Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et (sonen)navn på nytt?


LindaM

  

86 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      12
    • Nei.
      18
    • Bryr meg ikke... Folk kan kalle hunden sin det de vil!
      56


Recommended Posts

Når jeg så tråden "Poter" laget tenkte jeg med en gang at: "ja! Dette har jeg lurt litt på...", men da jeg gikk inn i tråden så jeg jo at det var snakk om "private" navn på hunden i eget hjem...

Men det jeg lurer på er egentlig hva dere synes om å bruke et sonen-navn på nytt? Eller å bruke ett navn noen lenge har tenkt å kalle den neste hunden sin for, her på sonen..?

Gjerne begrunn stemmen deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Jeg har en hund som jeg faktisk har gitt navn til, og det er Lima (med GOD hjelp fra Argyros, det var jo hun som kom med navnet). Såvidt jeg vet er det ingen hunder (eller andre dyr) på sonen som heter det, og jeg er gaaaaanske sikker på at jeg ville blitt mer irritert enn smigret, om noen kalte sin hund det (noen som jeg kjenner, som med vilje har brukt Lima fordi de syns det er fint). :getlost:

Jeg syns for eksempel at det er irriterende at mamma sin Bella heter Bella, fordi det Mona har en berner som heter det, men jeg fikk ikke stemmerett på navnet, det klarte søstra mi å grine seg til. Jeg blir også sinnsforvirra av at jeg har ei på Facebook med en mops, en hannhund, som heter Keegan, som ho kaller Kee. Kee er jo lille basenjitispa til Astrid, det! :P

Så, jeg stemte nei.

Edit: La til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvilken hund som heter det. Om det er en som bor i andre enden av landet som man aldri ser, så hadde jeg brukt det. Om det var en jeg omgås en del, så hadde jeg ikke brukt det. Men mest fordi jeg ikke har lyst å ha hund som heter det samme som omgangskretsens hunder.

Om man skal unngå alle navn som man har hatt, venners hunder har hatt og et nettforums hunder har eller har hatt, så blir det nok for noen vanskelig å finne navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på føler jeg. Har jo en Felix her,og det har vært/er vel noen Felixer på sonen og, men med et såpass vanlig navn så skal det godt gjøres å unngå det på et forum med så mange medlemmer. Hadde det derimot dukket opp en Ike hadde jeg nok kjent et stikk i hjerterota, for det er bare en Ike i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som helt ny her skal jeg trå litt forsiktig. Men om jeg fant et navn her som jeg likte veldig godt og den andre hunden ikke var noen jeg ville ha et nært forhold til irl, ville jeg ikke ha brydd meg. Men ville nok ikke kalt opp etter nabohunden nei.

Er det ikke et kompliment at noen liker navnet du har på hunden din da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kalt hunden sin Ganzie så tror jeg at jeg hadde blitt irritert, faktisk. Ganzie er ikke et "vanlig" navn, og om noen hadde kalt bikkja det så hadde jeg følt at det var litt "stjeling/kopiering" av navn. Men det er jo meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som helt ny her skal jeg trå litt forsiktig. Men om jeg fant et navn her som jeg likte veldig godt og den andre hunden ikke var noen jeg ville ha et nært forhold til irl, ville jeg ikke ha brydd meg. Men ville nok ikke kalt opp etter nabohunden nei.

Er det ikke et kompliment at noen liker navnet du har på hunden din da?

Ja er jo egentlig det:) Jeg hadde ikke blitt sur om noen hadde kalt sin hund Kita. Kita er jo rimelig normalt, som min heter, men hender vi bruker Yakita også, aldri hørt noen hund hete det :getlost: Men jeg liker Yakita godt, da det er originalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som helt ny her skal jeg trå litt forsiktig. Men om jeg fant et navn her som jeg likte veldig godt og den andre hunden ikke var noen jeg ville ha et nært forhold til irl, ville jeg ikke ha brydd meg. Men ville nok ikke kalt opp etter nabohunden nei.

Er det ikke et kompliment at noen liker navnet du har på hunden din da?

