Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et navn på nytt


Poter

Bruke et navn på nytt  

56 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

Hva synes dere om å bruke et hundenavn på nytt? Ikke nødvendigvis at man kaller opp den nye hunden etter den gamle/en av de gamle, men at man bruker et navn man synes er fint. Kunne du gjort det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg gjør ikke det. Navnet tilhører DEN hunden, og brukes ikke igjen. Dvs. innenfor mine egne hunder, da.

Om noen annens hund har hatt et navn bryr jeg meg ikke noe om (såfremt den ikke er veldig, veldig kjent i rasemiljøet - da er også det navnet "reservert")

Men navn jeg liker veldig bra kan jeg gjøre veeeeldig små endringer på - for å bruke igjen, da. F.eks. har jeg hatt en Millie, og nå en Milla.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har blitthelt feil synes jeg for som SussaneL sier over så tilhører navnet hunden.Alle kattene besteforeldrene mine hadde het Nusse samme om var hanne eller hunn.Noen jeg kjenner har hund nr 2 som heter Smirre også rart synes jeg men,de likte navnet så bra.

Klart folk må jo få ha samme om de vil men,for meg har det blitt veldig rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde jeg en valp som het Tassen Amigo, da jeg fikk min første hund som "voksen" ble han kalt Casper Amigo. Amigo var aldri noe jeg brukte i den forstand at jeg kalte hunden det, men sånn "på papiret" (uten at hunden hadde noen papirer da) var den altså kalt opp etter noen. Men det kunne aldri falt meg inn å kalle en ny hund for verken Tassen, Casper, Tulla eller Aynï. Nå er jeg litt i overkant interessert i navn også da, så jeg liker å finne nye, spesielle navn. Det er jo noe av det morsomste når man venter på valp vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i det som er skrevet over her. Jeg vil ikke engang bruke navn jeg har hatt på rottene til en ny hund. Hadde to rotter som het Noia og Kompis og jeg syns det er ordentlig kule navn! Skulle gjerne brukt dem igjen, men blir helt feil for meg å bruke dem på nytt for det er bare en Noia og en Kompis. Selvom de er et annet dyreslag så blir det rett og slett feil. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det kun en hund pr.navn :icon_redface: Heller ikke kjente navn eller kjentfolks hunde navn vil jeg bruke.

Hadde vært veldig snålt hvis noen hadde kalt alle barna sine det samme også,hvis de hadde mistet en av dem :icon_redface: Uten sammenligning forøvrig :whistle:

Men som eksempelet over her med Millie og Milla kunne jeg godt ha gjort...nok forskjell der :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, broren min er oppkalt etter første hunden til pappa; som forsåvidt var oppkalt etter hunden til oldefaren min igjen. DET er snodig, det. Selv liker jeg best navn "ingen" andre hunder har, litt av praktiske årsaker (kjipt om "alle" i nabolaget roper på hver sin Fido), men kanskje mest fordi min hund selvsagt alltid vil være superunik og noe helt for seg selv, og fortjener et navn som er deretter.

På den andre siden har vi alltid hatt et slags "familienavn" for hundene, et slags kjælenavn som alltid er Putrik. Egentlig bare for å ikke bruke navnet når man snakker om hunden, siden navnet brukes som kontaktord. Så det har vært en god del Putriker og Putrikaer. Nansen "heter" Putrik Nansen. Men jeg kaller ham stort sett sjefen :icon_redface:

PS: broren min ble aldri like lydig som hunden... :icon_redface:

EDIT: rettet opp skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, broren min er oppkalt etter første hunden til pappa; som forsåvidt var oppkalt etter hunden til oldefaren min igjen. DET er snodig, det. Selv liker jeg best navn "ingen" andre hunder har, litt av praktiske årsaker (kjipt om "alle" i nabolaget roper på hver sin Fido), men kanskje mest fordi min hund selvsagt alltid vil være superunik og noe helt for seg selv, og fortjener et navn som er deretter.

På den andre siden har vi alltid hatt et slags "familienavn" for hundene, et slags kjælenavn som alltid er Putrik. Egentlig bare for å ikke bruke navnet når man snakker om hunden, siden navnet brukes kontaktord. Så det har vært en god del Putriker og Putrikaer. Nansen "heter" Putrik Nansen. Men jeg kaller ham stort sett sjefen :icon_redface:

PS: broren min ble aldri like lydig som hunden... :whistle:

:wub: Må innrømme jeg er veldig nysgjerrig på hva broren din heter? :lol:

Ser for meg barnedåpen, hvor presten spør:

"Og hva skal barnet hete?"

