Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

Skrevet
Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )

Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Den av Ronja var helt herlig? Ti i ett!
  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet

Æææ, det er ikke sunt å se innom her jo. Har hatt skissa liggende til min neste tattovering ganske lenge, og tenkt på den i fem-seks år - men det mangler litt på pengefronten enda. Vil nåååå!

  • Like 1
Skrevet
Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

Intet indspil, men har undre mig over det samme...

Skrevet

Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

  • Like 1
Skrevet
Mjo ser den da.

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

  • Like 1
Skrevet
Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Skrevet

Mye tattiser på forumet altså! Masse stilig :) Har selv aldri vurdert eller hatt lyst på tatovering, men synes det er spennende å se hva alle dere andre har!

Guest Jonna
Skrevet

Hvorfor man velger ett motiv/tekst annser jeg som ganske personlig, og føler faktisk ikke for å forklare det til noen andre enn meg selv :P

For de fleste så er vel dette ganske beskrivende for de valgene de gjør når det kommer til dette:

All of these lines across my body
Tell you the story of who I am..

Skrevet

Tatovering er en personlig sak som ingen andre enn den som har tatoveringa trenger å forstå eller vite betydninga av, syns jeg.

Når noen spør hvorfor jeg tatoverte en gris over hele korsryggen, så svarer jeg bare "fordi jeg syns den er kul". Det er grunn nok for meg, og hva andre syns om det betyr fint lite, egentlig.

Skrevet

Synes det er helt ok å tatovere navnet sitt. Digger meg selv, jeg er min egen helt. Hvorfor skulle jeg hatt noen andres navn enn mitt eget? I rule! Janteloven kan ta seg en bolle, en hyllest til den sinnsykt awesome personen man er kunne da ikke passet bedre inn enn på sin egen kropp!

Skrevet

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Nå er vel heller ikke du en av dem som har snust litt på latterliggjøring av å tatovere et av sine navn på seg seg heller, ihvertfall ikke som jeg ser. Om noen kommer bort til meg og spørr sier f.eks. "Wow kul tatovering, hva er historien bak den?", ja da forteller jeg nok vedkommende historien med mye større sannsynlighet. Men å komme med "hvorfor har tatovert det der?", ja da får du muligens til svar at jeg syntes den er kul.

Alternativt er jo dem som spørr meg hvorfor jeg har ødelagt kroppen min, da svarer jeg at det er min kropp og jeg digger dekorasjonen :)

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Men å stille et spørsmål og få et svar er vel ikke det samme som å latterliggjøre noen eller forvente at folk skal dele noe personlig?

Jeg har blekk selv jeg og grunnen til at jeg har tatt de er jo enkel, jeg syns de er kule. Hvis folk syns navnet sitt er kult, så er jo det helt fett. Skjønner ikke hvorfor det skal problematiseres, jeg? En kompis av meg tatoverte navnet sitt på armen når han var 18 år, jeg spurte han også hvorfor han hadde gjort det, uten at det ble oppfattet som en fornærmelse. Han svarte forøvrig at han syns det var greit hvis han ble så full at han ikke husket hva han het, hvorpå han konkluderte med at da var det litt teit å ikke tatovere det opp-ned slik at han kanskje kunne være i stand til å lese det selv.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Da er jeg nettopp kommet hjem fra tatovøren :ahappy: Ikke noe spennende da, farget opp ulven min som har 10-års jubileum i år :P
Tatovøren var imponert over hvor godt den hadde holdt seg, og hvor god utførelsen var :ahappy: Nå blir det spennende å se resultatet når den har grodd seg til :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en tatovering, på håndleddet. Har lyst på en til, et sitat på foten - men er så usikker. Sitatet har fulgt meg i flere år, så der er jeg brennsikker, men plasseringen derimot.. Har så lyst til å ha det langsmed foten, ganske langt nede, men pga. slitasje anbefales det å ta det litt høyere opp. Problemet er at jeg ikke synes det er like pent.. What to do? :icon_confused:

Skrevet

Om 2 timer sitter jeg i stolen.

For meg blir denne tattoveringen meget personlig. Så jeg både gleder og gruer meg. Gruer meg fordi jeg vet det ikke er godt, gleder meg fordi jeg er så fornøyd med det jeg har kommet frem til.

IIIIIIIK.

Edit:
tattovøren ønsket lengre tid - så timen ble flyttet til 21.mai i stedet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...