Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Stakar lille som måtte oppleve å bli påhoppet slik! :console:

 

Håper de nye medisinene vil gjøre så Aiko får det bedre! Og det skader jo aldri med en blodprøve for å sjekke for andre ting heller, så vidt jeg har forstått så er faktisk lavt stoffskifte ganske vanlig blandt hunder :)

Tok blodprøve. Kosta 2000 kr for fullt spekter! :blink: Holdt på å daue, jeg. Den viste bare at bikkja er lat. :teehe: 

Det er faktisk et av de få NSAIDs som jeg ikke har prøvd ut på egne hunder, men så vidt jeg har forstått er det bare NSAIDs med en lengre virketid . 
Utover det at det ikke skal gis til hunder under 5 kg (Som Klematis nevner) eller heller til hunder under 12 mnd.
Men det skal ei heller gis daglig, og en behandlingsperiode skal ikke overskride 6,5 mnd. Tar man en pause etterpå?

Håper Aiko fungerer bra på det og ikke får bivirkninger. :) Våre sjuklinger fortjener en smertefri hverdag. :ahappy: 

Eneste jeg ikke liker med depotmedisiner er hvis hunden får bivirkninger, og man da ikke kan avslutte kuren umiddelbart pga den lange virketiden.
Eller hvis jeg hadde gitt det til Minion, og hun måtte over til kortison, så måtte jeg ventet 2 mnd før hun kunne gått over på kortison. Men nå har ikke folk flest en kortisonhund da. :P

Jeg er litt spent på hva vi skal gjøre med henne etter at hun har gått ut perioden, for å være helt ærlig. Foreløpig er det helt supert å se hvor mye sprekere og gladere hun er! :)

Grrrr. Jeg håper eier av den hunden var fryktelig lei seg! Sånn blir jeg sint av, for jeg vil gjette på at hun var klar over at hunden ikke var så glad i andre damer. 

 

Krysser fingrene for at medisinen funker bra nok :flowers:

Så dum opplevelse hos veterinæren

Håper eieren av sinna hunden lærte noe og vil følge bedre med heretter.

Håper ny behandling fungerer bra på Aiko. 

Fikk ikke med meg hva eier følte, for når hun omsider hadde klart å rive bikkja løs fra knertis og lempa beistet inn på undesøkelsesrommet, så var jeg bare opptatt av min lille hund som holdt foten i været og gråt. :( Vi gikk jo også ut og lekte og slappa av, sånn at vi ikke skulle møte på dem på nytt. Imouto var helt fin inne hos veterinæren etterpå, og vi har også passert dogoer etterpå uten at hun oppfører seg unormalt, så det gikk helt fint. Har fått et kult pirat-arr på magen som minne, bare. :P

Vi har vært på mange fine turer igjen nå som Aiko er i slaget. Høsten, ass! :heart:

978EF99E-B3DF-484D-AFD8-B7852EDAD0D4_zps

FF1923B5-4C66-4DFC-A3A5-6972B864FE43_zps

9EB2E62C-9FBA-4FFE-A01A-B031280C57A6_zps

667BC855-F379-4F14-AE70-2FB45F653608_zps

B1923036-2EB4-4BA3-9C48-80F67B68B72B_zps

Jeg er så stolt over at vektnedgangen til Aiko funker til tross for at hun er veldig flink til å spare på kreftene. :P Snart veier hun under 13 kg! 

I litt mer bebodde strøk:

Moralsk støtte før jeg drar på jobb: 9AC7D9B8-9172-4F42-A24A-137D63C60F82_zps

Er tidvis så kontrollerte at de får gå løse sammen utfor skogen også! :D 5B847DB7-56E5-448A-BBE8-1B7DC54B214B_zps

Imouto har blitt 5 år (24. sept) og feira ganske hardt, som dere ser:C88E78DC-7D28-4363-BA19-F2344C66D7C0_zps

Skulle bare tisse på morran. Men World Police så en hund. :lol: B9797D53-21F9-4CF2-8542-C2EE29B52383_zps

