fremsto for dem det første døgnet. Hunden var antagelig redd, og helt ærlig høres ikke mannen helt god ut når han ringer å kjefter på deg heller, kan jo henne han har kjefta på bikkja fra den kom i hus også og gjort han enda reddere.

Skrevet

Enig her, bruk tiden! Gå gjerne en tur sammen med hunden og potensiell eier (helst med mannen din, kanskje), så de får blitt litt kjent. Og ha en avtale om prøvetid! Selv om dere ikke vil ha hunden tilbake, så kan det være greit for begge parter å ha litt tid til å bli komfortable med alt.

Skrevet

Jeg sa klart ifra at de bare måtte si ifra dersom de følte det ikke fungerte.

Virka som veldig flotte folk og om ikke annet så var det jo verdt et forsøk.

Syns i underkant av et døgn er litt lite tid å bedømme en hund på...

Som mannen min sa, hunden er vant med å bli snakka normalt til og få kremting etc hvis han gjør noe han ikke skal.

Men der har han tydeligvis blitt dilla med og snakka babyspråk til, noe han ikke er vant med og sikkert syns var skremmende.

Det var jeg som leverte hunden og jeg var der rundt en times tid så hunden fikk gjøre seg kjent med stedet, folka og katten deres.

Og de sa jo det at han var snill inne og rolig om natta.

Der fikk de leke med ham og bli litt kjent.

Hadde jeg ikke følt meg trygg på dem hadde han ikke blitt der.

Er min feil alt sammen, dette også.

"Går bedre neste gang" funker ikke for meg, for det gjør jo ikke det.

Når ikke jeg vil ha ham, hvorfor skal andre ville?

Jeg har fått så nok og er så sliten og lei.

Videre fremover får mannen ta alt, nå har jeg gjort mitt og nå får han ta litt ansvar.

Går jo til ******* når jeg prøver uansett...

Skrevet

Jeg synes ikke du skal ta alt ansvaret på deg selv. Når man skaffer seg hund, enten det er omplassering eller valp, så må man være klar over hvilke utfordringer man tar på seg. Når man ta velger en omplasseringshund med kjente problemer, så må man være forberedt på det.

Det finnes helt sikkert folk som har andre forutsetninger enn dere, og har muligheten til å ha den hunden på bedre premisser. Håper bare dere finner hverandre!

Lykke til! :whistle:

Skrevet

Takk skal du ha.

Lettest å skylde på seg selv igrunn, selvom jeg vet det ikke bare er min feil.

Håper det finnes noen der ute som kan ta over hunden, ellers vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Skrevet

Hva med å finne ett senter der de kan ta han for deg? FOD gården? Da slipper du å tenke så voldsomt på dette, og du vet han kommer til ett fint hjem gjennom de. Får innmari vondt av deg nå kjenner jeg

Skrevet

Har fått råd om IKKE å sende ham til FOD...

Trenger ikke si noe mer enn det egentlig, men jeg velger å tro det jeg får servert av denne personen.

har ringt ett sted, men de ville helst ikke ta inn noen før jul og evt. ville det kostet 1749,- for å ha ham i 4 uker.

Dersom ingen ville ha ham innen den tiden måtte det tas derfra. Dvs mer penger, mer usikkerhet og kanskje en enda mer stressa hund.

Har ringt enda et sted og lagt igjen beskjed.

Venter på svar.

Vil jo ikke mase heller...

En dyreklinikk anbefalte halsbånd med feromoner (?) lik de moren skiller ut når de er valper, men jeg er 99,99% sikker på at det ikke vil hjelpe...

Skrevet

Hva med å levere han til Re Dyrehotell som også driver med omplassering? De er veldig flinke og seriøse, har jobbet der selv :whistle:

Skrevet

Det var de som var det ene stedet jeg kontaktet.

De som ikke ville ta inn flere hunder før jul...

Var iallfall det hun sa og prisen og det med 4 uker var det jeg oppfattet mens jeg hulket og hikstet.

Hun jeg snakket med anbefalte Trudes omplassering som er like bortenfor, så det er henne jeg venter på telefon fra nå.

Men takk for tips!

Hadde ikke visst om noen av delene om jeg ikke hadde ringt dyreklinikken først.

Skrevet

Det var de som var det ene stedet jeg kontaktet.

De som ikke ville ta inn flere hunder før jul...

Var iallfall det hun sa og prisen og det med 4 uker var det jeg oppfattet mens jeg hulket og hikstet.

Hun jeg snakket med anbefalte Trudes omplassering som er like bortenfor, så det er henne jeg venter på telefon fra nå.

Men takk for tips!

Hadde ikke visst om noen av delene om jeg ikke hadde ringt dyreklinikken først.

Aha.. Håper Trudes omplassering kan ta han imot da :whistle:

Skrevet

Det håper jeg også...

Har ikke hørt noe enda, men vet ikke om jeg burde vente til i morgen før jeg evt maser mer.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det var jeg som leverte hunden og jeg var der rundt en times tid så hunden fikk gjøre seg kjent med stedet, folka og katten deres.

Og de sa jo det at han var snill inne og rolig om natta.

Der fikk de leke med ham og bli litt kjent.

Hadde jeg ikke følt meg trygg på dem hadde han ikke blitt der.

Jeg tror ikke dilling og dalling var problemet hos disse menneskene og at det var det som gjorde hunden redd - jeg tror feilen ligger i at du faktisk kjørte å leverte han ett sted og dro fra han hos villt fremmede.

La folk komme hjem til dere å hilse på hunden, gå tur med den, bruk litt tid, server kaffe, snakk sammen - observer folkene med hunden. Så sender du de hjem for å tenke seg om. Bestemmer de seg for at de vil ha han så skal de hente han hos dere. Det er langt mindre opprivende enn at det han har kjent å kjært forlater han på en ny plass.

Skrevet

. Bestemmer de seg for at de vil ha han så skal de hente han hos dere. Det er langt mindre opprivende enn at det han har kjent å kjært forlater han på en ny plass.

Dette er min erfaring også, at hunder takler bedre om de får reise i fra eieren, en at eieren reiser i fra dem.

Skrevet

kloookt, "belgerpia" og enig er jeg til Dovre faller...

... det er jo dette vi lærer i forb med kennelopphold også...at det er hunden som skal (være motivert for) å "forlate" eieren og ikke omvendt,.......

Skrevet

Ja jeg er helt enig, det var utrolig dumt gjort av meg.

Gjorde det mest av hensyn til mannen istedenfor å prioritere hunden.

At vi nå i ettertid har funnet flere småsår på hunden gjør ikke saken bedre og jeg har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg utsatte ham for.

Tror nok ikke det er verre enn at han kan ha kranglet litt med en annen hund, for det er ikke noe han har fått hverken før eller etter her hjemme.

Glad vi fikk han tilbake, så vi kan lete bedre.

Øvelse gjør mester, men fader, at det er mulig å feile så grundig fra starten av!

Men å påstå at man kjenner en hund etter under et døgn, det syns jeg ikke stemmer.

Man bør jo ha noen dager sammen før hunden slår seg helt til ro.

Eller?

Skrevet

Men bare for å spørre...

Hvilke erfaringer har dere med FOD?

Er det et trygt sted å plassere hunden til omplassering?

Trudes hadde ikke plass og ikke Re hundehotell heller.

Da er det ikke så mange steder igjen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...