Signerer denne. :P

Husker jeg fniste litt da det kom en dverg pinscher på sonen som het lille My! Det passet bra syntes jeg, og valpen kledde navnet sitt nesten like bra som min My :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg spiller det ingen rolle. Jeg gikk ikke inn å sjekket om det var noen som het Saga her fra før akkurat :P Såklart det hadde vært litt rart med flere min hund tråder hvor det er 3 stk Tíbra, 2 x Supra, 5 x Bella osv, men om man virkelig liker et navn så synes jeg ikke man skal ta hensyn til at det finnes en Saga på sonen fra før f.eks. Hehe.

Jeg har jo uansett verdens beste Marco og Saga så :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv mener jeg at folk i hovedsak kan kalle hunden sin det de vil, men kommer selvfølgelig an på situasjonen! Er brukeren med hundenavnet man ønsker å bruke veldig aktiv på forumet ville jeg kanskje vært litt forsiktig med å kalle hunden det samme - og spesielt hvis man omgås en del.

Også kommer det jo an på hvor navnet kommer fra også, synes jeg... Hadde det vært navn som er veldig sjeldent, og jeg hadde "funnet på selv", så hadde jeg kanskje fått et stikk i hjerterota - for å sitere Tonje.

Men om det er et ganske vanlig navn, som mange hunder heter, spiller det en veldig liten rolle, synes jeg.. Selv om man selvfølgelig tenker på den og den hunden herfra når man hører navnet utenfor sonen også...

Men om man vil ha et navn man ser her, kan man jo for eksempel endre litt av stave-måten eller noe? Og så hadde det kanskje vært ålreit om man hadde nevnt det for brukeren det gjelder, og spørre om hva han/hun synes også :P

Jeg vet jo selv at når Djervekvinnen her inne fikk seg Chanti tenkte jeg jo umiddelbart på Chantie(som min hund heter, for de som ikke vet det...:() Men det tok ikke lang tid før jeg ikke lenger tenkte på Chantie når hun snakket om eller nevnte Chanti... Nå klarer jeg uten problemer og tenke at Chanti uten e'en er Dobermannen til Djervekvinnen. Chanti(e) eller samme hva slags stavemåte du bruker er et ganske normalt hundenavn - er kanskje ikke veldig mye brukt, men det er jo en del hunder som heter det...

*puh! det ble mye Chanti og Chantie!*

Så det er ikke sånn at jeg blir fornærmet eller noe selv om noen bruker navnet "mitt".

Så... litt blandede meninger her... :getlost:

edit: Jeg stemte forresten at folk kan kalle hunden sin det de vil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som jeg faktisk har gitt navn til, og det er Lima (med GOD hjelp fra Argyros, det var jo hun som kom med navnet). Såvidt jeg vet er det ingen hunder (eller andre dyr) på sonen som heter det, og jeg er gaaaaanske sikker på at jeg ville blitt mer irritert enn smigret, om noen kalte sin hund det (noen som jeg kjenner, som med vilje har brukt Lima fordi de syns det er fint). :getlost:

Jeg syns for eksempel at det er irriterende at mamma sin Bella heter Bella, fordi det Mona har en berner som heter det, men jeg fikk ikke stemmerett på navnet, det klarte søstra mi å grine seg til. Jeg blir også sinnsforvirra av at jeg har ei på Facebook med en mops, en hannhund, som heter Keegan, som ho kaller Kee. Kee er jo lille basenjitispa til Astrid, det! :(

Så, jeg stemte nei.

Edit: La til litt.

I know her!

Kommer an på hvilken hund som heter det. Om det er en som bor i andre enden av landet som man aldri ser, så hadde jeg brukt det. Om det var en jeg omgås en del, så hadde jeg ikke brukt det. Men mest fordi jeg ikke har lyst å ha hund som heter det samme som omgangskretsens hunder.

Om man skal unngå alle navn som man har hatt, venners hunder har hatt og et nettforums hunder har eller har hatt, så blir det nok for noen vanskelig å finne navn.

Enig!

Signerer denne. :P

Husker jeg fniste litt da det kom en dverg pinscher på sonen som het lille My! Det passet bra syntes jeg, og valpen kledde navnet sitt nesten like bra som min My :P

Har folk rundt meg som maser om at Zai burde hett My "lille My" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det naturlig å legge litt tankevirksomhet i å finne et navn som er litt spesielt, som betyr noe for akkurat meg. For meg ville det ikke føltes greit å bare herme etter noen som har funnet på et kult navn. Men jeg tror folk har veldig ulikt forhold til navn, noen synes ikke det er så viktig, bare det funker. Greit nok det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har folk rundt meg som maser om at Zai burde hett My "lille My" :P

Seriøst?? :P Hvem da? Soniser?