Og Aiko er så i slaget at hun fikk raptus innendørs her om dagen. Det er en stund siden, forråsidetsånn. :D 

 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Aiko så helt klart ut til å være i storslag i den videoen :)

og du hørtes overrasket ut :yes:

Ja, hun liker å leke og tulle, men nå i det siste har hun tidvis vært så dårlig at hun ikke engang har orka å komme ut i gangen for å hilse på oss når vi kommer hjem fra jobben, og leking foregår ved å ligge på magen på gulvet og tannfekte med lillesøster som svinger rompa og gjør hva hun kan for å dra i gang Aiko. Så når hun nå er så i slaget som nå, så er det bare så innmari fint. :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine, alle tre :heart:

Dere er så utrolig søte sammen!

Tusen takk, dere! :flowers:

Jeg glemte jo helt å oppdatere i hele fjor, vi blei så opptatte av å bare leve sammen. På et tidspunkt blei jeg oppmerksom på at jeg ikke hadde delt erfaringene med det mest dramatiske jeg noengang har opplevd i hundeholdet mitt: Konflikt!

For nøyaktig et år siden hadde nemlig jentene to sammenstøt på tilsammen 7 sekunders varighet. Det høres ikke spesielt dramatisk ut, ingen skader og det gikk veldig fort over, men for en som er vant med ekte Disneyforhold mellom hundene sine var det simpelthen traumatisk. Dette her er jo sånn jeg hadde hatt det med dem i 4 år:

DSC_2817_zps7rfpp2xr.png

Snip_zpsyb8z7vbt.jpg

Capture6_zps450olvkj.jpg

De har virkelig virka helt oppriktig glade i hverandre, så når de føyk i tottene på hverandre, så blei jeg så utrolig skuffa, regelrett såra og helt desperat etter å finne en løsning. Hvordan kunne de gjøre dette mot oss, vi som hadde det så perfekt sammen? Drittbikkjer. Jeg har aldri følt meg så fortvila, og sjøl om jeg forsto at jeg var i overkant dramatisk, så klarte jeg bare ikke slippe den følelsen av skuffelse. Jeg snakka med oppdretter (som er vant med at hunder barker sammen fra tid til annen) med @Bikipile (som også er vant med at hunder barker sammen) og tenkte på omplassering, atferdsterapi og det ene med det andre. Helt uttafor. :teehe: Årsaken til sammenstøtene var nærhet til mennesker de bryr seg om (=ressurser), i disse to tilfellene meg og ei venninne. Begge virka veldig redde hverandre rett etterpå, og sto og dirra mens de kasta skremte blikk på hverandre. Det var også ganske vanskelig å avgjøre om Imouto var sinna eller redd Aiko, det kunne likegodt vært begge deler. De var helt som vanlige på turer sammen, og det å være ute i hagen var heller ikke noe stress. Det var bare inne det var stive nakker, kalde blikk og store krav til meg for å holde orden på dem. Jeg holdt dem adskilt med en grind de to første dagene jeg skulle på jobb, for jeg turte rett og slett ikke overlate dem til seg sjøl. Inne måtte de ligge pent i sengene sine, og bare en fikk gå rundt av gangen. Og ingen fikk ha noe nærhet til meg. Og som vi gikk tur den uka! Alle veit jo at det er gjennom felles aktiviteter at individer blir en flokk, så vi gikk litt over 7 mil de påfølgende dagene, bare for å holde oss i ånde på en positiv måte. Etter ca 1.5 uke hadde jeg dem med meg på jobb, og da fikk Aiko vaske Imouto igjen, og jeg kjente en fantastisk ro senke seg over meg. :heart: Ok, noe var litt annerledes mellom dem og hadde blitt forskjøvet for alltid, men vi skulle komme oss gjennom det. Vi hører sammen, vi tre.

