Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh, endelig!


Gry83

Recommended Posts

...Og i dag ble det født en liten tispevalp til meg. :lol: Gjett om di neste 8 ukene kommer til å gå saaaaakte da!? :lol::lol: Gleder meg så forferdelig mye... Skal bli deilig å få hund i hus igjen etter å ha vert uten siden februar. Livet er ikke det samme uten. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Tusen takk. :rolleyes2: Jeg skal ha Pinscher. :lol:

Så spennende! Jeg vurderte faktisk pinscher forrige gang jeg kjøpte valp, og var i kontakt med en del oppdrettere. Hvor skal du ha fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende! Jeg vurderte faktisk pinscher forrige gang jeg kjøpte valp, og var i kontakt med en del oppdrettere. Hvor skal du ha fra?

Åh, gjorde du? Moro! :rolleyes2: Jeg skal ha valp fra Lilla Enebys Kennel i Sverige. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, gjorde du? Moro! :rolleyes2: Jeg skal ha valp fra Lilla Enebys Kennel i Sverige. :lol:

Ah, jeg var i kontakt med blant annet dem jeg også. Snakket en del med mannen, og fikk et godt inntrykk. Lykke til med valpen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg var i kontakt med blant annet dem jeg også. Snakket en del med mannen, og fikk et godt inntrykk. Lykke til med valpen! :rolleyes2:

Har hatt kontakt med dem en stund nå i påvente av dette kullet, og har fått et godt inntrykk av dem jeg også. Virker som kjempekoselige folk! Og ikke minst seriøse oppdrettere som vet hva dem driver med. :lol: Føles veldig "trygt" å få valp fra dem. :lol:

Gratulerer! :lol: Lykke til! Vet du hva hun skal hete?

Hun skal hete Nadira. Det betyr "sjelden". ;):P

Grattis! :lol:

Jeg har ikke peiling på pinscher! fortell litt da! :lol:

Kopiert fra Canis :) :

Pinscher er en urgammel rase som stammer fra de tyske torvhundene. En kan finne tegninger og kobberstikk av pinscherhundene så langt tilbake som på 1400-1500 tallet. Pinscherne ble i utgangspunktet brukt som stallvakt i sitt hjemmeland Tyskland. De fulgte sine eiere og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså raskt at en pinscher gjerne fanger mus og rotter. Dette ble de etter hvert også spesialister på. Dette instinktet har de fortsatt, og de har fremdeles en god del vaktinstinkter. Pinscheren vil gjerne jage andre smådyr som harer og lignende hvis de har mulighet å gjøre det. Derimot er pinscheren ingen fuglehund. Pinscheren er utpreget sosial av vesen og vil helst være med over alt.

Med et nedarvet vaktinstinkt vil pinscheren på en eller annen måte varsle at det kommer noen, uten å være gneldrete. Den vil forsvare sin eier til siste slutt, men den er ikke absolutt ikke fientlig mot andre mennesker. For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter.

Pinscheren er den av pinscher/schnauzerrasene som ligner den opprinnelige tyske, glatthårede pinscheren mest. Denne var kjent allerede på 1500 tallet. Hvor ofte hører ikke vi som har pinscher på utstillinger eller andre steder "…å så fin en dobermannvalp du har…" eller "…oi, det var da en veldig stor dvergpinscher”. Hva de fleste ikke vet er at pinscheren er opphavsrasen til begge disse to. Hva dobermann angår så er jo den et resultat av en planlagt blanding av flere andre raser for å oppnå spesielle bruksegenskaper. I og med navnet, og at Louis Doberman hadde hunden Schnupp (en tysk glatthårspinscher) som sitt utgangspunkt for å lage doberman pinscheren (nå bare doberman) kan man regne med at den har spilt en sentral rolle. Men dette er det stridighet om. Noen mener det er pinscheren som er stamfaren (jf tidligere navn dobermann pinscher og om Louis Doberman over), mens andre mener det er manschesterterrier som hovedsakelig ligger bak. Trolig har begge vært med på å skape det som i dag kjennes som doberman.

På samme måte, og uten så mye innblanding av andre raser, har dvergpinscheren også sitt utspring i pinscheren. En tredje variant var den strihårede pinscheren, som i dag, i en modifisert utgave, er kjent som schnauzer. Den anatomiske likheten til pinscheren er stor. Utseendemessig ser pinscheren noe mindre kraftfull ut, men det tar den igjen på eleganse. Dette skyldes i all hovedsak pelsen.

Pinscheren ble offisielt anerkjent som rase ved den tyske hundesports start i 1879. Fra 1895 da den tyske Pinscher-Schnauzer Klub ble grunnlagt ble avlen ledet inn i sikkelige former. Rasen pinscher ble definert i to hårlagsvarianter, den glatthårede og den ruhårede. Man avlet helst på de glatthårede, og først i 1907 ble det definert en egen standard for den ruhårede pinscheren. Den ruhårede varianten fikk sitt eget navn, schnauzer. Tidlige pinschere forekom i flere fargevarianter. Den glatthårete, altså pinscher, finnes i dag i to godkjente fargevarianter: sorte med tan-merker og røde (alt fra brun til dyp rød). Det forekommer også to "bleke farger", blå og bronse. Disse må ses på som mutasjoner og opptrer sjeldnere og sjeldnere. De er ikke lovlige i avl og utstilling da disse mutasjonsvariantene ofte er befengt med bl.a. hudlidelser. Verken blå / bronse er godkjente innen FCI (den europeiske hundeorganisasjon).

