Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Coco
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

For min del er det fordi det ikke var et navn som ble gitt til meg ved fødsel, men et navn jeg har valgt selv. Navnets betydning betyr mye for meg, og jeg endret til det navnet etter å ha vært igjennom en røff tid. Dermed symboliserer det for meg en ny og frisk start om det bedre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Godt spørsmål! Kanskje de er redd for å glemme det? :P

Dårlig hukommelse?

Altså vi har alltid fleipa med at det var for å huske hva de het i fylla :P Men jeg har ikke forstått greia med det.

For min del er det fordi det ikke var et navn som ble gitt til meg ved fødsel, men et navn jeg har valgt selv. Navnets betydning betyr mye for meg, og jeg endret til det navnet etter å ha vært igjennom en røff tid. Dermed symboliserer det for meg en ny og frisk start om det bedre :)

Ok, takk. Det var en god forklaring, noen flere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

527456_10150734211225141_550647097_n.jpg

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

644572_10151192654660141_424549395_n.jpg

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

306094_10151523058580141_184208756_n.jpg

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )
Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )

Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Den av Ronja var helt herlig? Ti i ett!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mjo ser den da.

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hvorfor man velger ett motiv/tekst annser jeg som ganske personlig, og føler faktisk ikke for å forklare det til noen andre enn meg selv :P

For de fleste så er vel dette ganske beskrivende for de valgene de gjør når det kommer til dette:

All of these lines across my body
Tell you the story of who I am..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatovering er en personlig sak som ingen andre enn den som har tatoveringa trenger å forstå eller vite betydninga av, syns jeg.

Når noen spør hvorfor jeg tatoverte en gris over hele korsryggen, så svarer jeg bare "fordi jeg syns den er kul". Det er grunn nok for meg, og hva andre syns om det betyr fint lite, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt ok å tatovere navnet sitt. Digger meg selv, jeg er min egen helt. Hvorfor skulle jeg hatt noen andres navn enn mitt eget? I rule! Janteloven kan ta seg en bolle, en hyllest til den sinnsykt awesome personen man er kunne da ikke passet bedre inn enn på sin egen kropp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Nå er vel heller ikke du en av dem som har snust litt på latterliggjøring av å tatovere et av sine navn på seg seg heller, ihvertfall ikke som jeg ser. Om noen kommer bort til meg og spørr sier f.eks. "Wow kul tatovering, hva er historien bak den?", ja da forteller jeg nok vedkommende historien med mye større sannsynlighet. Men å komme med "hvorfor har tatovert det der?", ja da får du muligens til svar at jeg syntes den er kul.

Alternativt er jo dem som spørr meg hvorfor jeg har ødelagt kroppen min, da svarer jeg at det er min kropp og jeg digger dekorasjonen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men å stille et spørsmål og få et svar er vel ikke det samme som å latterliggjøre noen eller forvente at folk skal dele noe personlig?

Jeg har blekk selv jeg og grunnen til at jeg har tatt de er jo enkel, jeg syns de er kule. Hvis folk syns navnet sitt er kult, så er jo det helt fett. Skjønner ikke hvorfor det skal problematiseres, jeg? En kompis av meg tatoverte navnet sitt på armen når han var 18 år, jeg spurte han også hvorfor han hadde gjort det, uten at det ble oppfattet som en fornærmelse. Han svarte forøvrig at han syns det var greit hvis han ble så full at han ikke husket hva han het, hvorpå han konkluderte med at da var det litt teit å ikke tatovere det opp-ned slik at han kanskje kunne være i stand til å lese det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...