Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullas første kull


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Den 9. desember kom løpetiden. Den kunne knapt ha kommet på et verre tidspunkt, og likevel passet bedre. Jeg kunne gjøre meg ferdig med avsluttende eksamener og likevel rekke parring før jul - hvis alt gikk som det har pleid de andre løpetidene da, og det gjorde det heldigvis! Kavaleren bor i Falkenberg, sør for Göteborg, noe som vil si 90mil fra oss.  Det, kombinert med vinter, gjorde at jeg valgte å ta tog.  Billetter ble bestilt, og vi reiste nedover.  Alt gikk helt fint, men da vi hadde vært på reisefot i et halvt døgn, syntes Tulla det begynte å bli nok - men da hadde vi jo ikke mange timene igjen. Siden de som eide hannhunden hadde katt, og Tulla og katt ikke er en god kombinasjon, pluss at det jo var midt i julestria, bodde vi i en campinghytte noen mil unna.  Det gikk helt fint, selv om jeg må innrømme jeg var en smule redd for å møte på villsvin på lufteturene om kvelden..  :lol:  

Den 20. prøvde vi å få til en parring.  Siden jeg ikke har vært med på så veldig mange parringer tidligere, og siden oppdretteren til hannhunden ville møte oss, var hun med.  Det er jo alltid en trygghet å ha noen med mye erfaring med seg.  :o  Jeg trodde det var litt for tidlig, men Tulla stod.  De prøvde flere ganger, men han hoppet opp feil så mange ganger at Tulla så seg lei på han.  Da vi hadde stått ute lenge nok mente vi, bestemte vi oss for å gå inn.  Vi hadde knapt sagt det før parringen var et faktum!  Mens de hang, ble de dekket til med tepper, og de fikk tepper å stå på siden det var ganske kaldt.  Det var ingen av oss som kom på å se på klokken, men de hang i ca et kvarter.  Etterpå var det rett i bur for Tullas del, noe som var litt kjipt mente hun, men hun roet seg fint etter en liten stund.  

Etter en hviledag slik at hannhunden fikk "lade opp", prøvde vi igjen.  Det samme skjedde denne dagen også; Tulla stod, men hannhunden hoppet opp feil gang på gang.  (Joda, han har parret før..)  Med litt dytte-hjelp fikk de det til denne dagen også, og nå hang de i alle fall 20 minutt.  Inn igjen i buret, denne gangen roet hun seg raskere.  Da hun hadde ligget der lenge nok, fikk de gå løs sammen i huset mens vi spiste og snakket sammen.  Det gikk kjempefint - og selv om vi måtte passe på så de ikke parret seg en gang til, var det slett ikke noen skrekkelig opplevelse med hannhund og løpsk tispe i samme hus!  Katten ble også fort glemt.. :D  

Vi skulle reise hjem sent på kvelden, og ble kjørt til toget 2320.  Så langt, alt vel.  Da vi kom til Göteborg, skulle vi ta nattbuss videre til Oslo kl 0155.  Litt ventetid ble det, men det skulle jo gå bra?  Hadde det ikke vært for at venterommet stengte (!) kl 01 så..  Vi ble kastet ut alle sammen.  For de som ikke skjønner det; det er som om OsloS skulle stengt - det går liksom ikke an??  Vi var flere som stod og ventet på bussen, og den var selvsagt forsinket.  Først 0215 kom den.  Gjett om vi var glade!  Vi var gjennomfrosne hele gjengen.  Jeg var veldig bevisst på at Tulla ikke skulle bli unødig stresset, og at hun ikke skulle bli kald, så jeg hadde lagt ned kofferten min som hun fikk ligge på.  Men da reiselederen på bussen fikk se jeg hadde hund, ble jeg brutalt avvist!  Vi fikk IKKE være med - det var nemlig ikke lov med hunder på denne bussen!  Jeg forklarte at jeg hadde bestilt billett med hund, og fått billett til denne bussen, så hvis det ikke var korrekt, måtte de ordne noe til meg.  Hånei- det var ikke deres problem!  Skal jeg bare stå her da, spurte jeg?  Ja, det skulle jeg.  

