Gå til innhold
Hundesonen.no

Salukivalper


Tøfflus

Recommended Posts

  • Svar 255
  • Created
  • Siste svar

De har ikke akkurat blitt styggere,bare fått laaange fine bein. :D

Og de lange beina skal du snart få løpe etter når du skal hente dem inn fra utbryter-hagen sin :D

:D *tenke egoistiske tanker* Gudamejsånydeligedemer *sukke henført*

Er litt bådeog på dine egoistiske tanker jeg da, hihi...

*ønske noen en million*

:D

*ledig*

Nydelige :D

Vokabularet mitt virker ikke når jeg ser sånne søtinger, så jeg sier bare: Awwww! :D

Samme her :D Awwww :lol:

Nyyyydelige! :)

De var helt nydelige! :D

Næmmen, herregud hvor søte de er blitt :D

Tusen takk ;)

*og fnis over vokabularmangel, hihi...*

Nåmmin :D Sort hanne 2 og 3 var jo bare nuuudelige da! :D

*ledig*

Ååååhh, jeg vil ha sort hanne nr. 3! :D :D :D

*ledig*

De er så nydelige at de er til å spise opp :-) Vinklene bak gjør enhver boxereier grønn av misunnelse. De lårbuene og knevinklene da! Misunner de som er så heldig å få en slik med seg hjem.

Tusen takk, hyggelig å høre fra en annen saluki-eier :P

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Tusen takk :D

Vet du, de har vært mine "wannabees" hele veien også. Men ellers er jeg veldig fornøyd med helheten i kullet, ingen av dem som skiller seg nevneverdig ut hverken den ene eller den andre retningen. De er jevne og typelike hele bunten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slitsomt å selge valper...

Oppmøte ca 9 + sammen med vet'en som skulle vaksinere og chippe og alt det der. Dette går greit, tenkte vi, svipp å svupp, og deretter vente på nye eiere. Men det tenkte ikke valpene :icon_redface: Noen hadde antakelig puttet speed i frokosten for de raste rundt i hagen i mange timer og var klin umulig å fange og iaf ikke få til å stå stille lenge nok til at man fikk satt en vaksine nei. Endelig roet de seg og vi fikk huket tak i førstemann.

Så ringte tlf’en, Synnøve hadde ”surret” litt med veien (bombe). Mens jeg står og forklarer titter jeg ut av vinduet og der spretter en italiensk mynde rundt sånn helt for seg selv. Eh..der skal da ikke den være! Vet’en slapp det hun hadde i hendene og bevæpnet med raslelyder og godbiter bega hun seg ut på jakt og heldigvis, godbitene lokket mer enn friheten og inn igjen med den.

På’n igjen med valpene og så dukket Synnøve opp. STOR gjensynsglede da Caius oppdaget hvem som kom. Og Kevin da, han ble høyt elsket med en gang. Så var det foto-tid, valper på bordet og knips, knips. Innimellom alt dette drev vi og byttet hunder i diverse hundegårder, inn med mine, ut med husets og omvendt, samt løpe rundt og tørke litt tisseflekker og sånn. Halvveis i foto-session oppdaget jeg brått at hestene kom vandrende sånn mellom bilene og hadde retning mot huset. Øh…sto ikke de i den øverste hagen da? Joda, de STO der, men nå var de her. Igjen, slipp hva man holder på med og ut på hestejakt. Gikk forholdsvis greit det og de fant seg å bli dyttet inn i nederste hage. Mens vi ennå var på beina var det på tide med et hundegårdsbytte igjen og seff klarte den ene salukien å smette ut på jordet. Og den der får man søren ikke tak i før den er ferdig med å løpe altså, og det kan ta timer, hvis den ikke hopper over gjerdet og stikker til skogs da. Løsning: ut med Hottie også så kan de løpe sammen. Og det gjorde de til gangs helt til Hottie var varm og fant en deilig nestenfersk hestemøkk å kjøle seg ned i. Grrr....

