Reservert - hva er egentlig det?

[Huldra]

Må si jeg ble overrasket over hvor uvitende folk her er til selve betegnelsen RESERVERT. Faktisk ble jeg ganske sjokkert...

Flere raser har det i rasestandarden at de skal være reservert for fremmede, og pga at uvitende mennesker har tolket dette som ett tegn på skyhet osv, så har det blitt avlet på usikre hunder. Jeg trodde dette var noe rimelig tette folk hadde funnet på, men ser jo nå at det er vanligere enn jeg trodde..

Usikre hunder er farlige! Særlig når raser som f eks store mastiffer skal være reserverte (det betyr rett og slett at de skal gi faan i folk de ikke kjenner. De skal ikke være redde, bare gi blanke i om du står der å prøver få kontakt), blir avlet frem til å være redde/usikre på folk.

En reservert hund skal syns du som fremmed person er like artig som å se maling tørke, eller gresset gro. Ypper du derimot, vil de reserverte vakthundene reagere med å si fra.

En ting er at man ikke kan norsken sin godt nok (skjerpings folkens! Man skal ikke tro, man skal vite!), en annen ting er at dere da tror hunder skal vise skyhet, usikkerhet innen rasestandarden...

Nei og nei.... Ordet RESERVERT brukes i rasestandarder for en grunn, og det betyr det det betyr. Trenger ikke tolkes.

Det kom nok ikke frem i mitt innlegg (for jeg skrev ingenting om akkurat det), men selv om jeg ser for meg en usikker hund når noen skriver de har en reservert hund, så tenker jeg ikke usikker hund når det skrives reservert i rasestandarder! Men på forum hvor folk gjerne beskriver atferden til hunden mer eller mindre nøyaktig, har jeg lett for å trekke konklusjonen "usikker". Og siden det var det som var spørsmålet (altså hva man tenker når folk skriver de har en reservert hund), så svarte jeg på det. Jeg hadde svart helt annerledes hvis spørsmålet hadde vært hva man tenkte hvis det stod reservert i en rasestandard.

[Fo2Vidar]

Må si jeg ble overrasket over hvor uvitende folk her er til selve betegnelsen RESERVERT. Faktisk ble jeg ganske sjokkert...

Flere raser har det i rasestandarden at de skal være reservert for fremmede, og pga at uvitende mennesker har tolket dette som ett tegn på skyhet osv, så har det blitt avlet på usikre hunder. Jeg trodde dette var noe rimelig tette folk hadde funnet på, men ser jo nå at det er vanligere enn jeg trodde..

Usikre hunder er farlige! Særlig når raser som f eks store mastiffer skal være reserverte (det betyr rett og slett at de skal gi faan i folk de ikke kjenner. De skal ikke være redde, bare gi blanke i om du står der å prøver få kontakt), blir avlet frem til å være redde/usikre på folk.

En reservert hund skal syns du som fremmed person er like artig som å se maling tørke, eller gresset gro. Ypper du derimot, vil de reserverte vakthundene reagere med å si fra.

En ting er at man ikke kan norsken sin godt nok (skjerpings folkens! Man skal ikke tro, man skal vite!), en annen ting er at dere da tror hunder skal vise skyhet, usikkerhet innen rasestandarden...

Nei og nei.... Ordet RESERVERT brukes i rasestandarder for en grunn, og det betyr det det betyr. Trenger ikke tolkes.

Hvor mange i denne tråden påstår at reservert er usikker/redd? Vi snakker om et ord som tydelig har blitt ett "løst" ord til tross for at det i ordbøkene står at det betyr tilbakeholden. Det er derfor viktig å se litt mellom fingrene når man hører ordet "reservert".

P.S! Trådstarter startet tråden for å få vite, og slutte å tro. Hvorfor skjerpe inn ett ønske om å vite?

[Carina]

En hund som er reservert overfor fremmede er i mine øyne uinteressert i dem. Tar ikke kontakt eller tar såvidt kontakt og er ferdig. Ikke av frykt, men av manglende interesse for sosial interaksjon. Den kan fint være svært lojal og hengiven overfor de den kjenner men er altså ikke videre interessert i å lage nye bekjentskaper, leke/kose med eller lystre fremmede mennesker.