Endringa består i at jeg følger litt mer med under interaksjon, kontrollerer lek i større grad (Aiko er veldig voldsom og jeg vil ikke at Imouto skal føle at hun må forsvare seg på alvor) og at begge behandles veldig likt. Men akkurat idet jeg tenkte at jeg skulle fortelle om dette her på sonen som en slags suksesshistorie, hadde de et nytt sammenstøt! :shocked: Min fine mann og jeg sto i gangen og kledde på oss for å gå ut med dem, og brått hørte vi ville krigshyl og klør mot parkett. Han fikk helt sjokk og skreik rett ut, mens jeg bokstavelig talt dro opp ermene, gikk fram til dem, kasta et blikk på kroppene for å avgjøre hvor jeg kunne ta tak for å skille, og røska tak. Aiko nekta å slippe øret til Imouto, men etter noen sekunder fikk jeg lempa henne inn på soverommet, mens Imouto sto igjen i gangen og rista av redsel. Her trur jeg at det som utløste det var at Imouto antakelig kom med et grynt til Aiko som ville ut på stua, hvor Imouto kort tid før hadde spist deilig sauekjøtt. Aiko har som kjent vært ganske dårlig i det siste, og hadde vel kortere lunte enn vanlig, og gadd ikke noe *** fra lillesøster. Vi tok dem ut som vanlig, og Imouto var kjempesøt og prøvde å smiske med Aiko med rompedulting, tannfekting og generell lystighet, mens Aiko var sur og stiv i nakken. Så da var de adskilt den arbeidsdagen, med ekstra disiplin på kvelden, og full kontroll under fôring. Dagen etter fikk J streng beskjed om å følge med på dem så de ikke fikk anledning til å være dumme med hverandre igjen, men da jeg kom hjem var det to glade jenter som møtte meg ved døra, akkurat som ingenting hadde skjedd. :D

Det er innmari deilig å kjenne at jeg kan ta kontroll over slike situasjoner uten å bli skuffa, føle at jeg som hundeeier er mislykka, eller ved å gå helt i kjelleren, og helt enkelt bare løse situasjonen. De får ikke lov til å kødde og være dumme, og må bare innrette seg. Og når jeg er rolig og ikke har den engstelige klumpen i magen, så roer den spente situasjonen seg også mye raskere. Så om det nå blir sånn at de en gang i året har et sammenstøt på et par sekunder, så får det bare være. Vi har det jo helt fantastisk sammen resten av tida. :heart:

 

 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tørka støv av speilrefleksen og tatt det med på begge de fantastiske turene vi har vært på i helga, og innser hvor ekstremt elendig fotograf jeg er. Gleden var derfor stor når jeg fikk tatt dette bildet med sjølutløser, det er jo SÅ fint! :heart: Og så fikk jeg det opp på dataen og innser at Aiko drar sitt livs verste doge-tryne og ødelegger idyllen fullstendig. :D:lol: Herregud, som jeg ler av den bikkja! :teehe: 

Aiko bare: "Blondina? I own that bitch!" :D

12068652_10156134435500301_7431387140179

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre sin egen tid på tur og sånn, men sånn er hun jo bare. :lol:
DSC_1876_zpszmb5n91l.jpg

Hun har også tatt på seg å være "storesøster/tante" for alle de unge shibaene vi har blitt kjent med, og er veldig skjønn og tålmodig med dem. Hun kan bli ganske heit i hetta når hun leker med lillesøster, mens med feks Marve som nå har blitt 1 år, så kan jeg styre henne med stemmen, sånn at han lærer å leke fint med voksne damer, og hun viser hvordan veloppdragne shibaer oppfører seg. Jeg er veldig stolt av henne. Imouto har tidligere ikke skjønt så mye av dette med valper eller unghunder, men blir veldig glad når hun ser flokken sin og oppfører seg veldig fint og lekent med dem alle. Hun har rett og slett blitt voksen og tar med seg lekenheten sin likevel. :)

Her slapper de av på tur med sin elskede Marve, som har fått rollen som både irriterende lillebror og potensiell kjæreste. :DDSC_1865_zpsrtaztdu6.jpg


