Gå til innhold
Hundesonen.no

alano español


stillman

Recommended Posts

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar
her er 'Orfeo de los Tarantos' (13 måneder), han har vært i norge siden begynnelsen av mai.

post-4428-1243348062_thumb.jpg

post-4428-1243348085_thumb.jpg

hilsen,

potstillgold

Nydelig,men hadde foretrukket at ørene ikke hadde vært kupert jeg personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow. Dritlekker! Jeg liker de kuperte, jeg da. :)

Det gjør jeg også, jeg vakler litt imellom kupert og ukupert, klarer ikke bestemme meg, for begge deler kan være fint. Ukupert er alltid fint, men kupert gir liksom et helt annet preg, ærefrykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør jeg også, jeg vakler litt imellom kupert og ukupert, klarer ikke bestemme meg, for begge deler kan være fint. Ukupert er alltid fint, men kupert gir liksom et helt annet preg, ærefrykt.

Med fare for å spore av tråden, så er jo kupering helt latterlig. Ellers en fin hund, TS :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner på de to jeg traff på Bjerke i fjor, men i følge eieren (ei jente) var de de to eneste eksemplarer i Norge og ørene var visst ikke kuperte, de var slik naturlig og de skulle stilles, sa jenta. Hun kalte det også Alano. Hvordan rase kan det ha vært da? Jeg har søkt på spanske hunderaser, men de spanske mastiffene er jo diiiiigre, disse var som å se denne her, men hadde da, i følge eierinnen, normale ører (ikke kuperte) og skulle stilles.

Jeg må innrømme jeg synes hunden så skummel ut jeg, mørk i ansiktet, kuperte ører og lyse øyer. Også må jeg innrømme at kupering er å støtte dyremishandling og at jeg ikke skjønner hvorfor folk kjøper en så dyr blandingshund som den i Norge vil være da den ikke er noen registrert hunderase av NKK eller FCI. Også lurer jeg på hva rasen har som ikke andre "muskelhunder" som ser skumle ut har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser virkelig flott ut :)

Utrulig spennende at rasen begynner å komme i flere eksemplarer hit til landet, håper bare virkelig at oppdrettere klarer å holde den unna eiere som ikke skulle hatt hund...

Grunnen for at jeg liker Alano er:

De er ikke så tunge som andre molossere

Har ikke samme nivå sammekjønnsaggresjon som mange av de andre

Har god driv og dermed lett å jobbe med

Lite sykdom

Aktiv

(baby gråter så ble en kortere innlegg enn planlagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig!

Men enkelte raser som kuperes kler best ørene sine da,hehehe...og jeg synes Alanos kler ørene sine bra!

Sprø øyne på den karen:-)

vss. husker at den er fortsatt en bruksrase og grunn at de kuperes har ingenting a gjøre om hvis de 'kler' sine ører eller ikke.

bortsett fra faren for villsvin bitt disse hunder opplever, valpene selv leker i 'jakt modus' med hverandre. ørene er i stikker før valpene fuller ett år! så, kuperte ører passer rasen, vi skal ikke ødlegge rasen's karakter og temperament å passe folk flestes måte om kuperte ører. denne rase er hverken ikke utstillingsrase eller kjæledyrrase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valpene selv leker i 'jakt modus' med hverandre. ørene er i stikker før valpene fuller ett år! så, kuperte ører passer rasen, vi skal ikke ødlegge rasen's karakter og temperament å passe folk flestes måte om kuperte ører. denne rase er hverken ikke utstillingsrase eller kjæledyrrase...

Dette er jo det reneste vås, stillman. ALLE valper biter hverandre i ørene, og har denne rasen et så hardt bitt at det er fare for at valpene ødelegger hverandres ører, så synes jeg det er helt greit at rasen ikke er spesielt utbredt, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff hund! :) Må være gøy å ha en spesiell rase. Men syns ikke hodet matchet helt kroppen, syns jeg da. :) hehe, ikke noe vondt ment, bare litt uvandt.. Hodet ser ut som skal være på en mer tung kropp.

noen som skal venne seg til rasen skulle lære Orfeo sin proporsjoner. han er nært perfekt i form.

har noen andre lyst å se flere bilder:

flere alanos

fire ut av de fem alanos som ble født i norge fjor sommer, skal jakt villsvin i høsten. blir det et kull til, minst tre skal utenlands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg synes hunden så skummel ut jeg, mørk i ansiktet, kuperte ører og lyse øyer.

Jeg har vært så heldig å ha møtt flere alanos og kan fortelle deg at de er aldeles nydelige hunder. Kuperte var de, men de var jammen ikke skumle. De lyse øynene gir dem et aristokratisk og unikt utrykk, det er selvsagt personlig smak om man liker det eller ikke.

Også må jeg innrømme at kupering er å støtte dyremishandling og at jeg ikke skjønner hvorfor folk kjøper en så dyr blandingshund som den i Norge vil være da den ikke er noen registrert hunderase av NKK eller FCI. Også lurer jeg på hva rasen har som ikke andre "muskelhunder" som ser skumle ut har.

Rasen er ikke en blandingshund selv om den ikke registreres i NKK. De har en historie og en forutsigbarhet både ved eksteriør og temperament som tilsier at de kunne vært mer raserene enn mange av NKK rasene. Det er ikke like viktig for alle av oss at hunden kommer med riktige papirer. For meg er det viktigste hva jeg vet, og kennelklubbens meninger kommer sekundært.

"Muskelhunder som ser skumle ut" er hverken det første eller siste parameter ved rasen, og det er et rart utgangspunkt å kategorisere en stor gruppe med raser på. Å skulle sammenligne Alano med Amerikansk Bulldog, Rottweiler og/eller Cane Corso i samme åndedrag bare fordi de er "muskelhunder" blir bare rart.

Alanos er veldig spennende og flotte hunder BDD Girl! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott hund, selv om den ser litt "skarp" ut. Jeg klarer ikke å se forskjell på den rasen og diverse andre molosseraser som Presa, Dogo Canario etc. Er det forskjeller?

Det er veldig stor forskjell på Presa, dogo Canario og Alano. Er faktisk veldig lite de har tilfelles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neil,

Congrats on finally getting Orfeo in to the country! He looks to have developed so much since I saw pictures last and he has definitley grown into his somewhat scrawny body. :) It will be exciting to see how he continues to grow.

Once things settle a bit for us we will definitely make plans to go see him in person. I'm sure Jurásica is also wanting some serious cuddles and we would be happy to oblige. :)

Talk to you soon

mari

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, når du sier det så :) Men jeg vet ikke hva forskjellene går på, verken eksteriørt og mentalt.

Det er vel et ganske stort tema i seg selv, beroende hvor dypt man ønsker å gå selvsagt. Men jeg synes kanskje ikke den diskusjonen hører hjemme i Orfeo sin tråd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig stor forskjell på Presa, dogo Canario og Alano. Er faktisk veldig lite de har tilfelles.

Kan ikke noen være snille å legg inn bilder av disse, jeg er veldig usikker selv må jeg innrømme :flowers:

Edit: lage egen tråd :ahappy: Sorry Orfeo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...