Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Skrevet

De er så flotte de damene dine :heart: De stråler av lykke begge to, sånne bilder blir man glad i hjertet av å se! :D

Ja, de er veldig glade og fornøyde. :heart: Og så får de meg til å le hver eneste dag, bare ved å være seg, hehe.
Skrevet

Utrolig flotte bilder. De er veldig fine, elsker fargen de har :)

Tusen takk! Imouto er nok den rødeste shibaen i verden, men Aiko er ikke så verst hun heller. :)

Når jeg ser og leser om disse to, så er jeg sikker på at jeg skal bli shiba-eier en gang :wub:

Åh, det er nok det beste komplimentet jeg (de) kan få! :heart:

Nydelige skapninger, begge to :heart:

Tusen takk! :flowers:
Skrevet

Fine jenter som alltid :heart:

Jeg prøver å bruke det litt mot Aiko. "Det er ikke lov å gruse lillesøstra si sånn!", sier jeg. Hun jobber med seg sjøl og blir stadig bedre. :P

Og veldig godt å høre at det ikke er bare meg som har slike samtaler med hundene :lol:

"Nei, man gjør ikke slikt med datteren sin"

"Nå må du være snill mot tante/niese i dag"

Osv :lol:

Og så tenkte jeg at jeg skulle legge ut et bilde av paps og tante som leikekrangla (for det der var nesten som å se de to), men a) kan ikke kuppe tråden din sånn, og b) de var visst ganske så ute av fokus gitt :P

Skrevet

Herlige jentene! :D Hvordan er de når du har dem løse? Kommer de alltid når du roper, uansett hva eller kan de drøye den litt? :P Eller om det kommer hunder, hva gjør de da? Tørr du å ha de løse de fleste steder?

Skrevet

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen

Skrevet

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Skrevet

Herlige jentene! :D Hvordan er de når du har dem løse? Kommer de alltid når du roper, uansett hva eller kan de drøye den litt? :P Eller om det kommer hunder, hva gjør de da? Tørr du å ha de løse de fleste steder?

Vi har nok en ganske spesiell turform. :P Aiko viker aldri fra min side, og stopper ofte og venter på meg. Imouto har jo en helt egen agenda, men kommer alltid når jeg roper. Men jeg roper veldig sjelden, jeg forventer at de holder seg i nærheten, og de gangen Imouto stikker på jakt, så sier jeg ifra til henne hvilken retning jeg går, og så går Aiko og jeg dit. Ofte står Imouto da foran oss på stien og venter, hehe. Vi møter ekstremt sjelden andre hunder, for vi er veldig sjelden innom stier. Begge løper stort sett bort for å hilse, men fordi jeg ikke stoler på Aiko i møte med mindre og yngre hunder (som uansett aldri er på tur der vi er på tur, fordi det fysisk ikke ville gått), er jeg veldig flink til å være føre var og be henne vente heller enn å kalle henne inn. Merkelig nok fungerer det bedre. Imouto har jeg ikke sjans til å kalle inn dersom det dukker opp en hund, og ikke sjelden tar den møtende hunden og Imouto seg en gøyal svingom sammen. Det er jo bare fuglebikkjer som kan holde tritt med henne. :P Jeg har de feks ikke løse rundt Sognsvann nettopp fordi jeg ikke kan kalle dem inn i møte med andre hunder, men det er det dessverre bare jeg som tenker på akkurat på den runden. :P

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen.

Nei, kanskje ikke akkurat nå, men en gang skal Kuma selvsagt ha en livspartner. :)

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Ja, er hun ikke skjønn der? :heart: Jeg fikk jo Imouto som en kompensasjon fordi Aiko har en medfødt skjelettdefekt. Sommeren 2010 var jeg sikkert på at hun måtte avlives idet snøen kom, for jeg måtte bære henne ned alle trapper og hun var generelt ganske uttafor motorisk, blei ekstremt fort sliten og var ganske utilnærmelig og i sin egen verden. Men jeg bestemte meg for at jeg i alle fall ikke skulle gi henne opp uten å prøve alt, så vi satte i gang med et ganske vanvittig treningsregime. Fordi hun er en shiba må det jo legges opp til at hun skal lykkes og ikke minst bli motivert , da trening i seg sjøl ikke gir henne noe. Og hva slags fysisk trening passer for en shiba? Jo, det er selvsagt å løpe mongis i skogen og bygge både sjøltillit og motorikk ved å finne lure veier og løse utfordringer, og som en bonus vokser musklene som støtter opp skjelettet og gjør henne stødigere og friskere.