Faren din: "Fido."

:icon_redface:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster er oppkalt etter en airedaleterrier pappa hadde da jeg var liten. Kalte ham det for hans skyld, og det gjorde ham glad. For meg er det ikke noe problem. Buster blir til daglig tiltalt ved kjælenavn uansett :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Må innrømme jeg er veldig nysgjerrig på hva broren din heter? :wub:

Ser for meg barnedåpen, hvor presten spør:

"Og hva skal barnet hete?"

Faren din: "Fido."

:whistle:

:icon_redface:

Hihi, broren min heter Lasse. Ikke sånn altfor spesielt, hverken for hund eller menneske. Litt skuffende, kanskje? Hadde vært fint med en Trofast, eller Passopp. Eller Tassen kanskje? *fnis* Hunden blir omtalt som Gamle-Lasse (og har en fremtredende posisjon på brudebildet til foreldrene mine) og Lasse som oldefaren min eide blir nå kalt "Lasse til min farfar", siden det bare er pappa som snakker om ham uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har ikke noe problem med å kalle opp etter andre om jeg bare har hatt dyret enn kort stund. Jeg hadde en labrador i 4 mnd som jeg kalte Tyra, jeg kjøpte en hund av annen rase noen år senere som også ble hetende det. Jeg har hatt en hund i noen mnd som jeg kalte Tekla, ser ikke bort fra at det blir en ny Tekla her ved en senere anledning. Ingen av disse beholdt navnene jeg ga dem når de flyttet herfra.

Nå har jeg Saga, som heter Dis på papiret, jeg syns personlig at Dis er finere og ikke så likt Alva som Saga er, men hun heter nå Saga, så da får det bli sånn. Alva skulle jo egentlig hete noe helt annet, men da får det bli neste bc.. Navn er jo morsomt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt mine hunders navn om igjen, derimot synes jeg det hadde vært gøy å bruke navn fra hunder som har betydd noe i forhistorien min. Naboens airedaleterrier "Raggen" var hunden i min barndoms grønne dal, han kommer jeg aldri til å glemme, og kan fortsatt se han levende for meg. Det navnet kunne jeg brukt (iallefall hvis det ikke hadde vært så kjedelig navn). Det samme gjelder "Liss", det het min mors lille, søte, strihårete foxterrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å kalle opp etter andre om jeg bare har hatt dyret enn kort stund. Jeg hadde en labrador i 4 mnd som jeg kalte Tyra, jeg kjøpte en hund av annen rase noen år senere som også ble hetende det. Jeg har hatt en hund i noen mnd som jeg kalte Tekla, ser ikke bort fra at det blir en ny Tekla her ved en senere anledning. Ingen av disse beholdt navnene jeg ga dem når de flyttet herfra.

Enig med Gråtass. Hvis jeg hadde hatt en hund kun i kort tid, så kunne jeg nok kanskje brukt navnet om igjen.

Men stemte nei, for sånn generelt ville jeg ikke brukt navnene om igjen. Det vil alltid være bare èn Willis, Varja, Cane og Zofia for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt navnet til et dyr jeg hadde hatt tidligere. Men vi har jo hatt en annen diskusjon her om man syns det er greit å bruke navnet til en hund en bekjent eier f.eks, og det syns jeg på en måte er greit. Men jeg vet alikevel ikke om jeg ville gjort det, hvertfall ikke om den var i live. (evt ville jeg spurt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville jeg ikke. Selv det vanlige hundenavnet Tinka er helt spesielt for meg, og det vil aldri finnes noen annen Tinka - Tinka er denne tufsete labradoren som er så teit og rar og gjennomført god at om jeg hadde kjøpt meg en hund til og kalt den Tinka, ville det bare blitt merkelig.

Også navn på andre folk sine hunder vil jeg være forsiktig med å bruke. Det vil for eksempel ta mange år før navnet Lyra ikke gir meg assosiasjoner til en krølle-belger, selv om jeg aldri har møtt henne. Men dette gjelder i størst grad litt spesielle navn, da - vanlige navn er på sett og vis lettere å "gjenbruke" nettopp fordi det finnes flere hunder som heter dette og det er ikke knyttet minner til kun én enkelt hund. Skjønt - jeg er ikke helt der at jeg vil bruke vanlige navn på hundene mine, så ergo blir det nok ingen gjenbruk av navn. (Og ja, den siste setningen kom fra ei som har en hund med et av Norges aller mest vanlige hundenavn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi vel er inne på navn... Jeg har fått for meg at alle mine skal ha kallenavn som begnner på M. Rent tilfeldig ble 2-3 stk hetende M-navn for lenge, lenge siden - og etter det heter de bare det...

