Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Kondolerer så mye.

Det må være en forferdelig tøff avgjørelse å ta som krever et stort mot og uselvisk tankegang.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Uff, så trist! :ahappy:

Men henger meg på andre her og du fortjener en hyllest for at du har gjort alt du kunne og for at du tok et vondt, men ansvarlig valg! Gi deg selv cred for at du er en god hundeeier som kommer til å bli en enda bedre hundeeier når du føler det er rett å få en hund igjen!

:ahappy:

Skrevet
Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut nå, så har du gjort det som er riktig. Når man må ta sånne avgjørelser i forhold til en så ung hund, får man mye tanker om "kanskje og hvis", men det blir så mye usikkerhet og utrygghet når slike ting har skjedd. Da er det best for alle parter å la hunden få slippe og ikke minst, slippe selv å gå rundt å være på vakt.

Det ER skikkelig vondt når man må skilles fra hunder på denne måten, men at hun fikk sovne stille inn med alle sine rundt seg, er jo en god avslutning. Og du, jeg skulle heller aldri ha hund igjen, men det gikk ikke mer enn et halvt år før jeg begynte å følge med på 2ne og Belgerpia sine blogger, for å se hvordan det gikk med Dina, så kanskje du endrer mening etterhvert. Men det er jo ikke noe man tenker på i en sånn stund.

Føler med deg :ahappy:

Skrevet

Uff, så forferdelig trist! :ahappy: Jeg sitter med en stor klump i halsen, og tårene renner over kanten. Du gjorde det rette.

Jeg håper virkelig at du finner gleden i hund igjen en gang, og ønsker deg masse lykke til!

Skrevet

Nei, huff, dette var ordentelig vondt å lese, har tårer i øynene, og synes skikkelig skikklig synd på deg og familien din. :ahappy::ahappy:

Men jeg må få si at jeg synes det står en enorm respekt av deg som hundeeier, som klarer å ta den tunge svgjørelsen så raskt, og så bestemt, uansett hvor vondt det måtte være..

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er usikker på om jeg hadde klart det..

Jeg kan ikke si noe som trøster deg, for jeg vet hvor ubeskrivelig vondt det er, og jeg vet også at du klarer å takle sorgen bra, jeg kan bare si at jeg gir deg all min medføelse, og håper virkelig du vil vurdere hund igjen, for du har bevist i dag at du er en bedre hundeeier enn mange av oss andre.. :lol:

Skrevet

:ahappy: Utrolig trist å lese.

Man jobber så iherdig for at slike ting ikke skal skje, men så går det gæli likevel.

Føler med deg.

Skrevet
Nei, huff, dette var ordentelig vondt å lese, har tårer i øynene, og synes skikkelig skikklig synd på deg og familien din. :ahappy::lol:

Men jeg må få si at jeg synes det står en enorm respekt av deg som hundeeier, som klarer å ta den tunge svgjørelsen så raskt, og så bestemt, uansett hvor vondt det måtte være..

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er usikker på om jeg hadde klart det..

Jeg kan ikke si noe som trøster deg, for jeg vet hvor ubeskrivelig vondt det er, og jeg vet også at du klarer å takle sorgen bra, jeg kan bare si at jeg gir deg all min medføelse, og håper virkelig du vil vurdere hund igjen, for du har bevist i dag at du er en bedre hundeeier enn mange av oss andre.. :lol:

Takk for varme ord :lol:. Selv om jeg umiddelbart tenker at jeg ikke vil ha ny hund så sitter allerede gubben og ser på omplasseringshunder. Han sier han ikke klarer seg uten hund. Hadde aldri trodd jeg skulle høre det fra han.

Han tok dette veldig hardt...

Uansett så er det jeg som må ta meg av all trening. Han er bare kosefar :ahappy: så det blir jo min avgjørelse.

Skrevet
:ahappy: Uff så utrolig trist å høre... Du tok en riktig avgjørelse, og du er ikke slem. Håper du kommer deg styrket igjennom denne opplevelsen, og at du kanskje etterhvert ser etter en ny firbeint venn. Det er fryktelig vondt når de gjør utfall mot folk... Det er for mange der terskelen går for kroken på døra. Masse tanker til deg og din familie.
Skrevet
Takk for varme ord :lol:. Selv om jeg umiddelbart tenker at jeg ikke vil ha ny hund så sitter allerede gubben og ser på omplasseringshunder. Han sier han ikke klarer seg uten hund. Hadde aldri trodd jeg skulle høre det fra han.

Han tok dette veldig hardt...

Uansett så er det jeg som må ta meg av all trening. Han er bare kosefar :ahappy: så det blir jo min avgjørelse.

Jeg skjønner følelsen din om at du er redd for å få en hund som skal bite igjen, jeg er sånn selv. Men ikke la det være noen hindring. Ta den tiden du trenger, så skal du nok se :ahappy:

Skrevet
Jeg skjønner følelsen din om at du er redd for å få en hund som skal bite igjen, jeg er sånn selv. Men ikke la det være noen hindring. Ta den tiden du trenger, så skal du nok se :ahappy:

Ja det går seg nok til :lol:. Du får si ifra om du vil ha meg med på tur med hundene. Jeg kommer jeg :ahappy:

Skrevet
Ja det går seg nok til :lol:. Du får si ifra om du vil ha meg med på tur med hundene. Jeg kommer jeg :ahappy:

Får si takk det samme. Bare å si ifra om du vil gå tur. Er hjemme på dagtid jeg :ahappy: Ellers kan du slenge deg med på fellestrening (har hund til deg å :lol: )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...