En reelt dominant hund er for meg en hund som bare ved sitt nærvær og kroppsspråk minsker aggresjon og konflikt - den trenger svært sjelden/aldri å være fysisk eller spesielt vokal i sine irettesettelser, og den får andre hunder til å føle seg trygge fordi den utstråler selvsikkerhet og trygghet.

En wannabe-dominant er en som svært gjerne skulle vært dominant, men ikke har selvtilliten til å være det. Ser gjerne spøkelser på høylys dag og skyter spurv med kanon (konflikter overalt) og irettesetter tydelig både her og der.

Nesten som om jeg skulle skrevet det selv, det er sånn jeg også ser på det. Ordet dominant misbrukes sinnsykt mye om hunder som stadig føler de må hevde seg over andre hunder.

Slik jeg ser det er en hund som hele tiden prøver å dominere andre ikke dominant for å si det på en knøvlete måte.

[Argyr]

Slik jeg ser det er en hund som hele tiden prøver å dominere andre ikke dominant for å si det på en knøvlete måte.

Jeg vil heller kalle det dominerende. Noe ganske annet, når man tenker seg om.

[Carina]

Jeg vil heller kalle det dominerende. Noe ganske annet, når man tenker seg om.

Ja, helt enig. Synes det er forbausende få som ser på det sånn. Til og med folk som man skulle tro hadde litt greie på hund omtaler hundene sine som dominante når de går rundt og legger hodet på nakken til hver en hund de møter og knøvler enhver hund som er uheldig og ser for lenge på dem. Etter min mening er det faktisk et stykke mellom hver dominante hund, ingen av mine tre hunder har vært det.

[ipadda]

Interessant diskusjon, jeg har ikke tenkt på at andre har en annen oppfattelse av hva en reservert hund er.

En reservert hund er for meg en som er litt forsiktig, litt blyg, som kanskje og kanskje ikke tar et steg bakover når en fremmed skal hilse, men som deretter aksepterer for eksempel dommers gjennomgang eller hilser på den fremmede. En reservert hund vil vise med kroppsspråket at den finner et visst ubehag eller manglende glede over det som skjer, ved for eksempel små signal fra øyne og ører.

Reservert er et svakt stadie av redsel og usikkerhet.

Jeg skriver av og til reservert i margen av utstillingskatalogen, og det er hunder som jeg skulle ønske mer frimodige i ringen, men det handler ikke om engasjement - det handler om trygghet.

Skriver bare under på denne jeg.

[MegaMarie]

For meg er en reservert hund en som ikke tar sosial kontakt med fremmede, ''uansett'' grunn. Så en for meg kan en reservert hund være det både fordi den ikke gidder, ikke liker andre, er skeptisk, redd etc.

Henger meg på den her jeg

[C.J]

Reservert er et svakt stadie av redsel og usikkerhet.

Men det står jo i mange rasepresentasjoner at "rasen er reservert overfor fremmede" - for å sette det på spissen, - avler man på hunder som viser forstadier til redsel og usikkerhet?

EDIT: Ser nå at Flyfilla har satt spørsmålstegn ved det samme. Jeg er helt enig i det h*n skriver. Reservert er, som flertallet mener, en hund som rett og slett ikke bryr seg om fremmede, gjerne fordi den ikke ser på det som "verdt det". Den er IKKE usikker, men heller det motsatte - i mine øyne.

Ja, Siri - rasestandarder tolkes dessverre over en lav sko. Men man slutter ikke å skrive "korrekt norsk" fordi noen ikke forstår betydningen av enkelte ord. Det får bli deres problem.

[bardmand]

Hva betyr usikker/sikker, da? En hund kan være temmelig sikker på at den ikke ønsker umiddelbar kontakt med fremmede fordi alt fremmed representerer en potensiell fare. Den er usikker på fremmede helt til de er blitt bekjente - den er sikker på at den er usikker, helt til det motsatte er bevist. For mange hunderasers vedkommende handlet det opprinnelig om å overleve, eller å kunne utføre den jobben de var satt til.

