Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrehagen i Tvedestrand


Argyr

Recommended Posts

Hihi, etter å ha hatt aussie i 10 år blir slike farger blue merle! Se bare:

Jada, men merle er mer enn flekker. :P

Nå er det ikke lenge igjen for Lily tror jeg. Litt vanskelig å vite siden hun oppfører seg mer som en rodeo-okse enn en geit når man nærmer seg. :rolleyes2:

Fikk dratt av litt løs pels da, så nå ser hun ikke like skabbete ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Takk Argyr for denne herlige tråden (og den med de vakre damene..). Kommenterer for lite her - men skulle jeg kommentrt like mye som jeg verdsetter tråden så hadde hele tråden stortsett bare bestått av innlegg fra meg!

Grattis med små killinger - og at de leve r- og at det ble 2 små bitcher innimellom snoppene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, du hellige jul! :blink: :blink:

Jeg har fått kjørt meg!

Lily leverte tre små hvite UTE akkurat når det var begynt å snø, og der skulle hun pokker meg være! Nybakt hormonbombe forstår ikke at selv om hun er varm, kan de små fryse ihjel, og jeg kunne bare pelle meg til h*lvete vekk fra ungene hennes. Hun skulle ingen steder, og ikke de heller. :blink:

Prøvde å gå mot med stokk på tvers (det er effektivt for å flytte geiter, jeg tror man ser ut som et eller annet med digre horn), men hun gikk rett mot. Prøvde med "vegg", den skulle dø. Prøvde å hive tau over hodet på henne, da skulle jeg dø. Var inne på tanken om å få til et provisorisk skjul på et vis, men hun så ikke ut til å ville flytte seg en millimeter og de små begynte å bli synlig kalde.

Til slutt hentet jeg nøklene til pickupen, kjørte opp på siden av henne og brukte vel et kvarter eller mer på å få tauet rundt halsen hennes uten at hun vred seg løs. Så var det ut av bilen og taue henne med seg, og i det vi runder hjørnet på bilen så synes hun det var langt nok, og gikk til angrep. Jeg klarte å få fatt i horna og hold dem fast med en hånd mens jeg dro tauet gjennom hengerfestet med den andre. Rask retrett til siden av bilen og feste enden av tauet, sprinte bort og putte tre små kalde i jakka, opp i fødselsbåsen med dem og ned for å slippe løs mamma. "Dette kan jo bli interessant", tenkte jeg. Hun er sinna og høy på adrenalin, jeg har fjernet henne fra bebisene, hun har kanskje sett at jeg har tatt dem men vet kanskje ikke hvor de er. Når hun oppdager at de er borte, hva da?

Bare det å måtte gå bort for å løsne tauet var liksom ugreit. Jeg kunne ikke la henne løpe rundt med et tau hengende bak seg heller, det er jo farlig. Så da fikk jeg litt juling igjen da, men klarte å løsne henne og beinfløy inn i bilen som den pysa jeg er. :lol:

Og da var vi visst bare halvveis. *sukk* Hun registrerte at bebisene var vekk men ble stående og lete og skrike etter dem, de svarte ikke. Prøvde nok en gang å flytte henne med stokk og med vegg, men hun skulle ingen steder.

Så hentet jeg en softgun (sånn med gummikuler til å skyte på blink med), stilte meg opp så hun stod mellom meg og låven og skjøt i lufta (det smeller godt, er trykkluft). ENDELIG løp hun inn i låven og etterhvert inn i båsen. Jeg snek meg opp og kikket inn rundt hjørnet for å forsikre meg om at hun hadde funnet dem og så gjorde jeg hastig retrett.

f035.gif

Jeg vurderer å få hengt opp en varmelampe der ute, men vet ikke om det er så lurt at jeg går ut der mer i dag. Nå er de inne i tørt høy og får ligge inntil mamma, så det bør gå bra. Det er ikke så innmari kaldt ute, men når man har tre ferske små å holde styr på og det snør, så blir det ikke bra.

