Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Utrolig flotte bilder. De er veldig fine, elsker fargen de har :)

Tusen takk! Imouto er nok den rødeste shibaen i verden, men Aiko er ikke så verst hun heller. :)

Når jeg ser og leser om disse to, så er jeg sikker på at jeg skal bli shiba-eier en gang :wub:

Åh, det er nok det beste komplimentet jeg (de) kan få! :heart:

Nydelige skapninger, begge to :heart:

Tusen takk! :flowers:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine jenter som alltid :heart:

Jeg prøver å bruke det litt mot Aiko. "Det er ikke lov å gruse lillesøstra si sånn!", sier jeg. Hun jobber med seg sjøl og blir stadig bedre. :P

Og veldig godt å høre at det ikke er bare meg som har slike samtaler med hundene :lol:

"Nei, man gjør ikke slikt med datteren sin"

"Nå må du være snill mot tante/niese i dag"

Osv :lol:

Og så tenkte jeg at jeg skulle legge ut et bilde av paps og tante som leikekrangla (for det der var nesten som å se de to), men a) kan ikke kuppe tråden din sånn, og b) de var visst ganske så ute av fokus gitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige jentene! :D Hvordan er de når du har dem løse? Kommer de alltid når du roper, uansett hva eller kan de drøye den litt? :P Eller om det kommer hunder, hva gjør de da? Tørr du å ha de løse de fleste steder?

Vi har nok en ganske spesiell turform. :P Aiko viker aldri fra min side, og stopper ofte og venter på meg. Imouto har jo en helt egen agenda, men kommer alltid når jeg roper. Men jeg roper veldig sjelden, jeg forventer at de holder seg i nærheten, og de gangen Imouto stikker på jakt, så sier jeg ifra til henne hvilken retning jeg går, og så går Aiko og jeg dit. Ofte står Imouto da foran oss på stien og venter, hehe. Vi møter ekstremt sjelden andre hunder, for vi er veldig sjelden innom stier. Begge løper stort sett bort for å hilse, men fordi jeg ikke stoler på Aiko i møte med mindre og yngre hunder (som uansett aldri er på tur der vi er på tur, fordi det fysisk ikke ville gått), er jeg veldig flink til å være føre var og be henne vente heller enn å kalle henne inn. Merkelig nok fungerer det bedre. Imouto har jeg ikke sjans til å kalle inn dersom det dukker opp en hund, og ikke sjelden tar den møtende hunden og Imouto seg en gøyal svingom sammen. Det er jo bare fuglebikkjer som kan holde tritt med henne. :P Jeg har de feks ikke løse rundt Sognsvann nettopp fordi jeg ikke kan kalle dem inn i møte med andre hunder, men det er det dessverre bare jeg som tenker på akkurat på den runden. :P

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen.

Nei, kanskje ikke akkurat nå, men en gang skal Kuma selvsagt ha en livspartner. :)

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Ja, er hun ikke skjønn der? :heart: Jeg fikk jo Imouto som en kompensasjon fordi Aiko har en medfødt skjelettdefekt. Sommeren 2010 var jeg sikkert på at hun måtte avlives idet snøen kom, for jeg måtte bære henne ned alle trapper og hun var generelt ganske uttafor motorisk, blei ekstremt fort sliten og var ganske utilnærmelig og i sin egen verden. Men jeg bestemte meg for at jeg i alle fall ikke skulle gi henne opp uten å prøve alt, så vi satte i gang med et ganske vanvittig treningsregime. Fordi hun er en shiba må det jo legges opp til at hun skal lykkes og ikke minst bli motivert , da trening i seg sjøl ikke gir henne noe. Og hva slags fysisk trening passer for en shiba? Jo, det er selvsagt å løpe mongis i skogen og bygge både sjøltillit og motorikk ved å finne lure veier og løse utfordringer, og som en bonus vokser musklene som støtter opp skjelettet og gjør henne stødigere og friskere.

