Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullas første kull


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Den 9. desember kom løpetiden. Den kunne knapt ha kommet på et verre tidspunkt, og likevel passet bedre. Jeg kunne gjøre meg ferdig med avsluttende eksamener og likevel rekke parring før jul - hvis alt gikk som det har pleid de andre løpetidene da, og det gjorde det heldigvis! Kavaleren bor i Falkenberg, sør for Göteborg, noe som vil si 90mil fra oss.  Det, kombinert med vinter, gjorde at jeg valgte å ta tog.  Billetter ble bestilt, og vi reiste nedover.  Alt gikk helt fint, men da vi hadde vært på reisefot i et halvt døgn, syntes Tulla det begynte å bli nok - men da hadde vi jo ikke mange timene igjen. Siden de som eide hannhunden hadde katt, og Tulla og katt ikke er en god kombinasjon, pluss at det jo var midt i julestria, bodde vi i en campinghytte noen mil unna.  Det gikk helt fint, selv om jeg må innrømme jeg var en smule redd for å møte på villsvin på lufteturene om kvelden..  :lol:  

Den 20. prøvde vi å få til en parring.  Siden jeg ikke har vært med på så veldig mange parringer tidligere, og siden oppdretteren til hannhunden ville møte oss, var hun med.  Det er jo alltid en trygghet å ha noen med mye erfaring med seg.  :o  Jeg trodde det var litt for tidlig, men Tulla stod.  De prøvde flere ganger, men han hoppet opp feil så mange ganger at Tulla så seg lei på han.  Da vi hadde stått ute lenge nok mente vi, bestemte vi oss for å gå inn.  Vi hadde knapt sagt det før parringen var et faktum!  Mens de hang, ble de dekket til med tepper, og de fikk tepper å stå på siden det var ganske kaldt.  Det var ingen av oss som kom på å se på klokken, men de hang i ca et kvarter.  Etterpå var det rett i bur for Tullas del, noe som var litt kjipt mente hun, men hun roet seg fint etter en liten stund.  

Etter en hviledag slik at hannhunden fikk "lade opp", prøvde vi igjen.  Det samme skjedde denne dagen også; Tulla stod, men hannhunden hoppet opp feil gang på gang.  (Joda, han har parret før..)  Med litt dytte-hjelp fikk de det til denne dagen også, og nå hang de i alle fall 20 minutt.  Inn igjen i buret, denne gangen roet hun seg raskere.  Da hun hadde ligget der lenge nok, fikk de gå løs sammen i huset mens vi spiste og snakket sammen.  Det gikk kjempefint - og selv om vi måtte passe på så de ikke parret seg en gang til, var det slett ikke noen skrekkelig opplevelse med hannhund og løpsk tispe i samme hus!  Katten ble også fort glemt.. :D  

Vi skulle reise hjem sent på kvelden, og ble kjørt til toget 2320.  Så langt, alt vel.  Da vi kom til Göteborg, skulle vi ta nattbuss videre til Oslo kl 0155.  Litt ventetid ble det, men det skulle jo gå bra?  Hadde det ikke vært for at venterommet stengte (!) kl 01 så..  Vi ble kastet ut alle sammen.  For de som ikke skjønner det; det er som om OsloS skulle stengt - det går liksom ikke an??  Vi var flere som stod og ventet på bussen, og den var selvsagt forsinket.  Først 0215 kom den.  Gjett om vi var glade!  Vi var gjennomfrosne hele gjengen.  Jeg var veldig bevisst på at Tulla ikke skulle bli unødig stresset, og at hun ikke skulle bli kald, så jeg hadde lagt ned kofferten min som hun fikk ligge på.  Men da reiselederen på bussen fikk se jeg hadde hund, ble jeg brutalt avvist!  Vi fikk IKKE være med - det var nemlig ikke lov med hunder på denne bussen!  Jeg forklarte at jeg hadde bestilt billett med hund, og fått billett til denne bussen, så hvis det ikke var korrekt, måtte de ordne noe til meg.  Hånei- det var ikke deres problem!  Skal jeg bare stå her da, spurte jeg?  Ja, det skulle jeg.  

