Reservert - hva er egentlig det?

[Guest 2ne]

Jeg har diskutert begrepet "reservert hund" i flere omganger med forskjellige folk, og det ser ut til at det er stor uenighet i hva en reservert hund egentlig er. Jeg tolker reservert som i betydningen "kjølig"/uinteressert/arrogant, mens andre igjen tolker det som redd/utilgjengelig/unnvikende. Om du ikke kan se hunden, hvordan tolker du det om noen sier at den er reservert?

[xxx12345]

Reservert for meg er en hund som ikke er redd, men som likevel ikke slipper ukjente for nær uten at eier signaliserer at det er ok. En som lar seg håndtere helt greit uten at den overfaller den som gjør det av lykke. Når det gjelder kjentfolk så skal den være glad og lykkelig over å se disse. Kanskje litt klønete forklart men..

[Huldra]

Jeg synes det er stort forskjell mellom de to måtene å være på som du nevner. Når noen sier "reservert" til meg, tenker jeg skeptisk, litt småredd, altså ditt andre alternativ. Arrogant er for meg noe annet, og jeg kaller det for uinteressert eller kanskje overlegen.

[Margrete]

For meg er en reservert hund, en som ikke er så himla interessert i folk, men sosial, eller tilgjengelig om du vil, nok til å bli håndtert. En reservert hund er trygg på seg selv og miljøet og trenger ikke bry seg med så mange, her er det nok mange som feiltolker hunden sin og sier at den litt smånervøse hunden er reservert. Jeg mener at den er noe annet enn reservert. Tenker vel kanskje at det er forskjellige tolkninger fra utstillingsfolket og bruksfolket.

Det var mine tanker rundt dette.

[andreas_rafdal]

Tenker at en reservert hund kanskje er en hund som er litt skeptisk til andre hunder og mennesker. Kan være forskjellige grunner til at en hund er reservert men kanskje fordi den er litt utrygg på andre, men så går det kanskje greit etterhvert? Men er nok stor uenighet om hva det betyr ja.

[ida]

En reservert hund, slik jeg ser det, er en hund som er uinteressert i fremmede, men kan være svært hengiven innen sin "flokk". Den er ikke sky eller engstelig, men liker rett og slett ikke nærkontakt med fremmede mennesker, selvom den finner seg i det. Det kan være rasebetinget, innlært, eller bare slik denne hunden er og det er helt greit i mine øyne. Den kan være nervesterk og solid, likevel.

En som har utfall, glefser, gjemmer seg etc., er en hund med problemer og det er ikke greit i det hele tatt. Det ville jeg ikke kalle en reservert hund, men en usikker hund.

[Guest vivere]

For meg er en reservert hund, en som ikke er så himla interessert i folk, men sosial, eller tilgjengelig om du vil, nok til å bli håndtert. En reservert hund er trygg på seg selv og miljøet og trenger ikke bry seg med så mange, her er det nok mange som feiltolker hunden sin og sier at den litt smånervøse hunden er reservert. Jeg mener at den er noe annet enn reservert. Tenker vel kanskje at det er forskjellige tolkninger fra utstillingsfolket og bruksfolket.

Det var mine tanker rundt dette.

Det er også det jeg legger i begrepet.

[MartineH]

For meg er en reservert hund en som ikke tar sosial kontakt med fremmede, ''uansett'' grunn. Så en for meg kan en reservert hund være det både fordi den ikke gidder, ikke liker andre, er skeptisk, redd etc.

[Caligula]

Jeg har diskutert begrepet "reservert hund" i flere omganger med forskjellige folk, og det ser ut til at det er stor uenighet i hva en reservert hund egentlig er. Jeg tolker reservert som i betydningen "kjølig"/uinteressert/arrogant, mens andre igjen tolker det som redd/utilgjengelig/unnvikende. Om du ikke kan se hunden, hvordan tolker du det om noen sier at den er reservert?

Jeg har en åpen forståelse for "reservert hund", nettopp fordi jeg vet det blir brukt til alt fra: "usikker hund som glefser hvis noen kommer for nær" til "uinteressert og kjølig til fremmedfolk".

Opprinnelig før jeg skjønte hvor forskjellig folk brukte ordet, ville jeg nok selv tenkt "uinteressert og kjølig til fremmede". Samme problemstilling har jeg fått på ordet dominant: "Jeg har en dominant hund", som jeg i utgangspunktet mener betyr at hunden har en nærmest overlegen psykisk kraft, og at andre hunder merker seg det. En dominant hund er da en meget sikker hund, med så høy selvtillit at han aldri trenger å vise det. Etter et par år på forum har dette blitt noe utvannet for meg til å kunne være det jeg opprinnelig la i betydningen, men også: *jeg har en meget usikker hund som derfor går til angrep på alt som rører seg, i hvert fall de som er svakere enn ham. Han er dominant...*

Selv om man kanskje ikke er enige i betydningen, er det greit å vite hva andre legger i det.

