Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullas første kull


Huldra

Recommended Posts

Den 9. desember kom løpetiden. Den kunne knapt ha kommet på et verre tidspunkt, og likevel passet bedre. Jeg kunne gjøre meg ferdig med avsluttende eksamener og likevel rekke parring før jul - hvis alt gikk som det har pleid de andre løpetidene da, og det gjorde det heldigvis! Kavaleren bor i Falkenberg, sør for Göteborg, noe som vil si 90mil fra oss.  Det, kombinert med vinter, gjorde at jeg valgte å ta tog.  Billetter ble bestilt, og vi reiste nedover.  Alt gikk helt fint, men da vi hadde vært på reisefot i et halvt døgn, syntes Tulla det begynte å bli nok - men da hadde vi jo ikke mange timene igjen. Siden de som eide hannhunden hadde katt, og Tulla og katt ikke er en god kombinasjon, pluss at det jo var midt i julestria, bodde vi i en campinghytte noen mil unna.  Det gikk helt fint, selv om jeg må innrømme jeg var en smule redd for å møte på villsvin på lufteturene om kvelden..  :lol:  

Den 20. prøvde vi å få til en parring.  Siden jeg ikke har vært med på så veldig mange parringer tidligere, og siden oppdretteren til hannhunden ville møte oss, var hun med.  Det er jo alltid en trygghet å ha noen med mye erfaring med seg.  :o  Jeg trodde det var litt for tidlig, men Tulla stod.  De prøvde flere ganger, men han hoppet opp feil så mange ganger at Tulla så seg lei på han.  Da vi hadde stått ute lenge nok mente vi, bestemte vi oss for å gå inn.  Vi hadde knapt sagt det før parringen var et faktum!  Mens de hang, ble de dekket til med tepper, og de fikk tepper å stå på siden det var ganske kaldt.  Det var ingen av oss som kom på å se på klokken, men de hang i ca et kvarter.  Etterpå var det rett i bur for Tullas del, noe som var litt kjipt mente hun, men hun roet seg fint etter en liten stund.  

Etter en hviledag slik at hannhunden fikk "lade opp", prøvde vi igjen.  Det samme skjedde denne dagen også; Tulla stod, men hannhunden hoppet opp feil gang på gang.  (Joda, han har parret før..)  Med litt dytte-hjelp fikk de det til denne dagen også, og nå hang de i alle fall 20 minutt.  Inn igjen i buret, denne gangen roet hun seg raskere.  Da hun hadde ligget der lenge nok, fikk de gå løs sammen i huset mens vi spiste og snakket sammen.  Det gikk kjempefint - og selv om vi måtte passe på så de ikke parret seg en gang til, var det slett ikke noen skrekkelig opplevelse med hannhund og løpsk tispe i samme hus!  Katten ble også fort glemt.. :D  

Vi skulle reise hjem sent på kvelden, og ble kjørt til toget 2320.  Så langt, alt vel.  Da vi kom til Göteborg, skulle vi ta nattbuss videre til Oslo kl 0155.  Litt ventetid ble det, men det skulle jo gå bra?  Hadde det ikke vært for at venterommet stengte (!) kl 01 så..  Vi ble kastet ut alle sammen.  For de som ikke skjønner det; det er som om OsloS skulle stengt - det går liksom ikke an??  Vi var flere som stod og ventet på bussen, og den var selvsagt forsinket.  Først 0215 kom den.  Gjett om vi var glade!  Vi var gjennomfrosne hele gjengen.  Jeg var veldig bevisst på at Tulla ikke skulle bli unødig stresset, og at hun ikke skulle bli kald, så jeg hadde lagt ned kofferten min som hun fikk ligge på.  Men da reiselederen på bussen fikk se jeg hadde hund, ble jeg brutalt avvist!  Vi fikk IKKE være med - det var nemlig ikke lov med hunder på denne bussen!  Jeg forklarte at jeg hadde bestilt billett med hund, og fått billett til denne bussen, så hvis det ikke var korrekt, måtte de ordne noe til meg.  Hånei- det var ikke deres problem!  Skal jeg bare stå her da, spurte jeg?  Ja, det skulle jeg.  

Så der stod vi, i 15 minus, med en hund som var nyparret og trøtt som få, og som ikke skulle bli kald (takk og pris for at jeg hadde kjøpt bobledekken da jeg var der!), og alt dette midt på natten i en ukjent by, uten mulighet for ly, med stengt venterom (det åpnet igjen kl 4 eller 5).  Jeg var på randen av sammenbrudd - dette skulle ikke være mulig!  Men bussen kjørte den.. 

