Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh, endelig!


Gry83

Recommended Posts

...Og i dag ble det født en liten tispevalp til meg. :lol: Gjett om di neste 8 ukene kommer til å gå saaaaakte da!? :lol::lol: Gleder meg så forferdelig mye... Skal bli deilig å få hund i hus igjen etter å ha vert uten siden februar. Livet er ikke det samme uten. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Tusen takk. :rolleyes2: Jeg skal ha Pinscher. :lol:

Så spennende! Jeg vurderte faktisk pinscher forrige gang jeg kjøpte valp, og var i kontakt med en del oppdrettere. Hvor skal du ha fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende! Jeg vurderte faktisk pinscher forrige gang jeg kjøpte valp, og var i kontakt med en del oppdrettere. Hvor skal du ha fra?

Åh, gjorde du? Moro! :rolleyes2: Jeg skal ha valp fra Lilla Enebys Kennel i Sverige. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, gjorde du? Moro! :rolleyes2: Jeg skal ha valp fra Lilla Enebys Kennel i Sverige. :lol:

Ah, jeg var i kontakt med blant annet dem jeg også. Snakket en del med mannen, og fikk et godt inntrykk. Lykke til med valpen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg var i kontakt med blant annet dem jeg også. Snakket en del med mannen, og fikk et godt inntrykk. Lykke til med valpen! :rolleyes2:

Har hatt kontakt med dem en stund nå i påvente av dette kullet, og har fått et godt inntrykk av dem jeg også. Virker som kjempekoselige folk! Og ikke minst seriøse oppdrettere som vet hva dem driver med. :lol: Føles veldig "trygt" å få valp fra dem. :lol:

Gratulerer! :lol: Lykke til! Vet du hva hun skal hete?

Hun skal hete Nadira. Det betyr "sjelden". ;):P

Grattis! :lol:

Jeg har ikke peiling på pinscher! fortell litt da! :lol:

Kopiert fra Canis :) :

Pinscher er en urgammel rase som stammer fra de tyske torvhundene. En kan finne tegninger og kobberstikk av pinscherhundene så langt tilbake som på 1400-1500 tallet. Pinscherne ble i utgangspunktet brukt som stallvakt i sitt hjemmeland Tyskland. De fulgte sine eiere og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså raskt at en pinscher gjerne fanger mus og rotter. Dette ble de etter hvert også spesialister på. Dette instinktet har de fortsatt, og de har fremdeles en god del vaktinstinkter. Pinscheren vil gjerne jage andre smådyr som harer og lignende hvis de har mulighet å gjøre det. Derimot er pinscheren ingen fuglehund. Pinscheren er utpreget sosial av vesen og vil helst være med over alt.

Med et nedarvet vaktinstinkt vil pinscheren på en eller annen måte varsle at det kommer noen, uten å være gneldrete. Den vil forsvare sin eier til siste slutt, men den er ikke absolutt ikke fientlig mot andre mennesker. For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter.

Pinscheren er den av pinscher/schnauzerrasene som ligner den opprinnelige tyske, glatthårede pinscheren mest. Denne var kjent allerede på 1500 tallet. Hvor ofte hører ikke vi som har pinscher på utstillinger eller andre steder "…å så fin en dobermannvalp du har…" eller "…oi, det var da en veldig stor dvergpinscher”. Hva de fleste ikke vet er at pinscheren er opphavsrasen til begge disse to. Hva dobermann angår så er jo den et resultat av en planlagt blanding av flere andre raser for å oppnå spesielle bruksegenskaper. I og med navnet, og at Louis Doberman hadde hunden Schnupp (en tysk glatthårspinscher) som sitt utgangspunkt for å lage doberman pinscheren (nå bare doberman) kan man regne med at den har spilt en sentral rolle. Men dette er det stridighet om. Noen mener det er pinscheren som er stamfaren (jf tidligere navn dobermann pinscher og om Louis Doberman over), mens andre mener det er manschesterterrier som hovedsakelig ligger bak. Trolig har begge vært med på å skape det som i dag kjennes som doberman.

På samme måte, og uten så mye innblanding av andre raser, har dvergpinscheren også sitt utspring i pinscheren. En tredje variant var den strihårede pinscheren, som i dag, i en modifisert utgave, er kjent som schnauzer. Den anatomiske likheten til pinscheren er stor. Utseendemessig ser pinscheren noe mindre kraftfull ut, men det tar den igjen på eleganse. Dette skyldes i all hovedsak pelsen.

Pinscheren ble offisielt anerkjent som rase ved den tyske hundesports start i 1879. Fra 1895 da den tyske Pinscher-Schnauzer Klub ble grunnlagt ble avlen ledet inn i sikkelige former. Rasen pinscher ble definert i to hårlagsvarianter, den glatthårede og den ruhårede. Man avlet helst på de glatthårede, og først i 1907 ble det definert en egen standard for den ruhårede pinscheren. Den ruhårede varianten fikk sitt eget navn, schnauzer. Tidlige pinschere forekom i flere fargevarianter. Den glatthårete, altså pinscher, finnes i dag i to godkjente fargevarianter: sorte med tan-merker og røde (alt fra brun til dyp rød). Det forekommer også to "bleke farger", blå og bronse. Disse må ses på som mutasjoner og opptrer sjeldnere og sjeldnere. De er ikke lovlige i avl og utstilling da disse mutasjonsvariantene ofte er befengt med bl.a. hudlidelser. Verken blå / bronse er godkjente innen FCI (den europeiske hundeorganisasjon).

