Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et navn på nytt


Poter

Bruke et navn på nytt  

56 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

Hva synes dere om å bruke et hundenavn på nytt? Ikke nødvendigvis at man kaller opp den nye hunden etter den gamle/en av de gamle, men at man bruker et navn man synes er fint. Kunne du gjort det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg gjør ikke det. Navnet tilhører DEN hunden, og brukes ikke igjen. Dvs. innenfor mine egne hunder, da.

Om noen annens hund har hatt et navn bryr jeg meg ikke noe om (såfremt den ikke er veldig, veldig kjent i rasemiljøet - da er også det navnet "reservert")

Men navn jeg liker veldig bra kan jeg gjøre veeeeldig små endringer på - for å bruke igjen, da. F.eks. har jeg hatt en Millie, og nå en Milla.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har blitthelt feil synes jeg for som SussaneL sier over så tilhører navnet hunden.Alle kattene besteforeldrene mine hadde het Nusse samme om var hanne eller hunn.Noen jeg kjenner har hund nr 2 som heter Smirre også rart synes jeg men,de likte navnet så bra.

Klart folk må jo få ha samme om de vil men,for meg har det blitt veldig rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde jeg en valp som het Tassen Amigo, da jeg fikk min første hund som "voksen" ble han kalt Casper Amigo. Amigo var aldri noe jeg brukte i den forstand at jeg kalte hunden det, men sånn "på papiret" (uten at hunden hadde noen papirer da) var den altså kalt opp etter noen. Men det kunne aldri falt meg inn å kalle en ny hund for verken Tassen, Casper, Tulla eller Aynï. Nå er jeg litt i overkant interessert i navn også da, så jeg liker å finne nye, spesielle navn. Det er jo noe av det morsomste når man venter på valp vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i det som er skrevet over her. Jeg vil ikke engang bruke navn jeg har hatt på rottene til en ny hund. Hadde to rotter som het Noia og Kompis og jeg syns det er ordentlig kule navn! Skulle gjerne brukt dem igjen, men blir helt feil for meg å bruke dem på nytt for det er bare en Noia og en Kompis. Selvom de er et annet dyreslag så blir det rett og slett feil. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det kun en hund pr.navn :icon_redface: Heller ikke kjente navn eller kjentfolks hunde navn vil jeg bruke.

Hadde vært veldig snålt hvis noen hadde kalt alle barna sine det samme også,hvis de hadde mistet en av dem :icon_redface: Uten sammenligning forøvrig :whistle:

Men som eksempelet over her med Millie og Milla kunne jeg godt ha gjort...nok forskjell der :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, broren min er oppkalt etter første hunden til pappa; som forsåvidt var oppkalt etter hunden til oldefaren min igjen. DET er snodig, det. Selv liker jeg best navn "ingen" andre hunder har, litt av praktiske årsaker (kjipt om "alle" i nabolaget roper på hver sin Fido), men kanskje mest fordi min hund selvsagt alltid vil være superunik og noe helt for seg selv, og fortjener et navn som er deretter.

På den andre siden har vi alltid hatt et slags "familienavn" for hundene, et slags kjælenavn som alltid er Putrik. Egentlig bare for å ikke bruke navnet når man snakker om hunden, siden navnet brukes som kontaktord. Så det har vært en god del Putriker og Putrikaer. Nansen "heter" Putrik Nansen. Men jeg kaller ham stort sett sjefen :icon_redface:

PS: broren min ble aldri like lydig som hunden... :icon_redface:

EDIT: rettet opp skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, broren min er oppkalt etter første hunden til pappa; som forsåvidt var oppkalt etter hunden til oldefaren min igjen. DET er snodig, det. Selv liker jeg best navn "ingen" andre hunder har, litt av praktiske årsaker (kjipt om "alle" i nabolaget roper på hver sin Fido), men kanskje mest fordi min hund selvsagt alltid vil være superunik og noe helt for seg selv, og fortjener et navn som er deretter.

På den andre siden har vi alltid hatt et slags "familienavn" for hundene, et slags kjælenavn som alltid er Putrik. Egentlig bare for å ikke bruke navnet når man snakker om hunden, siden navnet brukes kontaktord. Så det har vært en god del Putriker og Putrikaer. Nansen "heter" Putrik Nansen. Men jeg kaller ham stort sett sjefen :icon_redface:

PS: broren min ble aldri like lydig som hunden... :whistle:

:wub: Må innrømme jeg er veldig nysgjerrig på hva broren din heter? :lol:

Ser for meg barnedåpen, hvor presten spør:

"Og hva skal barnet hete?"