Tre stykker har ikke god plass, og jeg mistenker at den ene har kontrakterte eller strukne leddbånd i bakbena, den klarer ikke å sette dem innunder seg. Det kan også tenkes at hun har klart å tråkke på den og rett og slett skadet eller brukket ryggen på den. Når jeg kom ut så jeg at hun tråkket den ene på beinet uten å reagere på at den skrek, så det er ikke så far fetched. De er virkelig helt "bortreist" under/rett etter fødsel.

Om det ER et leddbåndproblem så kan det fint løse seg av seg selv, trillinger og firlinger er ikke så uvanlig og dette er noe som ofte oppstår. Hvis det ikke blir bedre, så får jeg vurdere om jeg skal ta den inn og gjøre flaskebarn av den og forsøke å hjelpe (jeg har liten tro på at jeg får lov å drive og låne bebiser her, hun er ganske sur på meg til vanlig også).

Hvis hun skal fortsette å være så hissig blir jeg nødt til å ha henne boende i båsen til jeg evt. får laget noe større, for jeg må i det minste kunne omgås de andre geitene og killingene uten å bli angrepet.

Killingene er forresten Casper sine og jeg tror det er to gutter og en jente.

*sliten*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Lykke til med de små! Håper alt går bra med Lilys små killinger! :) Hadde du mistanke om at det kommer flere enn en denne gangen også?

Jeg ventet på to egentlig, men ante jo ikke hva som ville komme. Jeg vet at hun har fått minst to før og hun var jo stor som et hus. Men det er ikke mulig å vite sikkert før de dukker opp. :) Med ultralyd eller røntgen går det sikkert an da.

Jeg har tenkt litt og bestemt meg for å sjekke senere i natt og i morgen og hvis jeg ikke liker det jeg ser får jeg forsøke å "fiske ut" og ta inn. Er ingen ønskesituasjon å måtte flaskemate, men jeg har ihvertfall tilgang på melk hos de andre geitene.

Edit:

Var ute nå klokka to og alt så bra ut. Alle tre er oppe og går (på alle fire) og ser våkne og fine ut, så da var det nok bare om å gjøre å få strukket på beina. Veldig bra. :)

Lily er like sur (snøft sier hun når hun ser meg), heldigvis trenger jeg ikke å gå inn for å dele ut vann og mat.

Stakkars.. Var jo ingen trivelig opplevelse for henne heller, akkurat. :( Er bare glad vi "fikk noe igjen for det" begge to, nemlig at alle tre er trygge og ser friske ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Drama! Går det bra med deg og da? Tipper du er rimelig mørbanket. Godt å lese at det går bra med de små, og jeg syns fryktelig synd på Lilly - dustegeit! Satser på at hun kommer over det og tilgir deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, sorry altså, men nå lo jeg så høyt av dine levende beskrivelser av kampen mot geitzilla at jeg måtte lukke kontordøra mi! :lol:

Godt det ordna seg, jeg synes du er tøff og flink, altså, herregud.

Og så er det greit å få et litt mindre romantisk bilde av hva geitehold egentlig kan innebære... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Drama! Går det bra med deg og da? Tipper du er rimelig mørbanket. Godt å lese at det går bra med de små, og jeg syns fryktelig synd på Lilly - dustegeit! Satser på at hun kommer over det og tilgir deg.

Det går bra med meg, har litt småsår og blåmerker her og der.

Det tror jeg nok ikke hun gjør, for hun liker ikke folk fra før av.. :hmm:

Og så er det greit å få et litt mindre romantisk bilde av hva geitehold egentlig kan innebære... :whistle:

Nå må du ikke glemme omstendighetene her da. Lily er en omplasseringsgeit som jeg sa ja til med forbehold - nemlig at hun med all sannsynlighet ikke ville bli værende (det var det samme med Børjan - de vurderte å avlive ham og ville ikke ha ham tilbake om det ikke funket her). Jeg vil ha dverggeiter fordi de er kjent for å være sosiale og greie, blant annet - det samme kan ikke sies for melkegeiter som Lily. I tillegg er hun nok helt usosialisert og jeg tror aldri noen har gitt henne noe omsorg.