Idet Imouto kom kunne jeg jo ikke slutte å trene med Aiko, så jeg putta knertis i sekken og dro ut i skauen som vanlig og prøvde å være flink til å fortsette å trene. Det viste seg jo fort at forskjellene på de to var ganske formidable, for ikke bare er Imouto en frisk og sunn shiba, hun er også på den mer ekstreme enden av skalaen hva gjelder fysikk, energinivå og ikke minst motorikk. Hun har virkelig INGEN fysiske begrensninger, og sjøl om Aiko og jeg var på tunge og krevende turer mens knertis var valp og satt mye i sekken, er det først etter at Imouto fikk vise oss sin verden at turene virkelig har tatt av. :P Mens jeg må rappellere Aiko ned skrenter, stuper Imouto ned med nesa først, og idet vi møter en vegg, trenger jeg bare si "opp" og se hvordan de begge kravler oppover. Aiko må kanskje få et puff i stumpen fra tid til annen, mens Imouto bare gjør ting. Vi følger jo ofte spor, og rådyr er ganske mye kulere å følge etter enn elger, så derav mottoet om at hvis rådyret kan, så kan vi. Flinke ettersøkshunder finner nemlig veien uansett. :)

De ser så supermyke og herlige ut :D Er pelsen så myk og bamsette som den ser ut som på bildene? :innocent:

Dekkhåra er jo strie og stive, mens underulla er veldig mjuk og deilig. Du kan sammenligne pelsen til Aiko med en sånn lodden, gammel teddybjørn, og hvis jeg stikker fingrene inn i låra hennes, så blir det stående igjen hull i pelsen. :lol: Imouto blei kalt fleeceløven som valp fordi hun var helt hinsides deilig å ta på, og hun er fortsatt ekstremt mjuk, fluffy og deilig. Jeg bruker ca 15-20 min hver morgen på å ligge og stryke, kose og dyppe fjeset i kroppene deres. :wub:

Shibaer er utrolig vakre hunder. Har virkelig sansen for de små tøffe røde hundene :)

Så hyggelig. :flowers:
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får oppdatere litt fra trening også, sånn at dere ikke trur at vi bare går tur. :P

I går var Imouto med på trening på Bogstad. Jeg øver korte strekker med lineføring med henne, hvor hun ligger altfor langt foran, men nå faktisk klarer å gå sakte ved siden av meg med kontakt. Flinka! Målsetninga med treninga var at hun skulle fortsette å ha kontakt og kunne jobbe også mens fremmede hunder var ute rundt henne i mørket. Issi fikk litt grevling, men etter det var det helt knyst.

Kl17b.jpg

I det hele tatt var hun helt fantastisk i går! :banana: Hun satt med kontakt og fullt fokus idet Balrog kom travende bort, og hun kasta bare et rolig blikk på han før fokus igjen var hos meg. Ingen lyd, ingen respons, bare flink jente! :wub: Både Aiko og Imouto hadde kjempekontakt mens Marvin og Ellie hoppa hinder og lekte, og jeg må si jeg gleder meg til å begynne på kurs med knertis i april, for det bor mye kapasitet i den hunden jeg rett og slett aldri tar i bruk. Marie lekte med henne, og hun lot ikke til å merke at det var et nytt menneske i enden av tauet engang, for ballen skulle dø uansett! :lol:

Vi trente litt på utstilling på slutten, og Imouto var demohund når jeg forklarte og instruerte Marie, og hun er så utrolig pålitelig og stødig og beveger seg som en araberhest uansett om hun er foran, bak eller i midten. Anette gikk over henne på bakken, stor, fremmed dame i mørket, og hun sto som ei påle og nøyt oppmerksomheten. Og det beste med det hele var at hun var akkurat så blid som hun pleier, logra, lekte, dansa og var skjønn. :wub:

Jeg elsker den hunden så utrolig masse, hun gir meg så utrolig mye respons, oppmerksomhet og kjærlighet, det er rett og slett helt fantastisk. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige hunder! Shiba står på listen over raser som skal vurderes hvis jeg plutselig blir lut lei av å børste langhårete hunder. Jeg er så vant til å forbinde rasen shiba med Aiko og Imouto at jeg sikkert ikke kobler at det er shiba hvis jeg ser en med annen farge en dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Så veldig hyggelig sagt! Tusen takk! :icon_redface: Imouto er en helt utrolig hund, med en fascinerende spekter. Så mjuk, skjønn og hengiven, og så grevling (uten å mene det) på samme tid. Det går rett og slett ikke an å ikke bli forelska! :heart:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...