Idet Imouto kom kunne jeg jo ikke slutte å trene med Aiko, så jeg putta knertis i sekken og dro ut i skauen som vanlig og prøvde å være flink til å fortsette å trene. Det viste seg jo fort at forskjellene på de to var ganske formidable, for ikke bare er Imouto en frisk og sunn shiba, hun er også på den mer ekstreme enden av skalaen hva gjelder fysikk, energinivå og ikke minst motorikk. Hun har virkelig INGEN fysiske begrensninger, og sjøl om Aiko og jeg var på tunge og krevende turer mens knertis var valp og satt mye i sekken, er det først etter at Imouto fikk vise oss sin verden at turene virkelig har tatt av. :P Mens jeg må rappellere Aiko ned skrenter, stuper Imouto ned med nesa først, og idet vi møter en vegg, trenger jeg bare si "opp" og se hvordan de begge kravler oppover. Aiko må kanskje få et puff i stumpen fra tid til annen, mens Imouto bare gjør ting. Vi følger jo ofte spor, og rådyr er ganske mye kulere å følge etter enn elger, så derav mottoet om at hvis rådyret kan, så kan vi. Flinke ettersøkshunder finner nemlig veien uansett. :)

De ser så supermyke og herlige ut :D Er pelsen så myk og bamsette som den ser ut som på bildene? :innocent:

Dekkhåra er jo strie og stive, mens underulla er veldig mjuk og deilig. Du kan sammenligne pelsen til Aiko med en sånn lodden, gammel teddybjørn, og hvis jeg stikker fingrene inn i låra hennes, så blir det stående igjen hull i pelsen. :lol: Imouto blei kalt fleeceløven som valp fordi hun var helt hinsides deilig å ta på, og hun er fortsatt ekstremt mjuk, fluffy og deilig. Jeg bruker ca 15-20 min hver morgen på å ligge og stryke, kose og dyppe fjeset i kroppene deres. :wub:

Shibaer er utrolig vakre hunder. Har virkelig sansen for de små tøffe røde hundene :)

Så hyggelig. :flowers:
  • Like 3
Skrevet

Jeg får oppdatere litt fra trening også, sånn at dere ikke trur at vi bare går tur. :P

I går var Imouto med på trening på Bogstad. Jeg øver korte strekker med lineføring med henne, hvor hun ligger altfor langt foran, men nå faktisk klarer å gå sakte ved siden av meg med kontakt. Flinka! Målsetninga med treninga var at hun skulle fortsette å ha kontakt og kunne jobbe også mens fremmede hunder var ute rundt henne i mørket. Issi fikk litt grevling, men etter det var det helt knyst.

Kl17b.jpg

I det hele tatt var hun helt fantastisk i går! :banana: Hun satt med kontakt og fullt fokus idet Balrog kom travende bort, og hun kasta bare et rolig blikk på han før fokus igjen var hos meg. Ingen lyd, ingen respons, bare flink jente! :wub: Både Aiko og Imouto hadde kjempekontakt mens Marvin og Ellie hoppa hinder og lekte, og jeg må si jeg gleder meg til å begynne på kurs med knertis i april, for det bor mye kapasitet i den hunden jeg rett og slett aldri tar i bruk. Marie lekte med henne, og hun lot ikke til å merke at det var et nytt menneske i enden av tauet engang, for ballen skulle dø uansett! :lol:

Vi trente litt på utstilling på slutten, og Imouto var demohund når jeg forklarte og instruerte Marie, og hun er så utrolig pålitelig og stødig og beveger seg som en araberhest uansett om hun er foran, bak eller i midten. Anette gikk over henne på bakken, stor, fremmed dame i mørket, og hun sto som ei påle og nøyt oppmerksomheten. Og det beste med det hele var at hun var akkurat så blid som hun pleier, logra, lekte, dansa og var skjønn. :wub:

Jeg elsker den hunden så utrolig masse, hun gir meg så utrolig mye respons, oppmerksomhet og kjærlighet, det er rett og slett helt fantastisk. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Nydelige hunder! Shiba står på listen over raser som skal vurderes hvis jeg plutselig blir lut lei av å børste langhårete hunder. Jeg er så vant til å forbinde rasen shiba med Aiko og Imouto at jeg sikkert ikke kobler at det er shiba hvis jeg ser en med annen farge en dag.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Skrevet

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Så veldig hyggelig sagt! Tusen takk! :icon_redface: Imouto er en helt utrolig hund, med en fascinerende spekter. Så mjuk, skjønn og hengiven, og så grevling (uten å mene det) på samme tid. Det går rett og slett ikke an å ikke bli forelska! :heart:
Skrevet

De er kjempesøte! Men, mulig det står tidligere i tråden altså, hva slags defekt er det snakk om og hvordan kom den "snikende"? Hvis det gjorde det da..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...