Til vanlig er hun helt grei å omgås, men vil ikke tas på eller håndteres. Nå var hun nettopp ferdig med fødsel, og da slo instinktene inn. Geiter som ER sosiale med folk vil vanligvis ikke reagere sånn, de andre lar meg jo plukke på barna så mye jeg vil (men så er det stort sett dverg i dem også da).

Moralen er altså - usosialiserte melkegeiter er ikke kjæledyr. *ler*

Lily blir nok ikke boende her. Siden jeg har alle gående sammen vil hun bli drektig igjen til høsten, og det har jeg ingen planer om å hanskes med en gang til. Jeg skal prøve å omplassere/selge, i en annen driftsform kan det fungere annerledes - hun kunne f.eks. fungert flott som beiterydder og gjerne i en gruppe uten bukk så man slipper sånne situasjoner igjen. Jeg kommer uansett til å informere om alt sammen. Hun må gå sammen med killingene til de blir avvent, så enten selges de samlet med mor på kjøpet eller så må alle være her imens.

Før jeg legger ut noen annonse skal jeg se hvordan det går fremover, jeg venter på et melkebord (basically en hevet bås med "hodelås") og vil prøve henne der for å se om hun lar seg melke, i så fall kan hun jo selges til det hun er - melkegeit. Hun har store jur og mye melk. Da får jeg også en sjanse til å prøve å fikse klovene hennes, de er overgrodde og har begynt å bli skjeve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere bilder! Tok dem på søndag men har ikke orket å redigere og slikt før nå.

Tre små bøllefrø (det er gutten til Geiss som er den største)

IMG_3544.jpg

Jentene som skal bli her trenger navn!

IMG_3547.jpg

IMG_3565.jpg

Argyr liker seg godt hos dem. Om jeg spør hvor bebisene er så blir han helt på styr, piper og hopper og skal ha meg med inn til dem. :wub:

IMG_3556.jpg

Lukte og vaske!

IMG_3562.jpg

IMG_3564.jpg

IMG_3577.jpg

IMG_3578.jpg

IMG_3580.jpg

Geiss med sine to sønner

IMG_3598.jpg

IMG_3610.jpg

Trillingene sover

IMG_3566.jpg

IMG_3570.jpg

Goatzilla synes ikke jeg skulle ta bilder :P

IMG_3569.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy med bilder - og heftige opplevelser!

Men killingene er bare såå nydelige -også de hvite. Kan man få temmet de hvite når de har goatzilla til mor? (Fanker'n, det blikket på henne da - skal sannelig ikke titte på barna hennes nei)

vedr navn - jeg lengter sånn etter vår og disse små nurkene var liksom et grassalt vårtegn da, så jeg ble sittende å tenke på blomster jeg.. Fleur, Blossom, Florry (fra Flora), Jasmin (litt "belastet" navn.. er vel en hovedperson i en eller annen Disney tegnefilm tror jeg), Latyrus, Gladiola.. øh skal gi meg nå før det skjærer helt ut i Ranunculus, Narcissa etc!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Narcissa! *ler* Måtte blitt jenta til Lily det da. :P

Om de kan temmes - tja. Etterhvert som de vokser til vil det bli løsere og løsere kontakt med mor og da vil de kunne utforske mer på egenhånd. Så da er sprørsmålet hvordan genene ser ut, der seg jeg veldig forskjell på de forskjellige. Jentene til Edel og gutten til Geiss er veldig sosiale og uredde, mens gutten til Fauna har fått for seg at jeg er skummel, så han spretter kjekt unna om jeg kommer for nærme. Jeg vet at det går seg til når de blir eldre, både Casper og Ferdinand hadde en lang periode der folk av en eller annen grunn var skumle, men så bare gikk det over, helt plutselig.

