Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulbrun misfarging på skjegg etc.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Den beardisen som ble 2btk på Steinkjer i helga hadde noe vi ble skikkelig misunnelig på, nemlig kritthvitt skjegg og ditto barter! Symra har gulbrun misfarging som særlig vises når skjegg/barter er våte. Eieren til denne hunden sa at hun var veldig nøye med å holde skjegget tørt, tørket av når lille "Humla" hadde drukket og vasket dessuten med en blanding av eddik og vann (50/50). Hun sa at eddkvann både dreper soppen som lager denne misfargingen, og dessuten har en blekende effekt. Jeg har hørt mange tips om hvordan man kan holde hvit pels hvit, men jeg har aldri sett et så strålende resultat før. Derfor deler jeg dette tipset med dere.

Andre som har erfaringer med eddikvann, eller andre gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Kunne sikkert kommet med et par tips, men de er enten ulovlige, eller involverer bruk av saks (og jeg har på følelsen at det ikke er akkurat sånne tips du er ute etter...) ;-)

Men.. Dersom eddik faktisk har en blekende effekt - er det lov å bruke det, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Kunne sikkert kommet med et par tips, men de er enten ulovlige, eller involverer bruk av saks (og jeg har på følelsen at det ikke er akkurat sånne tips du er ute etter...) ;-)

Men.. Dersom eddik faktisk har en blekende effekt - er det lov å bruke det, da?

Jeg har liksom forestilt meg at det er lov å bleke bort misfarging som er påført, altså ikke naturlig feilfarging? Kunne ikke ha tenkt meg å bruke kjemiske blekemidler i noe tilfelle, men et naturlig stoff som er svakt blekende må vel være ok? Det finnes jo shampoer med kamilleekstrakt eller sitron, det er også naturlige stoffer som virker svakt blekende ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette svaret fra en vet.

"På hvite hunder vil ofte pels som er mye fuktig bli brunlig misfarget. Fukt kan komme av slikking som du nevner, men også at hunden er mye ute i fuktig vær. Misfargingen skyldes ofte en sopp som vokser der det er fuktig. Dersom du ønsker å bli kvitt dette, kan det hjelpe godt å holde miljøet på huden surt ved å spraye det med produkter som Optima pH eller Malacetic".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har liksom forestilt meg at det er lov å bleke bort misfarging som er påført, altså ikke naturlig feilfarging? Kunne ikke ha tenkt meg å bruke kjemiske blekemidler i noe tilfelle, men et naturlig stoff som er svakt blekende må vel være ok? Det finnes jo shampoer med kamilleekstrakt eller sitron, det er også naturlige stoffer som virker svakt blekende ...

Ja, jeg vet ærlig talt ikke hvordan det praktiseres (evt. ville blitt praktisert om det ble en sak av det). Utstillingreglene sier bare Det er ikke tillatt å fremføre hund til bedømmelse hvor pels, nese eller hud er behandlet med produkter som forandrer farge eller struktur.

Det står ingenting om misfarging vs. feilfarge. Men OM nå eddik er blekende, og OM det nå er OK å fjerne misfarging (men ikke feilfarging), så må det jo være OK (ifølge reglementet, om ikke annet) å bruke hydrogenperoksid også? Reglementet skiller jo ikke på type preparat/hvor effektive de er?

Det står imidlertid ingenting om forebygging av misfarging, så det vil jeg tro er OK, uansett hvordan det gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske noe om å bruke potetmel. Og så finnes det et veldig godt produkt beregnet for hvite hester, men akkurat nå kommer jeg ikke på navnet. Håper du tester ut edikk tingen, og ta før / etter bilder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske noe om å bruke potetmel.

Potetmel absorberer i hvert fall fukt utrolig godt, så det kan sikkert ha noe for seg.

Er jo ikke snakk om å bleke med eddik, men å gjør det surt og ta liv av soppen.

Jo, det var faktisk snakk om at eddik skulle ha en blekende effekt i åpningsinnlegget - om det har det, er en annen sak.

