Gå til innhold
Hundesonen.no

Here we go...


Mari

Recommended Posts

Kanskje vi også..? Må sosialisere med søte, gryntete mopsefrøkner vel :thumbs:

Klart det! Vi har en mops i familien så Alpakka kommer nok til Trondheim ferdig oppvarmet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Oooh! Grattis :) Spennende og utrolig nydelig rase! Masse lykke til ;)

Synes forresten du kan komme til Stavanger også, eller hvertfall en plass litt nær så jeg også får hilse på :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: Noen får pokker meg komme hit også! :)

Håper på å komme meg på noen arrangementer innimellom, soniser frekventerer jo sånt. Da kan Alpakka være on display for alle som vil tafse og hilse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens! Og ja, jeg vil gjerne at alle soniser kommer og hilser på dyret når hun kommer. Her skal det sosialiseres i hue og rævva, jeg kan ikke få nok mennesker og hunder å ta av! Ikke minst trenger jeg folk som kan holde meg litt nede på jorda og fortelle meg at hunden ikke kommer til å gå i oppløsning og dø rett foran øya på meg. Jeg tror dere får en utfordring...

Vi vil, vi vil, vi vil! *roper høylytt og vifter med armene* :)

:) Noen får pokker meg komme hit også! :)

Håper på å komme meg på noen arrangementer innimellom, soniser frekventerer jo sånt. Da kan Alpakka være on display for alle som vil tafse og hilse. :P

*roper enda mere*

Og masse gratulerer, også så spennende! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestiller besøk av Aplpakka med eier nede i de dype skoger i indre gokk jeg, for tenk. Her har vi digre inngjera områder og masse tilgang til snille greie hunder. :lol: Ekstra soverom har jeg også - så skal alltids være en mulighet for å få sovet litt for de tobeinte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alpakka kommer mer enn gjerne for opphold i Gokk også hund! :)

busy, skrik ut når du er i Oslo (evt Vestfold) og jeg stiller med kvasse valpetenner sultne etter barnekjøtt å gnage på. :lol: Hadde vært veldig hyggelig å møtes igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næha! Så flott rase da Mari! Grattis med valpis, skjønner at du er maurtue nå - var sånn jeg og når man hadde bestilt store, tøffe, brindle *glise* molossen... Hjalp, åssen går detta liksom... Ikke minst med alle de dumme, slemme advarslene man fikk, "går ikke bra dette vettu", "hva gjør du når den blir sint og veier 60 -70 kg osv"... Tettinger!

Jeg har verdens største tiltro til deg som framifrå eier av en sånn hund - go girl!! Og hils til sussebass og storebror grusomme Charlie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey, Mari!

Hope all goes well. I haven't spoken to Paco yet but imagine as soon as he gets some pics, you'll get them too!

I'm very glad this litter was produced, Goiko is certainly one of my favourite Alanos; he is such a character and a prolific hunter. He was the first Alano I ever met some 8 years ago as he jumped over the 2m fence at the breeders compound, to greet me. I remain confident that this was indeed the best litter from which to gain a puppy! This will likely be the last time Goiko plays a direct part...

I am sure both Jurasica and Orfeo will be very excited to see her this summer. We'll look at this potential mating later this year.

There is a little 'problem' on the horizon, given that the black colour is so dominant...4 of the 6 Alanos there in 'Norden' are black, the other two have the same mother and she was black!!!!

The pups born there in Norway last year are all doing well, and the girls have all just finished their first seasons.

The pup 'Vikingo' (Potstillgold Bluegrass) is with Paco so be sure and take pictures when you visit.

All the pups will be hunting this season, so more tales later this year.

Welcome to the circle! I'll pass on the ANCAE details for membership privately.

Hugs!

Neil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forsinket aprilsnarr, ikke sant ??

:ahappy:

I'm afraid it is not, kristiin...Puppies are no longer, and Mum has been fighting for her life. Tragic. A breeders' life is full of trials and tribulations.

A snake took one of my dogs during a hunt back in 2005. They could not get the medicines quick enough.

We only pray now, that Tundra makes full recovery and gets some rest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...