Så der stod vi, i 15 minus, med en hund som var nyparret og trøtt som få, og som ikke skulle bli kald (takk og pris for at jeg hadde kjøpt bobledekken da jeg var der!), og alt dette midt på natten i en ukjent by, uten mulighet for ly, med stengt venterom (det åpnet igjen kl 4 eller 5).  Jeg var på randen av sammenbrudd - dette skulle ikke være mulig!  Men bussen kjørte den.. 

Etter en liten stund kom en annen buss-sjåfør bort til meg og lurte på om det var jeg som hadde problemer med å komme meg til Oslo?  Ja, sa jeg.  Selv om det var samme buss-selskap han kjørte for, inviterte han oss med inn i bussen sånn at vi fikk varme oss.  For en engel!  :)  Han fikk se billettene mine, og kunne fortelle at dette var en feil i systemet.  Han ringte tydeligvis til de rette folka, og summa summarium: han bestilte taxi til oss til Oslo!  Jeg var så lettet og takknemlig at jeg hulket og gråt - jeg ville bare hjem til jul, og vi var kalde begge to!  Hadde det ikke vært for han, aner jeg ikke hva som hadde skjedd..  Taxien kom, og jeg kunne vinke farvel til min reddende engel (som selvsagt hadde hund selv).

For de som kanskje vurderer det; å ta taxi fra Göteborg til Oslo på natten koster sånn omtrent 6000kr, ikke inkludert bompenger.  Det er forresten ikke en fryktelig trivelig reise det heller når det er slapseføre, sjåføren holder på å havne i grøften flere ganger, og jeg som slett ikke er kjent i Oslo må geleide han gjennom byen.  Men han var veldig, veldig trivelig han også.  På ett eller annet vis kommer vi oss til OsloS.  

Jeg låser inn kofferten og legger meg på en benk for å sove.  Surrer båndet rundt vesken og sier til Tulla at hun har fått sove i taxien, nå er det min tur og at hun må passe på.  Flinkeste hunden.. hun ligger og dormer på gulvet under meg, bryr seg filla om folk som går forbi.  Men kommer det noen og henvender seg til oss, da setter hun seg opp og bjeffer.  Det fører jo til at jeg våkner (jeg ligger tross alt og drømmer), og det hindret antageligvis at jeg ble frastjålet ting.  Ingen kunne tatt en prikk fra meg med så flink vakthund!  :D  Vi må vente ganske lenge på OsloS før vi får ta toget videre, og det er mange som vil hilse på Tulla.  Da hilser hun overlykkelig tilbake og er sjeleglad for at noen gidder å klappe henne - men nåde de som kommer når jeg "ligger nede".. det er nesten så jeg lurer på om hun er mer intelligent enn jeg har gitt henne kreditt for?  

1040 går toget til Trondheim.  Det som er forskjellen på dette toget og de andre togene jeg har tatt, er at dette egentlig ikke er ett tog.  Det er flere lokaltog hvor jeg må bytte flere ganger.  Og på lokaltog er det ikke plassreservasjon.  Det fører til at vi blir sittende i gangen.  Jeg er fremdeles på randen av sammenbrudd (jeg har ikke gode nok nerver!), og vi sitter stuet som sild i tønne, masse bagasje, folk og andre hunder, og det eneste jeg kan tenke på er min trøtte nyparrete hund ikke skal bli stresset..  :)  Folk tråkker på henne igjen, det er veldig trangt - hele Norge skal ta tog hjem til jul virker det som!  Etter noen timer får vi endelig sitteplass, men da skal vi bytte tog, og det er samme opplegget om igjen.  Jeg stuer Tulla mellom noen seter og en vegg og ber henne ligge der; mest mulig skjermet fra passerende folk med høyhælte sko og tung baggasje.  