Det begynner å bli litt problematisk å finne flere M-navn men liker, da.. Men har da bare brukt en liten gjeng av dem - Max, Muffin, Muppet, Minnie, Millie, Müsli, Maggie, Marco, Mitten, Merlin, Maurice, (katten Mia - og kanskje noen jeg har glemt...)

Og de 4 jeg har hjemme nå heter: Moby, Milla, Mac og Moses.

En annen beardisoppdr. gjør det samme, men da med B-navn. Tror også det var helt tilfeldig sånn i starten, men etter litt så bare blir det sånn..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det blir ikke riktig for meg å bruke et navn på nytt.

En venn av meg hadde en litt original løsning.

Deres første hun het Kel. Den andre het Kelto, den tredje Keltre, den fjerde Kelfir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig kunne ikke jeg gjenbrukt navnene Sophus eller Sølve, de navnene hører til nettopp min teite tullete Sohus og min fjollete lille makrell Sølve. Og siden Sophus er et veldig vanlig hundenavn kjenner jeg flere andre Sofuser, og det er selvfølgelig helt greit siden min Sophus ikke er deres Sofus om det gir noen mening..

At andre gjenbruker navn er helt greit for min del. Bestefaren min hadde Tassen 1, 2 og 3, og Lady 1 og 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe gjenbruk av navn her. Nirm er Nirm, og Vida Vida. Samme med de andre hundene jeg har hatt. Jeg kommer heller ikke til å kalle opp mine hunder etter hunder som jeg har et personlig forhold til.

Navn er moro, og jeg synes det er greit at hundene heter noe annet enn "annen hver" hund i gata. Så det blir ikke så mange King, Lady, Fant eller Fido i huset her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å bruke Casper igjen på en hund, det er han her det, og dessuten har jeg andre navn jeg også har lyst til å bruke. Men altså, hvis (drømme drømme) jeg om mange år skulle få en valp etter et kull der Casper er stamfar, og en av valpene ligner veldig på han og sånn, så kanskje jeg kaller den Casper, som en liten hyllest :icon_redface:

Jeg synes Casper er et veldig pent navn, og jeg kunne faktisk tenke meg å bruke det på et barn og. Men kanskje det blir litt drøyt med de tre undulatene Kasper, og prikkeCasper, og ungen Casper :icon_redface:

Caspian kommer jeg nok til å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet tenker jeg at det er litt rart å bruke samme navnet om igjen, for navnet er unikt, men så har jeg et bra hundenavn jeg liker godt og som det er dumt vil "gå fortapt" for "evig og alltid" fordi det er så bra, men vil ikke skusle til minnet om den hunden ved å kalle en annen hund for det samme også er den andre hunden bare teit og ødelegger minnet og navnet for "evig og alltid" :icon_redface: Riski bissniss dette med navn, altså! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet tenker jeg at det er litt rart å bruke samme navnet om igjen, for navnet er unikt, men så har jeg et bra hundenavn jeg liker godt og som det er dumt vil "gå fortapt" for "evig og alltid" fordi det er så bra, men vil ikke skusle til minnet om den hunden ved å kalle en annen hund for det samme også er den andre hunden bare teit og ødelegger minnet og navnet for "evig og alltid" :icon_redface: Riski bissniss dette med navn, altså! :icon_redface:

Valpen har jo noe å leve opp til da, hvis hunden med det fine navnet var veldig positivt spesiell. Samtidig kan man jo håpe på at det går troll i ord? Man kaller vel ikke en valp for Støggen heller??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri kalt opp igjen hverken navn på hundene eller hesten. Tror ikke engang jeg kunne oppkalt et nytt dyr etter andres dyr om jeg hadde nogenlunde kjennskap til disse. Et navn er liksom reservert det dyret og dens personlighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å bruke navn om igjen, så for min del blir det én Norma og én Orry.

I tillegg vil jeg helst ikke bruke navn som folk jeg kjenner har brukt på sine hunder, navn fra "kjente" hunder eller generelt "vanlige" navn. Jeg liker navn som er litt spesielle og som betyr noe for meg. Når det er sagt; det finnes sikkert hauger og lass med hunder som heter Norma og Orry på verdensbasis, men i Norge er det ikke mange jeg vet om :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...