Faren din: "Fido."

:icon_redface:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster er oppkalt etter en airedaleterrier pappa hadde da jeg var liten. Kalte ham det for hans skyld, og det gjorde ham glad. For meg er det ikke noe problem. Buster blir til daglig tiltalt ved kjælenavn uansett :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Må innrømme jeg er veldig nysgjerrig på hva broren din heter? :wub:

Ser for meg barnedåpen, hvor presten spør:

"Og hva skal barnet hete?"

Faren din: "Fido."

:whistle:

:icon_redface:

Hihi, broren min heter Lasse. Ikke sånn altfor spesielt, hverken for hund eller menneske. Litt skuffende, kanskje? Hadde vært fint med en Trofast, eller Passopp. Eller Tassen kanskje? *fnis* Hunden blir omtalt som Gamle-Lasse (og har en fremtredende posisjon på brudebildet til foreldrene mine) og Lasse som oldefaren min eide blir nå kalt "Lasse til min farfar", siden det bare er pappa som snakker om ham uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har ikke noe problem med å kalle opp etter andre om jeg bare har hatt dyret enn kort stund. Jeg hadde en labrador i 4 mnd som jeg kalte Tyra, jeg kjøpte en hund av annen rase noen år senere som også ble hetende det. Jeg har hatt en hund i noen mnd som jeg kalte Tekla, ser ikke bort fra at det blir en ny Tekla her ved en senere anledning. Ingen av disse beholdt navnene jeg ga dem når de flyttet herfra.

Nå har jeg Saga, som heter Dis på papiret, jeg syns personlig at Dis er finere og ikke så likt Alva som Saga er, men hun heter nå Saga, så da får det bli sånn. Alva skulle jo egentlig hete noe helt annet, men da får det bli neste bc.. Navn er jo morsomt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt mine hunders navn om igjen, derimot synes jeg det hadde vært gøy å bruke navn fra hunder som har betydd noe i forhistorien min. Naboens airedaleterrier "Raggen" var hunden i min barndoms grønne dal, han kommer jeg aldri til å glemme, og kan fortsatt se han levende for meg. Det navnet kunne jeg brukt (iallefall hvis det ikke hadde vært så kjedelig navn). Det samme gjelder "Liss", det het min mors lille, søte, strihårete foxterrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å kalle opp etter andre om jeg bare har hatt dyret enn kort stund. Jeg hadde en labrador i 4 mnd som jeg kalte Tyra, jeg kjøpte en hund av annen rase noen år senere som også ble hetende det. Jeg har hatt en hund i noen mnd som jeg kalte Tekla, ser ikke bort fra at det blir en ny Tekla her ved en senere anledning. Ingen av disse beholdt navnene jeg ga dem når de flyttet herfra.

Enig med Gråtass. Hvis jeg hadde hatt en hund kun i kort tid, så kunne jeg nok kanskje brukt navnet om igjen.

Men stemte nei, for sånn generelt ville jeg ikke brukt navnene om igjen. Det vil alltid være bare èn Willis, Varja, Cane og Zofia for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt navnet til et dyr jeg hadde hatt tidligere. Men vi har jo hatt en annen diskusjon her om man syns det er greit å bruke navnet til en hund en bekjent eier f.eks, og det syns jeg på en måte er greit. Men jeg vet alikevel ikke om jeg ville gjort det, hvertfall ikke om den var i live. (evt ville jeg spurt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville jeg ikke. Selv det vanlige hundenavnet Tinka er helt spesielt for meg, og det vil aldri finnes noen annen Tinka - Tinka er denne tufsete labradoren som er så teit og rar og gjennomført god at om jeg hadde kjøpt meg en hund til og kalt den Tinka, ville det bare blitt merkelig.

Også navn på andre folk sine hunder vil jeg være forsiktig med å bruke. Det vil for eksempel ta mange år før navnet Lyra ikke gir meg assosiasjoner til en krølle-belger, selv om jeg aldri har møtt henne. Men dette gjelder i størst grad litt spesielle navn, da - vanlige navn er på sett og vis lettere å "gjenbruke" nettopp fordi det finnes flere hunder som heter dette og det er ikke knyttet minner til kun én enkelt hund. Skjønt - jeg er ikke helt der at jeg vil bruke vanlige navn på hundene mine, så ergo blir det nok ingen gjenbruk av navn. (Og ja, den siste setningen kom fra ei som har en hund med et av Norges aller mest vanlige hundenavn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi vel er inne på navn... Jeg har fått for meg at alle mine skal ha kallenavn som begnner på M. Rent tilfeldig ble 2-3 stk hetende M-navn for lenge, lenge siden - og etter det heter de bare det...