Jeg må si jeg stusser litt over de som ivrer for å fjerne begrepet reservert fra sine rasers standarder, men det er kanskje en annen debatt: Er de mentale egenskapene like viktige for en rases identitet som de eksteriøre? Er det riktig å endre en rases egenskaper for at den skal passe bedre i et moderne samfunn? Har ikke helt bestemt meg for hva jeg selv mener om det, men det er en interessant debatt (som noen gjerne må lage en egen tråd på - edit: om vi ikke allerede har hatt det, da, det har vi sikkert).

[Margrete]

Hva betyr usikker/sikker, da? En hund kan være temmelig sikker på at den ikke ønsker umiddelbar kontakt med fremmede fordi alt fremmed representerer en potensiell fare. Den er usikker på fremmede helt til de er blitt bekjente - den er sikker på at den er usikker, helt til det motsatte er bevist. For mange hunderasers vedkommende handlet det opprinnelig om å overleve, eller å kunne utføre den jobben de var satt til.

Jeg må si jeg stusser litt over de som ivrer for å fjerne begrepet reservert fra sine rasers standarder, men det er kanskje en annen debatt: Er de mentale egenskapene like viktige for en rases identitet som de eksteriøre? Er det riktig å endre en rases egenskaper for at den skal passe bedre i et moderne samfunn? Har ikke helt bestemt meg for hva jeg selv mener om det, men det er en interessant debatt (som noen gjerne må lage en egen tråd på - edit: om vi ikke allerede har hatt det, da, det har vi sikkert).

Nå ting blir feiltolket så ja, da er det rett og fjerne den eller finne ett bedre ord. Når folk bruker reservert om en hund som rygger unna, ved kontakt, med lav hale, småkrum rygg og engstlige blikk, så blir det feil, den er ikke reservert, den er usikkert og engstelig. En reservert hund i de flestes øyne i denne tråden er en som ville latt seg håndtere, men ikke bedt om det. Du vil se i blikket og kroppsholdning om en hund er reservert eller om den er usikker. Jeg vil si det er verre å fortsette å avle på en slik hund, fremfor en som faktisk er reservert slik jeg tolker ordet, altså en som ikke bryr seg om andre enn kjentfolk.

Jeg vil tro at din rase, lundehunden er reservert? Jeg har truffet på en som bor her i nærheten noen ganger nå. Det kunne ikke ramle henne inn å hilse på oss, det tror jeg ikke hun kan nedverdige seg til.

Nå er det jo ikke så stas å komme mot en hund som ser på deg, snur seg vekk og snuser på flekken. Som menneske føler man seg avvist. Da er det lettere å håndtere den som er litt engstlig

[Guest 2ne]

Hva betyr usikker/sikker, da? En hund kan være temmelig sikker på at den ikke ønsker umiddelbar kontakt med fremmede fordi alt fremmed representerer en potensiell fare. Den er usikker på fremmede helt til de er blitt bekjente - den er sikker på at den er usikker, helt til det motsatte er bevist. For mange hunderasers vedkommende handlet det opprinnelig om å overleve, eller å kunne utføre den jobben de var satt til.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her, jeg. Vil du at vi skal definere usikker, eller vet du ikke hva usikker er? Ordbokas definisjon på usikker:

1 utrygg, farlig usikre politiske forhold / isen er u-

2 som en ikke kan vite noe om gå en u- framtid i møte

3 tvilsom, dårlig fundert en u- melding

4 rådvill, ubesluttsom; som mangler selvtillit være, føle seg u-

5 ustø gå u-t

Jeg må si jeg stusser litt over de som ivrer for å fjerne begrepet reservert fra sine rasers standarder, men det er kanskje en annen debatt: Er de mentale egenskapene like viktige for en rases identitet som de eksteriøre? Er det riktig å endre en rases egenskaper for at den skal passe bedre i et moderne samfunn? Har ikke helt bestemt meg for hva jeg selv mener om det, men det er en interessant debatt (som noen gjerne må lage en egen tråd på - edit: om vi ikke allerede har hatt det, da, det har vi sikkert).