De fleste raser har opp gjennom tiden gått gjennom popularitetsbølger. De fleste tyske rasene hadde det vanskelig i og etter 2. verdenskrig. Så også pinscheren. I årene etter den andre verdenskrig var pinschere nesten utdødd. Werner Jung, daværende formann i Tysk Schnauzer Pinscher Klubb, ville redde rasen. I tillegg til en viss andel pinschere brukte han en del overdimensjonerte dvergpinschere for å holde liv i og revitalisere rasen. En av stamhundene som Jung fant bra nok til å bygge videre på var "Jutta". De fleste av dagens pinschere stammer fra de 5 -10 hundene Jung begynte sitt arbeid med. Dette medførte redusert størrelse i standarden (43-48 cm), men siden 1987 har pinschere igjen samme mankehøyde i rasestandarden som schnauzer, 45-50 cm. Den nyeste rasestandarden er fra april 2000.

Etter det vi vet av offisielle registreringer kom rasen til Norge første gang i 1966, da under navnet pinscher. Grethe Berg (Kennel Bergkollen) sto for den første importen, og fødte opp det første pinscherkullet den 13. mars 1968. Den første pinscheren som ble stilt ut i Norge var den finskeide, tyske importen Cora von Heingraben, på Sjølyst i Oslo den 12. mars 1966. Den første norskeide utstilte hund var Grethe Bergs import Dainhillz Asta på Gjøvik 20. august 1967. De første norskoppdrettede som ble silt ut var kullsøsknene Bergkollens Escapada og Bergkollens Escort, i Moss 15. juni 1969.

Rasen opptrådte for første gang under navnet mellompinscher under NKK sin utstilling på Hamar i 1969. Første januar 2001 har den fått tilbake sitt opprinnelige navn pinscher.

Skikkelig sving på rasen ble det utover på 1970 tallet. Sentrale personer på denne tiden var Rodi og Vera Hübenthal, Lulle Bleum, Kjell Lønnes, Eva og Jan Kristiansen for å nevne noen. På denne tiden hadde Norge et meget godt avlsmateriale, og eksporterte hunder til både Sverige, Finland og til moderlandet Tyskland. Og det var ikke uvanlig at norskoppdrettede hunder gjorde det meget godt på utstillinger i utlandet. Rasen var også flittig brukt i lydighetsdressur. Harells Graciella (eid av Rigmor Kristiansen) ble både Norsk og Svensk lydighetschampion.

På 1980 og 1990 tallet stagnerte interessen for rasen igjen, og gjennom lang tid var det kun Lulle Bleum (Kennel Pinbas) som holdt liv i rasen i Norge, gjennom importer fra både Finland og Tyskland. I den senere tid, fra 1997 og frem til i dag har rasens popularitet steget igjen, og vi er i ferd med å få ganske stor etterspørsel. Det importeres årlig mange hunder til landet. Mest fra Sverige (pga restriksjoner for import fra andre land), men det har også kommet hunder fra Finland, Tyskland, Østerrike og Australia bl.a.

Ett av avlsmålene for rasen her i Norge må i fremtiden være å drive et kvalitetsmessig avl slik at vi kan bevare det gode temperamentet vi nå har, og foreta helsemessige forhåndsregler slik at det ikke oppstår sykdommer hos en ellers så frisk rase. Samtidig påhviler det oss alle et ansvar for å oppdra, sosialisere og stelle våre hunder på en god måte slik at de kan være gode ambassadører i fremtiden.

Det er mye som taler for pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr, den er lærevillig etc. Den veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sengen (det vil den gjerne), samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agility hund.

Jeg er helt forelsket i denne rasen, tror den vil passe meg perfekt. :lol: Jeg vil ha en mellomstor hund som hovedsakelig skal være bestevenn og turkamerat, men jeg vil også prøve meg på lydighet, og kanskje også agility. Samtidig som jeg ønsker en allsidig hund som kan være med på det meste, så er det viktig at hunden har en "av-knapp" også. Så tror at dette er et bra rasevalg for meg. :D *Gleder seg* :)

Tusen takk for alle gratulasjoner! :P Oi som jeg gleder meg! :lol: Det er første gang jeg har valp da (den forrige hunden min fikk jeg som voksen) så jeg er litt nervøs også... Det kommer sikkert til å bli mange spørsmål om hjelp og råd her fremover. Hehe! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :rolleyes2: Jeg er glad det ble pinscher, så får jeg følge med utviklingen og se om jeg får enda mer lyst på pinscher etterhvert! :lol: Den ligger foreløpig øverst på min liste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :lol: Jeg er glad det ble pinscher, så får jeg følge med utviklingen og se om jeg får enda mer lyst på pinscher etterhvert! :frantics: Den ligger foreløpig øverst på min liste...

Så morsomt at du også vurderer Pinscher, jeg håper at du får deg en etterhvert du også. :lol:

Jeg er kjempespent, gleder meg til å bli bedre kjent med rasen ved å eie et individ selv! Jeg har jo lest opp og ned i mente om rasen, men det er jo noe annet å faktisk eie en. Skal definitivt oppdatere hvordan det går etterhvert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Og for et nydelig navn! Gleder meg til bilder av skjønnheten :|

Tusen takk! :| Jeg gleder meg også til bilder, hehe... Venter på at di første valpebildene skal bli sendt fra oppdretter. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...