Tulla tok det heldigvis med mer knusende ro enn hva jeg gjorde, så hun lå stort sett og sov når sjansen bød seg.  Snorket og plapret i søvne, og flørtet med en sheltie-hannhund som lå et sete unna.  Så bortsett fra at hun selvsagt var trøtt, virket hun overhodet ikke stresset.  Litt spørrende til de merkelig liggeplassene hun fikk tildelt, men ellers fattet og rolig.  På mystisk vis kommer vi oss helskinnet hjem, og da jeg møter Bjarte på parkeringen, bryter jeg sammen.  Jeg hadde ikke fått avreagert etter alt, jeg hadde knapt sovet på halvannet døgn, reisen har vært reisen fra *******!  Og som jeg sa til en oppdretter-venninne; blir det valper av dette - så er de allerede grundig miljøtrent..! :P  Og neste gang tar vi fly, koste hva det koste vil!  

Men Tulla er parret, og vi håper på en liten håndfull valpiser om et par måneder.  Den utkårede heter SVCH Astrospring's Kalypso (Zipo).  Han er lever/hvit/tan, så det er en liten promillesjanse for å få tan-valper (Tulla har tan-anlegg langt bak på linjene).  Han er frisk som en fisk, han brukes aktivt på jakt og har godkjent jaktanleggsprøve i Norge.  Zipo har et utrolig nydelig hode, og ikke noe foto kan yte den hunden rettferdighet.  Til tross for at de kommer fra forskjellige linjer, er de veldig typelike i utseende, og det er flere som har sett begge hundene og har tro på nydelig springerhoder (noe som er viktig for å få det korrekte springer-uttrykket, en fordel i utstillingsringen). Både Tulla og Zipo kommer fra "arbeidslinjer", dvs ikke jaktvarianten og ikke  rene utstillingslinjer, men skikkelig dual purpose linjer.  At det blir valper som liker å jobbe er ganske sikkert, men likevel fullt brukbare som aktive familiehunder.  Og det beste av alt - Zipo har en MH som komplementerer Tullas.  Det er jo heller ikke noen bakdel at oppdretteren hans har tro på denne kombinasjonen også.. :(  

Jeg håper på 5-6 valper (det er et passelig kull første gangen syns jeg), men et normalt kull ligger på 7-8.  Det er allerede flere som har vist interesse for kullet.  Selv skal vi også beholde en valp hvis alt går etter planen.  

Her er bilde av Zipo:

zipo2.jpg

Og her er bilde av Tulla:

 x_mg_3134%20copy.jpg

(Beklager hvis det ikke er avsnitt i innlegget, forumsproblemer som gjør det.)

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Kjære vene!

Ikke rart du kollapset når du kom fram! Håper at Tulla taklet at slik at små babiser ser verdes lys i slutten av februar!

Skrevet

Herre min hatt for en strabasiøs reise! :) Skjønner godt at dere ble slitne begge to.

Vi skal krysse alt vi har for at det kommer en gjeng vakre små springere til verden om et par måneder. :lol: Også hadde det vært superkult om det kom tan, synes de er så lekre. :)

Skrevet

Krysser fingre, hender, føtter og alle potene her for at paringene gir en flott gjeng med springer-valper hos dere. Er det en av hannene som du sendte MH'n på til meg? :lol:

Skrevet

Det var litt av en tur, forhåpentlig resulterer den i flotte valper. Jeg kommer til å følge dette kullet med ekstra interesse, det blir spennende å se resultatet. Det ser jo ut til å være en glimrende kombinasjon. :lol:

Skrevet

Fy for en tur! Satt her med hjertet i halsen og tårene i øyekroken og lurte på om dere skulle få komme hjem til jul (okei da, jeg lever meg litt fort inn i historier....)! Du skulle ringt så skulle jeg kommet og plukket dere opp! Godt Tulla er en sindig dame som stoler på sin mor! :lol: Og jeg er helt sikker på at dette blir et fantastisk kull, det må det jo bare bli etter en sånn strabasiøs frierferd! :)

Skrevet

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Skrevet

Vi får håpe den lange og turbulente reisen blir verdt det til slutt :)

Spennende dette :lol: Zipo er en kjekk herremann, jeg regner med at dette kan bli et fint kull!