Valpene syntes dette var sååå interessant at de forsøkte klatre gjennom gjerdet for å være med. Ok, en passer valper og to går ut og jakter saluki. Denne gangen var fiskekakene, direkteimportert fra Bergen (takk Synnøve, gode var de og pakken er straks tom :D ), til god hjelp. Salukiene lot seg fange inn og freden var igjen opprettet. Omsider var alle valpene fotografert og Synnøve/Kevin satte snuten hjemover. Resten av gjengen sovnet.

Etter ca 1/2 time kom neste ekvipasje for å hente sin valp og igjen var gjensynsgleden stor. Og klart våknet hele bunten igjen og sirkuset ute i hagen startet nok en gang. Og mens vi sitter der og forsøker å nyte en kopp kaffe og synet av glade valper ser vi to hesteromper forsvinne inn i skogen. Men søren da, har de rømt igjen!

Vet’en og halve besøket dro på jakt og besøket kom tilbake med buksen godt innsmurt av gjørme og vann samt et flott sår i hånden. Man kan si det var bittelitt glatt og skittent ute i hestehagen så boms, der datt’n gitt. Så denne måtte kjøre bukseløs hjem. Og siden deres valp ble en smule bilsyk sånn med en gang, sørget hun for å spy ned hele fanget til den med bukse så da ble det to bukseløse som kjørte hjem. Heldigvis ble de ikke stoppet i tollen, hadde unektelig sett litt komisk ut med to halvnakne svensker på tur fra Norge :lol:

Og innimellom alt dette var det sol og regn og sol og hagl og regn igjen så jeg løp som en strikkball ut og inn og lukket/åpnet bilvinduer, plumpet i elven som vannet hadde laget over tunet og ble igrunn skikkelig våt og møkkete.

Så skulle vet’en hjem (alle valper friske og fine, vaksinert og chippet, og alle gutta har steiner nede) og jeg fulgte ut i bilen. Inn igjen, bare for å finne et stk voksen saluki oppå bordet inne i valpedelen av huset, med snuten godt begravd i kakefatet. Og jeg som akkurat hadde holdt en laaang tale til nye eiere om at de måtte passe seg for langsnutene og bord og benker og sånn. Jeg ga opp. Kl var 20.30, gjørme og poteavtrykk hadde for alvor inntatt huset, ispedd med vått gress og andre uhumskheter, det regnet, det var blitt mørkt og jeg var sliten. Og jeg ventet ennå på siste par ut.

Endelig så jeg to billys i det fjerne. Valpene hadde sloknet skikkelig og bare lå og gryntet i de merkeligste stillinger, en diger kladeis av søte små var de. Etter en lang og hyggelig prat var det på tide at også disse dro, og det var da jeg fant ut at jeg hadde sendt med feil forsikringspapirer til begge de to som hadde vært og hentet. Febrilsk taste meldinger og ”du sender hit og jeg sender dit” så var det i orden. Makan til surrehue av en oppdretter da....

Så lot et stk trøtt valp seg lett putte i bilen og vinke, vinke.

Endelig kom husets eier hjem og jeg kunne snute meg hjemover til meg selv. Hjemme ved midnatt og fryktelig trøtt. Fy for en laaaang dag med mange, noen unødvendige, happenings. Men for en hyggelig dag egentlig da. Glade valpekjøpere, verdens beste faktisk, og de var så flinke til å melde underveis hvordan turen gikk. Blir så glad av sånt jeg :lol: Og for noen hjem disse små får, kan det bli bedre? Neppe.

Vel hjemme, da fortjente jeg et glass rødt, en film og en deilig strekk på soffan. 17 timer i våken tilstand er mye gitt. Jeg hadde jo tenkt jeg skulle hatt en sofadate mens jeg ventet på folkene, men det tenkte ikke valpene, og de voksne hundene og hestene, de sørget for å holde meg sysselsatt godt og vel hele dagen de.

Det er slitsomt å selge valper ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :D

Han venter fremdeles på nytt hjem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kødder?!?? :console:

Nei

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

JEPP!

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei

JEPP!

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

:console: What a coincidence! :console: Har nå sørfet nettet, og funnet i alle fall èn annen som driver med komboen springer/saluki, så det er visst mulig. :console: Da må bare gubben overtales først, og det tror jeg dessverre holder hardt, for han er ikke den som faller for mynder. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...