Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh, endelig!


Gry83

Recommended Posts

...Og i dag ble det født en liten tispevalp til meg. :lol: Gjett om di neste 8 ukene kommer til å gå saaaaakte da!? :lol::lol: Gleder meg så forferdelig mye... Skal bli deilig å få hund i hus igjen etter å ha vert uten siden februar. Livet er ikke det samme uten. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Tusen takk. :rolleyes2: Jeg skal ha Pinscher. :lol:

Så spennende! Jeg vurderte faktisk pinscher forrige gang jeg kjøpte valp, og var i kontakt med en del oppdrettere. Hvor skal du ha fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende! Jeg vurderte faktisk pinscher forrige gang jeg kjøpte valp, og var i kontakt med en del oppdrettere. Hvor skal du ha fra?

Åh, gjorde du? Moro! :rolleyes2: Jeg skal ha valp fra Lilla Enebys Kennel i Sverige. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, gjorde du? Moro! :rolleyes2: Jeg skal ha valp fra Lilla Enebys Kennel i Sverige. :lol:

Ah, jeg var i kontakt med blant annet dem jeg også. Snakket en del med mannen, og fikk et godt inntrykk. Lykke til med valpen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg var i kontakt med blant annet dem jeg også. Snakket en del med mannen, og fikk et godt inntrykk. Lykke til med valpen! :rolleyes2:

Har hatt kontakt med dem en stund nå i påvente av dette kullet, og har fått et godt inntrykk av dem jeg også. Virker som kjempekoselige folk! Og ikke minst seriøse oppdrettere som vet hva dem driver med. :lol: Føles veldig "trygt" å få valp fra dem. :lol:

Gratulerer! :lol: Lykke til! Vet du hva hun skal hete?

Hun skal hete Nadira. Det betyr "sjelden". ;):P

Grattis! :lol:

Jeg har ikke peiling på pinscher! fortell litt da! :lol:

Kopiert fra Canis :) :

Pinscher er en urgammel rase som stammer fra de tyske torvhundene. En kan finne tegninger og kobberstikk av pinscherhundene så langt tilbake som på 1400-1500 tallet. Pinscherne ble i utgangspunktet brukt som stallvakt i sitt hjemmeland Tyskland. De fulgte sine eiere og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså raskt at en pinscher gjerne fanger mus og rotter. Dette ble de etter hvert også spesialister på. Dette instinktet har de fortsatt, og de har fremdeles en god del vaktinstinkter. Pinscheren vil gjerne jage andre smådyr som harer og lignende hvis de har mulighet å gjøre det. Derimot er pinscheren ingen fuglehund. Pinscheren er utpreget sosial av vesen og vil helst være med over alt.

Med et nedarvet vaktinstinkt vil pinscheren på en eller annen måte varsle at det kommer noen, uten å være gneldrete. Den vil forsvare sin eier til siste slutt, men den er ikke absolutt ikke fientlig mot andre mennesker. For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter.

Pinscheren er den av pinscher/schnauzerrasene som ligner den opprinnelige tyske, glatthårede pinscheren mest. Denne var kjent allerede på 1500 tallet. Hvor ofte hører ikke vi som har pinscher på utstillinger eller andre steder "…å så fin en dobermannvalp du har…" eller "…oi, det var da en veldig stor dvergpinscher”. Hva de fleste ikke vet er at pinscheren er opphavsrasen til begge disse to. Hva dobermann angår så er jo den et resultat av en planlagt blanding av flere andre raser for å oppnå spesielle bruksegenskaper. I og med navnet, og at Louis Doberman hadde hunden Schnupp (en tysk glatthårspinscher) som sitt utgangspunkt for å lage doberman pinscheren (nå bare doberman) kan man regne med at den har spilt en sentral rolle. Men dette er det stridighet om. Noen mener det er pinscheren som er stamfaren (jf tidligere navn dobermann pinscher og om Louis Doberman over), mens andre mener det er manschesterterrier som hovedsakelig ligger bak. Trolig har begge vært med på å skape det som i dag kjennes som doberman.

På samme måte, og uten så mye innblanding av andre raser, har dvergpinscheren også sitt utspring i pinscheren. En tredje variant var den strihårede pinscheren, som i dag, i en modifisert utgave, er kjent som schnauzer. Den anatomiske likheten til pinscheren er stor. Utseendemessig ser pinscheren noe mindre kraftfull ut, men det tar den igjen på eleganse. Dette skyldes i all hovedsak pelsen.

Pinscheren ble offisielt anerkjent som rase ved den tyske hundesports start i 1879. Fra 1895 da den tyske Pinscher-Schnauzer Klub ble grunnlagt ble avlen ledet inn i sikkelige former. Rasen pinscher ble definert i to hårlagsvarianter, den glatthårede og den ruhårede. Man avlet helst på de glatthårede, og først i 1907 ble det definert en egen standard for den ruhårede pinscheren. Den ruhårede varianten fikk sitt eget navn, schnauzer. Tidlige pinschere forekom i flere fargevarianter. Den glatthårete, altså pinscher, finnes i dag i to godkjente fargevarianter: sorte med tan-merker og røde (alt fra brun til dyp rød). Det forekommer også to "bleke farger", blå og bronse. Disse må ses på som mutasjoner og opptrer sjeldnere og sjeldnere. De er ikke lovlige i avl og utstilling da disse mutasjonsvariantene ofte er befengt med bl.a. hudlidelser. Verken blå / bronse er godkjente innen FCI (den europeiske hundeorganisasjon).