Så der stod vi, i 15 minus, med en hund som var nyparret og trøtt som få, og som ikke skulle bli kald (takk og pris for at jeg hadde kjøpt bobledekken da jeg var der!), og alt dette midt på natten i en ukjent by, uten mulighet for ly, med stengt venterom (det åpnet igjen kl 4 eller 5).  Jeg var på randen av sammenbrudd - dette skulle ikke være mulig!  Men bussen kjørte den.. 

Etter en liten stund kom en annen buss-sjåfør bort til meg og lurte på om det var jeg som hadde problemer med å komme meg til Oslo?  Ja, sa jeg.  Selv om det var samme buss-selskap han kjørte for, inviterte han oss med inn i bussen sånn at vi fikk varme oss.  For en engel!  :)  Han fikk se billettene mine, og kunne fortelle at dette var en feil i systemet.  Han ringte tydeligvis til de rette folka, og summa summarium: han bestilte taxi til oss til Oslo!  Jeg var så lettet og takknemlig at jeg hulket og gråt - jeg ville bare hjem til jul, og vi var kalde begge to!  Hadde det ikke vært for han, aner jeg ikke hva som hadde skjedd..  Taxien kom, og jeg kunne vinke farvel til min reddende engel (som selvsagt hadde hund selv).

For de som kanskje vurderer det; å ta taxi fra Göteborg til Oslo på natten koster sånn omtrent 6000kr, ikke inkludert bompenger.  Det er forresten ikke en fryktelig trivelig reise det heller når det er slapseføre, sjåføren holder på å havne i grøften flere ganger, og jeg som slett ikke er kjent i Oslo må geleide han gjennom byen.  Men han var veldig, veldig trivelig han også.  På ett eller annet vis kommer vi oss til OsloS.  

Jeg låser inn kofferten og legger meg på en benk for å sove.  Surrer båndet rundt vesken og sier til Tulla at hun har fått sove i taxien, nå er det min tur og at hun må passe på.  Flinkeste hunden.. hun ligger og dormer på gulvet under meg, bryr seg filla om folk som går forbi.  Men kommer det noen og henvender seg til oss, da setter hun seg opp og bjeffer.  Det fører jo til at jeg våkner (jeg ligger tross alt og drømmer), og det hindret antageligvis at jeg ble frastjålet ting.  Ingen kunne tatt en prikk fra meg med så flink vakthund!  :D  Vi må vente ganske lenge på OsloS før vi får ta toget videre, og det er mange som vil hilse på Tulla.  Da hilser hun overlykkelig tilbake og er sjeleglad for at noen gidder å klappe henne - men nåde de som kommer når jeg "ligger nede".. det er nesten så jeg lurer på om hun er mer intelligent enn jeg har gitt henne kreditt for?  

1040 går toget til Trondheim.  Det som er forskjellen på dette toget og de andre togene jeg har tatt, er at dette egentlig ikke er ett tog.  Det er flere lokaltog hvor jeg må bytte flere ganger.  Og på lokaltog er det ikke plassreservasjon.  Det fører til at vi blir sittende i gangen.  Jeg er fremdeles på randen av sammenbrudd (jeg har ikke gode nok nerver!), og vi sitter stuet som sild i tønne, masse bagasje, folk og andre hunder, og det eneste jeg kan tenke på er min trøtte nyparrete hund ikke skal bli stresset..  :)  Folk tråkker på henne igjen, det er veldig trangt - hele Norge skal ta tog hjem til jul virker det som!  Etter noen timer får vi endelig sitteplass, men da skal vi bytte tog, og det er samme opplegget om igjen.  Jeg stuer Tulla mellom noen seter og en vegg og ber henne ligge der; mest mulig skjermet fra passerende folk med høyhælte sko og tung baggasje.  

