Gå til innhold
Hundesonen.no

Shaping


SaraS

Recommended Posts

Jeg prøver meg på shaping her, men får det ikke helt til. Vi har prøvd å shape inn litt forskjellige øvelser, men vi får bare til å shape inn halve øvelsen.

Akkurat nå prøver jeg å lære Selma å lukke en skuff på kjøkkenet. Det gikk veldig lett å shape inn at hun putter nesa på skuffen. Nese på skuffen=godbit! Men så stopper det. Hun lukker jo ikke skuffen, hun putter jo bare nesa borti. Jeg har lest 'klikkertrening for din hund' og der står det at når man har kommet til det punktet så skal man la hunden få jobbe/tenke litt selv. Når hunden blir utålmodig vil den dytte hardere på skuffen. Men det gjør hun ikke. Hun er ivrig en stund. Putter nesa borti skuffen ti tusen ganger, men når det ikke kommer flere godbiter legger hun seg ned og sier "uuuuuuhmp!". Hun gir liksom opp.

Dette gjentar seg i hver øvelse vi prøver å shape inn :ahappy:

Hva gjør jeg galt?

(Labbis, du kan jo dette! Så jo filmsnutten med Ikke)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For voksne hunder som aldri har vært borti slike ting før, gjelder det å ha tålmodighet! De har aldri vært vant til å jobbe på denne måten før (i motsetning til valper som ikke har andre læringsrutiner liggende inne), og nå skal de plutselig TENKE, liksom. :ahappy: Jeg husker Tinka var veldig treig da jeg først begynte å shape med henne, men nå er hun en god problemløser og tar ting nokså raskt. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker helt hvordan jeg løste slike start-/overgangsproblemer, men jeg tror det er nokså sannsynlig at jeg ga henne små hint (lokket, peket, ga en kommando hun kunne fra før eller noe) når hun hadde stått fast nokså lenge, og etterhvert sluttet å gi henne disse hintene.

Det er viktig å finne en balansegang, da! Hvis man i starten aldri hjelper en crossoverhund, vil det nok bygge seg opp veldig mye frustrasjon hos både hund og eier. Samtidig må man drøye lenge med å hjelpe, for hvis man aldri gir hunden mulighet til å tenke på egenhånd, vil den jo heller aldri lære det. Så fort hunden noen ganger har fått aha-opplevelser ved å ha funnet på ting på egenhånd, bør man bli veldig restriktiv med å gi hint. Da skal hunden i teorien ha lært hvordan den av seg selv skal komme videre i øvelsen, og den bør få rom til å nettopp finne ut hva neste steg er på egenhånd. Jo flere ganger hunden på egenhånd har kommet videre i øvelsen, desto raskere vil den finne det ut neste gang også. Hunden vil rett og slett bli vant til å prøve ut nye ting, prøve flere forskjellige ting og prøve ut ting raskere - dermed vil det bli lettere for eieren å få fram akkurat den atferden man vil ha.

I den konkrete situasjonen din, med lukke skuff-trikset, ville jeg kanskje ha gjort det slik: Belønn noen ganger for at hun rører borti skuffen med snusen. Vent noen ganger og se hva hun gjør. Du vil heller ha raske berøringer enn fryste berøringer, fordi de førstnevnte tilfører mer kraft enn de sistnevnte. Allerede der kan du altså begynne å selektere hva du belønner. Hvis hun ikke av seg selv utfører berøringene raskere og/eller med mer kraft, kan du prøve å ha en finger på skuffen og dytte den igjen akkurat i det hun selv berører skuffen. Hvis du belønner henne et par ganger for det, kan det hende det går opp et lys for henne. Ta bort fingeren og la henne prøve noen ganger selv, og se om hun skjønner at poenget er at skuffen skal gå igjen, ikke bare at hun skal røre borti den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hohoo! Takk for tips Ingvild, nå ble det fart på sakene her. Legger inn film når den er ferdig opplastet. Det hjalp VELDIG å vise henne, med å ha en finger på skuffen og lukke den når Selma var bori med nesa.

Som Labbis sier så tror jeg nok det var det vi gjorde feil. Vi holde på for lenge på det samme "nivået". Fryste øvelsen på å bare være lett borti skuffen med nesa. Jeg gikk lengre bort fra skuffen, men hun gjorde alikevel det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som hun har det kjempegøy..

Et lite tips: når du prøver neste skuff, krev mindre av henne. Belønn bare for at hun snuser, dytter lett- så går du videre i øvelsen.

Takk for tips! Det skal jeg gjøre :ahappy:

Hva mer kan jeg shape inn da? Noen som har ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Har du sånn trekke-i-snoren ting på doen som stikker oppover? ;)

I så fall kan du lære henne å trekke i snoren på do, det er jo morsomt :lol: Hvertfall hvis hun allerede kan apportere.

Først lærer du henne å apportere dorullkjerner fra overalt. Deretter setter du durollkjernen oppå snoren, slik:

6_70_0.jpg

(bare med hele dorullkjernen)

Når hun henter den derfra klipper du dorullkjernen kortere og kortere, slik som på bildet, helt til den er helt borte.

6_70_1.jpg

Vips, du har en hund som trekker i snoren på do! (jeg viser den alltid på nachspiel :ahappy: )

Ellers kan du jo lære inn snurr rundt, løpe rundt ting, rygge opp på kasser, løfte forbeina osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig finnes det jo ingen grenser for hva du kan shape inn. Aiko er helt rå på å lukke ting, og kan sitte i utgangsstilling midt på kjøkkengulvet og lukke henholdvis skuffen og skapdøra ettersom hva hun får beskjed om. Jeg tenker at du kan få Selma til å lukke skapdører, men denne gangen med poten i stedet. Husk å holde høy intensitet sånn at hun hele tida vil mer og jobber for å løse utfordringa. Jeg belønner med godis for å prøve litt, men leker for å vise at det hun gjorde nå var helt fantastisk. Ligger en video

Et annet (og veldig søtt) triks, er å få hunden til å sette seg oppi en kurv. Dette er jo fullstendig unyttig, men krever masse av dem. Sett en stødig kurv som ikke er så høy ved siden av hunden, og start shapinga med å belønne kontakt med kurven. Her er det viktig med god timing og at du ikke går for sakte fram(!). Min hund som er veldig opptatt av potetargeting, vil heller dytte kurven overende heller enn å sette poten oppi, så jeg kunne bare belønne en gang for at hun dytta borti med beinet, ellers hadde vi aldri kommet videre. Se an Selma og ha det gøy med ting! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

. Jeg tenker at du kan få Selma til å lukke skapdører, men denne gangen med poten i stedet. Husk å holde høy intensitet sånn at hun hele tida vil mer og jobber for å løse utfordringa.

Det ville ikke jeg gjort :whistle: Kanskje med en liten, forsiktig hund, men jeg liker ikke riper etter hundeklør på skapdørene mine jeg. Jeg har også en hund som fint kan finne på å generalisere sånne morsomme triks til å plutselig bruke labber til å åpne/lukke andre dører også. Snute ødelegger ingen ting og er bare moro, men labber blir fort stygg leilighet.

Lær henne å hente en ølboks uten å riste innholdet. Blir stor stas på grillkvelder :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Såå flinke! :(

Nå fikk jeg plutselig lyst å låne hunden til min bror for å trene med hun :P :P Har lært hun å hoppe på kommando, legge seg helt ned og delvis rull rundt.. Hmm... :P

EDIT: Helt ned som i helt ned på siden ikke vanlig dekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...