Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Guest lijenta

Husker da godt hvor sint jeg ble som ikke fikk lov til å kjøpe den labradoren som kostet 2000. :closedeyes: :happy: og har da tatt det igjen siden med altid å ta med hundene når jeg kommer på besøk hihi. Dem bor ikke lengere unna enn at hundene kan være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømte om begge deler jeg. Nå spørs det jo sef. hvor liten du mener man skal være, men jeg har ihvertfall ønsket meg barn en gang i fremtiden siden jeg gikk på ungdomsskolen. Hund hadde vi da jeg var liten, men da denne ble borte så skaffet vi oss katter så jeg ønsket meg virkelig hund igjen.

Idag har jeg to gutter, samboer og hund så da er jeg vel ganske fornøyd..hehe :rolleyes2: :);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund! hund hund hund!

Jeg sang om hunder, leste om hunder, hunder hunder hunder. Og mer hunder.

Aldri vært noe glad i barn, hadde bare hunde-bamser, aldri dukker :rolleyes2:

Jeg skulle få hund når jeg ble konfirmert...Så når jeg ble 16. Neida, når jeg ble 18! Neiiiida, måtte vente 1/2 år til.

Oh wells. Glad jeg ikke fikk en valp som Luna før jeg var over 18. Hallelujah. Kanskje jeg ventet for lenge?

Per i dag vil jeg ikke ha flere valper. Kun unghunder/voksenhunder med god oppvekst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten?

Jeg drømte om ALT, ihvertfall på dyrefronten... :rolleyes:

Hund og ponni først og fremst. Har fortsatt lyst på hest, er en sånn fjern drøm, men veldig lite realistisk og jeg tror ikke at jeg egentlig hadde likt det.

Håpet nok ikke på å få en egen hund, men maste fælt om at familien skulle kjøpe en :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg drømte ikke om barn når jeg var ung, jeg hadde mareritt om trillinger :rolleyes2:

Sånn bortsett fra det, så bestemte jeg meg ganske tidlig for at jeg skulle bli en sånn wannabe-eremitt som bodde i en rød hytte på et ørlite småbruk i skogen, med ei ku, noen geiter, en sau eller tre og en gris, pluss frittgående høns åff kårs.. Jeg hadde dog ikke hest, jeg hadde elg! Sånn i tillegg til en haug med katter og noen bikkjer.. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde null interesse for barn som yngre,og gatas foreldre prøvde å "frelse" meg til å passe deres unger(trillepike)

Men jeg var opptatt av hunder.Så det var hunder som var inkludert i fremtiden.

De få gangene jeg passet barn ved nærmest tvang så synes jeg de var så plagsomme og krevende!hahaha

(hjernen til en 8-10 åring er ganske enkel)

Jeg har utviklet interesse for barn,men ikke noe nevneverdig iforhold til hunder.høhøhø!

Barn er interessante,hjelpsomme ,morsomme og uforutsigbare...Og jeg "har" 6 barn i alle aldre rundt ørene ganske jevnt.Så jeg får ihvertfall ønsket oppfyllt om at hundene skal omgås forskjellige barn:-)

En ting er sikkert..Det er en drøm å ha så mange hundeglade hjelpere i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som ung(tenk tilbake da du var 7år)

drømte jeg kun om hund(er) Unger var no herk + at man måtte ha sex og føde de dem først! Æsj! Griseri og greier :wub:

Men i dag har jeg mann ,2stk nydelige,fantastiske gutter OG en hund.Føler at livet har gitt meg mer enn jeg ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først var det bare hund i mine tanker, men etterhvert som jeg og yodelmannen ble etablert og fikk "trygge rammer" rundt oss- både med tanke på bolig og jobb, ble ønsket om barn naturlig.

Er 26 år nå, har 4 hunder hjemme, 3 hunder ute på för, og en herlig liten sønn på 1 mnd liggende i et sjal på magen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hund. Gikk nå rundt med Sofus jeg da 3 år gammel, og ønsket han var ekte. (Sofus er et dalmatinerkosedyr fra ikea, det søteste de noen gang har lagd :wub:)

Har så lenge jeg kan huske ønsket meg hund.

Husker jeg og Pappa ble jaget av en dobermann (var 3 år gammel, men husker rasen for det om) på havnen i købehnavn (er derfra), jeg bak på sykkelen og han syklet kjempefort. Gikk bra... men den opplevelsen la heller ingen demper på lysten på hund nei.