For å ta det først, så er de mentale egenskapene like viktige for en rases identitet som de eksteriøre. Problemet er når man "unnskylder" en redd/usikker hund med at den er "reservert" - syns jeg, fordi jeg mener at en reservert hund ikke er redd/usikker.

Men man har nå gått inn og revidert en del av de eksteriøre detaljene i rasestandardene, fordi at folk har det med å avle på ekstremiteter. Hvorfor skulle det være anderledes med de mentale egenskapene?

Hvorvidt det er riktig å endre en rases egenskaper for at den skal passe bedre i et moderne samfunn, så er jeg litt sånn "ja, men nei". Med tanke på at de aller fleste hunder stort sett "bare" er familiehunder, så trenger man kanskje ikke at de er skarpe, vaktsomme, "ivrige forsvarere av sine eiere" osv?

[SFX]

Men det står jo i mange rasepresentasjoner at "rasen er reservert overfor fremmede" - for å sette det på spissen, - avler man på hunder som viser forstadier til redsel og usikkerhet?

EDIT: Ser nå at Flyfilla har satt spørsmålstegn ved det samme. Jeg er helt enig i det h*n skriver. Reservert er, som flertallet mener, en hund som rett og slett ikke bryr seg om fremmede, gjerne fordi den ikke ser på det som "verdt det". Den er IKKE usikker, men heller det motsatte - i mine øyne.

Jeg har for lengst skjønt at min primære anvendelse av begrepet reservert ikke samsvarer med det flertallet av de som har svart i tråden mener, selv om trådstarter spurte hva andre la i begrepet.

Ja, jeg har alltid tenkt på reservert som en svak redsel og svak usikkerhet. Når individer av min rase oppfører seg på en bestemt måte, kaller jeg den situasjonen for å være reservert - og uønskelig. På samme måte som jeg i andre situasjoner vil bruke en annen beskrivelse/begrep.

Flertallet har visstnok alltid rett, men så er det noe med å kunne sjonglere flere baller i lufta. Jeg skjønner hva som menes når det står reservert i en standard/rasebeskrivelse, og jeg har selvfølgelig ingen tro på at mange oppdrettere avler på potensielt redde hunder. Selv om jeg tror flere gjør det, og kaller det reservert.

Jeg er i stand til å gi et begrep ulikt innhold ut fra setting og situasjon. Har jeg skrevet "reservert" i margen på utstillingskatalogen for et individ av min rase, vet jeg hva jeg mener med det (og kommentaren er ment for meg, så det spiller ingen rolle om flertallet på Hundesonen vil tro at hunden oppfører seg på en annen måte enn jeg har observert), og det er for meg en nyanse på en skala av mentalitet og trygghet. Reservert, usikker, engstelig, manglende frimodighet, livredd, uhåndterlig - "redd" har mange stadier.

Og likevel skjønner jeg hva folk mener når de snakker om at en rase skal være reservert, jeg tror ikke alle individ i den rasen går rundt med traumer over å måtte eksistere i en verden de føler seg usikker i.

Og for the record: Om vi så brukte reservert på en berner ut fra det innholdet som flertallet her har gitt, ville det likevel vært en beskrivelse av noe uønsket i min rase. (Dog tror jeg de aller fleste bernere som jeg anmerker gemyttet på er reservert som i usikker og utrygg, ikke som i ignorant til omverdenen.)

Et begrep kan brukes på flere måter, på samme måte som at grov beinstamme hos saluki overhode ikke er det samme som grov beinstamme hos berner. Mener jeg, men jeg er jo i mindretall, så da må jeg vel ha feil i alt jeg sier?

[Siri]

Ja, jeg har alltid tenkt på reservert som en svak redsel og svak usikkerhet. Når individer av min rase oppfører seg på en bestemt måte, kaller jeg den situasjonen for å være reservert - og uønskelig. På samme måte som jeg i andre situasjoner vil bruke en annen beskrivelse/begrep.

Jeg er helt på linje med deg, Emma. Reservert er faktisk ikke et positivt ord i mitt vokabular når det gjelder hunder - jeg ser også at det er et tilfelle på grensen til usikker - og kanskje er det nettopp derfor det er så vanskelig å forholde seg til et sånt begrep i avlen ? Jeg tror ikke jeg har opplevd en eneste hund av min rase som har vært reservert (definert slik flertallet her gjør), men jeg har møtt mange jeg vil kalle litt usikre (i mange graderinger). En hund som tar et skritt eller to tilbake når noen vil hilse, vil jeg kalle reservert, og jeg tolker det som at hunden er litt usikker.