[Tonje]

For meg er en reservert hund, en som ikke er så himla interessert i folk, men sosial, eller tilgjengelig om du vil, nok til å bli håndtert. En reservert hund er trygg på seg selv og miljøet og trenger ikke bry seg med så mange, her er det nok mange som feiltolker hunden sin og sier at den litt smånervøse hunden er reservert. Jeg mener at den er noe annet enn reservert. Tenker vel kanskje at det er forskjellige tolkninger fra utstillingsfolket og bruksfolket.

Det var mine tanker rundt dette.

Enig med deg. Jeg mener jeg har en reservert hund her,han tar sjeldent kontakt med fremmede for å få kos og klapp,men han tåler finfint å bli håndert av dem om han må. En asosial hund egentlig.

Jeg hører også mange unnskylde smånervøse/usikre hunder med at de er reserverte.

Og ifølge den norske ordboka så betyr det; Tilbakeholden og/eller kjølig mot fremmede

[MartineH]

Og ifølge den norske ordboka så betyr det; Tilbakeholden og/eller kjølig mot fremmede

Men en redd og nervøs hund kan jo være tilbakeholden og/eller kjølig mot fremmede. Det står jo ingenting i ordboka om grunnen...

----

En reservert hund er for meg en beskrivelse av noe man ser, ikke hva man tolker.

[Betty]

Jeg tolker reservert på samme måte som 2ne, altså kjølig/overlegen/arrogant. Men, jeg vet at folk bruker reservert om hunder som er alt fra min tolkning, til en usikker og redd hund, så jeg blir egentlig ikke noe "klokere" av at noen sier en hund er reservert. Personlig ville jeg da som sagt tenkt overlegen/arrogant - men det er ikke sikkert personen som karakteriserer hunden som reservert har samme betydning av ordet som meg.

Jeg er enig med Caligula at det blir som ordet dominant, brukes på totalt forskjellige måter.

[Aussieglis]

Jeg synes det er stort forskjell mellom de to måtene å være på som du nevner. Når noen sier "reservert" til meg, tenker jeg skeptisk, litt småredd, altså ditt andre alternativ. Arrogant er for meg noe annet, og jeg kaller det for uinteressert eller kanskje overlegen.

Jeg tror kanskje det finnes flere forklaringer kanskje? Jeg tenker litt som deg, men også en del som 2ne merker jeg. Aussien kan jo ofte være reserverte. Jeg tror jeg har møtt noen aussier jeg tror kan beskrives som reserverte, men jeg vet jo ikke, siden jeg ikke har truffet dem så mye. Jeg tror ikke My er reservert, men det er kanskje fordi hun kan være litt usikker på folk som hun syns er merkelige?

Jeg tror mitt endelige svar er at jeg tror en reservert hund er den typen som ikke er interessert i å hilse på alt og alle med mindre den tjener noe på det. Fremmede folk er ikke interessante med mindre de har godbiter f.eks. De kan prøve å unngå kontakt men ikke på en redd måte, bare sånn "uinteressert"-aktig - for de mener ikke at de "trenger" å ha noe med alle å gjøre, de er fornøyde med de de kjenner... (?)

[SFX]

Interessant diskusjon, jeg har ikke tenkt på at andre har en annen oppfattelse av hva en reservert hund er.

En reservert hund er for meg en som er litt forsiktig, litt blyg, som kanskje og kanskje ikke tar et steg bakover når en fremmed skal hilse, men som deretter aksepterer for eksempel dommers gjennomgang eller hilser på den fremmede. En reservert hund vil vise med kroppsspråket at den finner et visst ubehag eller manglende glede over det som skjer, ved for eksempel små signal fra øyne og ører.

Reservert er et svakt stadie av redsel og usikkerhet.

Jeg skriver av og til reservert i margen av utstillingskatalogen, og det er hunder som jeg skulle ønske mer frimodige i ringen, men det handler ikke om engasjement - det handler om trygghet.