For meg har det alltid vært dalmatiner, selv om jeg har vurdert andre raser og. Og lettet er jeg fordi det er en type hund som passer meg super bra, tenk så fælt om det hadde vært en type hund som virkelig ikke var noe jeg hadde kapasitet til eller noe, da hadde jeg gått og drømt hele livet da he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av delene. Jeg var ikke opptatt av barn eller lekte med dukker osv. eller så for meg en fremtid med barn, og jeg var heller ikke opptatt av hunder, men var litt småredd dem. Er oppvokst med katt og har likt det best. Hundeinteressen kom først i slutten av tenårene. Barne interessen lar fortsatt vente på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting imot lillebror på snart 7 måneder, men jeg har ellers aldri likt barn i det hele tatt... Biler, bamser og dyr har alltid vært best (da jeg var liten). Alltid ignorert barn. Dersom jeg noen gang skal ha barn, vil jeg helst vente til jeg er glad i dem først. Selv om jeg er meget tvilsom for at det kommer til å skje. Jeg kan bli glad i andres barn uten å ønske det selv.

Ble gravid for ca. 8 måneder siden, men tok abort. En stund til det skjer igjen for å si det sånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... Jeg vet jeg ble overtalt til å være barnepike engang når jeg kanskje var 15 eller noe. JEg har mareritt om det enda.

Jeg har aldri lekt med dukker, kun bamser. Og unger har jeg aldri tenkt på engang, annet enn som GRØSS!

Jeg vet vel ikke om jeg maste så mye på egen hund heller. Vi hadde jo Troja, BC'n til besteforeldrene mine, som jeg kunne hilse på, leke med osv. OG hundene til onkelen min som vi hadde med på noen turer. ellers klarte jeg meg vel med kattene våre.

Ønsket om egen hund kom egentlig ikke før jeg ble eldre. Tror faktisk jeg var 18 før jeg begynte å ønske meg egen hund. Og Buffy kom inni livet mitt når jeg var 20, som en gave fra Lars.

Nå er det KUN hund (og katter) som er i livet mitt, og jeg har absolutt ikke ønsker om noe mer heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri drømt om barn, gjør det fortsatt ikke.

Har alltid hatt hund, og alltid hatt lyst på hund, så... :wub:

Var vel blandt dem som aaaaaldri skulle ha noen unger ihvertfall, bare spetakkel med slike.........,

men ville gjerne ha mange dyr.

Nå har jeg/vi 2 døtre, 1 sønn, 1 hund, 14 kaniner, og 1 hamster.

Nemmen, er du her! :o (I tilfelle jeg tar feil: Furukollens, ikke sant?) Visste ikke at du hadde hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund har jeg ønsket meg siden jeg var 5-6 tror jeg. Brukte hele fritiden min mens jeg gikk på barneskolen på å gå tur med hundene i nærområdet, er kjempeglad for at jeg fikk lov til å passe alle de hundene til tross for min unge alder.

Barn har jeg aldri ønsket meg og har faktisk helt opp i voksen alder lurt på om jeg i det hele tatt ville ha barn. Men så traff jeg han jeg er sammen med nå, og begynte ønsket å melde seg. Så når de trygge rammene er der, håper jeg at jeg får bli mamma. :wub:

I dag har jeg altså en hund og ingen barn. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømte om hund og hest.... Barn var ikke helt i planene før jeg plutselig satt med en positiv test i hånda da jeg var 19 år... :shocked: (var samboer og vært sammen et år da, så var jo ikke krise sånn sett, men 19 år er rimelig ung..) I dag har jeg Blondie og eldstemann er 11 år og lillebror er 4, og jeg har verdens snilleste kjæreste.. Strålende fornøyd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund og hest var drømmen min. Hesteinteressen dabbet av( selvom jeg synes de er fantastisk flotte dyr) og hundeinteressen økte. Jeg gikk tur med hundene i nabolaget, for vår egen schæfer fikk jeg ikke gå alene med. Men mange andre syntes tydeligvis ikke det var noe problematisk å la en 11-åring gå tur med både scæfere, greyhounds og virile settere :wub:

Å passe barn interesserte meg ikke overhodet, men etter å ha jobbet i barnehage i 2år, og fått to små søsken så synes jeg de er veldig sjarmerende til tider. Men jeg har ennå ikke fått noe ønske om å ha egne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...