De har vel sine spøkelsesaldre de også, kanskje.

Så svaret blir vel at jeg egentlig ikke aner, men tror og håper at det går seg til etterhvert. Fauna er jo en riktig trivelig geit. :)

Jeg har jo faktisk ikke hilst på de tre små enda (annet enn å spurte 50 meter med dem i jakka), jeg har ikke villet pushe noenting med Lily og har bare kikket fra utsiden av båsen. Nå er hun ute av båsen, så jeg finner vel fort ut hvordan ting står til.

Jeg er sær på navn altså. Enten faller de bare ned i hodet på meg (sånn som med Ferdinand - han måtte bare hete det, han), eller så må de planlegges og være riktige. Blomster er jeg ingen fan av, og jeg er så overtroisk at Vilja er uaktuelt (red på en fjording med det navnet en gang - hun levde opp til det!).

Silva ramlet ned i hodet mitt, men det blir liksom ikke riktig. Det er katten som bor hos Raksha og ikke en geit. Vurderer navn på edelstener (mor heter jo Edel) men har ikke kikket på det enda.

Jeg kjenner nå at jeg er veldig glad for at fødslene er over for i år - det er ganske nervepirrende og gå sånn og vente og ikke ane hvem og når og om det går bra. Jeg gleder meg stort over at alle er friske og raske! :D Og du dæven så moro det blir her utover våren med SJU søte sprettballer! :lol::D

Nå måtte jeg telle over og det er jaggu flere småtasser enn det er voksne geiter her nå. 13 totalt! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Deilig ja!

Edelstener er jo et kjempefint tema - særlig hvis man tar med seg "halvedelstener" også -

Safir, Rubin (eller Ruby), Smaragd (emerald, esmeralde), Olivin (Olivia), Agat (blir jo Agate med en gang det), jade, turkis eller noe sånt.. øh.. kunne visst ikke fler jeg.. (og de jeg kan kommer jo fra sporadiske forsøk på kryssordet i lørdags-VG.. :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ga opp å ha separate tråder, det ble bare rør. Så nå havner alle ikke-hundedyr i denne tråden.

Nevner nok en gang at smileyene i eldre innlegg er helt på jordet, de er sånn på hele forumet.

Var ute og knipset litt i dag. :ahappy:

Fauna med sin gutt (og de to bukkene bruse + søster)

IMG_3748.jpg

:wub:

IMG_3746.jpg

IMG_3739.jpg

De fremdeles navnløse jentene

IMG_3727.jpg

Øverst fra venstre: Fauna, Lilybaby, Bytting, Edel, Lilybaby, Faunababy, Edelbabyer *puh*

IMG_3734.jpg

Fetter og kusine (eller noe sånt - jentas farmor er guttens mor og jentas mor er guttens farmor, eller sagt på en enklere måte - to geiter har fått killing med hverandres sønn) :blink:

IMG_3729.jpg

Edel har alltid mye å prate om

IMG_3719.jpg

IMG_3720.jpg

Det er VÅR!

IMG_3697.jpg

Delta hilser på Herr Trøttesen

IMG_3710.jpg

Han var virkelig gått ned for telling, det tar på å utforske fjellsider!

IMG_3702.jpg

Goatzilla :lol: med sine små

IMG_3685.jpg

Lamaene har endelig lært seg å gå i trapper

IMG_3670.jpg

Hellooo! :D

IMG_3655.jpg

Det er tilogmed noe grønt å finne her og der

IMG_3754.jpg

En kalkun titter innom

IMG_3733.jpg

Utrolig kule dyr synes jeg. :ahappy:

IMG_3663.jpg

Sjefen demonstrerer hvorfor de heter Bronsekalkun

IMG_3750.jpg

De har ganske god kamuflasje også

IMG_3755.jpg

IMG_3756.jpg

Det var alt for i dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...