Nå kom jeg på en annen "situasjon" som passet å fortelle om her i tråden.

For en god stund siden ble det importert en aussietispe til Norge fra Tyskland. Denne tispen er etter en datter av min tispes far (hehe), og hun og My er veldig like i tegninger og væremåte. Og hun ble kaldt for May! :getlost: My het May hos oppdretter (etter Meet MyOwn Midnight Mayhem som hun heter på stamtavla) og May blir kaldt Mymy i hverdagen av eieren sin :( Jeg mistenker dog at det som gjør dem mest like er væremåten, personlighet(?) og at de begge er "veldig" små aussier med sine 47cm og 15-16kg.

IMG_2268.jpg

May

3559456505_9f240ce26d_o.jpg

My

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det naturlig å legge litt tankevirksomhet i å finne et navn som er litt spesielt, som betyr noe for akkurat meg. For meg ville det ikke føltes greit å bare herme etter noen som har funnet på et kult navn. Men jeg tror folk har veldig ulikt forhold til navn, noen synes ikke det er så viktig, bare det funker. Greit nok det.

Men flere kan jo ha samme forhold til samme navn. Så man trenger jo nødvendivis ikke å "herme" sånn sett. Navn for meg er viktig og, og jeg er litt overtroisk på "troll i ord" på navn. Så jeg kan ikke ha en hund som heter Pysa eksempel. Men det er et par navn som Sonenhunder heter som jeg kunne ha brukt på mine hunder, og det er navn jeg har likt i en lang tid og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, har man liksom egenrett på navnet på hunden sin?

Jeg har ikke hørt om andre hunder som heter hverken Bridie eller Gry. Nå er det jo ikke JEG som har døpt dem da, men jeg hadde da ikke brydd meg filla om andre ville kalle hunden sin det?

Og om så min beste venninne fikk seg hund og absolutt ville kalle den Bridie, så ja, opp til henne det da? Regner med hun selv kunne sett at det ble litt rart om vi trener på samme sted liksom. Men om noen her inne vil kalle opp sine hunder etter mine, så for all del. Feel Free!

Sikkert noen som reagerte da jeg kom med Luna-valpen også. Jeg hadde ikke sjekket navn rundt i det hele tatt da jeg kjøpte henne. Trodde vel faktisk ikke Luna var et vanlig hundenavn da, for hadde ikke hørt om noen som het det. Jeg kaldte henne opp etter den første border collien jeg kjente, da jeg var 10 år liksom.

Så nei, navn får folk bare avgjøre selv.

Men jeg selv tenker vel sånn at Tibrà er Tibrà, Zaira er Zaira, mens det finnes (i min verden) minst 10 Bella'er liksom. Ingen av de navnene er navn jeg kunne brukt på hunder, av forskjellige grunner liksom.

Men det får da være måte på hva folk skal henge seg opp i, så ja.. Jeg stemte "det bryr meg ikke".

Syns jo bare det var moro at Bente (Carma) hadde en Buffy da vi ble kjent, selv om Buffy i min verden DA var en diger langhåret schæfer med for store ører, ikke en brun border collie liksom. Og enda går det i "min og din buffy" når vi snakker. Men hva så??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, har man liksom egenrett på navnet på hunden sin?

Høres ut som om du tar deg nær av at noen er knytta til navnet "sitt"? :getlost:

Jeg hadde ikke blitt sur om noen hadde kaldt hunden eller katten eller hamsteret sitt for Lima, men jeg hadde vel tenkt "Jaja, det kommer aldri til å bli en så bra hund som min Lima, så det var jo synd for deg," ellernosånt. Jeg har ikke copyright på noe som helst, og jeg har absolutt ingen rett, eller ingen intensjon, om å bli sur og vondbråten om noen bruker "mitt" navn, men jeg hadde ikke blitt lei meg om min Lima er den eneste på sonen eller i nærmiljøet mitt som heter det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men flere kan jo ha samme forhold til samme navn. Så man trenger jo nødvendivis ikke å "herme" sånn sett. Navn for meg er viktig og, og jeg er litt overtroisk på "troll i ord" på navn. Så jeg kan ikke ha en hund som heter Pysa eksempel. Men det er et par navn som Sonenhunder heter som jeg kunne ha brukt på mine hunder, og det er navn jeg har likt i en lang tid og.