Ellers lurer jeg på om valg av fòr kan være med på å forsterke eller svekke problemet. Vet ikke hva du forer med, men mine hunder drikker i hvert fall sjeldnere når de fores med V&H enn med tørrfor. Sånn kan man kanskje unngå at hunden går rundt og er våt i skjegget titt og stadig? Om du i tillegg bruker spanielskåler til mat og drikke, får de kanskje mindre mat/vann i skjegget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om både å gjøre livet surt for soppen ( :ahappy: ) og bruke eddik som mildt blekende middel ja. Det med eddik og blekende effekt har jeg hørt i alle år, men her er det (eventuelt) snakk om å se en bedring etter langt tids jevnlig bruk. Jeg skal iallefall prøve. Å holde skjegget tørt med potetmel har jeg også tro på. Litt strevsomt å fly etter Symra med potetmelposen sånn til hverdags, får prøve å bli litt flinkere. Vi satser på kritthvitt skjegg til WDS i Herning! :ahappy:

Veldig greit med wheatenterriere forresten, Pippin har akkurat samme farge på pelsen som den soppmisfargingen!

Edit: Denne fant jeg på en side med tips for menneskehår:

Skyll håret med eddik før du skyller siste gang. Håret blir skinnende og blankt. Perfekt for de med lyst hår! Eddik bleker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om både å gjøre livet surt for soppen ( :lol: )

Jaja, skikkelig hyggelig. :ahappy:

Sånn seriøst, så vil du jo ikke at hunden skal ha sopp i skjegget, og da bruker du eddikvann for å kverke soppen, og at den i tillegg har blekende effekt kan jo ikke du noe for. Du er jo bare søt og uskyldig og vil ha vekk soppen, du. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, skikkelig hyggelig. :ahappy:

Sånn seriøst, så vil du jo ikke at hunden skal ha sopp i skjegget, og da bruker du eddikvann for å kverke soppen, og at den i tillegg har blekende effekt kan jo ikke du noe for. Du er jo bare søt og uskyldig og vil ha vekk soppen, du. :ahappy:

Ojda. *Forte seg å gjøre livet søtt igjen for SoppenCamilla*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddik lukter jo utrolig vondt da, vil tro den lukta sitter i skjegget lenge? Ellers kan du jo sette bartene i strikk på hver side for å unngå at det blir så ofte vått.

Det er en sjampo som heter Groomers Edge E-Z Crystal White (fåes kjøpt på 2dogs.no) som er veldig bra på hvite pelser. Varmer den opp i mikroen først, sjamponerer inn så varm som mulig og lar den sitte i noen minutter. Den har en blekende effekt over tid og har funket veldig godt på Lunah. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke noe med det hvite skjegget til beardisenå gjøre, men eddik. For oss som har hannhunder er et par dråper eddik i en spruteflaske med vann effektivt. Løfter opp pelsen på sidene og sprayer litt under hannen, og fordeler vannet med en børste og vips er tisselukten borte. Eddiklukten forsvinner nesten med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tankerekke: Det finnes de som har bjeffehalsbånd med sitron"duft", for å straffe at hunden bjeffer. Sitronen gjør det jo ekstra kjipt for hunden å bjeffe i forhold til om det bare var vann. Edikk er mye sterkere i lukten enn sitron, så er du sikker på at du vil ha dette i bartene til hunden din? Jeg ser at det brukes edikkVANN for å spraye agilityhinder med når hunder pisser på de under løp, og det er flere hunder som reagerer på lukten, og nekter å gå på hinderet etterpå.. Det er med andre ord LUKTEN jeg ville vært skeptisk til, ikke om edikk var effektivt eller ikke. Tror også det er en vesensforskjell for en hund om den har edikk omtrent I nesen, eller om den har det under buken.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tankerekke: Det finnes de som har bjeffehalsbånd med sitron"duft", for å straffe at hunden bjeffer. Sitronen gjør det jo ekstra kjipt for hunden å bjeffe i forhold til om det bare var vann. Edikk er mye sterkere i lukten enn sitron, så er du sikker på at du vil ha dette i bartene til hunden din? Jeg ser at det brukes edikkVANN for å spraye agilityhinder med når hunder pisser på de under løp, og det er flere hunder som reagerer på lukten, og nekter å gå på hinderet etterpå.. Det er med andre ord LUKTEN jeg ville vært skeptisk til, ikke om edikk var effektivt eller ikke. Tror også det er en vesensforskjell for en hund om den har edikk omtrent I nesen, eller om den har det under buken.. :)

Ja, jeg har også tenkt de tankene der. Selv synes jeg eddik lukter friskt og surt, ikke vondt. Men eddikflaska står fortsatt urørt ved trimmebordet, nettopp fordi jeg har begynt å tenke på at det kanskje blir ubehagelig for en hund (med sin hundeluktesans) å gå omkring med den lukta i skjegget. Det må jo være en viss konsentrasjon også hvis det skal være noen vits. Jeg tror jeg prøver det rett før Symra uansett skal dusjes, for å se om det virker som hun synes det er ubehagelig.