[Guest 2ne]

Altså.. Jeg har i alle år sagt at huskyen (Gubbelille) var en reservert fyr - han var kjølig i sin omgang med folk, stort sett totalt uinteressert, men aldri noen gang redd. At folk har tolket det som at han på en eller annen måte hadde problemer med folk, overrasket meg, for det har aldri vært det jeg har ment. For at noe skal være et problem, så er man liksom nødt til å bry seg om dette "noe", og folk betydde ikke noe for han, stort sett.

Jeg har også hørt folk kalle redde hunder for reserverte. Eller, hele skalaen fra redd til litt forsiktig har blitt kalt reservert. Jeg må innrømme at jeg har sett på det som en "pen" omskrivning i beste fall, i verste fall at mennesket har vært bittelitt blind for hundens svake sider.

At man får "reservert" på utstillingskritikken når bikkja rygger unna med halen mellom beina, syns jeg er snilt bedømt av dommeren. Men så er ikke eksteriørdommere der for å si stort om mentaliteten til bikkja heller, det eneste de får bedømt er hvorvidt bikkja er håndterbar eller ikke - og det er ofte en treningssak (så sant vi da ikke snakker om veldig store brister).

Jeg er enig i at det blir litt i samme gata som "dominant". Når folk skryter av den dominante hunden sin som bare MÅ sette på plass alle hunder, så må jeg innrømme at jeg stort sett har satt eieren i samme kategori som hunden - usikker, trenger å hevde seg. Også er det de som skryter av hvor tøffe bikkjer de har, som går inn og klyper deg i ræva når du snur deg om du utfordrer den litt.. Den bikkja er neppe så innmari tøff, om den ikke tør å svare på utfordringen før du har snudd ryggen til den..

Jeg spurte forøvrig Sverre Kirkemo i dag (han har dømt mentaltester siden "tidenes morgen"), og han var enig i "min" definisjon av reservert. Jeg tar høyde for at det er feil allikevel, men det er interessant å se hva andre legger i forskjellige uttrykk

[Cloudberry]

Jeg tror mitt endelige svar er at jeg tror en reservert hund er den typen som ikke er interessert i å hilse på alt og alle med mindre den tjener noe på det. Fremmede folk er ikke interessante med mindre de har godbiter f.eks. De kan prøve å unngå kontakt men ikke på en redd måte, bare sånn "uinteressert"-aktig - for de mener ikke at de "trenger" å ha noe med alle å gjøre, de er fornøyde med de de kjenner... (?)

Sånn er Sita. Hun er slett ikke redd mennesker, bare uinteressert. Med mindre det ser ut til at det fremmede mennesket har noe godis, da sitter hun der som et lys Jeg har aldri tenkt over begrepet reservert, men det er kanskje det som passer? Litt utypisk for mopsen sånn forøvrig.

Jeg er imidlertid enig i de som sier at reservert ikke stemmer for usikre/redde hunder som reagerer på "tvungen" kontakt med for eksempel glefsing. Til det er reservert et for mildt uttrykk.

[SFX]

Jeg er imidlertid enig i de som sier at reservert ikke stemmer for usikre/redde hunder som reagerer på "tvungen" kontakt med for eksempel glefsing. Til det er reservert et for mildt uttrykk.

Men så er det også forskjell på å reagere med glefsing, og å reagere med litt smalere øyne, litt heisede skuldre eller tilbakelente ører. Jeg vil aldri si at en hund som knurrer og hogger etter dommeren er reservert, det er faktisk en stor skala her.

Muligens vil også reservert bli brukt i ulike sammenhenger på ulike raser - noen raser kani følge rasestandard være litt reservert, mens en berner skal med glede hilse på dommeren og uten noen form for protest akseptere bedømmelse og gjennomgang.

Altså, reservert er forventet og normalt på noen raser, men uønsket og negativt på andre raser.

[Guest 2ne]

Altså, reservert er forventet og normalt på noen raser, men uønsket og negativt på andre raser.

Ja, det er klart. Men da blir det jo enda viktigere å være tydelig på hva man mener med reservert, føler jeg. Jeg tviler nemlig litt på om det er sånn at enkelte raser skal være redde i følge rasestandarden?

[Cloudberry]

Men så er det også forskjell på å reagere med glefsing, og å reagere med litt smalere øyne, litt heisede skuldre eller tilbakelente ører. Jeg vil aldri si at en hund som knurrer og hogger etter dommeren er reservert, det er faktisk en stor skala her.

Ja, selvfølgelig er det stor spennvidde her. Men jeg er egentlig mest enig med Anniken sin tolkning, jeg synes ikke det å være reservert dreier seg om å være utrygg. Som sagt kan kanskje Sita betegnes som reservert overfor mennesker, men hun viser det ikke ved noe annet enn å være uinteressert i å hilse på fremmede mennesker. Unger (og voksne, for den saks skyld) kan finne på å kleppe tak i henne og "tvangskose" litt, uten at hun viser noe ubehag ved det. Hun bare venter til hun blir sluppet og turer videre med sitt.