Tulla tok det heldigvis med mer knusende ro enn hva jeg gjorde, så hun lå stort sett og sov når sjansen bød seg.  Snorket og plapret i søvne, og flørtet med en sheltie-hannhund som lå et sete unna.  Så bortsett fra at hun selvsagt var trøtt, virket hun overhodet ikke stresset.  Litt spørrende til de merkelig liggeplassene hun fikk tildelt, men ellers fattet og rolig.  På mystisk vis kommer vi oss helskinnet hjem, og da jeg møter Bjarte på parkeringen, bryter jeg sammen.  Jeg hadde ikke fått avreagert etter alt, jeg hadde knapt sovet på halvannet døgn, reisen har vært reisen fra *******!  Og som jeg sa til en oppdretter-venninne; blir det valper av dette - så er de allerede grundig miljøtrent..! :P  Og neste gang tar vi fly, koste hva det koste vil!  

Men Tulla er parret, og vi håper på en liten håndfull valpiser om et par måneder.  Den utkårede heter SVCH Astrospring's Kalypso (Zipo).  Han er lever/hvit/tan, så det er en liten promillesjanse for å få tan-valper (Tulla har tan-anlegg langt bak på linjene).  Han er frisk som en fisk, han brukes aktivt på jakt og har godkjent jaktanleggsprøve i Norge.  Zipo har et utrolig nydelig hode, og ikke noe foto kan yte den hunden rettferdighet.  Til tross for at de kommer fra forskjellige linjer, er de veldig typelike i utseende, og det er flere som har sett begge hundene og har tro på nydelig springerhoder (noe som er viktig for å få det korrekte springer-uttrykket, en fordel i utstillingsringen). Både Tulla og Zipo kommer fra "arbeidslinjer", dvs ikke jaktvarianten og ikke  rene utstillingslinjer, men skikkelig dual purpose linjer.  At det blir valper som liker å jobbe er ganske sikkert, men likevel fullt brukbare som aktive familiehunder.  Og det beste av alt - Zipo har en MH som komplementerer Tullas.  Det er jo heller ikke noen bakdel at oppdretteren hans har tro på denne kombinasjonen også.. :(  

Jeg håper på 5-6 valper (det er et passelig kull første gangen syns jeg), men et normalt kull ligger på 7-8.  Det er allerede flere som har vist interesse for kullet.  Selv skal vi også beholde en valp hvis alt går etter planen.  

Her er bilde av Zipo:

zipo2.jpg

Og her er bilde av Tulla:

 x_mg_3134%20copy.jpg

(Beklager hvis det ikke er avsnitt i innlegget, forumsproblemer som gjør det.)

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Kjære vene!

Ikke rart du kollapset når du kom fram! Håper at Tulla taklet at slik at små babiser ser verdes lys i slutten av februar!

Skrevet

Herre min hatt for en strabasiøs reise! :) Skjønner godt at dere ble slitne begge to.

Vi skal krysse alt vi har for at det kommer en gjeng vakre små springere til verden om et par måneder. :lol: Også hadde det vært superkult om det kom tan, synes de er så lekre. :)

Skrevet

Krysser fingre, hender, føtter og alle potene her for at paringene gir en flott gjeng med springer-valper hos dere. Er det en av hannene som du sendte MH'n på til meg? :lol:

Skrevet

Det var litt av en tur, forhåpentlig resulterer den i flotte valper. Jeg kommer til å følge dette kullet med ekstra interesse, det blir spennende å se resultatet. Det ser jo ut til å være en glimrende kombinasjon. :lol:

Skrevet

Fy for en tur! Satt her med hjertet i halsen og tårene i øyekroken og lurte på om dere skulle få komme hjem til jul (okei da, jeg lever meg litt fort inn i historier....)! Du skulle ringt så skulle jeg kommet og plukket dere opp! Godt Tulla er en sindig dame som stoler på sin mor! :lol: Og jeg er helt sikker på at dette blir et fantastisk kull, det må det jo bare bli etter en sånn strabasiøs frierferd! :)

Skrevet

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Skrevet

Vi får håpe den lange og turbulente reisen blir verdt det til slutt :)

Spennende dette :lol: Zipo er en kjekk herremann, jeg regner med at dette kan bli et fint kull!