Eller lever hunder i en verden av sterke vonde lukter uansett? Tenk på alt som lukter vondt og rart her i verden, men som vi mennesker venner oss til så vi ikke kjenner det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at det er jo ikke 100% sikkert at msifagingen skyldes sopp. Det kan være misfarging fra spytt.

Indikasjoner på sopp er irritasjon og kløe.

Min samojed har fått mere og mere misfarge rundt leppene .. Jeg kom akkurat på at årsaken kan jo være at jeg det siste året har begynt å helle opp til ett glass vann over tørrforet hennse i det jeg serverer maten.

Til hunder med "Skjegg" er kanskje sånn drikkeskål med sånn skrå innsnevret kant sikkert er lurt. For kluet må jo uansett være å holde skjegget mest mulig tørt.

Jeg skal nå starte med å prøve å vaske Shanie med litt vann med hundeshampo for hvit hund.. og bruke tannbørst... FØrst med Shamoo og så med rent vann, rundt snuten.

Og så skal jeg servere vann og mat adskilt. Håper på godt resultat iløpet av ett par uker.

forresten kan man bruke litt bakepulever i vann og så vaske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Ja, jeg har også tenkt de tankene der. Selv synes jeg eddik lukter friskt og surt, ikke vondt. Men eddikflaska står fortsatt urørt ved trimmebordet, nettopp fordi jeg har begynt å tenke på at det kanskje blir ubehagelig for en hund (med sin hundeluktesans) å gå omkring med den lukta i skjegget. Det må jo være en viss konsentrasjon også hvis det skal være noen vits. Jeg tror jeg prøver det rett før Symra uansett skal dusjes, for å se om det virker som hun synes det er ubehagelig.

Eller lever hunder i en verden av sterke vonde lukter uansett? Tenk på alt som lukter vondt og rart her i verden, men som vi mennesker venner oss til så vi ikke kjenner det!

Prøvde du eddikvannet, eller? Fungerte det isåfall? Ser Emeric begynner allerde å bli rødlig i sjegget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er jo svært lys, og har mesteparten av livet sitt hatt lang bart, men aldri vært noen form for misfarging der, isåfall kun skit/matrester som går 100% vekk med shampoonering.

Tror nok det er sopp når det er misfarging som er kommet. Er da mye bedre å behandle dette med eddik om det er effektivt, enn å la hunden gå rundt med soppdannelse. Er imot å bruke produkter for å bare skjule slikt, man skal da behandle et problem.

Leste nå at sitruskjernekstrakt kan fungere fint mot å drepe soppen, bare smøre det rett på og la det virke. Eller bruke tilskudd av sink i maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere snakket så mye om eddik uten at Tulip har blandet seg? Fikk med eplecidereddik fra Loke til Mozza. Splætta en dæsj oppi vannskåla og glemte hele greia, jeg. For en sløv hundepasser. Dette er jo vitenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde du eddikvannet, eller? Fungerte det isåfall? Ser Emeric begynner allerde å bli rødlig i sjegget...

Haha, denne tråden ble startet i september 2009, jeg har ikke sett at den er trukket fram igjen. Jeg ga opp å behandle skjegget jevnlig med eddik, det ble for mye stress. Lurer på om jeg rett og slett har vent meg til at beardisskjegg er litt misfarget, jeg legger i alle fall ikke merke til det på samme måte som før. Når hun er nybadet og nybørstet (i utstillingsringen for eksempel) vises det ikke fordi bartene da er fluffet litt opp og tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, denne tråden ble startet i september 2009, jeg har ikke sett at den er trukket fram igjen. Jeg ga opp å behandle skjegget jevnlig med eddik, det ble for mye stress. Lurer på om jeg rett og slett har vent meg til at beardisskjegg er litt misfarget, jeg legger i alle fall ikke merke til det på samme måte som før. Når hun er nybadet og nybørstet (i utstillingsringen for eksempel) vises det ikke fordi bartene da er fluffet litt opp og tørre.

Takk for svar :-)

Har nå begynt å ha en skvett eplecidereddik i drikkevannet, så får jeg se om det har noe funksjon. Ser ikke ut som om verken kattene eller hundene reagerer på smaken iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...