Gå til innhold
Hundesonen.no

Here we go...


Mari

Recommended Posts

Kanskje vi også..? Må sosialisere med søte, gryntete mopsefrøkner vel :thumbs:

Klart det! Vi har en mops i familien så Alpakka kommer nok til Trondheim ferdig oppvarmet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Oooh! Grattis :) Spennende og utrolig nydelig rase! Masse lykke til ;)

Synes forresten du kan komme til Stavanger også, eller hvertfall en plass litt nær så jeg også får hilse på :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: Noen får pokker meg komme hit også! :)

Håper på å komme meg på noen arrangementer innimellom, soniser frekventerer jo sånt. Da kan Alpakka være on display for alle som vil tafse og hilse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens! Og ja, jeg vil gjerne at alle soniser kommer og hilser på dyret når hun kommer. Her skal det sosialiseres i hue og rævva, jeg kan ikke få nok mennesker og hunder å ta av! Ikke minst trenger jeg folk som kan holde meg litt nede på jorda og fortelle meg at hunden ikke kommer til å gå i oppløsning og dø rett foran øya på meg. Jeg tror dere får en utfordring...

Vi vil, vi vil, vi vil! *roper høylytt og vifter med armene* :)

:) Noen får pokker meg komme hit også! :)

Håper på å komme meg på noen arrangementer innimellom, soniser frekventerer jo sånt. Da kan Alpakka være on display for alle som vil tafse og hilse. :P

*roper enda mere*

Og masse gratulerer, også så spennende! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestiller besøk av Aplpakka med eier nede i de dype skoger i indre gokk jeg, for tenk. Her har vi digre inngjera områder og masse tilgang til snille greie hunder. :lol: Ekstra soverom har jeg også - så skal alltids være en mulighet for å få sovet litt for de tobeinte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alpakka kommer mer enn gjerne for opphold i Gokk også hund! :)

busy, skrik ut når du er i Oslo (evt Vestfold) og jeg stiller med kvasse valpetenner sultne etter barnekjøtt å gnage på. :lol: Hadde vært veldig hyggelig å møtes igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næha! Så flott rase da Mari! Grattis med valpis, skjønner at du er maurtue nå - var sånn jeg og når man hadde bestilt store, tøffe, brindle *glise* molossen... Hjalp, åssen går detta liksom... Ikke minst med alle de dumme, slemme advarslene man fikk, "går ikke bra dette vettu", "hva gjør du når den blir sint og veier 60 -70 kg osv"... Tettinger!

Jeg har verdens største tiltro til deg som framifrå eier av en sånn hund - go girl!! Og hils til sussebass og storebror grusomme Charlie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey, Mari!

Hope all goes well. I haven't spoken to Paco yet but imagine as soon as he gets some pics, you'll get them too!

I'm very glad this litter was produced, Goiko is certainly one of my favourite Alanos; he is such a character and a prolific hunter. He was the first Alano I ever met some 8 years ago as he jumped over the 2m fence at the breeders compound, to greet me. I remain confident that this was indeed the best litter from which to gain a puppy! This will likely be the last time Goiko plays a direct part...

I am sure both Jurasica and Orfeo will be very excited to see her this summer. We'll look at this potential mating later this year.

There is a little 'problem' on the horizon, given that the black colour is so dominant...4 of the 6 Alanos there in 'Norden' are black, the other two have the same mother and she was black!!!!

The pups born there in Norway last year are all doing well, and the girls have all just finished their first seasons.

The pup 'Vikingo' (Potstillgold Bluegrass) is with Paco so be sure and take pictures when you visit.

All the pups will be hunting this season, so more tales later this year.

Welcome to the circle! I'll pass on the ANCAE details for membership privately.

Hugs!

Neil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forsinket aprilsnarr, ikke sant ??

:ahappy:

I'm afraid it is not, kristiin...Puppies are no longer, and Mum has been fighting for her life. Tragic. A breeders' life is full of trials and tribulations.

A snake took one of my dogs during a hunt back in 2005. They could not get the medicines quick enough.

We only pray now, that Tundra makes full recovery and gets some rest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...