Skrevet

Jeg ble litt beskymret for deg mens jeg leste!

Er begge foreldrene utstillingschampion? Har du mange på venteliste? (det er jo lov å spørre :lol: )

Skrevet

Krysser fingre for at det blir et flott kull om ni uker! :lol:

Har selv flydd de tre siste paringer til Belgia, med små "forviklinger" underveis, men turen din (som tross alt "bare" gikk til Sverige) høres ut som et rent *******!

Jeg tror at med tid og stunder vil du se tilbake på denne turen med et humoristisk blikk, selv om det ikke virker slik i dag :) Dessuten er det turer som dette, på randen av nervesammenbrudd, som pleier gi drømmekull! :)

Skrevet

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv.... :lol:

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :) )

Skrevet

:P

Så fantastisk Tulla er :)

*Hadde det passet med valp nå hadde det vært vanskelig å stå imot*

Skrevet

Åh, så spennende. Moro å lese om deres erfaringer ettersom det ikke er så altfor mange mnd til vi skal gjennom det samme selv. Håper dog på noe færre problemer på reisen :)

Skrevet

Krysser fingre, hender, føtter og alle potene her for at paringene gir en flott gjeng med springer-valper hos dere. Er det en av hannene som du sendte MH'n på til meg? :P

Jepp, det var en av de.  :P

Det var litt av en tur, forhåpentlig resulterer den i flotte valper. Jeg kommer til å følge dette kullet med ekstra interesse, det blir spennende å se resultatet. Det ser jo ut til å være en glimrende kombinasjon. ;)

Fortsettelse følger forhåpentligvis - så bare følg med!  :P  

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Swebus Express skulle jeg tatt hjem igjen..  Tok Bus4You nedover, det gikk helt fint.  Tror GoByBus er samme opplegget som sistnevnte.  Hvem reiste du med?

Vi får håpe den lange og turbulente reisen blir verdt det til slutt :P

Spennende dette :) Zipo er en kjekk herremann, jeg regner med at dette kan bli et fint kull!

Kjenner du Zipo?  :P  

Jeg ble litt beskymret for deg mens jeg leste!

Er begge foreldrene utstillingschampion? Har du mange på venteliste? (det er jo lov å spørre :P )

Venteliste vil jeg ikke si jeg har, men interesserte er rette ordet (riktig valp til riktig eier osv).  At jeg i det hele tatt skulle ha interesserte, er virkelig over min drømme-evne; det hadde jeg ikke trodd, så jeg er overlykkelig.  :P  Det er jo veldig spennende når det er første kullet og man er såpass ukjent som jeg er..

Tulla er jo utstillingschampion, og faren hennes har gjort det veldig bra i ringen (INTUCH++).  Søsteren er også utstillingschamp.  De andre søsknene er sparsomt stilt (se Hunddata).  Zipo er stilt ut kun en gang, da med rødsløyfe (veldig mange påmeldte).  Men han har en bror som er champ, og som også har cert i Danmark.  Moren er NordUch.  Eksteriørt skal de passe bra sammen, og som sagt er det flere som har tro på vakre hoder.  Utstilling er ikke hovedprioritet, men valpene bør forhåpentligvis kunne stilles med fornuftig resultat, eller hva man nå skal si..  Vurderte også broren til Zipo, men fallt for MH'en til Zipo.  

Fy for en tur...!

Fenris sier han er dypt skuffet over Tullas svik mot ham :P  :P

Tulla unnskylder seg med at han dessverre ikke var på riktig sted til riktig tid.. :P  

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv....  ;)

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :P )

Tramper ikke på mine tær i alle fall, men er fryktelig redd for at navn skal gå troll i ord.. ;)  Og da vil slike navn være, eh, et litt dumt valg?  :P  Kennelnavnet er jo "Show Them", og kullet skal bli et James Bond-film-kull.  Så navnene er klare, sorry.. ;)  

Takker for alle lykkeønskninger - håper jo at dette skal gå bra nå da!  :P  Tror nok turen var verre for meg enn for Tulla (er jo en grunn til at det ikke er babytråd, haha!).  

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...