De fleste raser har opp gjennom tiden gått gjennom popularitetsbølger. De fleste tyske rasene hadde det vanskelig i og etter 2. verdenskrig. Så også pinscheren. I årene etter den andre verdenskrig var pinschere nesten utdødd. Werner Jung, daværende formann i Tysk Schnauzer Pinscher Klubb, ville redde rasen. I tillegg til en viss andel pinschere brukte han en del overdimensjonerte dvergpinschere for å holde liv i og revitalisere rasen. En av stamhundene som Jung fant bra nok til å bygge videre på var "Jutta". De fleste av dagens pinschere stammer fra de 5 -10 hundene Jung begynte sitt arbeid med. Dette medførte redusert størrelse i standarden (43-48 cm), men siden 1987 har pinschere igjen samme mankehøyde i rasestandarden som schnauzer, 45-50 cm. Den nyeste rasestandarden er fra april 2000.

Etter det vi vet av offisielle registreringer kom rasen til Norge første gang i 1966, da under navnet pinscher. Grethe Berg (Kennel Bergkollen) sto for den første importen, og fødte opp det første pinscherkullet den 13. mars 1968. Den første pinscheren som ble stilt ut i Norge var den finskeide, tyske importen Cora von Heingraben, på Sjølyst i Oslo den 12. mars 1966. Den første norskeide utstilte hund var Grethe Bergs import Dainhillz Asta på Gjøvik 20. august 1967. De første norskoppdrettede som ble silt ut var kullsøsknene Bergkollens Escapada og Bergkollens Escort, i Moss 15. juni 1969.

Rasen opptrådte for første gang under navnet mellompinscher under NKK sin utstilling på Hamar i 1969. Første januar 2001 har den fått tilbake sitt opprinnelige navn pinscher.

Skikkelig sving på rasen ble det utover på 1970 tallet. Sentrale personer på denne tiden var Rodi og Vera Hübenthal, Lulle Bleum, Kjell Lønnes, Eva og Jan Kristiansen for å nevne noen. På denne tiden hadde Norge et meget godt avlsmateriale, og eksporterte hunder til både Sverige, Finland og til moderlandet Tyskland. Og det var ikke uvanlig at norskoppdrettede hunder gjorde det meget godt på utstillinger i utlandet. Rasen var også flittig brukt i lydighetsdressur. Harells Graciella (eid av Rigmor Kristiansen) ble både Norsk og Svensk lydighetschampion.

På 1980 og 1990 tallet stagnerte interessen for rasen igjen, og gjennom lang tid var det kun Lulle Bleum (Kennel Pinbas) som holdt liv i rasen i Norge, gjennom importer fra både Finland og Tyskland. I den senere tid, fra 1997 og frem til i dag har rasens popularitet steget igjen, og vi er i ferd med å få ganske stor etterspørsel. Det importeres årlig mange hunder til landet. Mest fra Sverige (pga restriksjoner for import fra andre land), men det har også kommet hunder fra Finland, Tyskland, Østerrike og Australia bl.a.

Ett av avlsmålene for rasen her i Norge må i fremtiden være å drive et kvalitetsmessig avl slik at vi kan bevare det gode temperamentet vi nå har, og foreta helsemessige forhåndsregler slik at det ikke oppstår sykdommer hos en ellers så frisk rase. Samtidig påhviler det oss alle et ansvar for å oppdra, sosialisere og stelle våre hunder på en god måte slik at de kan være gode ambassadører i fremtiden.

Det er mye som taler for pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr, den er lærevillig etc. Den veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sengen (det vil den gjerne), samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agility hund.

Jeg er helt forelsket i denne rasen, tror den vil passe meg perfekt. :lol: Jeg vil ha en mellomstor hund som hovedsakelig skal være bestevenn og turkamerat, men jeg vil også prøve meg på lydighet, og kanskje også agility. Samtidig som jeg ønsker en allsidig hund som kan være med på det meste, så er det viktig at hunden har en "av-knapp" også. Så tror at dette er et bra rasevalg for meg. :D *Gleder seg* :)

Tusen takk for alle gratulasjoner! :P Oi som jeg gleder meg! :lol: Det er første gang jeg har valp da (den forrige hunden min fikk jeg som voksen) så jeg er litt nervøs også... Det kommer sikkert til å bli mange spørsmål om hjelp og råd her fremover. Hehe! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :rolleyes2: Jeg er glad det ble pinscher, så får jeg følge med utviklingen og se om jeg får enda mer lyst på pinscher etterhvert! :lol: Den ligger foreløpig øverst på min liste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :lol: Jeg er glad det ble pinscher, så får jeg følge med utviklingen og se om jeg får enda mer lyst på pinscher etterhvert! :frantics: Den ligger foreløpig øverst på min liste...

Så morsomt at du også vurderer Pinscher, jeg håper at du får deg en etterhvert du også. :lol:

Jeg er kjempespent, gleder meg til å bli bedre kjent med rasen ved å eie et individ selv! Jeg har jo lest opp og ned i mente om rasen, men det er jo noe annet å faktisk eie en. Skal definitivt oppdatere hvordan det går etterhvert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Og for et nydelig navn! Gleder meg til bilder av skjønnheten :|

Tusen takk! :| Jeg gleder meg også til bilder, hehe... Venter på at di første valpebildene skal bli sendt fra oppdretter. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...