Imouto har begynt med noe nytt: Weight pulling! Hun er en veldig fysisk hund, min lille Super-Samurai, og iogm at hun ikke er en sånn shiba som ikke tåler å ha på utstyr, så har vi lånt sele av Anette og Kiyomi for å teste litt ordentlig. Hun trekker, bærer og løper allerede, men å ha på en sånn sele og trekke mange ganger egen vekt er litt annerkedes. :)  Men hun er flink, sjøl om hun ser ganske misfornøyd ut på bildene. :teehe: Nå har  @MaritaS og jeg bestilt oss seler, og så snart løpetida er over og hun klarer å gjøre noe annet enn å gnukke, danse og pese (lille kåtskrubb :heart: ) så begynner vi å dra kjetting igjen og skal få dratt på litt treninger.

Video fra første gang hun drar kjetting i lånesela:

 Fra kurs:12289626_10207137193923430_6882136120382

Foto: Marita Sørensen

Og så går vi på tur da, og etter spørsmål fra @MegaMarie, bestemte jeg meg for å ta med ordentlig kamera på tur igjen. :P

På klatretur: DSC_1844_zpsvhzzpckt.jpg

Incomiiiing!
DSC_1833_zpsbgdoh5dk.jpg

DSC_1827_zpsnxlpcjca.jpg

DSC_1768_zpse7dmceei.jpg

Logrefanten min. :wub:
DSC_1773_zps9mrus7lm.jpg

Jadda jadda, jeg kommer... :P
DSC_1752_zpsi9vfqy2n.jpg

Hallå!
DSC_1745_zpsvefhit4q.jpg

 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det var vel egentlig ikke et spørsmål om at du skulle dra frem det skikkelige kamera. Jeg syntes bildene dine var så fine, så jeg lurte på om det var tatt med et skikkelig kamera! :D Men iPhone er jo kjent for å ha bra kamera :) Men hyggelig at du tok med skikkelig kamera for min del :D 

Fine bilder av fine jenter :wub: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.12.2015, 00.44.34, MegaMarie skrev:

Haha, det var vel egentlig ikke et spørsmål om at du skulle dra frem det skikkelige kamera. Jeg syntes bildene dine var så fine, så jeg lurte på om det var tatt med et skikkelig kamera! :D Men iPhone er jo kjent for å ha bra kamera :) Men hyggelig at du tok med skikkelig kamera for min del :D 

Fine bilder av fine jenter :wub: 

Haha, jeg følte ikke på noen etterlysning, men blei litt inspirert. :lol:

Imouto har drevet og harka og innovernyst på og av i et par måneder, så vi fikk det sjekka opp. Første gang hun er hos veterinær for noe annet enn vaksine og i forbindelse med parring. :P Hun fikk beroligende og blei undersøkt i hele svelget og fikk skylt nesa, men veterinær kunne ikke finne noe uvanlig, utenom lett hovne mandler. Allmenntilstanden har som vanlig vært super, så kennelhoste eller andre infeksjoner eller sjukdommer virka ikke så sannsynlig. Og så sier han: "Om det vedvarer, så er det nok bare allergi". BARE allergi?!? Jeg blei ganske satt ut, jeg vil IKKE ha allergi-hund. Og så synes jeg det var en merkelig ting å si, all den tid hun ikke har noen andre symptomer, og det er litt underlig å bli allergisk idet det er kaldt ute. Men min vesle Super-Samurai tok saken i egne hender: Dagen etter undersøkelsen var en all time-high for harking og innovernysing, og siden da har hun ikke harka en eneste gang. Kanskje hun bare trengte å skylles i nesa og stakes litt opp i svelget? :D