Etter en liten stund kom en annen buss-sjåfør bort til meg og lurte på om det var jeg som hadde problemer med å komme meg til Oslo?  Ja, sa jeg.  Selv om det var samme buss-selskap han kjørte for, inviterte han oss med inn i bussen sånn at vi fikk varme oss.  For en engel!  :)  Han fikk se billettene mine, og kunne fortelle at dette var en feil i systemet.  Han ringte tydeligvis til de rette folka, og summa summarium: han bestilte taxi til oss til Oslo!  Jeg var så lettet og takknemlig at jeg hulket og gråt - jeg ville bare hjem til jul, og vi var kalde begge to!  Hadde det ikke vært for han, aner jeg ikke hva som hadde skjedd..  Taxien kom, og jeg kunne vinke farvel til min reddende engel (som selvsagt hadde hund selv).

For de som kanskje vurderer det; å ta taxi fra Göteborg til Oslo på natten koster sånn omtrent 6000kr, ikke inkludert bompenger.  Det er forresten ikke en fryktelig trivelig reise det heller når det er slapseføre, sjåføren holder på å havne i grøften flere ganger, og jeg som slett ikke er kjent i Oslo må geleide han gjennom byen.  Men han var veldig, veldig trivelig han også.  På ett eller annet vis kommer vi oss til OsloS.  

Jeg låser inn kofferten og legger meg på en benk for å sove.  Surrer båndet rundt vesken og sier til Tulla at hun har fått sove i taxien, nå er det min tur og at hun må passe på.  Flinkeste hunden.. hun ligger og dormer på gulvet under meg, bryr seg filla om folk som går forbi.  Men kommer det noen og henvender seg til oss, da setter hun seg opp og bjeffer.  Det fører jo til at jeg våkner (jeg ligger tross alt og drømmer), og det hindret antageligvis at jeg ble frastjålet ting.  Ingen kunne tatt en prikk fra meg med så flink vakthund!  :D  Vi må vente ganske lenge på OsloS før vi får ta toget videre, og det er mange som vil hilse på Tulla.  Da hilser hun overlykkelig tilbake og er sjeleglad for at noen gidder å klappe henne - men nåde de som kommer når jeg "ligger nede".. det er nesten så jeg lurer på om hun er mer intelligent enn jeg har gitt henne kreditt for?  

1040 går toget til Trondheim.  Det som er forskjellen på dette toget og de andre togene jeg har tatt, er at dette egentlig ikke er ett tog.  Det er flere lokaltog hvor jeg må bytte flere ganger.  Og på lokaltog er det ikke plassreservasjon.  Det fører til at vi blir sittende i gangen.  Jeg er fremdeles på randen av sammenbrudd (jeg har ikke gode nok nerver!), og vi sitter stuet som sild i tønne, masse bagasje, folk og andre hunder, og det eneste jeg kan tenke på er min trøtte nyparrete hund ikke skal bli stresset..  :)  Folk tråkker på henne igjen, det er veldig trangt - hele Norge skal ta tog hjem til jul virker det som!  Etter noen timer får vi endelig sitteplass, men da skal vi bytte tog, og det er samme opplegget om igjen.  Jeg stuer Tulla mellom noen seter og en vegg og ber henne ligge der; mest mulig skjermet fra passerende folk med høyhælte sko og tung baggasje.  

Tulla tok det heldigvis med mer knusende ro enn hva jeg gjorde, så hun lå stort sett og sov når sjansen bød seg.  Snorket og plapret i søvne, og flørtet med en sheltie-hannhund som lå et sete unna.  Så bortsett fra at hun selvsagt var trøtt, virket hun overhodet ikke stresset.  Litt spørrende til de merkelig liggeplassene hun fikk tildelt, men ellers fattet og rolig.  På mystisk vis kommer vi oss helskinnet hjem, og da jeg møter Bjarte på parkeringen, bryter jeg sammen.  Jeg hadde ikke fått avreagert etter alt, jeg hadde knapt sovet på halvannet døgn, reisen har vært reisen fra *******!  Og som jeg sa til en oppdretter-venninne; blir det valper av dette - så er de allerede grundig miljøtrent..! :P  Og neste gang tar vi fly, koste hva det koste vil!  

Men Tulla er parret, og vi håper på en liten håndfull valpiser om et par måneder.  Den utkårede heter SVCH Astrospring's Kalypso (Zipo).  Han er lever/hvit/tan, så det er en liten promillesjanse for å få tan-valper (Tulla har tan-anlegg langt bak på linjene).  Han er frisk som en fisk, han brukes aktivt på jakt og har godkjent jaktanleggsprøve i Norge.  Zipo har et utrolig nydelig hode, og ikke noe foto kan yte den hunden rettferdighet.  Til tross for at de kommer fra forskjellige linjer, er de veldig typelike i utseende, og det er flere som har sett begge hundene og har tro på nydelig springerhoder (noe som er viktig for å få det korrekte springer-uttrykket, en fordel i utstillingsringen). Både Tulla og Zipo kommer fra "arbeidslinjer", dvs ikke jaktvarianten og ikke  rene utstillingslinjer, men skikkelig dual purpose linjer.  At det blir valper som liker å jobbe er ganske sikkert, men likevel fullt brukbare som aktive familiehunder.  Og det beste av alt - Zipo har en MH som komplementerer Tullas.  Det er jo heller ikke noen bakdel at oppdretteren hans har tro på denne kombinasjonen også.. :(  

Jeg håper på 5-6 valper (det er et passelig kull første gangen syns jeg), men et normalt kull ligger på 7-8.  Det er allerede flere som har vist interesse for kullet.  Selv skal vi også beholde en valp hvis alt går etter planen.  

