Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Å nei, Lene, så ufattelig trist :blink:

Du er IKKE en råtten person, du har gjort hva som føltes riktig for deg, Bonnie og andre rundt deg.

En vakker, og riktig, dag finner du en hund igjen. Ikke la dette stoppe deg, du har så mye å gi.

:ahappy:

Skrevet

Næmmen, Bonnie da... Som Tøfflus sa; du er ikke en råtten person, du gjorde det rette for Bonnie, familien og andre rundt dere i den situasjonen dere havnet i nå.

Jeg håper virkelig at du ikke gir opp hund fullstendig; du har mye å gi, og jeg håper du finner den rette hunden for dere etter hvert.

Skrevet

Dette var trist å lese Lene :blink: Jeg vet hvor mye du har jobbet med Bonnie, og så utrolig trist det skulle ende sånn her. Men du er ikke noe råttent menneske, du tok det valget du måtte ta.

Jeg bare håper du ikke gir opp, og finner en hund for deg. Selvom alt kanskje føles helt håpløst nå. :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for støtten alle sammen. Vet ikke helt hvorfor men trodde nesten alle her skulle synes jeg var slem men det er vel fordi jeg føler det slik selv.

Deilig å høre at dere støtter meg..... jeg gråter når jeg leser innleggene deres...

Fatter ikke at lille Bonniejenta kunne gjøre slikt..

2008-05-23112copy.jpg

Valp4uker008-1.jpg

23032009019-1.jpg

2659_80417241322_699071322_2781714_.jpg

Bonnie009-1.jpg

Skrevet

Off, så tragisk :ahappy:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :aww:

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :blink:

Skrevet

utrolig lei meg på dine vegne :blink:

Du gjorde det riktige, men det må være så utrolig tungt. Det er så urettferdig at det skulle skje med dere, at dere ikke kunne få et 'lykkelig' hundehold nå.

Om dere noengang får hund igjen, kommer du vel kanskje til å være redd og anspent..

Men for de aller fleste er jo hundehold bare positivt, noe som virkelig gir energi og glede.

Håper så inderlig dere får oppleve det om det blir en neste gang. Kondolerer med den vakre jenta deres.. :ahappy:

Skrevet
Så leit og trist! Men Bonnie har det bra på regnbuebroen hun!

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Så trist! :blink: Men håper virkelig ikke du gir opp hund pga. av dette!

Off, så tragisk :lol:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :)

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :aww:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Skrevet
Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Det er vondt å miste de, kjempe vondt.

Kanskje det blir omvendt? At du merker at hunden er "trygg/stabil". For du vet jo hvordan Bonni var, og er sikkert blitt kjempe flink til å lese slike hunder.

Jeg skjønner godt at du vil sørge over Bonni og ikke tenke på ny hund nå. Men husk uansett at du har gjort det rette, og at Bonni har det mye bedre nå. Hun hadde det ikke godt når hun måtte gå rundt slik, hun heller.

Skrevet

Det var utrolig trist å lese, men det høres ut som det riktige valget for dere og omgivelsene, det er skummelt med hunder som kan finne på å bite. Det kan ikke ha vært lett, føler masse med deg. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...