Vi har vært på fine turer i romjula, men knertis har hatt løpetid og det har vært stygt vær, så ikke så mye å ta bilder av. Men på søndag, dagen før jeg skulle begynne å jobbe igjen, var vi på tur med elskede Marve (litt over ett år gammel) sånn at han skulle få øve seg på å gå løs. Jeg synes det er veldig fint at mine hunder kan lære andre å være løse på tur, men det er klart, det krever jo også at jeg gjør turene interessante. ;) Jeg blir ikke så imponert over Imouto lenger når hun stuper rett ned 3 meter høye skrenter, hun både tør og klarer alt, men jeg blir helt rørt over tilliten Aiko har til meg etter alle våre år på til dels ganske kreisi turer: Hun følger etter oss, krabber eller sklir nedover inntil hun når meg, og hopper deretter inn i armene mine så jeg skal få henne trygt ned. Det samme på vei opp: Om det blir litt bratt, så venter hun bare på et dytt i rompa fra meg, og fortsetter deretter ufortrødent. :heart:

Aiko viser Marve åssen en hviler i tandem:

1916720_10156409266650301_71449012665479

 

Zero-DC-modeller:

9853_10156409266930301_79354708115745929

 

Eneste som bryr seg om fotografen er Marve. :lol:

535343_10156409267000301_582315607212580

 

Imouto legger seg klar for å ka-BLAM'e de andre stadig vekk. Bare kjipt de stort sett går i motsatt retning eller ikke orker å løpe opp fjellet. :D Skuffelse og forvirring står skrevet i hele fjeset hennes. :teehe:

10620784_10156409267315301_1280326912133

1510019_10156409267850301_71639565556891

 

Min fine snødronning :heart: :

988807_10156409267665301_910161878118907

1240072_10156409267550301_22296848206996

 

Lett å ta bilde av tre ivrige og løse shibaer! :D

1237108_10156409267920301_87155152998717

1560443_10156409268090301_77220604552706

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flokken vår her hjemme drev med slik harking og nysing i høst også. Tidi og roomien sin hund, ikke Blondie. Fryktet kennelhoste, men hun som begynte først var vaksinert, så det virket litt rart. Det gav seg etter en liten stund her og, og ingen har fått det igjen siden. Godt Imouto også er bra nå :ahappy: 

Fine bilder av shibaer i det fri :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem ut, men en forfryst rompe (true story) og mye jobb på årsstart har satt en stopper for det. Men vi koser oss likevel! :)

I helga var Imouto og jeg på handlerkurs, og det var veldig inspirerende og gøy. Vi har mista litt piffen i ringen, så det å oppleve at alt klaffer og at hun er så bra at instruktør Friedrich (Birkmar, Estava Rain American Akitas) bruker oss som demoekvipasje for å vise hvordan ting med liten hund skal gjøres, var skikkelig hyggelig. Stas var det også at min ene "protegé" fikk masse skryt og viste seg superbra!

Her er stjerna på "Happy Legs" (med bakbeina litt for tett innpå kroppen :P): 

12493981_10156383778745487_8506858985559Foto: Maiken Brenden

Aiko tilbragte søndagen i fotenden på sofaen til ei venninne, foran peisen. Her iført søndagsøra sine :heart: :
12493655_10156412732170514_8649560547098Foto: Julie Illona Balas
 

 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Toril skrev:

Herlige jenter det der!!:wub: Og så bra at Aico er i form!!!!

Ja, det er nesten så det er litt mye av det gode, skal jeg si deg. :D Hun hopper mer på to bein enn å gå ordentlig, og det å løpe uten å kampe med båndet går bare ikke an. :heart:

21 timer siden, WelshenNemi skrev:

De er så nydelige alle sammen :wub:

Shiba er en av mine favorittraser utseendemessig :)

Viktig presisering. ;) Welsher er en av mine favoritter gemyttmessig. :teehe:

 

I tilfellet dere lurte, så har jeg så pene hunder at jeg mister helt pusten av dem. I alle fall hun ene. Den andre gjør meg mer fnisete. :lol:

DSC_2062_zps8fpquohm.jpg

DSC_2052_zpszpt1xg5p.jpg

"Neida, jeg skal ikke noe ute i skogen, tenk!" - Imouto
DSC_2046_zpsy1wkjgwq.jpg

DSC_2035_zpsidqjmkrk.jpg

 

På tur med Kuma og @MaritaS:
DSC_2067_zpsuqe0budc.jpg


 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...