Her er bilde av Zipo:

zipo2.jpg

Og her er bilde av Tulla:

 x_mg_3134%20copy.jpg

(Beklager hvis det ikke er avsnitt i innlegget, forumsproblemer som gjør det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Herre min hatt for en strabasiøs reise! :) Skjønner godt at dere ble slitne begge to.

Vi skal krysse alt vi har for at det kommer en gjeng vakre små springere til verden om et par måneder. :lol: Også hadde det vært superkult om det kom tan, synes de er så lekre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy for en tur! Satt her med hjertet i halsen og tårene i øyekroken og lurte på om dere skulle få komme hjem til jul (okei da, jeg lever meg litt fort inn i historier....)! Du skulle ringt så skulle jeg kommet og plukket dere opp! Godt Tulla er en sindig dame som stoler på sin mor! :lol: Og jeg er helt sikker på at dette blir et fantastisk kull, det må det jo bare bli etter en sånn strabasiøs frierferd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingre for at det blir et flott kull om ni uker! :lol:

Har selv flydd de tre siste paringer til Belgia, med små "forviklinger" underveis, men turen din (som tross alt "bare" gikk til Sverige) høres ut som et rent *******!

Jeg tror at med tid og stunder vil du se tilbake på denne turen med et humoristisk blikk, selv om det ikke virker slik i dag :) Dessuten er det turer som dette, på randen av nervesammenbrudd, som pleier gi drømmekull! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv.... :lol:

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingre, hender, føtter og alle potene her for at paringene gir en flott gjeng med springer-valper hos dere. Er det en av hannene som du sendte MH'n på til meg? :P

Jepp, det var en av de.  :P

Det var litt av en tur, forhåpentlig resulterer den i flotte valper. Jeg kommer til å følge dette kullet med ekstra interesse, det blir spennende å se resultatet. Det ser jo ut til å være en glimrende kombinasjon. ;)

Fortsettelse følger forhåpentligvis - så bare følg med!  :P  

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Swebus Express skulle jeg tatt hjem igjen..  Tok Bus4You nedover, det gikk helt fint.  Tror GoByBus er samme opplegget som sistnevnte.  Hvem reiste du med?

Vi får håpe den lange og turbulente reisen blir verdt det til slutt :P

Spennende dette :) Zipo er en kjekk herremann, jeg regner med at dette kan bli et fint kull!

Kjenner du Zipo?  :P  

Jeg ble litt beskymret for deg mens jeg leste!

Er begge foreldrene utstillingschampion? Har du mange på venteliste? (det er jo lov å spørre :P )

Venteliste vil jeg ikke si jeg har, men interesserte er rette ordet (riktig valp til riktig eier osv).  At jeg i det hele tatt skulle ha interesserte, er virkelig over min drømme-evne; det hadde jeg ikke trodd, så jeg er overlykkelig.  :P  Det er jo veldig spennende når det er første kullet og man er såpass ukjent som jeg er..

Tulla er jo utstillingschampion, og faren hennes har gjort det veldig bra i ringen (INTUCH++).  Søsteren er også utstillingschamp.  De andre søsknene er sparsomt stilt (se Hunddata).  Zipo er stilt ut kun en gang, da med rødsløyfe (veldig mange påmeldte).  Men han har en bror som er champ, og som også har cert i Danmark.  Moren er NordUch.  Eksteriørt skal de passe bra sammen, og som sagt er det flere som har tro på vakre hoder.  Utstilling er ikke hovedprioritet, men valpene bør forhåpentligvis kunne stilles med fornuftig resultat, eller hva man nå skal si..  Vurderte også broren til Zipo, men fallt for MH'en til Zipo.  

Fy for en tur...!

Fenris sier han er dypt skuffet over Tullas svik mot ham :P  :P

Tulla unnskylder seg med at han dessverre ikke var på riktig sted til riktig tid.. :P  

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv....  ;)

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :P )

Tramper ikke på mine tær i alle fall, men er fryktelig redd for at navn skal gå troll i ord.. ;)  Og da vil slike navn være, eh, et litt dumt valg?  :P  Kennelnavnet er jo "Show Them", og kullet skal bli et James Bond-film-kull.  Så navnene er klare, sorry.. ;)  

Takker for alle lykkeønskninger - håper jo at dette skal gå bra nå da!  :P  Tror nok turen var verre for meg enn for Tulla (er jo en grunn til at det ikke er babytråd, haha!).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...