Det er jeg enig i. Det er sikkert mange hunder som har hett Pippin før min Pippin fikk det navnet, men jeg har vært LOTR-nerd i tretti år, derfor måtte jeg bare ha et navn derfra.

Jeg blir vel hverken sur, sint eller grinete hvis noen jeg kjenner kaller hunden sin Symra, men jeg tror jeg ville syntes at det var litt rart at de ikke heller ville finne på noe selv ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i. Det er sikkert mange hunder som har hett Pippin før min Pippin fikk det navnet, men jeg har vært LOTR-nerd i tretti år, derfor måtte jeg bare ha et navn derfra.

Jeg blir vel hverken sur, sint eller grinete hvis noen jeg kjenner kaller hunden sin Symra, men jeg tror jeg ville syntes at det var litt rart at de ikke heller ville finne på noe selv ...

Hunder man omgås med synes jeg er mer merkelig at får samme navn. Men det er etter å ha trent med tre som het King på en gang. Etter det ble jeg for å ha litt sære navn...

Nirm var en liten stund tenkt til å hete noe som klinget litt for likt broren sin navn (som heter Birk). Og da droppet jeg det siden vi kom til å omgås hverandre. Dumt med for like navn synes jeg. Så da får det andre navnet komme på en senere hund...

Men jeg skjønner godt om noen vil "stjele" navnet til Symra faktisk. Det er et vakkert navn.... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Værsågod, kall bikkja di hva du vil :P:getlost: For ordens skyld vil jeg nevne at Scilos er gresk og betyr hund. Vår Scilos er gresk og en hund. Ville nok flire litt om jeg møter en annen Scilos, men det er da bare koselig om noen vil kalle hunden sin det. Fibi er ikke et navn jeg ville valgt, så det har jeg ikke noe forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, har man liksom egenrett på navnet på hunden sin?

Jeg har ikke hørt om andre hunder som heter hverken Bridie eller Gry. Nå er det jo ikke JEG som har døpt dem da, men jeg hadde da ikke brydd meg filla om andre ville kalle hunden sin det?

Og om så min beste venninne fikk seg hund og absolutt ville kalle den Bridie, så ja, opp til henne det da? Regner med hun selv kunne sett at det ble litt rart om vi trener på samme sted liksom. Men om noen her inne vil kalle opp sine hunder etter mine, så for all del. Feel Free!

Sikkert noen som reagerte da jeg kom med Luna-valpen også. Jeg hadde ikke sjekket navn rundt i det hele tatt da jeg kjøpte henne. Trodde vel faktisk ikke Luna var et vanlig hundenavn da, for hadde ikke hørt om noen som het det. Jeg kaldte henne opp etter den første border collien jeg kjente, da jeg var 10 år liksom.

Så nei, navn får folk bare avgjøre selv.

Men jeg selv tenker vel sånn at Tibrà er Tibrà, Zaira er Zaira, mens det finnes (i min verden) minst 10 Bella'er liksom. Ingen av de navnene er navn jeg kunne brukt på hunder, av forskjellige grunner liksom.

Men det får da være måte på hva folk skal henge seg opp i, så ja.. Jeg stemte "det bryr meg ikke".

Syns jo bare det var moro at Bente (Carma) hadde en Buffy da vi ble kjent, selv om Buffy i min verden DA var en diger langhåret schæfer med for store ører, ikke en brun border collie liksom. Og enda går det i "min og din buffy" når vi snakker. Men hva så??

Utrolig enig i denne. For meg er prosessen som så at jeg først og framst finner ut hva jeg ønsker å kalle bikkja opp etter, eller hvorfor. For meg går det gjerne på en eller annen form for (natur)vitenskap, enten et fenomen på et annet språk, en forsker eller noe annet.

Om jeg så fant ut at navnet jeg ville ha var hele hundesonens (eller et annet forum jeg måtte være på) sin superspesielle maskot så hadde jeg gitt en lang f. :getlost: Rett og slett. Internett er noe annet enn virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...