Har som sagt ikke reflektert så veldig mye over dette her jeg, men sånn umiddelbart føler jeg at reservert er mest synonymt med uinteressert.

[Argyr]

En hund som er reservert overfor fremmede er i mine øyne uinteressert i dem. Tar ikke kontakt eller tar såvidt kontakt og er ferdig. Ikke av frykt, men av manglende interesse for sosial interaksjon. Den kan fint være svært lojal og hengiven overfor de den kjenner men er altså ikke videre interessert i å lage nye bekjentskaper, leke/kose med eller lystre fremmede mennesker.

En reelt dominant hund er for meg en hund som bare ved sitt nærvær og kroppsspråk minsker aggresjon og konflikt - den trenger svært sjelden/aldri å være fysisk eller spesielt vokal i sine irettesettelser, og den får andre hunder til å føle seg trygge fordi den utstråler selvsikkerhet og trygghet.

En wannabe-dominant er en som svært gjerne skulle vært dominant, men ikke har selvtilliten til å være det. Ser gjerne spøkelser på høylys dag og skyter spurv med kanon (konflikter overalt) og irettesetter tydelig både her og der.

Jeg hadde en dominant hund i gamle schäfergutt - han var kun i konflikt med andre dominante hanner (2 i løpet av livet), og da var det konflikt til gagns. Nå har jeg en wannabe. Forresten, det er ikke helt sant - wannabe ville svært gjerne ta over tronen (den dusten), og da ble det bråk mellom gutta, for lille wannabe ble større og måtte stadig prøve seg på den aldrende herren.

[Kristiin]

Har ikke lest igjennom alle svarende enda, men jeg tolker reservert som er hund som trekker seg tilbake, er nervøs/usikker på mennesker, men kan godt like andre hunder veldig godt. Mens reservert til fremmede tolker jeg som at den har flokken sin ala familien/eierene, og er utrolig usikker på andre mennesker og at hunden ikke lar andre mennesker komme inntil og klappe og hilse.

[Mailin]

For meg er en reservert hund en hund som er trygg på seg selv, og som ikke ser noe vits i å bry seg om andre personer. En reservert hund skal også være tilgjengelig og sosial nok til å bli håndtert av fremmede folk uten å være redd/nervøs/trekke seg. Den skal ikke bry seg, det betyr også at den ikke skal bry seg om (den skal godta) at dommeren på en evt utstilling/lp1/MH/FA/K-test tar på den. En reservert hund engasjerer seg rett og slett ikke i fremmede.

Vet at veldig mange sammenligner reserverte hunder med redde/smånervøse/usikre hunder, noe jeg er uenig i. En redd/smånervøs/usikker hund er en redd/smånervøs/usikker hund.

Jeg tror også, som Margrethe også skriver, at utstillingsfolk og bruksfolk nok ser litt forskjellig på dette. De fleste bruksfolk tenker på reservert på samme måte som jeg gjør, mens de fleste "andre" tenker på reservert som usikker/redde hunder.

Kjipt egentlig, da jeg vet om mange hunder som er reserverte, men trygge og stødige på seg selv. Dumt at de blir "sett på" som nervøse og redde bare fordi de blir omtalt som reserverte.

Edit: redigerte noe tekst.

[patricia]

Det står i standarden til flere raser, at hunden skal være reservert overfor fremmede. Jeg tolker det som rolig avventende, ikke uvennlig, redd eller nervøs. Snarere tvertimot, en trø-meg ikkje for-nære attityde. Jeg tenker på raser som mynder, rottweiler og shiba, f.eks. De hopper eikke i lomma på gud og hvermann, men skal heller ikke være engstelige og nervøse. Det er noe helt annet.

[bardmand]

Reservasjon er for meg en manglende vilje til å engasjere seg i fremmede hunder og mennesker. Reservasjon kan både skyldes manglende interesse, motvilje og frykt. Mange mynderaser mangler interesse fordi det rett og slett ikke gavner bruksområdet deres. Andre raser har motvilje mot fremmede fordi de er ment for vokting.

[Guest Gråtass]

Reservert; uengasjert i mennesker men tilgjengelig om nødvendig (lettere påtvunget kontakt). Dette er hva jeg anser som reservert, det mange definerer reservert som, er hva jeg kaller usikkerhet.