Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Coco
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

For min del er det fordi det ikke var et navn som ble gitt til meg ved fødsel, men et navn jeg har valgt selv. Navnets betydning betyr mye for meg, og jeg endret til det navnet etter å ha vært igjennom en røff tid. Dermed symboliserer det for meg en ny og frisk start om det bedre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Godt spørsmål! Kanskje de er redd for å glemme det? :P

Dårlig hukommelse?

Altså vi har alltid fleipa med at det var for å huske hva de het i fylla :P Men jeg har ikke forstått greia med det.

For min del er det fordi det ikke var et navn som ble gitt til meg ved fødsel, men et navn jeg har valgt selv. Navnets betydning betyr mye for meg, og jeg endret til det navnet etter å ha vært igjennom en røff tid. Dermed symboliserer det for meg en ny og frisk start om det bedre :)

Ok, takk. Det var en god forklaring, noen flere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

527456_10150734211225141_550647097_n.jpg

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

644572_10151192654660141_424549395_n.jpg

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

306094_10151523058580141_184208756_n.jpg

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )
Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )

Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Den av Ronja var helt herlig? Ti i ett!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mjo ser den da.

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hvorfor man velger ett motiv/tekst annser jeg som ganske personlig, og føler faktisk ikke for å forklare det til noen andre enn meg selv :P

For de fleste så er vel dette ganske beskrivende for de valgene de gjør når det kommer til dette:

All of these lines across my body
Tell you the story of who I am..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatovering er en personlig sak som ingen andre enn den som har tatoveringa trenger å forstå eller vite betydninga av, syns jeg.

Når noen spør hvorfor jeg tatoverte en gris over hele korsryggen, så svarer jeg bare "fordi jeg syns den er kul". Det er grunn nok for meg, og hva andre syns om det betyr fint lite, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt ok å tatovere navnet sitt. Digger meg selv, jeg er min egen helt. Hvorfor skulle jeg hatt noen andres navn enn mitt eget? I rule! Janteloven kan ta seg en bolle, en hyllest til den sinnsykt awesome personen man er kunne da ikke passet bedre inn enn på sin egen kropp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Nå er vel heller ikke du en av dem som har snust litt på latterliggjøring av å tatovere et av sine navn på seg seg heller, ihvertfall ikke som jeg ser. Om noen kommer bort til meg og spørr sier f.eks. "Wow kul tatovering, hva er historien bak den?", ja da forteller jeg nok vedkommende historien med mye større sannsynlighet. Men å komme med "hvorfor har tatovert det der?", ja da får du muligens til svar at jeg syntes den er kul.

Alternativt er jo dem som spørr meg hvorfor jeg har ødelagt kroppen min, da svarer jeg at det er min kropp og jeg digger dekorasjonen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men å stille et spørsmål og få et svar er vel ikke det samme som å latterliggjøre noen eller forvente at folk skal dele noe personlig?

Jeg har blekk selv jeg og grunnen til at jeg har tatt de er jo enkel, jeg syns de er kule. Hvis folk syns navnet sitt er kult, så er jo det helt fett. Skjønner ikke hvorfor det skal problematiseres, jeg? En kompis av meg tatoverte navnet sitt på armen når han var 18 år, jeg spurte han også hvorfor han hadde gjort det, uten at det ble oppfattet som en fornærmelse. Han svarte forøvrig at han syns det var greit hvis han ble så full at han ikke husket hva han het, hvorpå han konkluderte med at da var det litt teit å ikke tatovere det opp-ned slik at han kanskje kunne være i stand til å lese det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...