Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Jeg har hjemmekontor om dagen. Det er så utrolig deilig å bruke en time på å kose og skravle og bare være nære før vi står opp, og så tilbringe resten av dagen sammen. Jeg pleier å si at alle eier en del av Aiko, mens Imouto er bare min, og det blir veldig tydelig her hjemme også. Aiko kommer vrikkende bort (det er vanskelig å gå ordentlig når man må logre så innmari, skjønner dere) om jeg snakker til henne, og vi koser og susser litt før hun legger seg et annet sted, mens Imouto bare er her hele tida, tett inntil meg og følger alltid med på hvor jeg er og hva jeg gjør. :wub: Jeg synes det er så fascinerende at en hund som er så "uvøren" og klin gæren når vi er ute, kan være så mild, kjærlig og skjønn samtidig.

Når jeg kommer fra badet om kvelden er det dette som møter meg, klar som et egg, liksom klappende på puta: "Kom her da, mamsen! Sjekk denne digge puta!"

29012012602.jpg

Og nå er hun min selvsagte assistent og lårvarmer, som passer på at ingen av de frekke måkene får kræsje i vinduet og at jeg alltid drikker minst to slurker av vannet mitt (hvis ikke får jeg et bebreidende blikk fordi jeg flytta på meg for så lite, nemlig):

30012012609.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko ville bare si at hun ikke befinner seg såå langt borte, altså, hun har bare ikke behov for å kline med mamsen hele tida, sånn som hun der ivrige lillesøstra. :aww: Hun liker å ligge sånn her på gulvet med et halvt øye på meg, for å invitere til kos. Og jeg er så godt trent at jeg selvsagt kommer styrtende for å susse henne på magen. :wub: (Sant arret etter kastraksjonen har blitt fint?) Spesielt sjarmis er det selvsagt at hjørnetenna alltid stikker litt ut når hun ligger sånn! :lol:

30012012612-1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg blir stor skal jeg ha Shiba :wub:

Jaa! Du bør kanskje ha en rød, for ENDA en svart hund kan bli litt vanskelig å holde styr på, trur jeg... :lol:

Herregud for noen søte små :wub: De virker ganske så herlige begge to :D

Jammen de ER jo verdens herligste! :) Trudde det var ferdig snakka, jeg? :icon_confused:

:jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

I går tenkte vi at det sikkert var helt kjempefint å bestige Vettakollen fra østsiden, for det har jo vært så veldig varmt og fint i været at all snøen sikkert var borte. Vi tar da banen til Sognsvann og går rett opp gjennom skogen. Det er sinnssykt bratt og til tider ganske drøyt, men på alle våre turer er holdninga at hvis rådyret kan gå der, kan vi også. :lol: Men det hjelper ikke når det er helt hinsides med snø og tilogmed skare, sånn at det blir ekstra tungt. Men vi fikk oss en fantastisk tur likevel, hvor Aiko til slutt skjønte at hun fikk godis om hun lot være å gruse Imouto hver gang hun løp bort til henne (noe som resulterte i at hun spurta bort og finta unna med et sleipt smil, BARE for å få godis, hehe), og Imouto fikk jakte litt fugl og svømme litt. Man kalles da ikke kamikaze for ingenting. :aww:

http://www.sports-tr...lrtu12m8644etvi

Men for en gangs skyld hadde jeg med kamera og fikk tatt litt bilder av de skjønne! :wub:

Imouto har funnet verdens beste pinne etter første bestigning, og soler seg litt.

DSC_6469.jpg

"Hallå! Jeg bare la igjen forbeinet hjemme, jeg!" Aiko er fornøyd som vanlig, med eller uten bein. :lol:

DSC_6493.jpg

Synes knertmonsteret begynner å bli ganske lekkert, jeg! :heart:

DSC_6504.jpg

Noen gidder å jobbe litt mer for byttet sitt enn andre...

DSC_6506.jpg

DSC_6507.jpg

Lykkeboll i sitt rette element:

DSC_6511.jpg

DSC_6515.jpg

For alle dem som synes de ser så kjærlige og skjønne ut bestandig :P :

DSC_6525.jpg

DSC_6527.jpgDSC_6528.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så pene at du nesten får litt vondt :heart:

De er SÅ fine! :wub:

Synes man kan se av bildene at de er sportybikkjer, jeg. Også så heldige som har hverandre!

Tusen takk! :flowers: De er veldig sporty, faktisk. Ekstremt funksjonelle og spretne, og jeg trur nok Aiko skal prise seg lykkelig for å være født shiba og ikke en annen rase, når hun har den skjelettdefekten hun har. Den merker vi lite til i i hverdagen nå. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...