Jeg har dog møtt en hel del hunder som rett og slett ikke er interessert i å hilse på gud og hvermann - men de viser med hele seg at de kunne ikke brydd seg mindre liksom - men jeg ville aldri kalt disse hundene reservert ? En reservert hund viser gjerne en viss form for interesse, men trekker seg litt unna eller går ikke fram når den blir invitert til kontakt.

[Lemen]

Jeg ser det er mange tolkninger av ordet reservert, og jeg må si jeg blir forbauset over hvor negativt ladet ordet er for enkelte, men det reflekterer vel egentlig hvor ulikt vi oppfatter språket vårt. For min del er reservert det samme som uinteressert ovenfor fremmede og for meg er det en positiv egenskap hos hund.

I Ordboken står det reserve'rt; a2 tilbakeholden, kjølig være r- overfor fremmede, og det er vel i grunnen cluet for meg hvertfall. En reservert hund er uinteressert/kjølig mot fremmede - mot familien sin er han hoppende glad og veldig interessert. Puddelen blir i de fleste rasebeskrivelser beskrevet som en reservert hund mot fremmede, lojal og veldig sterkt knyttet til familien sin.

Jeg foretrekker hunder som er reserverte, min Sophus var en reservert hund på typisk puddelvis- han interesserte seg ikke i fremmede - men han lot seg alltid håndtere og bli hilst på.

Møtte jeg fremme mennesker eller bekjente han ikke kjente godt så tok han sjelden/aldri kontakt med de. En klassisk situasjon var når jeg gikk tur med han og møtte fremmede som ville hilse på han, Sophus lot seg hilse på for å så legge seg ned og slappe av helt til vi skulle gå videre. Han brydde seg rett og slett ikke om folk han ikke kjente godt. Det var ikke sjelden at hundefolk synes han vær sær og rar siden han ikke logret som en labrador og hoppet i fanget deres. For meg var en det ubetinget positivt, jeg foretrekker som sagt hunder som elsker familien sin, men er lite interessert i andre mennesker.

Som andre har nevnt før meg blir det problemer når en reservert hund defineres som det samme som en utrygg, sky hund. Jeg har sett det på puddler og andre reserverte raser og det er rett og slett trist.

[bardmand]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her, jeg. Vil du at vi skal definere usikker, eller vet du ikke hva usikker er? Ordbokas definisjon på usikker:

Nei, men hva betyr det når vi sier at en hund er usikker? Hvor mye skepsis kan den vise til fremmede mennesker, hunder og situasjoner, og på hvilken måte, før vi kaller den usikker? I noen tilfeller er faktisk redsel eller aggressjon helt legitime reaksjoner for en hund (så lenge den er i live), og terskelen for hva som er akseptabelt på ulike raser er og skal være ulik. Motvilje mot å bli håndtert trenger heller ikke være uttrykk for usikkerhet, gjør det vel? Det er ikke alle mennesker jeg setter pris på å få en klem av, selv om jeg kanskje ikke er direkte usikker på dem.

[Flyfilla]

Beklager, men rasestandarder TOLKES faktisk over en lav sko, de, og det eneste som IKKE er tolkbart er eksakte mål som høyde og vekt... Hvordan forstår du det når noen snakker om at barnet er litt reservert ? Er ungen uinteressert, eller holder ungen seg litt i bakgrunnen fordi vedkommende er tilbakeholden (som det står i definisjonen av "reservert" - og hvordan tolker man TILBAKEHOLDEN ???).

Men det burde ikke tolkes. Reservert er ett vanlig norskt ord, selv om mennesker velger å bruke det feil. Det som er ille, er at det går ut over kvaliteten på hundene våre.

(Og til de som mente jeg burde lese hele tråden...Jeg har lest hele, og er fremdeles overrasket over hvor stort antall som ikke vet hva reservert betyr)