Det begynner å bli litt problematisk å finne flere M-navn men liker, da.. Men har da bare brukt en liten gjeng av dem - Max, Muffin, Muppet, Minnie, Millie, Müsli, Maggie, Marco, Mitten, Merlin, Maurice, (katten Mia - og kanskje noen jeg har glemt...)

Og de 4 jeg har hjemme nå heter: Moby, Milla, Mac og Moses.

En annen beardisoppdr. gjør det samme, men da med B-navn. Tror også det var helt tilfeldig sånn i starten, men etter litt så bare blir det sånn..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det blir ikke riktig for meg å bruke et navn på nytt.

En venn av meg hadde en litt original løsning.

Deres første hun het Kel. Den andre het Kelto, den tredje Keltre, den fjerde Kelfir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig kunne ikke jeg gjenbrukt navnene Sophus eller Sølve, de navnene hører til nettopp min teite tullete Sohus og min fjollete lille makrell Sølve. Og siden Sophus er et veldig vanlig hundenavn kjenner jeg flere andre Sofuser, og det er selvfølgelig helt greit siden min Sophus ikke er deres Sofus om det gir noen mening..

At andre gjenbruker navn er helt greit for min del. Bestefaren min hadde Tassen 1, 2 og 3, og Lady 1 og 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe gjenbruk av navn her. Nirm er Nirm, og Vida Vida. Samme med de andre hundene jeg har hatt. Jeg kommer heller ikke til å kalle opp mine hunder etter hunder som jeg har et personlig forhold til.

Navn er moro, og jeg synes det er greit at hundene heter noe annet enn "annen hver" hund i gata. Så det blir ikke så mange King, Lady, Fant eller Fido i huset her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å bruke Casper igjen på en hund, det er han her det, og dessuten har jeg andre navn jeg også har lyst til å bruke. Men altså, hvis (drømme drømme) jeg om mange år skulle få en valp etter et kull der Casper er stamfar, og en av valpene ligner veldig på han og sånn, så kanskje jeg kaller den Casper, som en liten hyllest :icon_redface:

Jeg synes Casper er et veldig pent navn, og jeg kunne faktisk tenke meg å bruke det på et barn og. Men kanskje det blir litt drøyt med de tre undulatene Kasper, og prikkeCasper, og ungen Casper :icon_redface:

Caspian kommer jeg nok til å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet tenker jeg at det er litt rart å bruke samme navnet om igjen, for navnet er unikt, men så har jeg et bra hundenavn jeg liker godt og som det er dumt vil "gå fortapt" for "evig og alltid" fordi det er så bra, men vil ikke skusle til minnet om den hunden ved å kalle en annen hund for det samme også er den andre hunden bare teit og ødelegger minnet og navnet for "evig og alltid" :icon_redface: Riski bissniss dette med navn, altså! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet tenker jeg at det er litt rart å bruke samme navnet om igjen, for navnet er unikt, men så har jeg et bra hundenavn jeg liker godt og som det er dumt vil "gå fortapt" for "evig og alltid" fordi det er så bra, men vil ikke skusle til minnet om den hunden ved å kalle en annen hund for det samme også er den andre hunden bare teit og ødelegger minnet og navnet for "evig og alltid" :icon_redface: Riski bissniss dette med navn, altså! :icon_redface:

Valpen har jo noe å leve opp til da, hvis hunden med det fine navnet var veldig positivt spesiell. Samtidig kan man jo håpe på at det går troll i ord? Man kaller vel ikke en valp for Støggen heller??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri kalt opp igjen hverken navn på hundene eller hesten. Tror ikke engang jeg kunne oppkalt et nytt dyr etter andres dyr om jeg hadde nogenlunde kjennskap til disse. Et navn er liksom reservert det dyret og dens personlighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å bruke navn om igjen, så for min del blir det én Norma og én Orry.

I tillegg vil jeg helst ikke bruke navn som folk jeg kjenner har brukt på sine hunder, navn fra "kjente" hunder eller generelt "vanlige" navn. Jeg liker navn som er litt spesielle og som betyr noe for meg. Når det er sagt; det finnes sikkert hauger og lass med hunder som heter Norma og Orry på verdensbasis, men i Norge er det ikke mange jeg vet om :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...