Skrevet

Jeg ble litt beskymret for deg mens jeg leste!

Er begge foreldrene utstillingschampion? Har du mange på venteliste? (det er jo lov å spørre :lol: )

Skrevet

Krysser fingre for at det blir et flott kull om ni uker! :lol:

Har selv flydd de tre siste paringer til Belgia, med små "forviklinger" underveis, men turen din (som tross alt "bare" gikk til Sverige) høres ut som et rent *******!

Jeg tror at med tid og stunder vil du se tilbake på denne turen med et humoristisk blikk, selv om det ikke virker slik i dag :) Dessuten er det turer som dette, på randen av nervesammenbrudd, som pleier gi drømmekull! :)

Skrevet

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv.... :lol:

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :) )

Skrevet

:P

Så fantastisk Tulla er :)

*Hadde det passet med valp nå hadde det vært vanskelig å stå imot*

Skrevet

Åh, så spennende. Moro å lese om deres erfaringer ettersom det ikke er så altfor mange mnd til vi skal gjennom det samme selv. Håper dog på noe færre problemer på reisen :)

Skrevet

Krysser fingre, hender, føtter og alle potene her for at paringene gir en flott gjeng med springer-valper hos dere. Er det en av hannene som du sendte MH'n på til meg? :P

Jepp, det var en av de.  :P

Det var litt av en tur, forhåpentlig resulterer den i flotte valper. Jeg kommer til å følge dette kullet med ekstra interesse, det blir spennende å se resultatet. Det ser jo ut til å være en glimrende kombinasjon. ;)

Fortsettelse følger forhåpentligvis - så bare følg med!  :P  

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Swebus Express skulle jeg tatt hjem igjen..  Tok Bus4You nedover, det gikk helt fint.  Tror GoByBus er samme opplegget som sistnevnte.  Hvem reiste du med?

Vi får håpe den lange og turbulente reisen blir verdt det til slutt :P

Spennende dette :) Zipo er en kjekk herremann, jeg regner med at dette kan bli et fint kull!

Kjenner du Zipo?  :P  

Jeg ble litt beskymret for deg mens jeg leste!

Er begge foreldrene utstillingschampion? Har du mange på venteliste? (det er jo lov å spørre :P )

Venteliste vil jeg ikke si jeg har, men interesserte er rette ordet (riktig valp til riktig eier osv).  At jeg i det hele tatt skulle ha interesserte, er virkelig over min drømme-evne; det hadde jeg ikke trodd, så jeg er overlykkelig.  :P  Det er jo veldig spennende når det er første kullet og man er såpass ukjent som jeg er..

Tulla er jo utstillingschampion, og faren hennes har gjort det veldig bra i ringen (INTUCH++).  Søsteren er også utstillingschamp.  De andre søsknene er sparsomt stilt (se Hunddata).  Zipo er stilt ut kun en gang, da med rødsløyfe (veldig mange påmeldte).  Men han har en bror som er champ, og som også har cert i Danmark.  Moren er NordUch.  Eksteriørt skal de passe bra sammen, og som sagt er det flere som har tro på vakre hoder.  Utstilling er ikke hovedprioritet, men valpene bør forhåpentligvis kunne stilles med fornuftig resultat, eller hva man nå skal si..  Vurderte også broren til Zipo, men fallt for MH'en til Zipo.  

Fy for en tur...!

Fenris sier han er dypt skuffet over Tullas svik mot ham :P  :P

Tulla unnskylder seg med at han dessverre ikke var på riktig sted til riktig tid.. :P  

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv....  ;)

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :P )

Tramper ikke på mine tær i alle fall, men er fryktelig redd for at navn skal gå troll i ord.. ;)  Og da vil slike navn være, eh, et litt dumt valg?  :P  Kennelnavnet er jo "Show Them", og kullet skal bli et James Bond-film-kull.  Så navnene er klare, sorry.. ;)  

Takker for alle lykkeønskninger - håper jo at dette skal gå bra nå da!  :P  Tror nok turen var verre for meg enn for Tulla (er jo en grunn til at det ikke er babytråd, haha!).  

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...