De fleste raser har opp gjennom tiden gått gjennom popularitetsbølger. De fleste tyske rasene hadde det vanskelig i og etter 2. verdenskrig. Så også pinscheren. I årene etter den andre verdenskrig var pinschere nesten utdødd. Werner Jung, daværende formann i Tysk Schnauzer Pinscher Klubb, ville redde rasen. I tillegg til en viss andel pinschere brukte han en del overdimensjonerte dvergpinschere for å holde liv i og revitalisere rasen. En av stamhundene som Jung fant bra nok til å bygge videre på var "Jutta". De fleste av dagens pinschere stammer fra de 5 -10 hundene Jung begynte sitt arbeid med. Dette medførte redusert størrelse i standarden (43-48 cm), men siden 1987 har pinschere igjen samme mankehøyde i rasestandarden som schnauzer, 45-50 cm. Den nyeste rasestandarden er fra april 2000.

Etter det vi vet av offisielle registreringer kom rasen til Norge første gang i 1966, da under navnet pinscher. Grethe Berg (Kennel Bergkollen) sto for den første importen, og fødte opp det første pinscherkullet den 13. mars 1968. Den første pinscheren som ble stilt ut i Norge var den finskeide, tyske importen Cora von Heingraben, på Sjølyst i Oslo den 12. mars 1966. Den første norskeide utstilte hund var Grethe Bergs import Dainhillz Asta på Gjøvik 20. august 1967. De første norskoppdrettede som ble silt ut var kullsøsknene Bergkollens Escapada og Bergkollens Escort, i Moss 15. juni 1969.

Rasen opptrådte for første gang under navnet mellompinscher under NKK sin utstilling på Hamar i 1969. Første januar 2001 har den fått tilbake sitt opprinnelige navn pinscher.

Skikkelig sving på rasen ble det utover på 1970 tallet. Sentrale personer på denne tiden var Rodi og Vera Hübenthal, Lulle Bleum, Kjell Lønnes, Eva og Jan Kristiansen for å nevne noen. På denne tiden hadde Norge et meget godt avlsmateriale, og eksporterte hunder til både Sverige, Finland og til moderlandet Tyskland. Og det var ikke uvanlig at norskoppdrettede hunder gjorde det meget godt på utstillinger i utlandet. Rasen var også flittig brukt i lydighetsdressur. Harells Graciella (eid av Rigmor Kristiansen) ble både Norsk og Svensk lydighetschampion.

På 1980 og 1990 tallet stagnerte interessen for rasen igjen, og gjennom lang tid var det kun Lulle Bleum (Kennel Pinbas) som holdt liv i rasen i Norge, gjennom importer fra både Finland og Tyskland. I den senere tid, fra 1997 og frem til i dag har rasens popularitet steget igjen, og vi er i ferd med å få ganske stor etterspørsel. Det importeres årlig mange hunder til landet. Mest fra Sverige (pga restriksjoner for import fra andre land), men det har også kommet hunder fra Finland, Tyskland, Østerrike og Australia bl.a.

Ett av avlsmålene for rasen her i Norge må i fremtiden være å drive et kvalitetsmessig avl slik at vi kan bevare det gode temperamentet vi nå har, og foreta helsemessige forhåndsregler slik at det ikke oppstår sykdommer hos en ellers så frisk rase. Samtidig påhviler det oss alle et ansvar for å oppdra, sosialisere og stelle våre hunder på en god måte slik at de kan være gode ambassadører i fremtiden.

Det er mye som taler for pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr, den er lærevillig etc. Den veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sengen (det vil den gjerne), samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agility hund.

Jeg er helt forelsket i denne rasen, tror den vil passe meg perfekt. :lol: Jeg vil ha en mellomstor hund som hovedsakelig skal være bestevenn og turkamerat, men jeg vil også prøve meg på lydighet, og kanskje også agility. Samtidig som jeg ønsker en allsidig hund som kan være med på det meste, så er det viktig at hunden har en "av-knapp" også. Så tror at dette er et bra rasevalg for meg. :D *Gleder seg* :)

Tusen takk for alle gratulasjoner! :P Oi som jeg gleder meg! :lol: Det er første gang jeg har valp da (den forrige hunden min fikk jeg som voksen) så jeg er litt nervøs også... Det kommer sikkert til å bli mange spørsmål om hjelp og råd her fremover. Hehe! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :rolleyes2: Jeg er glad det ble pinscher, så får jeg følge med utviklingen og se om jeg får enda mer lyst på pinscher etterhvert! :lol: Den ligger foreløpig øverst på min liste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :lol: Jeg er glad det ble pinscher, så får jeg følge med utviklingen og se om jeg får enda mer lyst på pinscher etterhvert! :frantics: Den ligger foreløpig øverst på min liste...

Så morsomt at du også vurderer Pinscher, jeg håper at du får deg en etterhvert du også. :lol:

Jeg er kjempespent, gleder meg til å bli bedre kjent med rasen ved å eie et individ selv! Jeg har jo lest opp og ned i mente om rasen, men det er jo noe annet å faktisk eie en. Skal definitivt oppdatere hvordan det går etterhvert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Og for et nydelig navn! Gleder meg til bilder av skjønnheten :|

Tusen takk! :| Jeg gleder meg også til bilder, hehe... Venter på at di første valpebildene skal bli sendt fra oppdretter. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...